Nå som kvinnekampen er så godt som ferdig^{[1][2][3][4][5][6][7][8][9][10]}: Hva gjenstår? Hva er de småbitene vi fortsatt mangler?

Er jo nesten som om det har bikka over til den andre sida jo. På tide at noen lager en mannedag kanskje lol!

Innholdet eksplisitt:

I Norge(og den vestlige verden) så kan vi muligens snakke om en kvinnekamp som omtrent er vunnet. Kvinner i ledende posisjoner i næringslivet er noe en forsåvidt har lite av. Flere land i Europa har også kvinner som øverste nivå innenfor styring av landet, og sikter da til f.eks Merkel(Tyskland) og Erna Solberg i Norge.

Om en ser på hvordan situasjonen er i et internasjonalt perspektiv, så er situasjonen elendig. En finner betydelig kvinne undertrykkelse blant u- land, spesielt da land i Afrika og midt- østen. Til og med i rike land som Saudi- Arabia har et elendig syn på kvinne sine rettigheter. Skal ikke knytte det opp mot religion, men heller plassere det som et regionalt problem. Tyrkia er et land som har(hatt) kvinner i fremtredende posisjoner, og det er et muslims land. For mange av landene er situasjonene for begge kjønn dårlig, noe som kan føre til at det blir lettere for menn å utnytte fysisk svakere kvinner.

Samtidig så trenger ikke en nødvendigvis å knytte en dag som denne opp mot en kamp som pågår, men kanskje en som er over? En kan trenges å minnes om urettferdighetene det har vært opp gjennom tidene.

kvinnekamp? Jeg som trodde det var snakk om likestilling..

+1 for mannedag!
Flere områder vi gutta taper på. Ett eksempel her er kjønnspoeng når det gjelder inntak til studie. Mange mannsdominerte studier hvor kvinner får ekstrapoeng for å "innkvotere kvinner" til studiet. Hva med kvinnedominerte studier? Så godt som ingen steder vi gutta får ekstrapoeng. Der jeg studerer har jentene dominert med over 80% av studieplassene så lenge studiet har eksistert. Null tillegspoeng for menn...

Vil ikke klassifisere det som en kvinnekamp lenger, i den vestlige verden har vi tilnærmet utryddet den ulikheten som tidligere gjennomsyret samfunnet og hindret kvinner i sin fremgang.

Forresten her er en interessant video som ble lagd som svar på den du postet som nummer [6]. Jeg mener at problemet ikke lenger ligger i det spesifikke kjønnets kamper, men strukturen av samfunnet. Og istedet for dette ensidige fokuset på den ene siden, burde vi heller jobbe for at begge kjønn skal behandles likt.

Tidligere ville jeg kalt meg selv feminist, men synes ikke begrepet er passende lengre, og betydningen til ordet 'feminisme' ikke lengre dekker de problemene vi har i dagens samfunn. Dermed har jeg begynt å kalle meg selv egalitarian, som raskt kan oppsummeres som en persom som følger dette:

Kvinners rettigheter i dette landet er noe vi kan være stolte av. Det samme gjelder andre kriterier man går etter når man bedømmer hvilke land det er godt og trygt å være kvinne i. Det gjenstår sikkert områder med forbedringspotensial.

Men spør hundre kvinner og deretter hundre menn om hvor mange ganger de har blitt utsatt for trakassering på gata, vært redde når de går alene om kvelden, eller hvordan det føles å måtte gå alene forbi en gruppe av det andre kjønnet.

Holdninger er med andre ord et område vi fortsatt må jobbe med.

Og før noen sier det: De fleste menn er greie, og det fins fæle kvinner. Det vet jeg, ok.

Enda en? Vi har allerede 364 mannedager.

