Da jeg satt på t-banen i dag kom det en full uteligger. Han gikk bort en en mørkhudet person, og satte seg tett ved siden av han. Så lente han seg mot han, nesten helt inntil øret, og brølte noe som hørtes ut som "skarøh!". Så lente han seg enda nærmere, og hvisket noe. Dette noe fant den andre mannen tydeligvis støtende. Han så litt sint ut da han reiste seg, og fant seg et annet sete. Etter omtrent 20 sekunder reiste den fulle mannen seg (som jeg heretter kaller Bob), og gikk bort til den mørkudede personen nok en gang. Denne gangen satte han seg ikke ned, bare stod ved siden av han og snøvlet veldig høyt. Det var umulig å høre hva han sa. Plutselig lot Bob seg falle mot den mørkudede personen (fra nå av, Ola Nordmann). Ola Nordmann reiste seg og dyttet han bort, tydelig veldig irritert. Bob lo. Han snudde seg, og skrek flere ganger til Ola Nordmann, og virket veldig truende. Mann fikk inntrykk av at Bob når som helst kunne trekke frem en kniv eller lignende. Det var ikke så mange på T-banen, og en veldig trykkende stemning. Flere voksene reiste seg, klar for å gripe inn hvis det skulle skje noe. Den Ola Nordmann så ut som han var rundt 19-20, mens Bob kanksje var i 40 årene. En av kraftig mann i tidlig 30 eller sent 25-åra gikk bort til der Bob og Ola Nordmann var. Han satte seg ovenfor Ola Nordmann. Han gjorde ingenting. Bare satt der. Bob stod der i noen sekunder, før han snudde, og fortsatte lengere inn i T-banen. Det som vidre skjedde er grunnen til at jeg skriver dette innlegget. Den kraftige mannen, som så ut som en forretningsmann (en vellykket en), begynte å prate med Ola Nordmann. Både de som satt rundt (deriblant en eldre mann med cowboyhatt, sluttet seg også til samtalen. Snart var hele den delen av T-banen der jeg satt fulle av snakk. Alle snakket sammen. Alder, utseende, kjønn, etnisitet, klesstil og alle andre vanlige sosiale normer som spiller inn på hvem man snakker og omgås med, var borte. Vi ble på en måte vårt eget lukkede samfunn der inne på T-banen. Snakket sammen som om vi alltid hadde kjent hverandre. Det var veldig rart, og jeg har aldri opplevd det før, og tror nok aldri jeg kommer til å oppleve det igjen. Det er et minne for livet.
Noen som har noen lignende opplevelser?
Noen som har noen lignende opplevelser?