For to dager siden spiste jeg, eller rettere sagt drakk jeg, sopp-te sammen med to gode venner i leiligheten til den ene av de. Vi har planlagt å gjøre dette sammen i lang tid og endelig fikk vi muligheten.

Først litt info om meg som jeg mener er relevant for tråden:

Jeg er 27 år, gutt/mann, sliter en del med angst i sosiale settinger og strever en del med å virkelig være avslappet med andre og å være åpen og dele av meg selv. Har nok ikke den beste selvtillitten. Jeg går i terapi og prøver virkelig å jobbe med meg selv. På tross av dette er jeg faktisk veldig sosial, har masse venner og er godt likt. Folk rundt meg ser nok på meg som en stabil og rolig person som er behagelig å være rundt.

Tidligere har jeg prøvd en del rusmidler med stort sett positive erfaringer. Kan nevne MDMA, E, Kokain(noe jeg fant ut ikke var min type rus), Speed (kun en gang), røyker en joint i ny og ne, nesten utelukkende i samvær med andre, og drikker øl, stort sett i helgene. Jeg har alltid prøvd nye rusmidler av nysgjerrighet og gjerne etter å ha lest mye om det på forhånd og ikke med en tanke om at jeg bare skal bli mest mulig rusa. MDMA og E synes jeg har vært fantastisk, men nedturen og dagene etterpå setter meg litt ut så det blir ikke så ofte. Jeg har også prøvd sopp en gang for to år siden, men ganske lav dose, og effekten ble bare velbehag, forsterket lys og litt bølger (veldig enkelt forklart).

Denne gangen ble det annerledes. Vi skulle møtes på kvelden, jeg, min kamerat og min venninne, hos henne. Jeg var nervøs gjennom hele dagen, men tenkte at jeg var mest spent pga den spennende opplevelsen som lå foran oss. Vi drakk sopp-teen ca kl 20.30 og etter maks 30 minutter begynte det å skje ting. Det var så mye som skjedde og så mye inntrykk at det er vanskelig å gi et godt sammendrag av det hele, men jeg prøver.

Her er det jeg husker som skjedde under turen;

Med åpne øyne:

Veggene bølget og pustet, symmetriske mønstre i taket, bildene på veggene beveget seg og jeg så nye figurer danne seg i bildene, kroppene våre smeltet, armene og hendene var som gummi man kunne strekke, på et tidspunkt la venninnen min seg over beina mine og hun kjentes ut som hun var liten som en liten lekefigur. Når jeg så ut av balkongen var det som å se på et 3d bilde, hvor alt lå lag på lag etter hverandre, trærne var helt fantastisk flotte der de sto og bølget og dannet mønstre med grenene og bladene sine.

Med øynene lukket var det mest behagelig.
Jeg så psykedeliske bevegende mønstre som sirklet seg i formasjon og i alle farger mot et stort lys, det er veldig vanskelig å forklare med ord, men det var litt som å flyte i universet sammen med disse mønstrene.

Jeg fikk også to slags åpenbaringer, en om at selv om livet er vanskelig så vil jeg finne ut av det tilslutt og den andre om at jeg vet hvor glad familien min er i meg og jeg i dem, selv om det ikke alltid sies i hverdagen. Jeg var også veldig glad i de to vennene ved min side.

Vi hadde noen intense latterkramper sammen og snakket litt med hverandre, men alle var mest opptatt med sin egen reise i sitt eget hode.

Etter hva som virket som en evighet kom vi litt til oss selv, men absolutt ikke ned på normalnivå, og vi sto alle sammen ute på balkongen og hadde det veldig morsomt med hvor utrolig idiotisk vanlige ting vi mennesker gjør egentlig er. Vi bestemte oss for å gå en tur i en park rett i nærheten. Nå var de visuelle effektene nærmest borte og jeg følte meg ikke så høy lenger, heller ør og sliten.

Da vi kom inn igjen var vi sikre på at det hadde gått mange timer og det var langt på natt, men klokka var bare 00.00. Det hadde bare gått rundt tre timer! Det var helt ufattelig, ingen av oss kunne skjønne at så mye hadde skjedd på den korte tiden. Tid er virkelig relativt...

