Jeg mener at det er idiotisk at to av samme kjønn skal gifte seg. Det har blitt mer en mote å være homofil og lesbisk enn at du er født slik. Jeg tviler på at du er født slik, men at din oppvekst kan påvirke dette.

Og utviklingen til barnet til et ikke hetrofilt par kan jo bli påvirket av mye. Noen plasser er det mer vanlig å være homofil/lesbisk, noen plasser er det ikke så vanlig. Og barnet kan bli mobbet.

Kan peke deg i retning av partenogenese.
Selv om dette ikke er dokumentert hos mennesker enda, så er det teoretisk sett mulig at dette skjer naturlig. Det blir riktignok ikke to biologiske foreldre, men det kan ha samme resultatet sett at moren er lesbisk.

Så når man ser at de er normale barn og ungdommer så skal de plutselig bli gale voksne? Hvorfor skulle det forventes? Hvorfor tror du ikke undersøkelsene i såfall nevnte det? (jeg tipper det da ville være fordi de intervjuer normale voksne personer om de opplevde oppveksten som normal)

Dette er jo bare tull.

Hva har dette spesifikt med at barn vokser opp hos homofile foreldre? Hvorfor skulle slik et tåpelig argument gi deg carte blanche til å avvise noe som helst med homofilt samlig og barn?

Mye TV-titting er kanskje skadelig for barn; skal vi kontrollere om foreldre gir barna for mye TV-tilgang og ta dem fra hvis ikke. Jeg tipper mer enn 4t dagen er skadelig - kan samfunnet reagere? Hva med trivielle ting som å vokse opp sammen med mer enn 10 søsken - det er jo grovt unormalt i et samfunn med 2.3 som gjennomsnitt - skal vi forske?

La oss da kaste medisiner - heck vitenskapen generelt - på bålet siden produkter utenfor "naturlig" fremvekst plutselig er uetisk.

Kunstig befruktning hjelper veldig mange mennesker til å bli lykkelige foreldre som produserer barn til samfunnets nytte.

Homofile foreldre kan bruke kunstig befruktning eller helt "naturlige" metoder som adopsjon.

Linken min sier at det ikke er tilfellet - den henviser til vitenskapelig litteratur. Det er bedre i mine ønye enn hva en vilkårlig forumperson "tror".

Og om så var tilfellet ser jeg ikke at det er problematisk da homofili ikke er galt.

Dette er ikke en diskusjon om homofili er greit eller ikke. Her er det snakk om to av samme kjønn som vi skape en familie. Fint om vi holder oss til Topic

Jeg tror det er minst like ignorant av deg å si det du gjør som å si det motsatte.

Det ble henvist til at homofile foreldre kanskje kunne høyne sjangsen for at barna blir likedann - da er spørsmålet om homofili er galt eller ikke høyst relevant og på topic. Det er uansett der kjernen av debatten nok ligger...

Men styr debatten gjennom å delta med å svare skikkelig på det folk argumenterer med istedenfor å kreve å styre den eller gi tåpelige meningsløse tilsvar.

Og dette er filosofisk sett alene helt uinterresant og galt. Men siden det er "alt du har å si" om saken så antar jeg du er for lat til å se hvorfor.

Javel?

Nå har det seg sånn at jeg kjenner opptil flere som er vokst opp i såkalte homofile hjem, meg selv inkludert og ingen av de/oss har noengang blidd mobba for det.

Folk flest har kommet seg ut av pappesken som eksisterte i "gamledager" hvor homofili var en sykdom og alle som var i nærheten av en homo automatisk var homo selv, folk er faktisk såpass kloke nå om dagen at man klarer å se forbi simple ting som sexuelle legninger.

Dog, enkelte henger igjen, disse kaller vi bare for mindre smarte, men det er ikke en diskusjon vi skal ta her


Og som Slashdot påpeker, hva med aleneforeldre? det er ikke akkurat som at en unge som vokser opp med kun sin mor får så jævla masse manlige innspill på ting og tang.. og motsatt selvsagt..

