Mange av tårdene her i det siste har vært om islam, utlendinger og religion. Og en av de mest populære tråden er Stormen sin tråd om at Norge blir et muslimsk land.

Mange vil si at det stadig er konfrontasjoner mellom islam og kristne, og eller intettroende. Jeg vil trekke det så langt som å si at dette kommer til å eskalere til en nesten verdensomspende krig. Krigen mot terror er av en del radikale muslimer blitt kalt krigen mot islam. For å sette dette litt på spissen da vil jeg påstå at, religon kommer til å være en utløsende faktor for en kommende krig med kristne mot muslimer. Nå tenker dere sikkert hva med de ikke treoende? Det jeg tenker er at de har levet i fred med kristne i så pass lang tid at de kommer til å støtte krigen mot det ukjente og heller strenge islam.

Om krigen er hundre vis av år til eller om det skjer om noen få år kan være det samme, men etter vert så tror jeg dette kommer til å skje. Jeg har ikke troen på at krisne og muslimer kan leve fredelig sammen uten at en vil ha makt over den andre. Og som vi har settt i det siste så er det utløsende faktorer som noen ikke tåler.

La diskusjonen starte...

PS:
Jeg vil også nevne at dette er bare noe jeg påstår for å starte en diskusjon ikke noe jeg på liv og død tror på, og en fredelig løsning er selvfølgelig noe alle ville ha nyttet best av osv..

Skal vi skyte på noen fordi at de hjernevasker hverandre?
Krig? Neppe. Jeg vet ihvertfall at jeg aldri hadde ladet riflen for å skyte på noe så unødvendig som et menneske, uansett hvilke obskure religioner de på død og livet måtte holde ved.

Jeg tror ikke det vil bli noe krig.

Jeg tror/håper(?) at framtiden vil by oss på en intellektuell vekst og forståelse av andre kulturer (dette vil nok gro fram raskere hos de vestlige deler av verden enn hos de muslimske pga. vi hele tiden blir så og si tvunget til å hate oss selv for den fremmedfrykten/indre motstanden av forskjeller, og tradisjoner som ikke fusjonerer lett/bra med vår egen).

Jeg håper på en framtid hvor religion blir helt privat, men også med frihet til å dele sin livstro med sine religiøse brødre og søstre Forhåpentligvis kan vi få innarbeidet en forståelse av at religion er noe som ikke skal presses på andre, og at barn bør få muligheten til å søke sin egen tro. Dette er så klart en nesten umulig tanke å gjennomføre ettersom de fleste foreldre alltid vil dytte sin egen livsoppfatning over på barna, og pushe dem så mye i den retningen som mulig.

Klart, det er jo enkelt å forstå. Når man har levd et helt liv og kommet fram til/blitt oppdratt til å tro på én spesifikk religion, så ønsker man at så mange andre som mulig skal tro det samme, spesielt sine egne barn! Hvor hardt er det ikke for en hardcore-troende å se barna vokse opp til å finne sin fullstendig individuelle religion som kanskje strider med sin egen på svært mange punkter? Allikevel er det dette jeg ser for meg som en idyllisk framtid: Ingen bryr seg om å påvirke andres religion, men ressurser fra alle folks tro er tilgjenglig for enhver person.

Lurer på hvordan et "rent" barn hadde blitt hvis man stilte dem alle de eksistensielle spørsmålene, og lot dem følge sin egen vei, og sine egne tanker og resonnementer til svar. Det er vel kun fantasien som setter grenser (og i mitt tilfelle er det ikke mange grenser der!)

Ps: Dette innlegget er sikkert mindre reflektert enn hva jeg ellers ville foretrekke, men jeg er trøtt, og skal legge meg, men ville bidra her i tillegg

Jeg er i den situasjonen du vil at ditt barn skal være i. Gjennom hjemmet mitt har foreldrene mine forsøkt å lære meg om religion uten å pushe noen særskilt på meg. Allikevel endte jeg opp som "skap-kristen" i en alder av 10-12år ish. Grunnen var at jeg ikke ville at foreldrene mine skulle vite at jeg trodde på en gud, så det er jo en utfordring.

Om du skulle lure er jeg en hedning nå, jeg hadde noen kristne venner dog.