Alt i alt, når jeg ser tilbake og nå skriver det ned var det en bra opplevelse, men jeg husker at jeg gjennom store deler av turen kjente på et ganske kraftig ubehag, anspenthet og angst. Noe som ligner på den vanlige angsten jeg kjenner daglig.
Jeg måtte ligge ned og krype sammen i en slags fosterstilling, men det gjorde også de andre. Jeg kunne bevege meg lettere litt etterhvert, men i starten ble jeg uvel av å reise meg. Det tippet aldri over i noe panikk men jeg synes ikke det var en god følelse. Jeg fortalte de andre om hva jeg kjente under turen, men de kjente ikke på det samme. Jeg prøvde også å bare slippe meg helt løs og jeg prøvde virkelig å finne roten til ubehaget, men det bare lå der som en tåke over alle de fine tingene som skjedde. Jeg fikk ingen skumle visuals så angsten/ubehaget var ikke noe jeg kunne se.

Det skal legges til at vi røyket et par joints under trippen og jeg hadde drukket to øl på forhånd. (Det gjorde jeg også den første gangen jeg prøvde sopp og det gikk uten problemer).

Var dette en slags mild bad trip? Eller har jeg bare hatt en vanlig psykedelisk opplevelse med litt ekstra ubehag?

Jeg gikk jo inn i dette forberedt på å kanskje måtte møte meg selv og mine mørkere sider og kanskje se ting i et nytt lys. Men jeg føler ikke jeg møtte noen mørke sider i noen stor grad, jeg bare kjente det sterke ubehaget gjennom størstedelen av trippen.

Følelsen jeg sitter igjen med er at det var det mest fantastiske jeg har gjort, men samtidig ganske skremmende. Jeg har både lyst og ikke lyst til å prøve det igjen. Lyst fordi det fine var så utrolig fint og ikke lyst på grunn av hvor rart og ubehagelig det var en god stund.

Hva er deres tanker om min opplevelse og mitt utgangspunkt, evt hva jeg kunne gjort og kan gjøre annerledes neste gang?
Veldig interressant hvis noen her har liknende erfaringer.

Mye mulig at underbevistheten din spillte deg ett puss, du vet inderst inne at du sliter litt med angst å dette vil jeg tro kan påvirke turen din.

Har selv fått mor og søster på døren etter inntak av 3 sukkertbiter, å dette du beskriver her kan ikke en gang sammenlignes med hva som surret i hodet på meg under den bad trippen.

Alt i alt virket det som en fin trip dere hadde, kanskje litt kortvarig?

Om dette er noe du tenker å gjøre igjen så husk på dosering, jeg tror ikke jeg ville ønsket en mer heavy trip en den du hadde her om underbevistheten min var klar over angst i det daglige.

Dette høres ikke ut som en badtrip, men mer en blanding av manglende stimulerende omgivelser og inntak av cannabis.
Hadde du hatt en badtrip så hadde du ikke vært i tvil etterpå!

Jeg har erfart det samme ved inntak av cannabis mens jeg tripper.
"Magien" forsvinner og jeg blir fortere stresset, utålmodig og mister evnen til å nyte de små tingene man tar for gitt i hverdagen. Den barnslige etusiasmen forsvinner og man vil egentlig bare bli ferdig med trippen.

Det som derimot kan være bedre er å ta en joint når du føler at du begynner å lande etter en tripp.
F.eks. i det øyeblikket du oppfatter at rusen kommer og går i bølgedaler og ting begynner å roe seg betraktelig.
Det er på dette tidspunktet det passer best for min del med en joint.

Jeg ser at du skriver at du har litt angst til vanlig også.
Prøv heller på å innta soppen en dag når du føler deg 100% klar for det istedenfor å bare velge en tilfeldig dag når det passer for vennene dine.
F.eks. når det skjer noe spesielt.
Det kan være når den første snøen kommer eller en flott solskinnsdag.

Det er også lurt å holde seg i aktivitet slik at det ikke ender opp med tullete tåkeprat eller unødvendig tankekjør.

