Så, jeg fant nettop denne artikkelen på NRK.no, og jeg syntes det var en ganske interresant artikkel, og et enda mer interresant tema.

Link: http://www.nrk.no/nyheter/norge/1.11156608

Essensielt handler den om en eks-venstre radikal person som nå stiller seg kritisk til iallefall den norske modellen av dagens venstre politiske spektrum.
Han kritiserer denne modellen for å være for dogmatisk og for uten margin for tvil om saker som f.eks Israel.

Så, hva synes dere? Er venstresiden sånn, eller finnes det faktisk variasjon i det røde?

Denne artikkelen bekrefter mitt syn på ekstremistene man finner innenfor partiene Rødt og SV. De partiene driver en politikk og har meninger som er totalt fjerne for folk flest, og det er synd at SV har fått sitte i regjering tatt i betraktning den lave oppslutningen. Jeg ser på det som urealistisk at de to partiene noen gang vil få noe særlig makt alene, og det er betryggende. De to partiene bak spakene hadde ødelagt Norge på alle områder.

Men nei; hele venstresiden er ikke ekstremister.

Du har definitivt et poeng. Mer monotone partier skal du lete lenge etter.

Men jeg spurte også spørsmålet om variasjon, og du svarte med at ikke alle er *ekstremister*. Hvordan vil du definere venstresidens ekstremister da? F.eks jeg tok opp Israel som et saks eksempel. Ville du ha kategorisert "røde" som ekstremister om de var pro-Israel, eller pro-Palestina?
(Og dette er bare et eksempel, til dere andre som klør etter en Israel-Palestina diskusjon, ikke gjør det her)

Er ikke alle politiske partier dogmatiske rundt egen politikk?

Frp: Fremmede kulturer står i fare for å bryte ned den norske modellen
Høyre: Privatisering vil alltid føre til effektivisering
SP: Bondenæringen er essensiell for den norske velferdssamfunnet
KrF: Den kristne kulturarven må bevares
Venstre: Tja, kanskje et av de mer pragmatiske partiene(sikkert noen andre som har en ide her?)
MdG: Klimaendringene er menneskeskapte og må stoppes nå!
Ap: Et flatt fellesskapssamfunn er det beste for å skape vekst
SV: Det offentlige må ta seg av alle viktige sammfunnsoppgaver
Rødt: Kapitalisme ødelegger verden

Dette er såklart veldig forenklet, men alle partier har saker de tror 100% på og ikke diskuterer i media. Innad i partiene er det nok noe diskusjon, men siden partiet har et standpunkt så er det såklart en forventing om hva slags meninger partiets folk skal ha.

Er det mer ekstremt å støtte palestina enn å støtte okkupantstaten Israel? Nei jeg synes ikke det. (Og her synes jeg vi skal følge Sterains oppfordring om å ikke diskutere konflikten i seg selv)

Det er nok slik i enkelte kretser. Men tipper det er slik på høyresiden også, bare i litt mindre idealistiske saker. Tror ikke det er så mange som gjør seg populære med å fremme høyere avgifter på alkohol og tobakk på FRP's landsmøte heller :P

Men akkurat dette er noe som irriterer meg med partipolitikk generelt. Ofte så virker det bare som om et parti eller et medlem av et parti er for noe fordi de forventes. Man ser seg rett og sett litt blind i mange saker.

Dogmatisme er sjelden en god ting men å mene at dette kun gjelder ytterste venstre er alt for enkelt da man f.eks finner en lignende fanatisk og ekstremistisk antisosialisme på høyresida som gir seg utslag i mobbing av offentlig ansatte, en naiv tro på at enhver privatisering er til det beste og at profitt er den eneste motivatoren som eksisterer. Jeg synes også det er feil å kritisere folk for å ha politiske synspunkter som bare støttes av mindretallet, slik som Caperno prøver å definere ekstremisme som. Jeg vet ikke hvor mange nordmenn som er enige med de delene av H og Frp som ønsker at all statlig eiendom og verdier som f.eks olje og vannkraft skal selges til høystbydende for å få det på private hender, men jeg tipper at det er svært få. Jeg lurer også på hvor mange som faktisk er enige med mediapolitisk talsmann i Høyre om at pressestøtten skal fjernes som vil resultere i den største avisdøden i Norge noensinne, hvor vi blir sittende igjen med kun den største avisen i hver storby, samt at Dag og Tid, Vårt Land, Dagen, Morgenbladet og Klassekampen blir nedlagt. Jeg tror heller ikke dette er mange.

