<ot>
Du kan kanskje si at jeg ikke har vert igjennom så mye, men det vet du _ingenting_ om. Hvorfor du ikke vet det, er rett og slett p.g.a jeg ikke orker å sitte å skrive om det.
</ot>

For all del, om du vil ta livet ditt så kjør på. For det er jo det du tydeligvis vil ha muligheten til. Du sier du ikke vil glorifisere/forsvare handlingen? Så hvorfor i helvete sitter du her å skriver at folk ikke skal bry seg? "jeg vil gjøre mitt, ikke bry deg, la meg være i fred mens jeg ødelegger meg selv og til slutt tar mitt eget liv..". Hvordan vil du at andre folk skal takle det? Bare akseptere at et medmenneske tar livet sitt? Skal vi bare sitte i ro og la det gå sin gang? Er du klar over hvor vondt det er å miste en person på den måten?

Og ja, det finnes bare en vei når man har truffet bunnen. Og det _ER_ oppover. Men du kan ikke bare sitte på ræva å la ting gå sin gang, du må ta første steget. Søk hjelp, gjør noe med det! Det er selvfølgelig utrolig lett å si slikt for folk som ikke har vert i samme situasjon, men som sagt; det finnes hjelp å få, men den kommer ikke til deg om du ikke sier ifra.

Jeg fatter ikke hvorfor folk vil gjøre det. Du er da for pokkern ikke alene her i verden? Hele verden er ikke mot deg, og verden/livet er strengt tatt ikke en dans på roser. Men det finnes utrolig mange hjelpemidler! Det er ikke som om verden har bestemt seg for å gjøre livet ditt helt for jævlig helt til du blir så deprimert at du tar livet ditt.

Du har hjelpemidler som andre mennesker i samme situasjon som deg, du har støttegrupper, kontakttelefoner, psykologer(jaja, alle er ikke like gode men de finnes) og ikke minst deg selv.

Men men, denne diskusjonen kan gå videre i evigheten. Jeg har prøvd å ytre mitt syn på saken, men tydeligvis til ingen nytte.

Initiativ!

Ser det er mange som nevner at det er "egoistisk" å ta sitt eget liv, for da blir alle som er glad i deg så trist. Da syns jeg de er jævli egoistisk som ikke unner deg å ta livet ditt, og krever at du lever et kjipt liv bare for at de ikke skal felle noen tårer i begravelsen din, for deretter å gå tilbake til sitt overfladiske kapitalistiske liv, bli feit på junkfood og hotell cæsar og belaste helsevesnet og jorda mens de oppdrar de frekke drittungene sine med overpedagogisk bullshit de har lest.

Polar: Kanskje ikke det beste å oppfordre folk til å ta sitt eget liv heller.

Oppfordre? Jeg sa bare at folk kan ikke gå rundt å kreve at man skal holde seg i live bare for deres velværes del.

Hehe..jeg er her jeg Har lest gjennom tråden, og sitter nå å leser gjennom de nyeste innleggene. Trodde ikke det kom til å bli en så lang tråd ut av det, men det er jo flott da!
Greit å lese hva andre mener om dette og personlige erfaringer! Selv om de ikke går så altfor langt inn på det da.

Såh..lever ennå jeg..

Vel..koselig å høre da. Ikke at du kan se meg noe særlig på det bildet, og vet om jeg er kul eller ikke..hehe..men koselig å høre uansett.



Jeg vil bare si til folk her at jeg har ikke tenkt å ta selvmord..så det er ingen grunn til bekymring.
Men..jeg har tenkt på det flere ganger, og vært nær ved å gjøre det flere ganger i løpet av de siste seks årene. Dette fordi jeg har opplevd og gått gjennom en del jeg rett og slett har følt meg for svak og sliten til å takle noe mer.
Og når man sitter der, med alle tankene oppe i hodet..og du først er så borte vekke at du tenker på selvmord, så er du ikke i så god stand til å tenke på folk rundt deg heller.
Så om det er egoistisk eller ikke å ta selvmord, det kan jeg ikke si noe om. Og jeg tror ikke det er noe ord å bruke i denne sammenhengen heller. Alt du gjør kan vel kalles egoistisk. Var feks. inne på et annet forum, der folk mener det er egoistisk av folk å få seg barn, eller adoptere.
Så mange ulike meninger iallefall.

