I mange tilfeller er de fleste som menger seg med en "gjeng" som oftest de mest usikre, og baserer seg på sammen-er-vi-sterke prinsippet. Ikke for å være den generaliserende drittsekken her, men har du noen gang sett en pakistaner sloss alene? Neppe, for de kommer fra en kultur der det er de som er mange som rår.
Personlig så mener jeg dette er den veikeste veien å gå, og viser null karakter og individualisme.
For en del år siden, da jeg var rundt 15-16, var jeg og min svenske kompis på en spill/internettkafé i Uddevalla, som for øvrig sliter med et integreringsproblem. Uddevalla altså. Vi spilte CS på LAN og gjorde de lokale gutta mer og mer sinna etter som vi vant flere runder (fortsatt uvirkelig for meg at noen kan bli så amper av et spill, men det meg).
De skjønte det var oss som ga de pixeljuling, og tror du ikke de ventet på oss vi kom ut for å dra hjem. Kan ikke påstå jeg følte meg høy i hatten da 10 tyrkere sto og truet oss og det som var.
Nå har det seg slik at jeg og min venn har trent taekwondo sammen siden vi var 10, og da vi to alene sto mot denne kjempesinna og høyst stusslige gjengen, kjørte vi opp guarden og jeg sa noe så cheesy som "hvem er først til å få juling" eller hva det var jeg kom ut med. Hva skjedde? Ingenting. For denne gruppen manglet baller, spesielt da de så at 2 våget å ikke falle for antallet deres. Hadde de tatt oss? Kanskje, siden de var mange. Men, på den andre siden så er ikke tap i CS noen særlig viljemotivasjon.
Sum a sumarum:
- Du trenger ikke være noen supermann for å slippe bråk.
- Oppsøk ikke bråk. Trener du kampsport, og klubben får vite at du misbruker treningen, så er det på hue og ræva ut (hvis de er seriøse)
- Ikke la folk få pille deg på nesa uten at de blir konsekvenser. Alt annet er oppskrift på å bli mobbeoffer.
- Hvis du går forbi noen tilsynelatende skumme folk, men ikke viser noen frykt, pleier de som regel å ikke gjøre deg noe.
Og selvfølgelig til slutt: bråk kan gi deg større konsekvenser enn dårlig ordenskarakter; rulleblad, senskader, dårlige venner - ja, lista er lang. Vær snill, men ikke la folk tråkke på deg hvis de gjør noe provosert =)
Personlig så mener jeg dette er den veikeste veien å gå, og viser null karakter og individualisme.
For en del år siden, da jeg var rundt 15-16, var jeg og min svenske kompis på en spill/internettkafé i Uddevalla, som for øvrig sliter med et integreringsproblem. Uddevalla altså. Vi spilte CS på LAN og gjorde de lokale gutta mer og mer sinna etter som vi vant flere runder (fortsatt uvirkelig for meg at noen kan bli så amper av et spill, men det meg).
De skjønte det var oss som ga de pixeljuling, og tror du ikke de ventet på oss vi kom ut for å dra hjem. Kan ikke påstå jeg følte meg høy i hatten da 10 tyrkere sto og truet oss og det som var.
Nå har det seg slik at jeg og min venn har trent taekwondo sammen siden vi var 10, og da vi to alene sto mot denne kjempesinna og høyst stusslige gjengen, kjørte vi opp guarden og jeg sa noe så cheesy som "hvem er først til å få juling" eller hva det var jeg kom ut med. Hva skjedde? Ingenting. For denne gruppen manglet baller, spesielt da de så at 2 våget å ikke falle for antallet deres. Hadde de tatt oss? Kanskje, siden de var mange. Men, på den andre siden så er ikke tap i CS noen særlig viljemotivasjon.
Sum a sumarum:
- Du trenger ikke være noen supermann for å slippe bråk.
- Oppsøk ikke bråk. Trener du kampsport, og klubben får vite at du misbruker treningen, så er det på hue og ræva ut (hvis de er seriøse)
- Ikke la folk få pille deg på nesa uten at de blir konsekvenser. Alt annet er oppskrift på å bli mobbeoffer.
- Hvis du går forbi noen tilsynelatende skumme folk, men ikke viser noen frykt, pleier de som regel å ikke gjøre deg noe.
Og selvfølgelig til slutt: bråk kan gi deg større konsekvenser enn dårlig ordenskarakter; rulleblad, senskader, dårlige venner - ja, lista er lang. Vær snill, men ikke la folk tråkke på deg hvis de gjør noe provosert =)
Vis hele sitatet...
denne var fin thanks for sharing