Hei!
Jeg og min samboer er i en noe vanskelig situasjon med våre tidligere utleiere. Situasjonen er som følger;
Vi flyttet inn i en sokkelleilighet april 2012. Tidlig på høsten 2014 fikk vi beskjed om at de skulle selge huset, og at de skulle flytte inn i nytt hus en gang mellom 15. januar og 1. februar 2015.
1. desember 2014 mottok vi skriftlig oppsigelse av husleiekontrakten, og at de nye huseierne overtok huset 1. februar 2015. Dette var forsåvidt i orden, da kontrakten vår sier det er 2 mnd gjensidig skriftlig oppsigelse. Da vi begge er fulltidsstudenter og vi bor i en by hvor boligmarkedet
er veldig presset prismessig, hadde vi problemer med å finne en ny leilighet innen vårt budsjett som tillot husdyr (Vi har en katt). Vår utleier var klar over dette, og de tilbød seg at vi kunne flytte med dem til det nye huset og leie rom der, da vi begge er ferdig med studiene nå til våren. Da vi alltid har hatt et enestående forhold til dem, syntes vi dette hørtes helt yppelig ut.
Siste helgen i januar flyttet vi ut fra leiligheten og kjørte flyttelasset vårt til deres nye bolig. Vi hadde leid en leilighet på 70 kvm+, og selv om leiligheten var ferdig møblert, har vi en betydelig mengde eiendeler. Dette var heller ikke noe huseierne var ukjent med, da de mange ganger har vært på besøk i leiligheten mens vi bodde der.
Problemene startet ganske med en gang vi ankom med det første lasset. Vi fikk med en gang følelsen av at de ville detaljstyre hva vi kunne og ikke kunne ha inne på rommet. Vi ble regelrett presset til å flytte størsteparten av våre eiendeler til oppbevaring et annet sted, som jeg heldigvis klarte å ordne ved hjelp av en bekjent som hadde plass i garasjen.
For det andre ytret vi gjentatte ganger at vi ville ha en kontrakt på dette nye leieforholdet, da kontrakten for det tidligere leieforholdet var sagt opp fra deres side 1. desember 2014. De ville ikke dette, med den begrunnelsen at "det ville være mye lettere for vår skyld å flytte ut hvis vi skulle finne noe annet". Vi ble enig om en husleie på 8.000,- som forøvrig skulle inkludere mat, da vi delte kjøkken og de ville ikke dele opp kjøleskapet osv osv..
Det var med andre ord inngått en muntlig kontrakt om husleien, og at vi ikke hadde noen slags form for oppsigelsesfrist, noe som skulle vise seg å være gjensidig.... Etter en uker fikk vi beskjed om at dette ikke fungerte for dem lengre, helt ute av det blå. Noen god grunn fikk vi heller ikke. Jeg hadde ikke bodd mer enn to netter der, da jeg for tiden bor i en annen by grunnet praksis i mitt studie. Vi fikk frist til 1. mars å finne oss ett annet sted å bo. Ok, da var det bare å prøve å finne seg et nytt husrom i løpet av de neste tre ukene. Jeg hadde gjentatte ganger tatt opp det at husleiekontrakten for det tidligere leieforholdet var avsluttet, og at vi ønsket å gjøre opp i forhold til depositumet. Dette beløp seg forøvrig på 16.000,- og vi var avhengig av dette veldig fort, da vi hadde blitt tilbudt studenthybler som krevde innbetaling av depositum ila. fem dager. Fikk igjen beskjed om at dette måtte vi ta senere.
Jeg følte at jeg ikke kom gjennom, og sendre et formelt brev, en mal fra banken, om at jeg krevde depositumet utbetalt. Det var ikke skrevet noe provoserende i dette brevet, men var en helt enkel beskjed om at leieforholdet var avsluttet, og vi ønsket å få det utbetalt. Vi har ingenting annet enn en gammel sofa som var blitt skadd i den gamle leiligheten, som katten urinerte i. Dette var mange måneder i forveien, og vi fikk beskjed om at det ikke var noe å bekymre seg over, da møblene skulle kastes når de flyttet uansett. De valgte å kaste den, og erstattet den med en ny.