Har alltid ment at likestillingskampen er en stor vits, greit nok at det skal være lik lønn for likt arbeid. Men.. Hva med i hjemmet, det har nå blitt slikt at mannen skal være med å ta sin del i husarbeidet.. Mannen skal være med å vaske opp,henge opp klær etc etc .. Men hva med andre veien? Hvorfor kan ikke kvinnen mekke på bilen og skifte dekk.. i alle tilfeller jeg har spurt om dette så er det blankt Nei, det er 'manne arbeid'.. Likhet skal dem ha.. til deres fordel kun.

jaja.. bare min mening.

Kvinner burde også være med på hagearbeid og lignende, men jeg synes denne sammenligningen er noe fåfengt, ettersom de tradisjonelle kvinneoppgavene du nevner (som burde være kjønnsløs) må gjøres hver dag eller nesten hver dag, men hvor ofte må man skifte dekk? Norge er kommet kjempelangt, men man skal ikke mer enn en generasjon bakover hvor svært få norske menn lagde middag, dekket på bordet, ryddet av bordet, vasket klær, tørket støv, handlet inn mat, vasket gulv, etc., selv om kona også hadde full jobb!

Ja det er sant, det er ikke så ofte det må mekkes eller skiftes dekk.. men det er meeeeget få damer du får med på dette når det skal gjøres.

Gir blaffen selv og ville ikke påtvingt en dame denne type jobb.. men tenker litt på at det ikke er helt rettferdig at det er slikt.

Likestillingskampen er da langt i fra vunnet. Da må du ta strutsehodet opp fra sanden om du tror det. Fortsatt blir kvinner seksuelt trakassert på jobb og på vei til jobb, det hadde ikke vært sosialt eller moralsk akseptabelt om det hadde vært andre veien. Fortsatt tjener kvinner ca 1/3 mindre enn menn i samme arbeidsstilling med samme arbeidsoppgaver. Fortsatt er det kun 1/30 kvinnelige sjefer, ikke fordi kompetansen ikke er der, men fordi de ikke blir tatt like seriøst som menn. Fortsatt får kvinner beskjed om at de må vokte seg selv for å ikke bli voldtatt, fortsatt er det kvinner som blir brukt som oppmerksomhetsobjekter for å selge varer til alle kjønn. Det er mange saker som gjenstår, selvom du ikke ser dem så godt på overflaten som mann. Det er fordi du har blitt vant til at det er sånn.

Enda driver folk på med den der "kvinner tjener mindre enn menn i samme stilling"? Fortsatt er det kun få kvinnelige sjefer? Tja, kanskje fordi dem ikke utdanner seg og ikke er kvalifiserte til det? Eller skal en ansette bare fordi dem er kvinner? Du tror jo virkelig på dine egne løgner.

Erstatt gjerne kvinners trang til deltidsstillinger med en generell sekstimersdag/firedagsuke med full lønnskompensasjon, for all del, men poenget er at det er ødeleggende for likestillingen at strukturene i samfunnet bygger opp under at kvinner tjener mindre enn menn og at dette er en "naturlig greie". Det fører til at kvinner i større grad mangler økonomisk frigjøring, at de ikke klarer seg selv uten en mann og at de ender opp som minstepensjonister. Man kan lene seg tilbake på stolen å si at siden kvinner er så dumme at de velger det slik så får de bare ta konsekvensene selv eller så kan man aktivt gå inn for å finne ut hva som er problemet og gjøre noe med det. Målet er ikke at kvinner skal kaste bort livet på jobb eller å bidra til overflodssamfunnet, men at de skal bli økonomisk frigjorte, så får man heller finne ut hvordan man ønsker å komme fram til dette. Som sagt, sekstimersdagen er kanskje et steg på veien.

Joda, men da må man legge til rette for at dette ikke fører til at noen sakker akterut. Man kan gjerne si at folk må få velge selv, men når man da ser at det generelt sett er kvinnene som tar de valgene som gjør at lønnsforskjellene øker og likestillingen minker, er det da konklusjonen eller spørsmålet?