Når det gjelder kronikken til Lars Akerhaug så føyer den seg inn i rekken av "oppgjør" som er tatt av mange som tilhørte ytterste-venstre-fløyen i tidligere RV, nå Rødt, og det er dessverre ikke mye nytt der. Jeg synes det er strålende at han tar oppgjør med de antidemokratiske kreftene som Akp representerte. Heldigvis for venstresiden var det ikke disse kreften som vant fram.

Hvordan er den mer tydelig på venstresiden? Jeg tror nok ens eget politiske synspunkt i veldig stor grad påvirker hvordan man oppfatter dette. Altså et klassisk eksempel av confirmation bias.

Slik jeg ser det er det å følge en klar politisk ideologi det samme som å være dogmatisk. Man har et definert tankesett rundt hvordan landet skal styres uten å ha en fasit på om det fungerer eller ikke. Altså en absolutt overbevisning om at "vår" løsning er den beste.

Problemet her ligger i større grad rundt vårt politiske system. Politikerne velger ut trivielle, men populistiske kjernesaker, som de kjører på med for å få så mange velgere som mulig. De har større fokus på å fremme sitt parti og sin politiske karriære fremfor å løse problemene vi står ovenfor mest effektivt. Dette kan man jo f.eks se når opposisjonspartiene(under både venstre og høyre regjeringer) kommer med gode forslag, men de blir avvist for å markere politisk avstand.

Og spør du folk på venstresida, tipper eg dei seier det samme om høgresida.

Eg trur svært mykje av den oppfatninga er basert på slagsida di - du legg merke til det du vil leggje merke til, og oppfatter lettare ting du er biased imot som drittslenging.

Det er ytterst menneskeleg, og eg påstår ikkje at du eller andre gjer det med vilje, eller ikkje prøver å unngå det.

Saksopplysning: Grafen du poster viser antall asylsøkere, ikke antall som fikk asyl.

Det er jeg fullstendig klar over, og ventet på at noen skulle kommentere det. Norge er derimot i europatoppen når det gjelder innvilgende asylsøknader også:

http://www.vg.no/nyheter/innenriks/a...artid=10024327

Hvordan henger asylsøknader og påstanden om meningstyrrani sammen? Eller forsåvidt mediedekning? Politikerne kontrollerer ikke innholdet i mediene. Drøye retoriske grep som skaper mediedekning finner man derimot i begge leire.

Veldig godt innspill å holde Israel-Palestina-digresjonen under lokk her, og det samme mener jeg bør gjelde for detaljer rundt asylsøkerstatistikk.

Når det gjelder artikkelen om Akerhaug, og kronikken hans, så er den vel som man kan forvente av en som har skiftet mening. Det å skifte mening er en moden og modig handling, fordi mange vil kalle det "vingling" og fremstille det som negativt. Jeg mener det er tøft å innrømme at man har tatt feil og vokst på det, samme hvilken retning det går.

Men det er nok også en del av prosessen at det forventes et slags "oppgjør" der man ser sine forrige meningsfeller i et negativt lys. Argumentene går nok langs de samme linjene ("De mener de alltid har rett", osv) hos en som skifter den andre veien.

Innvandringspolitikken er vel det beste eksempelet på at venstresiden ikke takler å bli motsagt på en av sine hjertesaker. Alle som kritiserer innvandrere eller innvandringspolitikken blir automatisk stemplet som rasister med tvilsomme hensikter.

Dette kan man gjøre fordi media aldri stiller spørsmål ved rasismeanklagene, men lar dette gå uimotsagt, kanskje fordi journalistene selv deler agenda med politikerne på venstresiden.

Kanskje jeg hopper litt for enkelt og kjapt fra A til C uten å gå via B først. For meg, og sikkert for mange andre, er det hevet over enhver tvil at venstresiden, spesielt den radikale venstresiden, er dogmatisk og har en oppfatning av seg selv som hevet over kritikk eller ettersyn.

Denne sutringen må du og dine likesinnede snart slutte med, for det stemmer ikke og det vet du godt. Du bruker rasistkortet strategisk for å skape medfølelse og for å fremstå som underdogen i diskusjoner, men i praksis er det høyresiden som kontinuerlig legger premissene for "innvandringsdiskusjonen" og det har de gjort i mange tiår. Hadde det vært på tidlig nittitall så hadde jeg vært litt mer enig, men du kan med hånda på hjertet ikke si at folk ikke har lov til å si hva de mener i dagens samfunn uten å automatisk bli møtt med usaklige påstander om at de er rasister.