Så skjedde det store! Hun mottok brevet, og det tippet huseier helt over styr. Min samboer ble hentet ut fra rommet, ble fortalt av denne rasende personen, som ristet av aggresjon(!), at hun hadde ut morgendagen å komme seg ut. Ingen vei utenom, de ville ikke ha henne i huset lengre! Dette skjedde tirsdag 17. februar, klokken 23:30. HELDIGVIS klarte hun å få lov å flytte inn i studenthybelen tidligere, og få hjelp til å flytte.
Hun følte seg truet og redd, og sa ikke mer på det enn at hun skulle komme seg ut.
Pr. dags dato har vi enda ikke fått utbetalt noe depositum (det står på depositumskonto), de nekter å tilbakebetale oss for de ukene vi allerede hadde betalt for å bo der, det var store sprik i hva vi hadde blitt lovet i forhold til plass og boforhold generelt, til hva som var realiteten.
De ønsker nå at vi skal det de kaller "å avslutte kontrakten", noe som ifølge dem MÅ gjøres denne helgen, hvis ikke ses det på som et brudd på kontrakten. :S
Problemet er jo at den kontrakten vi hadde ble avsluttet allerede i desember, skriftlig fra deres side. Det er veldig vanskelig for oss å komme oss til der de bor pga transport, tidsklemme osv. Vi føler oss veldig trampet på, veldig sinte og ikke minst utrolig urettferdig behandlet. Jeg er overbevist om at de ønsker å presse til seg så mye penger av depositumet som de kan, noe de ikke har rett på i det heletatt! Hele situasjonen har satt oss i en vanskelig situasjon økonomisk, men det blir totalt ignorert fra deres side.
Bare med litt lesning i Husleieloven kan jeg peke på veldig mange lovbrudd fra deres side.
¨
Hva kan jeg gjøre i denne situasjonen? Hva ville dere gjort? Alle forslag mottas med stor takk!
Jeg og min samboer er i en noe vanskelig situasjon med våre tidligere utleiere. Situasjonen er som følger;
Vi flyttet inn i en sokkelleilighet april 2012. Tidlig på høsten 2014 fikk vi beskjed om at de skulle selge huset, og at de skulle flytte inn i nytt hus en gang mellom 15. januar og 1. februar 2015.
1. desember 2014 mottok vi skriftlig oppsigelse av husleiekontrakten, og at de nye huseierne overtok huset 1. februar 2015. Dette var forsåvidt i orden, da kontrakten vår sier det er 2 mnd gjensidig skriftlig oppsigelse. Da vi begge er fulltidsstudenter og vi bor i en by hvor boligmarkedet
er veldig presset prismessig, hadde vi problemer med å finne en ny leilighet innen vårt budsjett som tillot husdyr (Vi har en katt). Vår utleier var klar over dette, og de tilbød seg at vi kunne flytte med dem til det nye huset og leie rom der, da vi begge er ferdig med studiene nå til våren. Da vi alltid har hatt et enestående forhold til dem, syntes vi dette hørtes helt yppelig ut.
Siste helgen i januar flyttet vi ut fra leiligheten og kjørte flyttelasset vårt til deres nye bolig. Vi hadde leid en leilighet på 70 kvm+, og selv om leiligheten var ferdig møblert, har vi en betydelig mengde eiendeler. Dette var heller ikke noe huseierne var ukjent med, da de mange ganger har vært på besøk i leiligheten mens vi bodde der.
Problemene startet ganske med en gang vi ankom med det første lasset. Vi fikk med en gang følelsen av at de ville detaljstyre hva vi kunne og ikke kunne ha inne på rommet. Vi ble regelrett presset til å flytte størsteparten av våre eiendeler til oppbevaring et annet sted, som jeg heldigvis klarte å ordne ved hjelp av en bekjent som hadde plass i garasjen.
