Sitat av
Lachrymology
Altså det jeg ville frem til var at slike ting er veldig relativt. "Det finnes noe vi kaller for skjønn her i Norge." Det er jo akkurat dette jeg snakker om. Lover og regler skal ikke kunne basere seg på skjønn. Lover og regler skal være lover og regler, og om de kan bli basert på skjønn så er de ikke gjennomtenkt nok til å være en lov eller en regel!
Det har blitt forsøkt (med tro på at det nå var oppnådd) å gi kasuistiske regler som nå løste ethvert problem. Det ble fort klart at de tok feil. Det er umulig å tenke seg ethvert tilfelle og gi en lovregel for det (i tillegg til at dette ville gjort det særs vanskelig å finnes frem i loven..).
Lovgiver må hele tiden balansere kravet til klarhet/forutberegnelighet mot bestemmelsens mulighet til å fungere i praksis. Det finnes også eksempler på at domstolen har funnet en regel å være for vag/generell.
Hva med å gi ditt forslag på en paragraf som regulerer forholder? Ha i mente ytringsfriheten, den offentlige interessen som ligger i politiet, den private interessen som ligger hos individet på begge sider, ulike folks oppfatninger/holdninger, alle de ulike situasjoner, etc, etc. Gjerne du tar med provokasjon og retorsjon i samme sleng - det ville vært mer oversiktelig. (akkurat i det øyeblikket du fant og ønsket å benytte denne regelen)
Det rettssystemet som ligger nærmest hva du er ute etter som jeg kjenner til, er Tysklands, selv der finnes det imidlertid generalklausuler..
Lovreglene fungerer i sammenheng, eksempelvis kan nevnes reglene om påtalekompetanse: jo alvorligere forhold, risiko for høyere straff - jo høyere opp i systemet må en for å vurdere spørsmålet om påtale.