Men..når man er så langt nede så kan du forestille deg hva som helst. Og de fleste har såpass dårlig selvtillit da , at det er lett å lure seg selv om at alle vil få det bedre, dersom man bare forsvinner.
Noen lurer tilogmed på om det er noen som kommer til å bli lettet..glad. Og hvem.

Når alt er over, sitter du som regel med dårlig samvittighet og forstår ikke hvordan du kunne tenke som du gjorde.
MEn det er lett å se og si noe om, i ettertid.
Også lett for _andre_ å si noe om dette. At det feks er egoistisk.
Der er en egoisme ja...i bunn og grunn sitter du jo der og synes synd på deg selv. Gjør man ikke?

ch0izz: Jeg har vel ikke sagt at man ikke skal bry seg, mener bestemt at det ikke står noe sted i posten min, men det jeg mener uansett er at man ikke skal pushe på for mye med å snakke ut om personen ikke vil det.
Jeg sier ikke at man bare skal stå og se på at noen tar livet sitt, men du får da faen meg forstå at idiotutsagn som "det er feigt" ikke hjelper noe serlig mer heller?
Når jeg sa at det VIRKER ikke som du har vært gjennom mye, men jeg beklager det alikevel det for det har du tydligvis.

Nei man er modig om man fortsetter livet, men som jeg sa i den lange posten min så vil jeg ikke si at det motsatte er feigt, det blir for svart/hvitt syn på saken.

Nei å ha frihet til å velge er ikke det samme som at andre ikke skal bry seg.

Bare for å komme med en liten tankevekker:
Kilde: TV2nyhetene en eller annen gang i 2004.

Hvert år begår om lag 100 000 kinesere selvmord.

Litt statistikk: http://www.infoline.org/Crisis/stats.asp

Sitat: "for every 100-200 young people who attempt suicide, one successfully completes the act."

selvmord er jo den feige løsningen: http://www.vg.no/pub/vgart.hbs?artid=127582

Utrolig lite saklig da! Han var tydelig psykisk forstyrra som holdt henne kidnappet osv. De fleste som tar livet av seg har for mye vonde minner og sliter med problemer de ikke har laget for seg selv, f eks familievold og mobbing. De har ikke kidnappa noen for å holde dem fanget til de stikker av? han fyren er det jo ikke synd på engang.

I _den_ situasjonen, som ikke er så veldig vanlig akkurat, var det selvmordet "feigt" ja.
Self..det ville vært mye vanskeligere for han å levd videre etter å ha gjort noe sånt. I tillegg var han veldig syk. På en helt annen måte enn andre som er psykisk utslitte og deprimerte.
Så den linken var vel ikke den beste for å få fram et poeng her.

I et annet forum ble egoisme diskutert..og de fleste mener at alt man gjør kan på en eller annen måte kalles egoisme. Så hvorfor skulle selvmord være et unntak?

Selvmord er IKKE et unntak mener nå jeg.

finn en god grunn til å ta selvmord, da er du faen meg god!
Selvmord ødelegger familier, jeg sverger!
Det er det siste man tenker på før man sovner i lang tid etter selvmordet
Spesielt hvis du er sterkt knyttet til personen.

Er sikkert noen som har en "god" grunn..MEN..jeg sier det igjen...folk som er så deprimerte at de virkelig _vil_ ta selvmord, tenker ikke så klart, at de klarer å sette seg inn i hva familie og venner vil føle etterpå.
De fleste har såpass dårlig selvtillit når de er så langt nede, at de vil innbille seg at verden får det bedre uten dem..inkludert familie og venner.
Du kan innbille deg mye rart når du er såpass langt nede..også lenge før ideen om selvmord kommer.

Men..tenk deg at de ville fått sett fram i tid..sett folk som møter opp i begravelsen, hvor mange som sørger, og hva det gjør med familien.
Da hadde de nok valgt annerledes, de fleste..
Da hadde de heller ikke vært egoistisk.
Men noen klarer bare ikke forstå at det er det som vil skje når de har tatt livet sitt. De ser noe helt annet når de sitter der og skal ta livet sitt.