For det andre ytret vi gjentatte ganger at vi ville ha en kontrakt på dette nye leieforholdet, da kontrakten for det tidligere leieforholdet var sagt opp fra deres side 1. desember 2014. De ville ikke dette, med den begrunnelsen at "det ville være mye lettere for vår skyld å flytte ut hvis vi skulle finne noe annet". Vi ble enig om en husleie på 8.000,- som forøvrig skulle inkludere mat, da vi delte kjøkken og de ville ikke dele opp kjøleskapet osv osv..
Det var med andre ord inngått en muntlig kontrakt om husleien, og at vi ikke hadde noen slags form for oppsigelsesfrist, noe som skulle vise seg å være gjensidig.... Etter en uker fikk vi beskjed om at dette ikke fungerte for dem lengre, helt ute av det blå. Noen god grunn fikk vi heller ikke. Jeg hadde ikke bodd mer enn to netter der, da jeg for tiden bor i en annen by grunnet praksis i mitt studie. Vi fikk frist til 1. mars å finne oss ett annet sted å bo. Ok, da var det bare å prøve å finne seg et nytt husrom i løpet av de neste tre ukene. Jeg hadde gjentatte ganger tatt opp det at husleiekontrakten for det tidligere leieforholdet var avsluttet, og at vi ønsket å gjøre opp i forhold til depositumet. Dette beløp seg forøvrig på 16.000,- og vi var avhengig av dette veldig fort, da vi hadde blitt tilbudt studenthybler som krevde innbetaling av depositum ila. fem dager. Fikk igjen beskjed om at dette måtte vi ta senere.
Jeg følte at jeg ikke kom gjennom, og sendre et formelt brev, en mal fra banken, om at jeg krevde depositumet utbetalt. Det var ikke skrevet noe provoserende i dette brevet, men var en helt enkel beskjed om at leieforholdet var avsluttet, og vi ønsket å få det utbetalt. Vi har ingenting annet enn en gammel sofa som var blitt skadd i den gamle leiligheten, som katten urinerte i. Dette var mange måneder i forveien, og vi fikk beskjed om at det ikke var noe å bekymre seg over, da møblene skulle kastes når de flyttet uansett. De valgte å kaste den, og erstattet den med en ny.
Så skjedde det store! Hun mottok brevet, og det tippet huseier helt over styr. Min samboer ble hentet ut fra rommet, ble fortalt av denne rasende personen, som ristet av aggresjon(!), at hun hadde ut morgendagen å komme seg ut. Ingen vei utenom, de ville ikke ha henne i huset lengre! Dette skjedde tirsdag 17. februar, klokken 23:30. HELDIGVIS klarte hun å få lov å flytte inn i studenthybelen tidligere, og få hjelp til å flytte.
Hun følte seg truet og redd, og sa ikke mer på det enn at hun skulle komme seg ut.
Pr. dags dato har vi enda ikke fått utbetalt noe depositum (det står på depositumskonto), de nekter å tilbakebetale oss for de ukene vi allerede hadde betalt for å bo der, det var store sprik i hva vi hadde blitt lovet i forhold til plass og boforhold generelt, til hva som var realiteten.
De ønsker nå at vi skal det de kaller "å avslutte kontrakten", noe som ifølge dem MÅ gjøres denne helgen, hvis ikke ses det på som et brudd på kontrakten. :S
Problemet er jo at den kontrakten vi hadde ble avsluttet allerede i desember, skriftlig fra deres side. Det er veldig vanskelig for oss å komme oss til der de bor pga transport, tidsklemme osv. Vi føler oss veldig trampet på, veldig sinte og ikke minst utrolig urettferdig behandlet. Jeg er overbevist om at de ønsker å presse til seg så mye penger av depositumet som de kan, noe de ikke har rett på i det heletatt! Hele situasjonen har satt oss i en vanskelig situasjon økonomisk, men det blir totalt ignorert fra deres side.
Bare med litt lesning i Husleieloven kan jeg peke på veldig mange lovbrudd fra deres side.
¨
Hva kan jeg gjøre i denne situasjonen? Hva ville dere gjort? Alle forslag mottas med stor takk!