Hvor mange av dine innlegg om innvandring ser forresten ting fra flere sider enn at "masseinnvandringen ødelegger kulturen, økonomien og velferdsstaten"? Vil du påstå at dine politiske holdninger til innvandring ikke er preget av en kategorisk fastholdelse av meninger?

Og man kan si akkurat det samme om høyresiden, siden innvandringsspørsmålene ofte starter der, og de da tolker motargumentene som rasisme(les artiklene du snakker om, rasisme blir ytterst sjeldent nevnt). Høna og egget vet du. Som Slashdot skriver over, om man synes vinklingen i en sak blir feil, så er det gjerne fordi man er preget av siden man selv står på.

Vi vet at hovedvekten av journalisten er venstreorienterte. Men like fullt så dekkes høyresiden i politikken like godt som venstresiden. Ofte kanskje bedre siden enkelte på høyresiden er flinkere til å sette ting på spissen. Journalistene i dagspressen styres av markedskrefter, altså hvor godt sakene deres selger, ikke politikk. Så igjen, her føles det nok uretferdig siden ens eget synspunkt ikke kommer frem så ofte som man ønsker.

Det er ikke vanskelig å finne eksempler på at en kritisk holdning til innvandringen automatisk blir sidestilt med "grumsete og suspekte holdninger".

http://www.dagbladet.no/2013/07/15/n...riks/28208052/

SV spiller på forestillingen om at medlemmer av Frp nærer rasistiske og fremmedfiendlige holdninger.

http://www.dagbladet.no/2013/07/29/n...lg13/28392783/

http://www.nrk.no/ostlandssendingen/...ere-1.11132808

http://www.dagbladet.no/2013/07/15/n...ring/28200753/

Rasismekortet er i stadig bruk, så dette er nok ikke bare noe jeg innbilder meg. Det er synd at debatten føres på et så lavt nivå. Istedenfor å trekke rasismekortet burde man ført en sivilisert debatt med utgangspunkt i empiri og fakta. Man bør ikke stemple en meningsmotstanders oppfatninger som suspekte uten at man har et godt grunnlag for å gjøre det.

Jeg er fundamentalt motstander av den innvandringspolitikken som føres i Norge nå. Jeg argumenterer for mine oppfatninger så godt jeg kan, gjerne med utgangspunkt i fakta.

Innvandringen har selvsagt ikke bare medført negative ting, f.eks. var jeg på thairestaurant i dag og spiste et fantastisk måltid. Problemet er bare at det negative overdøver det positive. Jeg kan klare meg uten thaimat om jeg slipper stygge overfallsvoldtekter.

Det er litt typisk freak at diskusjonene sporer av mot noe helt annet, vil du diskutere innvandringspolitikk så er det nok mange som er åpne for det, inkludert meg. Start en tråd om det der du fremlegger synspunktet ditt basert på (målbar)empiri og fakta, så tar vi det der, uten at noen skal spille rasismekortet.

Jeg synes kildene dine fint fremhever at det er en diskusjon om temaet, hvor venstresiden svarer på påstander fra høyresiden. Altså en meningsutveksling som viser at begge sider kommer til i debatten; Og absolutt ikke viser noe meningstyrrani. Begge sider må jo kunne motsi sine politiske motstandere.

Det er merkelig hvordan man kan se ting på forskjellige måter. Der du ser mobbing og trakassering av innvandrermotstandere så ser jeg politiske argumenter og forsøk på å avsløre politisk taktikkeri fra partier som vil sanke stemmer på skremselspropaganda, dobbeltmoral samt banalisering av de kompliserte delene av samfunnet som finnes i en moderne og flerkulturell stat. Hadde man fulgt dine ønsker ser jeg ikke hvordan det skulle være mulig å føre en politisk debatt. Det er supert å ønske å kun bruke fakta, men politikk handler også om hvilket samfunn man ønsker og hvilke verdier man vil basere samfunnet på. Jeg ønsker et flerkulturelt samfunn, du ønsker et homogent samfunn basert på nordeuropeisk kultur. Sånn er det.

Jeg synes også det er synd av debatten føres på et lavt nivå, og da kan man f.eks slutte med å bruke ladede ord som "masseinnvandring", "det flerkulturelle eksperimentet" og "islamisering". Forøvrig gremmes jeg også av den siste kampanjen til SV.