Men når vi er inne på egoisme..hvis en person har det såpass jævlig at h*n ikke orker å leve mer. Er såpass langt nede og klarer ikke se noe god ende..og har fått alt mulig hjelp som ikke vil hjelpe, ikke sålangt.
Er det da egoistisk av familie og venner, og ikke la denne personen gjøre som h*n vil..fordi _de_ vil da få det ille, bli deprimerte..?

Stiller bare et spørsmål..prøver å være litt nøytral her. Har egentlig ikke gjort meg opp noe mening om alt dette. Som sagt..ønsker bare å diskutere litt rundt dette, da jeg selv har vært mye deprimert, og vet at det nok er flere her inne som har vært der..med tanken..

Alle handlinger man gjør bevisst gjør man for egen vinning, direkte eller indirekte. Det er enkel biologi. Selvmord vil derfor bli et paradoks; man dreper "ego" samtidig som man gjør det for egoets del i.o.m. at man fjerner problemene som tynger det.

Kan noen forklare hva som skjer i detaljer om man prøver å ta selvmord, men mislykkes?
HVa skjer når man blir lagt inn?

Her finnes det ingen fasitsvar da dette kommer helt an på type selvmordsforsøk og hvem man kommer i kontakt med. Jeg har selv en bror som i flere år drev å kuttet seg sjøl uten helt å ha baller nok til å gjøre det skikkelig. Det gikk lang tid før det skjedde noe der. Personlig vet jeg ikke om dette var fordi det aldri ble forsøkt å få hjelp utenfra eller om man bare ble stående i kø/ikke tatt seriøst (jeg var ikke så veldig gammel på den tiden), men det gikk flere år fra kuttingen startet til han ble innlagt på psykriatisk sjukehus.

Skyt meg hvis jeg tar feil, men jeg mener bestemt det er en del som blir koblet inn ved mislykket selvmord ved hjelp av f.eks piller hvor man blir pumpet.

Hva er det med "alle" å ta livet sitt for tia.. Vokalisten/gitaristen i Dissection og nå vokalisten i Shining.. bleh

min veldig subjektive mening er at vil du dø så for all del bare ta ditt eget liv, vi skal alle dø engang spørsmålet er bare hvor og når. men for de etterlate er det et svik at du valgte døden framfor livet me de.

Gjør deg selv en tjeneste og IKKE kutt deg, hvis du virkelig vill ta ditt eget liv.

oppsøk fastlegen din og forklar for han. men om ingen ting får deg på bedringens vei og du kommer til å gjøre det uansett hva folk sier deg, velg noe som går fort, da sitter du vertfall ikke men null vei tilbake og masse betenkningstid...

Så enormt enig med innlegget over meg

Leste dette og følte det var noe utrolig selvmotsigende.
For hvor egoistisk er det vel ikke å nekte folk å ta selvmord?!
"ikke ta selvmord a, da blir jeg lei meg"

"Ikke ta selvmord, for da blir alle som kjenner deg veldig lei seg" <- det var vel ordene du lette etter, effie?

Det mest "perfekte" selvmordet jeg kjenner til var en gammel klassekamerat av meg som kjøpte seg en enveis billett til Frankrike og hoppet foran et tog. Dette gjorde han antageligvis for å skåne sine nærmeste fra å finne han i en stol e.l.
Det som han antageligvis ikke tenkte på var vel det at nærmeste familie må identifisere liket, noe jeg tror vil være enda værre.

Her var det mange fine, og noen helt usakelige svar.

Jeg går rett til sak. (Mulig jeg kjører litt aggressivt)
Personlig mener jeg det ikke er egoistisk i det hele tatt å ta sitt eget liv. Hvem skulle det være egoistisk for? Seg selv? Familien og bekjente?
Man er individer, man bestemmer selv. Du og jeg. Alle.
Ingen skal komme å si til meg at jeg ikke skal ta livet mitt pga da blir han og resten rundt meg så lei seg.. Det er faktisk DET som er egoistisk.
Det er mitt valg, som individ.

