https://www.botaniskverden.no/produc...8aAiPXEALw_wcB

Billig å bestille 2500 frø innenlands i Norge..
Står at den er flerårig også, så sikkert latterlig enkel å etablere i hage eller blomsterpotte.

ikke spesielt erfaring med absint, men jeg har drukket en del malurt te og ekstrakt.
Jeg blir veldig overrasket om den har noen psykedeliske egenskaper i heletatt.

Det er nok bare en myte at man begynte å hallusinere på absint, det som gjorde at folk trodde annet var at de ikke var vant med så sterk alkohol på den tiden. Mesteparten av det man drakk var på det sterkeste 40-50%, versus absinten som kunne nå over 70%.


https://forskning.no/kjemi-alkohol-o...-enn-fe/974156

Vil egentlig ikke anbefale å drikke mengder av absint, uansett. Men når det er sagt, så ser jeg heller ikke det store problemet med en liten en.

Problemet med malurt er at den innholder begge formene av thujon. Dette vil si α-thujon og β-thujon, der disse stoffene har en LD50 som følger:
– α-thujon 500 mg/kg kroppsvekt hos rotte, når inntatt igjennom munnen.
– β-thujon 442 mg/kg kroppsvekt hos mus, når injisert under huden, men her er det verdt å merke seg at α-thujon har en LD50 på 87,5 mg/kg kroppsvekt når det er injisert under huden hos mus også.

Dette ser kanskje ikke så ille ut, men husk at et sprøytemiddel ble forbudt rundt tusenårsskiftet på grunn av sin giftighet, og konsentratet har 25 % av virkestoffet demeton-S-metyl. Så LD50 for konsentratet blir 120 mg/kg kroppsvekt hos rotter, når inntatt igjennom munnen (30*4). Mens det blir 440 mg/kg kroppsvekt, når inntatt igjennom munnen hos marssvin (110*4).^kilde

Det er også verdt å merke seg at det er sett en økt kreftrisiko hos rotter, når de har et inntak på 25 mg/kg kroppsvekt med thujon (begge former) eller mer om dagen. Altså dette er ikke noe en bør innta i mengder.

Neppe bly, salter av bly pleier å ha en hvit eller gul farge (ble for en del tiårsiden brukt en del i maling). Men bl.a. kobberklorid ble noen ganger brukt, for det har en lignende grønnfarge. Men kobberklorid og andre kobbersalter, gir ikke slike effekter, men mere leverskader og skrumplever. Men det kan selvsagt være andre ting også. Men det er vel helst alkohol og gjerne kombinert med thujon.

Ok, takk, da blir det ikke absint lagd på gammelmåten for meg.

Som tidligere sakt urtene i orginal absint har ikke noen effekt. Er heller styrken som gjør at folk blir påvirket så kraftig. For noen om promillen stiger ekstremt raskt kan de få litt trippy effekter og gale effekter.

Men folk (trøndere) drikker da ofte sprit med mye høyere % enn 70. Tripper de?
For bohemene drakk vel dette ofte nok til å takle alkohol styrken?

Tja. En kvartliter hjemmebrent fikk meg full som ungdom. En halvliter betydde besøk i kasjotten.

Absinth har inneholdt mye rart oppigjennom tidene. Har også hørt om opium i absinth. Disse bohemene hadde nok besøk østfra/litt påvirkning derfra. Ikke godt å si om opium var en del av absinth eller om der ble inntatt ved siden.

Det er tradisjon for å tilsette opium i mat i Asia ihvertfall. On the side note

Jeg har både laget (destillert) absint og drukket endel av det opp gjennom.

Absint har høy alkoholprosent, men man vanner den tradisjonelt ut med isvann før den drikkes, så det blir som å drikke (sterk)vin pluss minus. Tujoninnholdet i en tradisjonelt fremstilt absint er ikke særlig høyt, så det spørs om det har noen påviselig effekt - selv om mange likevel sverger på at absintrusen er annerledes enn en "vanlig" alkoholrus, dvs at man istedenfor å oppleve alkoholens lammende effekter så forblir tenkningen klar og man føler seg gjerne ekstra stimulert og kreativt inspirert. Tujon antas vel forsåvidt også å ha stimulerende virkninger i lave doser.

I tillegg til malurt er det flere andre urter (anis, isop, kvann etc) som utgjør profilen i brygget, så det kan godt hende at det er en slags samlet psykoaktiv effekt som samvirker i større eller mindre grad med alkoholen her - men jeg vil tro at mye av hurlumheien omkring absint mer er enn mytisk effekt inspirert av absintens storhetstid og den påfølgende forbudstiden. (For flere av disse lidenskapelige absintdrikkerne fra 1800 og tidlig 1900-tall, så var jo absint bare noe man drakk mellom de daglige opiumstinkturene og hasjpipene...)