Det er ikke snakk om å ikke verdsette eller ikke. Enkelte kvinner velger å være hjemme med ungene til de begynner på skolen fordi de ønsker det slik og fordi man er blitt enige i familien om at det er det beste. Jeg kritiserer ikke disse kvinnene men man må da kunne si at det hadde vært en fordel å finne ut av hvorfor det ikke er jevnt fordelt mellom kjønnene hvem som er hjemme og hvor lenge? Når ungen kan spise mat som ikke kommer fra pupp burde det ikke være kjønnsforskjeller eller genetikk som sier at det er "best" av mamma er hjemme, men hun er selvsagt det fordi mannen stort sett tjener mest og fordi man vil gå på et økonomisk tap hvis hun jobber og ikke han. Det er tusen ting som gjør at det er sånn i samfunnet i dag, men jeg synes det er et mål å ta knekken på alt dette slik at man faktisk får en reell frihet og ikke en frihet som er definert av dem som er fornøyd med at kvinner velger seg lavtlønnsyrker.

Du må gjerne akseptere hva du vil men en moderat kvotering har ført til at Norge er i verdenstoppen når det gjelder kvinnelig deltakelse i politikk og næringsliv. Å kalle det dødfødt er historieløst. Jeg skulle som sagt svært gjerne vært det foruten men så lenge menn har en lang historie i å kvotere inn andre menn er det fremdeles et viktig bidrag, dessverre. En radikal kvotering, altså at man ansetter kvinner utelukkende pga kjønn selv om det er åpenbart bedre kvalifiserte menn, har ikke blitt gjort i Norge de siste par-tre tiårene såvidt jeg vet og det bør åpenbart unngås.

Det er mange misforståelser rundt dette, så det er greit å nevne at det ikke er noen forskjell i lønn mellom kjønn for personer i samme stilling med samme erfaring og utdanning. Likelønnskommisjonens utredning "NOU 2008:6 Kjønn og lønn. Fakta, analyser og virkemidler for likelønn" sier følgende: "Når man sammenligner kvinners og menns lønn innenfor samme virksomhet, samme stilling og like personlige ressurser, finner vi små eller ingen lønnsforskjeller."

Forskjellen i gjennomsnitts- og medianlønn mellom kvinner og menn skyldes at kvinner jobber mindre og i andre yrker. Og jeg er helt enig i at man bør jobbe for å komme til bunns i hvorfor. Dette bør hverken avfeies som en bagatell vi kan skylde på kvinnene selv eller aksepteres uten videre som et udiskutabelt tegn på systematisk kjønnsdiskriminering. Målet må være å fjerne alt kulturelt kjønnsbetinget press på å bli det ene eller andre, å jobbe deltid eller fulltid eller ansette et spesielt kjønn, og vi kan ikke nødvendigvis måle suksessen i dette prosjektet på kjønnsfordelingen alene.

For å si som deg: Er dette konklusjonen eller spørsmålet – virkning eller årsak? Er hun hjemme fordi hun tjener minst, eller tjener hun minst fordi hun er hjemme? En av hovedgrunnene til lønnsforskjellene er som sagt nettopp det at kvinner jobber mindre, den andre at de har andre yrker. Dersom kvinnen har valgt et yrke helt fritt, som hun liker godt og som er dårligere betalt enn mannens, så er ikke det at hun velger å være hjemme fremfor å jobbe nødvendigvis et utslag av ulike muligheter eller ulikt press. Selv ikke om de velger på bakgrunn av økonomi. En slik konklusjon avhenger av et premiss om at kvinner velger andre yrker som følge av urettmessig kjønnsbasert forskjellsbehandling. Det kan være sant, men det trenger ikke å være det. At begge kjønn velger fritt trenger ikke bety at begge kjønn velger likt. I tillegg tror jeg ikke man skal undervurdere muligheten for en sterk biologisk komponent i hvorfor kvinnen oftere enn mannen blir hjemme med barn. Det er fort gjort å se seg blind på saken og tenke at en kjønnshomogen fordeling er målet, i stedet for en mulig konsekvens av oppfyllelsen av målet.