Så det vrikelig ingen her som kan se for seg en ny verdenskrig, med religion som bakgrunn? Jeg har sett og hørt mange av ekstreme sidene av begge sider og jeg tror at jo mer vi blir presset sammen jo reddere blir folk for religionen sin og at den ikke skal bli underkastet en annen. Er dette virkelig så "far fetched"?

Jeg tror nok at muslimer som har makt ikke vil tilate så mye "frihet" som det andre vil ha. Og det er vel ikke tvil om at muslimer kommer til å få mer makt i fremtiden. Jeg tror at det kan bli store konflikter pga dette. Se på frankrike feks de holder nå på å gjøre det ulovelig å dekke ansiktet i det offentlige, mange har jo sagt at dette er i frykt av islam. Vil dette bli mer og mer synlig i poletikken så tror jeg at dette kan eskalere.

Hehe, overdrev der kanskje da sa "presser nedover" :P
Sa det mest sannsynlig fordi jeg er sterkt imot det som i mine øyne er oppdragelse til å tro og følge noe spesifikk/bli muslim/kristen/whatever (hvis man ikke følger foreldrenes vei tar man feil, og foreldrene kommer da til å føle frykt for at de svikter sin(e) Gud(er) og sine barn ved å ikke la dem følge det de tror er den eneste riktige veien til frelse).

Som du sier så vil fravær av religion også være en livsretning/tro (slik jeg ser det i hvert fall), men utifra mine egne erfaringer virker det som om barn som blir oppdratt med ikke-troende foreldre, eller passiv-kristne foreldre (de som er medlem av statskirken, men ikke bryr seg så mye om kristendommen) ofte finner seg tilrette med å ikke ha en spesifikk religion?
Dette kan jo være pga. de da får mer tankerom for det som fôres til dem igjennom skolen, som hovedsakelig er jordnær, realistisk informasjon om kun ting vi er sikre på her "nede på jorda"

Barn funderer på et eller annet tidspunkt over spørsmål de får høre: "Hva er meningen med livet?", eller "Hvem er jeg?". Hvilke redskaper er ditt barn utstyrt med for å filosofere over slike spørsmål? Det er sikkert en god idé å gjøre dem klar over at jo mer de opplever i livet, jo mer komplekst blir deres bilde av verden, og at deres syn på religion trolig vil forrandre seg før de eventuelt slår seg fast med sin egen oppfatning. Du kan oppfordere

Jeg tror du har et veldig sunt forhold til religion, og hvordan du åpner for at din sønn skal få utfolde seg i sine egne retninger når det kommer til det temaet Vi er jo bare veiledere for ungene, men det spørs hvor langt det kan gå før vi føler at vi må lede barnet inn på en mer "riktig" retning. Hva er egentlig riktig? Jo mer de får tenke selv, jo bedre tror jeg. Så lenge de ikke blir kjepphøye på at deres syn også er riktig for alle andre, så bør det gå greit.

Den viktigste livsregelen jeg har er at man bør spre så mye glede og positive følelser som mulig, og lære seg å glede seg over gleden man sprer! Også er det så klart viktig at man kan være tilfreds med seg selv, og glad i seg selv, før man vurderer å gi noe som man selv ikke har. Lykke/glede/trygghet virker som de mest fudamentale målene hos personene jeg har møtt i livet, og jeg tror de fleste har som mål i livet å være lykkelige.

Forresten, jeg setter kjempe stor pris på ydmykhet når jeg ser det, og når du skriver "Vil ikke lage noen diskusjon, jeg lurer bare på", så er det en setning som virkelig når fram, og setter en god tone over hele samtalen! Jeg elsker det når folk viser at de ønsker å lære (om hverandre), i steden for å skape aggressive diskusjoner. Jeg prøver alltid å bli flinkere til dette selv

For min del har det mest med gamle filmer hvor verden blir del i to over to mektige religioner, firmaer eller liknende..
Og måte noen radikale folk reagerer på ting, tror foreksempel ikke fox hadde eksistert lenge om de hadde køddet halveis så mye med muhammed og allah, som de kødder med jesus og gud i family guy. Hadde vært vittig å sett reaksjonene på btw fra et litt ondt syn så skulle jeg gjerne likt å ha sett det. Og jeg har nok tro på at noe slikt kommer til å skje om ikke så alt for lenge.Synes faktisk å uske at south park ville ha med muhammed i en episode men fikk ikke lov av comedy central.