Knask har noen gode poenger her, jeg opplever det akkurat likt selv på sopptur (og andre psychedelika, for så vidt).
Vent med cannabis til det har roet seg litt, ellers oppstår det lettere stress og forvirring. Det kan også "tåke til" trippen og gjør den vanskeligere å huske. Eller gjøre deg mer anspent og nervøs - dat cannabis Røyk isåfall helst bønne, da det som regel er indica og ikke induserer angst i like stor grad som sativa-strains. (det sagt, så finnes det hasj med sativa også)

Ellers er jeg også enig i at det ikke høres ut som en "bad trip", da det er ganske vanlig at man er innom flere aspekter av følelser i en tripp.
Ikke heng deg så mye opp i hele "bad trip"-greia.
I mine øyne er det sterkt overdrevet og brukt mest som skremselspropaganda - hva har vel fått folk til å "bad trippe" mer enn selv idéen bad trip?
Eksempel jeg har opplevd mange ganger selv på tur: Jeg tenker "Hva skjer hvis jeg bad tripper?" -> og vips, så er man på vei ned i en liten bad tripp Altså er det veldig lett å begynne med negativt tankekjør bare ved å annerkjenne fenomenet "bad trip" - "Evil must not be named" Hehe

Altså kan konseptet "bad trip" være nok til at man kan begynne å bæd'e, så ikke heng deg for mye opp i det.
De aller fleste trips vil inneholde punkter man kanskje kan betrakte som "bad", men det er da aldri så galt at det ikke er godt for noe.

Er du en oppegående person, vil du nok finne visdom/mening/forståelse i den "negative/skumle" biten også.
I mine øyne er det mindre oppegående folk som freaker ut, fordi de rett og slett ikke evner å forstå hvorfor det skjer, enten det er tilfeldig følelser eller provosert frem av stressende/utilfreds setting og miljø på turen. (som f.eks usikker sosial setting, musikk du ikke liker, eller cannabis, for å nevne noen eksempler)

Jeg vil absolutt ikke si du hadde en badtrip, det høres ut som dere har hatt det morsomt og prata om mye rart og interessant

Støtter dette. Føler du at du starter å føle deg dårlig og alle de "skumle" tankene sniker seg innpå deg så må du bare holde deg i noe aktivitet.

Dette kan feks være at du går deg en tur å ser på ting, at du starter å tegne eller at du bare snakker med en kamerat.

Leste også om at det var en person som sa at du skulle tenke " I want a milkshake, MILKSHAKE NOW!!" ells, men har ikke prøvd dette selv.

Vil også si at hvis du er usikker på om at du hadde en badtrip, så har du ikke vært der.

Angående dette, vil jeg bare tilføye at det ikke er noe vits i å stresse om man av og til ikke klarer å prate.
Har opplevd selv på både sopp og lsd at det stundvis er umulig å si en fullstendig setning
Husker følelsen av å stoppe midt i en setning og ikke forstå hva i helvete jeg selv sier det var ubehagelig som faen akkurat der og da, fordi jeg selv følte det var flaut at jeg ikke klarte å kommunisere utad.
Trippen kommer som regel i bølger av intensitet også, så du kan sitte og prate, og vips - i neste sekund klarer du ikke si en setning engang.

Man må bare innse at noen ganger er man helt på bærtur, og ikke klarer å forme setinger riktig etc - det er altså ikke å forvente at man er i stand til å være 100% sosial gjennom en hel trip. Dette bør alle være klar over, sånn at man gir hverandre rom om man ser at den andre ikke er helt tilpass med å sitte og preike.

Mange føler seg kanskje utilpass pga dette fordi de forventer å være i stand til normal sosial omgang gjennom hele trippen, eller pga andre maser om dette.

Just a heads up for de som ikke er så erfarne

Har inntatt sopp to ganger dagen etter fylla, å trippe mens man samtidig lider av akutt fylleangst er en opplevelse i seg selv.

Tusen takk for alle svar og råd! Er enig i at dette nok ikke var en bad trip, men at jeg kunne gjort ting litt annerledes. Tar med meg dette til en evt neste gang.