Nå tenker sikkert folk, ojojoj.. Han må jo være suicidal, når han kommer med slike kommentarer.
Overhode ikke, det skal da vel ikke være noe anderledes med tèmaet selvmord, enn hvilken skole JEG skal gå på til neste år, eller hvilken jobb JEG søker på.
Det er JEG som bestemmer.
Dette er langt ifra noen oppfordring til selvmord. Selvmord er dumt, og ikke noe smart i det hele tatt.
Det ødelegger kanskje mye også. Men det er ikke egoistisk.

Mange av dere sier at det er slik det er, og slik er det og blir det. Sannheten er at det ikke finns noen fasit på det. Det jeg skrev ovenfor er MIN mening, men trenger ikke å være sant.

Det var en som skrev at det ikke fantes liv etter døden. Han skrev det må en måte, slik at jeg oppfattet det som at han var 100% sikker på sin mening og slik er det.
Hvordan i huleste kan han vite det? Det finns ikke noe svar på det.
F.eks: (litt OT)
En kristen person tror på Gud. TROR. Han er sikker i sin sak, og ingen på denne jordkloden greier å overbevise han om noe annet. Han tror ikke lengre, han vet 100% sikkert.
Men gjør han nå det? Har han sett han personlig? Har noen som helst sett han personlig?
Nei, (iallefall ikke som jeg vet om) og da kan man ikke komme med slike uttalelser.
Nå høres det kanskje ut som jeg overhode ikke tror på han, men det er helt feil. Hvordan kan jeg ikke tro på han når det faktisk ikke finnes bevis. Jeg er helt nøytral i dette tilfellet.
Det samme gjelder ufoer, "det finnes ikke ufoer eller spøkelser" blir det sagt.
Kom med beviser som sier at det er 100% umulig at de ikke finnes, jeg tviler på at noen greier å komme med slike beviser. Derfor blir det feil å komme med en slik kommentar.

Skjønner dere poenget mitt? Ikke hopp til konklusjoner når det ikke er noe rett/galt, sant/ikke sant.
Bruk heller meninger, er så mye mer behagelig å lese og kommunisere da.

Jeg tror denne beskjeden forteller helt og holdent det motsatte av hvordan jeg er IRL. Jeg interesserer meg overhode ikke over politikk eller slikt. Jeg ble bare litt ivrig etter å skrive her nå.

Tilbake til ontopic:
Jeg har hatt selvmordstanker, det tror jeg samtlige her på forumet har hatt i mer eller mindre grad.
Kommer ikke til å brette ut noen historier her nå, da det er litt for personlig imo.
(btw, all honør til de som står fram og forteller slikt ut, det krever guts!)
Det er et interessant tèma dette, pga det er noe som alle og enhver kommer til å tenke på en eller annen gang i livet. Det kan være alt fra bagateller til folk som er langt nede.
Det kan være store musikere som tar overdose. Jeg er rimelig sikker på at de er klare over konsekvensene av det de "tar", og prøver å komme så nær vippepunktet som mulig. Man er nyskjerrig.
Det er ikke bare de som er langt nede som er ved dette stadiet, det kan være mektige folk med bra jobb, bra dame osv osv.. Det er noe som ikke stemmer oppi huet lengre.
Selfølgelig er døden et interessant temà å snakke om, for ellers hadde det vel neppe vært #82 poster før meg her. Men det betyr ikke at jeg har tenkt å ta livet av meg selv.
Herregud, det er uendelig ting jeg kunne skrevet her. Jeg blir så sinnsykt inspirert av div. musikk ved dette tèmaet.

Tilslutt vil jeg nevne at, de som virkelig vil ta selvmord, får det til i stort sett alle tilfeller med mindre man er uheldig på en eller annen måte.
De som ikke får til, er det en del av hjernen som sier til seg selv i underbevisstheten, at 'jeg vil ikke dette, jeg vil leve.'

Takk, vet det er maaange som blir provosert av denne lange posten. Så det er bare å flame i vei.
Husk, det finns bare meninger.

Tror ikke du blir flamet på det innlegget der.
Er enig i det meste du sier. Du gjentar også noe av det som andre har sagt før (bla. at det ikke finnes fasit på sannhet) , men det er slik det blir med lange diskusjoner.

Et par ting jeg må spørre deg om å utdype:
"Selvmord er dumt, og ikke noe smart i det hele tatt." - uten utdyping kan et slikt utsagn høres ut som en sannhet du har fått innprentet.