Forresten: Jeg vet du liker å diskutere ved å poste massevis av linker i innleggene dine, men vet ikke om du har fått med deg denne fra Drammens Tidende:

Imam på Fjell: - Norge er den mest islamske staten i verden

Ubegrunnede anklager om at man rakker ned på innvandrere, fremmedfrykt og intoleranse teller ikke som svar i en politisk debatt. Da handler det heller om å svine til politiske motstandere, og det er ikke den politiske debatten i Norge verdig.

Det er jo mobbing og trakkasering. Hver gang noen kommer med kritikk av innvandringspolitikken blir man tatt for å være intolerant, og for å spre negativitet og fremmedfrykt. Det man faktisk sier blir ikke nevnt med et ord. Du snakker om banalisering og skremselspropaganda, men det er det venstresiden som driver med. Det er faktisk noen av oss som ønsker en seriøs debatt, men stadige anklager om vikarierende motiver ødelegger.

Man må først og fremst leve i den virkelige verden. Multikultur destabliserer samfunnet, og fører til nød og fattigdom. Faktisk er det flere politikere i Europa på riksnivå som nå har kommet til samme konklusjon som meg, bla Angela Merkel (http://www.youtube.com/watch?v=UKG76HF24_k), Nicolas Sarkozy (http://bit.ly/dQ06vC) og David Cameron (http://www.youtube.com/watch?v=z3xsnEzA8Fw).

Jeg bruker ordet masseinnvandring fordi det er det det er.

http://www.aftenposten.no/meninger/d...l#.UfhV6I1miG4

Det er et eksperiment fordi ingen vet utfallet av den massive innvandringen, gjerne fra land med en totalt inkompatibel kultur, som landet nå opplever. Man kan bare spekulere, og jeg tror desverre ikke at det kommer til å gå bra ut i fra det jeg kan se.

Når det gjelder islamiseringen kan du jo bare slå opp på dagbladet.no eller aftenposten.no en dag, og se om muslimene har kommet med nye krav til hvordan det offentlige rommet eller samfunnet må tilpasses deres ønsker og krav.

http://www.vg.no/nyheter/innenriks/n...p?artid=106798

Kunne sikkert funnet flere eksempler, men er ikke vanskelig å finne. Bare søk på "muslimer krav" på google.no.

Mulig han faktisk mener det han sier. Mulig han stryker oss etter hårene. Desverre kan man ikke alltid ta det en imam sier for god fisk.

http://www.nettavisen.no/innenriks/p...icle967256.ece

http://www.aftonbladet.se/nyheter/article14834716.ab

http://www.dagbladet.no/nyheter/2002/02/03/310220.html

http://www.telegraph.co.uk/news/ukne...s-mosques.html

Jeg gjentar, hvis du vil diskutere innvandringspolitikk, opprett en tråd om det så tar man det der. Det du gjør nå er å spy ut mange forskjellige påstander i øst og vest, da er det umulig å diskutere med deg, hold deg til tema.

Tilbake til tema, det er flott at du ønsker at debatten skal preges av fakta, men da alle forholde seg til det. Du pøser nå på med anektodistk bevis, ikke fakta. Det er også interresant at de lenkene du poster rundt SSBtallene så er det høyresiden som går i mot fakta, mens venstresiden bruker fakta for å fremheve sin agenda.

Og, som jeg presiserte tidligere, ingen av artiklene stempler noen som rasist. At politikere setter spørsmålstegn ved andre politikeres holdninger er ikke noe nytt. Såpass må man tåle, ellers er man ekstremt hårsår.

For å blusse opp en mer on-topic debatt, så fant jeg denne videoen av Pat Condell på dette subjektet igår.

https://www.youtube.com/watch?v=85q6BOnwIAQ

I mine øyne synes jeg også generelle "left-wingers", som vi så under Occupy-aksjonene og også de "røde" ungdommene her til lands påberoper seg en slags moralsk suverenitet.

Nja, det han sier stemmer jo godt. Å nekte noen å ytre seg, det skal vi ikke ha noe av. Det har jeg heller ikke sett noe mye av her på berget. Jeg synes rett og slett vi er ganske gode på å la de med ekstreme meninger få ytre de, slik som i denne saken: http://religioner.no/archives/8329

Venstresidens politikk er basert på sosiale verdier; empati, likhet og omtanke. Da er det naturlig at retorikken rundt dette går rundt moral. På samme måte kan man si at høyresiden påtar seg en suverenitet rundt effektiv økonomisk styring.