Hvorfor skal jeg som ikke tror på gud støtte en krig som er basert på hvilken religion som er "riktig"?

Vel det jeg sier er da la oss si det ekstremet tilfellet at norge blir som Iran ville ikke du da kjempet for din rett til å drite i hva stats religioen er, eller hva flere tallet sier at du kan si eller gjøre? Ville du levd under reglene til noe du ikke tror på? Eller synes du det er bedre å leve i en et "kristent" land hvor du får gjøre mer fritt hva du vil selv.

(Begynner å bli trøtt kjenner jeg men håper budskapet kommer igjennom.)

Ja og det er dette jeg prøver å sette på spissen, hvis vi skulle leve etter islam eller de leve etter våre regeler så ville nok konflikter bli større og større og vi ser noen av dem i dag og jeg tror nok ikke disse er de største eller de siste. Og litt ekstremt men jeg kunne godt tro at dette kunne resultere i en stor krig med religion som skiller partene fra hverandre.

Et interessant spørsmål som er verdt å stille seg her er hva vi egentlig frykter mest? Religion eller politikk? I moderne tid kan jeg ikke se for meg at de alvorligste konfliktene som har resultert i en krig, skal ha vært dominert av religiøse hensikter fra motstående religioner. Jeg kan nevne WWI, Den andre kinesisk-japanske krigen, WWII, Koreakrigen, Vietnamkrigen, Falklandskrigen, Den Eritreisk-Etiopiske krigen, Den Første og Andre krigen i Kongo, Gulfkrigen, Iran-Irak krigen, og tilslutt - selv om det ikke var noen konvensjonell strid, men mer en psykologisk krigføring (opprustning) - den kalde krigen mellom stormaktene Sovjetunionen og USA.

Tar en med kriger som i utgangspunktet ikke er religiøst motivert, men består av etniske konflikter, som Balkan-krigen og Sovjetunionens invasjon av Afghanistan - for å nevne et par eksempler, ville listen blitt enda lengre. Men jeg tok for meg de viktigste begivenhetene siden første verdenskrig - en av de mest blodigste krigene i europeisk historie - som sammen med andre verdenskrig needs no further introduction; den andre kinesisk-japanske krigen er - for de som ikke kjenner til det - opptakten til asiatisk innblanding i WWII, et japansk forsøk på å skaffe seg asiatisk verdensherredømme (nb! ikke konspirasjonsteori - fakta!); en av etterkrigstidens mest brutale krig som følge av den vestlige frykten for kommunistisk verdensherredømme - Koreakrigen - med opphav fra den japansk-russiske krigen som brøt ut 10 år før WWI - et mislykket russisk forsøk på å anskaffe seg asiatisk verdensherredømme; den første indokinesiske krigen mellom Vietnam (og nabostatene) mot kolonimakten Frankrike, som var opptakten til en av de mest meningsløse krigene i moderne historie - Vietnamkrigen (den andre indokinesiske krigen) - som på sin side bidro til våpenkappløpet mellom stormaktene USA og Sovjetunionen - Den kalde krigen (krigen mot kommunisme).

Falklandskrigen mellom Storbrittania og Argentina varte bare i 74 dager og britene ble utropt til seierherrer - i England, mens argentinerne på sin side mener at øyene fortsatt tilhører dem! Sammen med Koreakrigen varer krigene teknisk sett ennå! Kort fortalt tok jeg med Eritrea-Etiopia krigen på grunn av dets kontroverser, som "repatrieringsprogrammet" (interneringsleirer, sml. jøder under WWII) som Etiopia først i 2009 erklærte for avsluttet - 11 år etter deportasjoner fra begge nasjonene. Den første krigen i Kongo - kjent for sin brutalitet - medførte umiddelbart til den andre krigen i Kongo, som treffende nok blir kalt "Afrikas (første) Verdenskrig" - hvilke burde fortelle litt om hvor mange involverte parter det var i denne særdeles blodige konflikten! Til slutt er det verdt å nevne Iran-Irak krigen, to tyrannier som føk i tottene på hverandre, der kontroversene består i såkalte menneskebølger (menneskelige, stort sett barn, mineryddere) på iransk side, og kjemisk krigføring på irakisk side; og Gulfkrigen - en irakisk invasjon av Kuwait - grunnet enorme oljeressurser og en stormannsgal irakisk - nå død - despot.