Jeg tror bestemt du tar feil. Det ligger nemlig som premiss i det du sier at kun ekstremister bryr seg om annet enn de største målene – kun ekstremister bryr seg om mindre, men systematiske forskjeller. Og det ser jeg ingen grunn til å akseptere. Men det er sannsynlig at når de største målene er nådd, så vil ekstremistene bli mer synlige.

Det finnes helt klart ekstremfeminister som er like vanvittige i sine idiotiske uttalelser som de er hysteriske i sin fremføring. Og de tar dessverre mye fokus. De har faktisk tatt så mye fokus at de nærmest har fått definere feministbevegelsen. Ansvaret her er todelt: De aktive ikkeekstreme feministene burde vært mye flinkere til å tale dette i mot og "ta tilbake bevegelsen", og alle andre burde være svært tilbakeholdne med å la de ekstreme få definisjonsmakt over hva feminisme innebærer. Feminisme er en bevegelse for likestilling av maktfordelingen mellom kjønnene, og har av historisk opplagte årsaker vært fokusert på styrking av kvinners rettigheter.

At kvinnebevegelsen i stor grad har blitt synonym med venstresiden, for å bruke dine ord, er utelukkende høyresiden sin feil, og at det finnes tilfeller hvor menn kommer dårligere ut enn kvinner er ikke et tegn på at feminismen har utspilt sin rolle. Men at kvinnebevegelsen har fokusert, og fokuserer, altfor lite på å motarbeide omskjæring, tvangsekteskap, tvungen tildekking og tilsvarende ting knyttet til andre kulturer, er jeg helt enig med deg i.

Det er et besnærende argument mange fremlegger, men som jeg ikke helt kjøper. Den legitimitet og autoritet en person besitter i en stilling følger av kvaliteten på den jobben de gjør, og ikke av de hensyn som ble tatt under ansettelsen. Kjønnskvoteringen har ført til veldig mange kvinnelige ansettelser (gjennomsnittlig kvinneandel i bedriftsstyrene gikk opp fra seks prosent i 2002 til 40 prosent i 2009), men jeg har til gode å se noe empiri som støtter påstanden din.

Det er jo nettopp det det ikke er. Det er å påstå at det finnes en tendens i eksempelvis de store bedriftsstyrene til at menn favoriseres over kvinner der alt annet er likt – sannsynligvis ubevisst, men like fullt tilsynelatende systematisk. Altså at den skjeve fordelingen er et resultat av de facto diskriminering. Og det er ingenting nedlatende i å innføre tiltak mot diskriminering, hverken om det diskrimineres på bakgrunn av legning, etnisitet eller kjønn.

Det sagt, så finnes det helt klart problematiske aspekter med kjønnskvotering – spesielt som en permanent og ikke midleritidig løsning.

Hvorfor må målet være det? Det vil da alltid være et press på personer for å bli det ene eller andre. Er det noe som tilsier at folk blir lykkeligere, klokere eller får det bedre på noe som helst måte av å bli utsatt for et androgynt yrkesspress framfor et mer kjønnspesifikt ett?

Jeg tror alle blir lykkeligere av å kunne bestemme helt selv uten at lar seg påvirke av at samfunnet legger føringer på hva og hvordan man burde velge å leve livet sitt. Hvis man klarer å fjerne dette kan det kanskje også føre til at man unngår annet press som ikke er kjønnsspesifikt.

Det er klart det alltid vil være et visst yrkespress, blant annet bestemt av jobbmarkedet. Men man vil jo gjerne ikke ha mer slik press enn nødvendig, og spesielt ikke om presset er basert på uvesentligheter som kjønn, legning eller etnisitet. Enda mindre ønskelig blir det om presset for den ene gruppen er rettet mot lavtlønnede yrker.