Jeg har til gode å se at noens (fornuftige) meninger ikke får lov til å bli ytret. Og jeg har ikke sett noen motargumenter som jeg klarer å se er overtramp. Kaster man seg inn i politikken så må man takle relativt kraftige motargumenter, så lenge de går på sak og ikke person.

Såklart Sosialismens grunnstener er ifølge kulturelle moralske standarder veldig bra, men så har man de moralske verdiene om økonomien. Du har jo det standpunkt at de som tjener penger har retten til sine egne opptjente penger. Men som vi så under Occupy demonstrasjonene var dette standpunktet "sett ned på", og de demonstrerende kalte seg "99%", og dermed generaliserte alle innenfor sitt øknomi moralske standpunkt. Og folk som ikke var enige, var såklart overdøvet og dermed fikk ikke de som ikke var enige en rett til å frastå dette.

Nå tok vel aldri den occupybevegelsen så kraftig av i Norge, og det er vel mye pga at vi har en mer rettferdig fordeling av godene her til lands, og at oljen har reddet oss fra å kjenne så hardt på finanskrisa. Jeg må si at jeg sympatiserer med alle de som mistet jobbene og husene sine over sjøen, og skjønner godt at de da går hardt ut mot de som tjente stort på deres undergang. Men igjen, det var da mange motstandere av occupybevegelsen som fikk sagt sitt, fox news sin dekning var vel konsekvent negativ til bevegelsen. Så de som ikke var enige, hadde virkelig sitt talerør.

For å si det slik, en gruppe som har en tydelig definert holdning vil alltid fronte denne. Det vil såklart være interne diskusjoner, men utad så må meningene være homogene for at de skal kunne ha gjennomslagskraft. Hvis jeg hadde meldt meg inn i FrP så ville jeg ha kunnet møte opp på deres arrengementer og motsagt det jeg er uenig i, men jeg kan ikke forvente at det er meg som hadde kommet frem i mediene for å uttale meg som FrP-representant.

Men du er jo inne på noe i posten din, det er de grunnleggende verdiene og synspunktene på hva som burde prioriteres som styrer de forskjellige blokkenes argumentasjon. Venstresiden fokuserer på solidaritet og høyresiden fokuserer på penger, det farger retorikken, men det skaper ikke et meningstyrrani. Vil man kutte ned på tiltak som hjelper de svake og sørge for at pengene i større grad går til de som har mye, så er det en legitim mening, men da må man tåle å bli konfrontert med konsekvensene av det.

Sliter etterhvert litt med å henge med på hva vi egentlig diskuterer (takk homoludens), men må bare kommentere en påstand; At alt som ikke er i tråd med flertallets ønsker er ekstremisme.
I bunn og grunn definerer det de aller fleste av oss som ekstremister, og alle partier som ekstreme, siden det er svært få ting vi alle er helt enige om.

For meg handler ekstremisme om meninger som er klart avvikende fra de øvrige. Som et eksempel; de aller fleste av oss er enige i at vi skal ha en blanding av offentlig og privat skole, ekstremistene blir da de som mener den må være 100% av det ene eller andre. De som diskuterer 70-30 mot 20-80 gi uttrykk for nyanser av det samme synet.

"Sliter etterhvert litt med å henge med på hva vi egentlig diskuterer (takk homoludens), men må bare kommentere en påstand; At alt som ikke er i tråd med flertallets ønsker er ekstremisme.
I bunn og grunn definerer det de aller fleste av oss som ekstremister, og alle partier som ekstreme, siden det er svært få ting vi alle er helt enige om."

Det er her kanskje bedre å bruke begrepet radikal om ideer, eller ideologier, flertallet er uenig i. Ordet betyr strengt tatt ikke annet enn "en som tenker anderledes", kommer visstnok fra gresk.

Ekstremisme ser jeg på som at man tar en grunnide, og tar denne til det ytterste. Et eksempel kan vel være liberalisten som begynner å mene at det ikke skal være noe styre av noe slag, da er han plutselig blitt en anarkist, en ekstrem variant av liberalisten som i utgangspunktet var skeptisk til for MYE styring men fortsatt mente at det burde være et styre.

Altså: En ekstrem ideologi eller ide behøver ikke nødvendigvis være i mindretall. Er de i flertall, kan man ikke lenger kalle dem radikale, men fortsatt kalle dem ekstreme.