De viktigste konfliktene som the war against terror kan kalles - altså krigen i Afghanistan (Osama Bin Laden) og krigen i Irak (Saddam Hussein) - med USA i hovedrollen; etniske konflikter som tamilene i Sri Lanka eller den langvarige konflikten mellom Israel og Palestina (her sett på som konflikt mellom religioner selv om det ikke er en "religionskrig") er det eneste jeg kan se er i nærheten av det du kaller for "krig mellom religionene." Med disse nye informasjonene jeg ramset opp her, anbefaler jeg deg å sammenligne disse såkalte "religionskonfliktene" med de politiske konfliktene som er nevnt over.

Deretter spør jeg deg nok en gang: Hva frykter du mest når det er snakk om krig - politikk eller religion?

Kan også legge til at krig som involverer NATO (uten PfP), Kina og Russland som fiender ikke bare er urealistisk grunnet deres sekulære kultur, men også grunnet at alle partene innehaver atomvåpen. Russland ligger riktignok på en solid 3. plass på globalfirepower's rankingliste (siden har gode kilder), men Russland har et meget utdatert arsenal. Eksperter fra Russland har selv innrømt dette til vesten i forbindelse med Obamas visjon om atom-nedrusting. Russland er ikke helt happy med dette da de baserer seg ganske mye på atomvåpen, nettopp grunnet at militære deres er noe gammelt. Russland har trass dette rustet ned mye atomvåpen og Obama ble godt mottatt i Moskva i fjor.

For å spore litt mer på topic, så vil jeg si at en krig basert på religion ikke er realistisk slik jeg ser det. Mitt worst-case scenario hva religiøs krigføring angår er at et religiøst land / organisasjon får hendene sine på atomvåpen, og bruker dem. Da ville nok NATO være snare med å invadere, om det blir brukt på et NATO land eller et PfP land. Om atomvåpen skulle bli tatt i bruk på et annet land kan jeg allikevel forestille meg vestlig innblanding grunnet våre ideer om en atomfri verden og vårt syn på bruk at atomvåpen og mange menneskers død. Ja, kanskje tilogmed innblanding grunnet redsel for at vi blir nestemann.

Det som er mer realistisk med religiøs krigføring er økt terror, noe vi garderer oss, enn dog noe paranoid, mot. Men da spørs det litt hvor du legger listen, og slik jeg har tolket tråden er ikke terrorisme nok i den grad vi ser det i dag. Krig, stat mot stat, ser jeg ikke som realistisk.
(NATO er ikke i krig med Afghanistan men mot Taliban. Denne krigen er basert på andre ting enn religion, blant annet narkotika og jerngrep over befolkningen som strider mot alskens demokratiske rettigheter. Men det er ikke dette tråden handler om.)

Jeg tenker ikke så mye på atom krig men mer slikt som skjer i israel/palestina eller bosnia/serbia. Eller i irak med tanke på de som reiser til irak for å kjempe mot vesten, ut i fra dems livssyn. Noe atom krig med religion i bunnen har jeg ikke noe særlig tro på.

Kansje ikke helt topic, men "de kristne" - eller vestlige, om du vil, har ikke akkurat vært fredelige og oppriktige, mot islam igjennom tidene - For eksempel korstogene. Da saladin fikk tatt tilbake jerusalem, lot han de resterende korsfarerne leve, for å fremme religionens holdninger - Da Richard(?) fikk høre dette, dro han med seg en shitload korsfarere for å starte et blodbad, i den hellige byen.

Mange løfter ble brutt på den tiden, også i ettertid, som WW1, da flere land ble lovet selvstendighet, hvis de sto opp mot Tyrkerne. Løftet ble ikke holdt. - Man kan jo sette spørsmål ved om det er noe mer riktig å hate vesten av den grunn, men vi vet jo at det ikke er slik det fungerer, hat er arvelig.

Man kan ikke si at krig kun har en avgjørende faktor. En krig kan ha flere faktorer. Det kan være territorium/geografiske, historiske, etniske, ressurser, ideologiske årsaker

kampen om ressurser er også en go gammel schlæger, religion mm. kan brukes til å blåse liv i flammene og utløse en konflikt.


yup, and what he said..

Skylder deg en iskald pils den dagen vesten sender tanks til Jerusalem på ordre fra Paven.