Da er det først og fremst samfunnets feil og ikke familien som burde bli hindret. Ved å nøre under denne argumentasjonen vil mange fremdeles hevde "de er så egoistiske siden de vet barna vil bli mobbet så fy!" og sirkelen fortsetter. Samfunnet beveger seg i retning av toleranse for homofile og jeg ser ikke poenget med bremser for den toleransen.

Barn av rødhårete, aboriginere, fattige, samer osv blir ofte også mobbet uten at mange vil argumentere mot deres rettigheter til at staten ikke skal begrense samlivene deres.

Det jeg har hørt av forskning sier at barn av homofile ikke lider mer enn andre barn. Forskjellen er at her vil man plutselig peke på foreldrene og si de har utsatt barna for mobbingen enn de andre tilfellene hvor det av ymse grunner er litt mindre OK å gjøre....

Tull. Mange enslige foreldre i verden som gjør en utmerket jobb. Før i tiden var det tilnærmet normen at pappa ikke hadde noe som helst med oppveksten å gjøre (ute i verden på eventyr, sosialt uakseptert med omsorgsfedre osv...)

Foreldre med forskjellig kjønn er ikke en magisk måte å forstå verden på.

Virker som at mange tror at alle barn i dag blir oppdratt av Mor og Far, og at alle lever lykkelig i alle sine dager. Jeg vil tro at å bli oppdratt av BARE Mor ødelegger kjønnsmønsteret mye mer enn å ha to foreldre av samme kjønn. Det som skremmer meg mest er at mange tror at å bli oppdratt av Mor og Far er det eneste naturlige som finnes. Hvis vi snur oss mot dyreriket, er det mange unger som blir oppdratt av bare mødre, gjerne i grupper. Hvor står det skrevet at det er så jævla naturlig med A4-familien? Det mest naturlige ville vel vært om mennene hoppa rundt og voldtok alt de kom over, og lot kvinnene oppdra barna.

Edit: Sorry for rotete innlegg, fabianca sa det egentlig mye bedre enn meg. Jeg forstår bare ikke argumentasjonen med "sånn som det er er riktig, og alt nytt er feil".

Jeg orka faktisk ikke lese alle innleggene fordi jeg ble så ekstremt forbanna! Argumenter som at det ikke er "naturlig" med kunstig befruktning burde vel være det mest idiotiske argumentet så langt. Da har jeg bestemt at det burde bli ulovlig med stamceller, gen-spleising, forskning på medisiner og all medisinsk teknologi. Det er ikke naturlig!!!!

Og at barn trenger en far og en mor? Hvordan i helsikke kan det overføres til alle familier? Det er krisesentre fulle av damer med barn som RØMMER fra en voldelig mann,(sikkert andre veien og) det er mødre som oppdrar barna sine alene, uten en barnefar, ste-far eller noen annen sterk mannsfigur. Det er menn som gjør det samme uten en kvinne i bildet!

Ja, jeg tar dette personlig! og hvis noen mener det at jeg ikke skal få muligheten til å få barn om jeg velger å gifte meg med en annen dame vil jeg personlig møte dere og fortelle dere; RYK OG REIS!!!! Lesbiske og Homofile kan være like bra foreldre som Hetrofile! Det har INGENTING med legning å gjøre, men med mennesket.

Hvis barn mobber andre barn på skolen, er det fordi teite foreldre lærer dem "rett og galt"!



(og så JÆVLIG KP til fabianca)

Argumentene for likestilling mellom homofile og heterofile par ser helt klart ut til å være dekket, men jeg savner mer rasjonelle synspunkter imot. Jeg tror det er en veldig stor del av befolkningen som mener at homofile par verken skal få adoptere, kunstig befrukte, eller i det hele tatt oppdra barn de vil kalle sine egne. De må da ha noe fornuftig å komme med?