"Det er ikke bare de som er langt nede som er ved dette stadiet, det kan være mektige folk med bra jobb, bra dame osv osv.. Det er noe som ikke stemmer oppi huet lengre."
Altså nødvendigvis psykisk syk?


Generelt spørsmål til alle:
Er det greit å ta selvmord når en er 90 år og helsa svikter?
Er det greit hvis man er 67, pensjonist, og uten familie?
Hvor langt må et liv egentlig være for å være vellykket?
Er det misslykket å dø av hjertefeil på fotballbanen som 28-åring?

Jeg syns det egentlig er "greit" om det er det man virkelig vil, uansett hva andre sier.

nja.. hvem er det vel som gidder å stikke frivillig på institusjon?
rather die on your feet than live on your knees

har ikke lest alle nei, har ikke tid til å gjørra det akkurat nå, men jeg får vel gjøre det seinere i dag eller i morra.

det er jeg enig i (trengte ikke lese lenger heldigvis)
man skal bestemme sjæl, men ja det er egoistisk.
du blir kanskje kvitt dine egne kjipe følelser men skaffer en haug med dritt til de som sitter igjen etter deg.
hva hadde lillebror sagt om mor kom en dag og fortalte at storebror er dau (f.eks.)
hadde det vært min storebror hadde jeg tilta.
men for all del, jeg lever etter at man tar sine egne valg (og tar konsekvensene av disse)

Gå noen år tilbake i tid så ville jeg tenkt; "Ok, det var dette han tydeligvis ville.". Tro meg, heller den nyheten der en gang enn å gå rundt i 10 år å vente på den dagen.

hæ? tjuetegn kebab anal

Fakta: I England var det dødsstraff for selvmordsforsøk til et godt stykke ut på 1900 tallet

Noe så genialt
20tegn blablalba

Ego is a structure that is erected by a neurotic individual who is a member of a neurotic culture against the facts of the matter. And culture, which we put on like an overcoat, is the collectivized consensus about what sort of neurotic behaviors are acceptable.
Terence McKenna

jejoah, lol hva fean skulle det godt for?
Hey you wanted to die, and you didnt have the balls!
Let me kill you, that will teach you not to take suicide, i hope you learn something out of this!

Selvmord er det absolutt siste valg, (og jaaa det er trossalt det siste man gjør).
Har man selvmordstanker må man kontakt venner, familie eller leger. Start med prozac og finn ut livets skjulte gleder.
Man har alltid noe å glede seg til, om det er jul, tg eller bursdag, uansett hvor mange emo argumenter dere har for å ta selvmord har dere alltid noe å leve for.

gæærn er redd for EMO kids! :P
Nei men alvorlig, det er ikke alltid det er lett for folk og bare be om hjelp og få snakket ut, og ikke alltid alle har noe og glede seg til, OG nei jeg snakker ikke om meg spesielt nå.

Er ikke helt enig med deg Bob_marley...
sitter du der som ungen alle hater og blir mobba dagelig + en alkoholisert familie med millioner i gjeld som bare eier et hus med hjul, så ser du ikke så lyst på tingene. kan sikkert vere en fremtid for dette mennesket jeg nevnte nå(bare oppdikta fyr), men tviler på at han ser gjennom det.

tanken på å kunne gjøre en enkel slutt på alt kan vere betryggende for mange. selv om det høres idiotisk ut for mange...

Folk nå for tiden er så utrolig tafatte at det er til å bli kvalm av. VM i å gi opp. Nå sier jeg ikke at ALLE er sånn, men mange unge tar livet sitt pga filleting. Type "Åh nei, jeg fikk ikke typen jeg ville ha!", "Jeg har det så jævlig og mamma og pappa behandler meg som en liten unge", osv. Dette er litt teite eksempler, men likevel. Hallo i luken. Alle mennesker har jo det mindre bra i perioder. Man kommer seg gjennom det. Veien ut er gjennom. Og greia er at desto eldre man blir, jo mer tåpelige virker "problemene" man hadde før.

Sikkert mange som har skamteite grunner, men mange mobbeoffere får store sykiske problemer. mange som tenker at alle bare kødder med dem til slutt og at alle egentlig liker dem... kan synke ganske dypt