Selv kommer jeg fra en familie hvor min mor kom ut av skapet (for oss barna, ikke for alle) da jeg var 18 år gammel, og sa hun hadde tenkt å flytte sammen med en annen dame innen det neste året (dette har enda ikke skjedd, men de er fremdeles sammen). Før dette fikk jeg aldri sjansen til å tenke på hvordan jeg kom til å reagere dersom jeg havnet i en slik situasjon, men jeg hadde ingen spontanreaksjoner og fant ut ganske tidlig at jeg faktisk ikke hadde noen problemer med det. Jeg likte det ikke, og var på ingen måte komfortabel med å snakke om det med andre, men at min mor nå hadde det fint var det viktigste. Hun hadde tross alt vært i gjennom en ganske tøff skilsmisse.

Jeg har to yngre søsken derimot. Hun ene var 14 da dette skjedde, og reagerte (naturlig nok?) på en helt annen måte. Hun ble rasende, og truet med det ene og det andre. Flytte hjemmefra, ta selvmord, drepe mor, drepe mor og så ta selvmord etc. Reaksjonene her kan nok kalles irrasjonell umodenhet, og er nok dessverre en ikke så "uvanlig" måte å reagere på i en slik situasjon for 14-åringer. Men hvorfor det egentlig? Jeg merket jo selv at jeg hadde en rar følelse for det hele. Med kun litt mindre innsikt, og kanskje en mer umoden personlighet, ville sikkert jeg også reagert på en lignende måte. Hvorfor er homofili implentert som noe så negativt i folks syn?
(Vil forøvrig nevne at min søster vokste fra seg dette raseriet etter ganske kort tid)
Mange av dere har kanskje tenkt over at det er "ok" dersom en god kompis eller venninne sier de er homofile, for da vil det i liten grad ha noen innvirkning på deres eget liv. Men hva om det er nær familie eller et personlig forbilde? Er det like greit da?

Minstemann var 10 på dette tidspunktet, og hadde således ingen spesiell reaksjon på "nyheten". Jeg tror egentlig ikke at han skjønte hva homofili var, og han er vel den eneste av oss som faktisk vokste opp med en homofil forelder. Han er nå 17 år gammel, og er veldig ulik meg og min søster. Han har langt flere venner enn det jeg hadde i den alderen, og har aldri vært noe mobbeoffer. Han debuterte seksuellt i en mye yngre alder enn meg, og er umåtelig populær hos jentene. Sosialt sett har vår mors legning ikke vært i veien for noe i alle fall.

Med det sagt gjør han det veldig mye dårligere på skolen enn både meg og min søster, og er ikke i stand til å ta hånd om enkle arbeidsoppgaver (gjøre en jobb rett og slett). Han er ukonsentrert og kan ikke overlates til noe. Dessuten er han mindre hyggelig noen ganger, og kan være riktig vemmelig mot både familie og nære venner. Jeg vet at han ofte sliter med depresjoner, og vi er egentlig alle bekymret for om han noen gang vil få seg en decent karriere. Jeg vet det er rart å tro at min mors seksuelle legning er årsak i et så stor avvik mellom to brødres personligheter, men at det har vært forskjeller i oppdragelse er det ingen tvil om. Skilsmissen i seg selv er nok en stor grunn alene, men jeg er fast bestemt på at dersom ting i forhold til min mors åpenhet hadde blitt gjort annerledes (ønsker av personlige årsaker å ikke gå dypere inn i dette), ville han hatt en bedre oppvekst.

Jeg vet diskusjonen egentlig handler om hvorvidt et åpent homofilt par skal få oppdra et/flere barn fra det er spedbarn, men håper allikevel at mine erfaringer gir dere et interessant synspunkt.

Selv mener jeg at homofili ikke skal være diskvalifiserende grunn når et par søker om å få adoptere/befrukte, men at andre vurderingsgrunnlag bør være over norm for å få aksept.


To'ern er go'ern! :P