Ta en titt.
Det å i seg selv helgestenge en barneavdeling på et sykehus er i min verden totalt uforståelig. Her bør føre var prinsippet være gjeldende. Når det kommer til mennesker bør deres liv behandles med største respekt og viktighet.
Mitt inntrykk, ikke bare fra denne saken, men fra også mange andre saker, og også basert på erfaringer for egen person og familie, så er det slik at man som borger i Norge ikke blir tatt seriøst, og at man ikke er mye verdt. Jeg vil si at man er ingenting verdt, for f.eks. politi og byråkratiet generelt sett.
Denne oppfatningen baserer jeg på empiri og hvordan jeg opplever å være norsk borger. Vi skal være et av verdens mest avanserte, rikeste og beste land, likevel skjer det gang på gang saker som blir blåst opp i media hvor det kommer sterk kritikk mot forhold der menneskeliv går tapt.
Bør ikke en ledelses' fremste oppgave være å lytte til de nedover i systemet, og bruke dette som et verktøy og middel til å besørge forsvarlig drift. Det er nemlig penger til det, det står ikke på det.
Om man begynte å lete etter sløseri i det norske samfunn, så ville man finne meget mange feil. Riksrevisor Jørgen Kosmo har gjentatte ganger påvist regelbrudd innen offentlig forvaltning og i departementene.
Er det for lite forlangt av Norges innbyggere at når departementene får tildelt penger, så skal lovens bokstav, som staten selv har laget, følges? Er det for lite forlangt at mennesker som sitter med fulltidsjobb kan hoppe bukk over paragrafene og lovene?
Kosmo lei av gjengangere.
Så, hva er det egentlige problemet? Problemet er kanskje at vi har det for godt. Vi trenger ikke være nøysomme, det kommer penger likevel. Dersom det var slik at et prosjekt til 100 millioner hadde kun 100 millioner til rådighet, og det var det, og dersom man ikke evnet å opprettholde budsjettet, så fikk man sparken og mistet inntekten sin på dagen, ville ikke det ført til mer effektivitet? Folk generelt sett er utrolig late, og gjør som regel det minimum påkrevede, så for de fleste må det incentiver til for å motiveres, eller tvinges til å gjøre sin jobb. Det beste er nok en positiv motiveringsstil, men om det fungerer, er ikke sikkert.
Men hva med ansvarliggjøring. Dette er fraværende. Dersom et departement ikke forvalter midlene sine på en tilstrekkelig måte, så må det være konsekvenser. Der det ikke er konsekvenser, så blir det heller ingen endringsadferd. Dette er enkel logikk.
Men i Norge er vi veldig snille og naive, og det å være offentlig ansatt er nesten som å sitte med en sovende pensjon. Misforstå meg rett, mange offentlige ansatte jobber så hard og pliktoppfyllende de kan, det er den gjengen som ikke gjør det som må få føle på livet at det eksisterer konsekvenser når feil begås.
Om du ser på deg selv som privatperson, om du er misfornøyd med noe, så unngår du eller endrer det du er misfornøyd med, i den grad du kan gjør dette. F.eks. om du går med en trang strømpebukse som skviser ballene dine, så tar du den av, og bruker den ikke mer. Det departementene som regel gjør er å ta den av, sende den en runde i departementet, hvorpå den får en ny betegnelse, og så tas den på på vrangen igjen. Nå er det opprinnelige problemet løst.
Er det noen av dere som er uenig i mine betraktninger? Tar gjerne synspunkter.
Forøvrig står det å lese på Høie's facebook profil:
Er det andre enn jeg som opplever det å vise til "Helse Møre og Romsdal" som å toe sine hender? Når ble det egentlig slik at departementet med helseminister i spissen ikke hadde kapasitet, mulighet eller evne til å instruere nedover i systemet? På meg virker innlegget mest som at man går gjennom de obligatoriske bevegelser, uten større innlevelse.
I mine øyne ville det korrekte vært:
"Jeg har sviktet mitt ansvar som helseminister på en fatal og utilgivelig måte, jeg sier med dette opp ministerjobben omgående, og jeg ber dypt om unnskyldning for dette sviket jeg har påført den rammede familien".
Det inntrykket jeg sitter igjen med er at Høie er opptatt av å beholde egen posisjon, og han har også ved gjentatte anledninger kommer med uttalelser som er direkte feil. Jeg har ikke bestemte kilder å vise til nå, men den som leter eller har fulgt med i timen vil skjønne hva jeg sikter til. Kritikken er rettet mot Høie som helseminister, og grunnlaget for kritikken er et ønske om et bedre helsevesen hvor menneskene blir satt i sentrum.
Anna Owczarz Det et meg Høie som er barnelegen til Sebastian! Han døde i mine hender fordi du velsignet den helgestengningen!!! Ta frem det brevet jeg sendte deg 23.oktober hvor jeg ba deg om hjelp. Flere foreldre gjorde det samtidig! Jeg vil si deg det samme som jeg sa til mine direktører og klinikksjef- dere er total uegnede til å drive med helse! Ta haten og gå! Denne døden tilgir jeg deg aldri!
Vis hele sitatet...
Mitt inntrykk, ikke bare fra denne saken, men fra også mange andre saker, og også basert på erfaringer for egen person og familie, så er det slik at man som borger i Norge ikke blir tatt seriøst, og at man ikke er mye verdt. Jeg vil si at man er ingenting verdt, for f.eks. politi og byråkratiet generelt sett.
Denne oppfatningen baserer jeg på empiri og hvordan jeg opplever å være norsk borger. Vi skal være et av verdens mest avanserte, rikeste og beste land, likevel skjer det gang på gang saker som blir blåst opp i media hvor det kommer sterk kritikk mot forhold der menneskeliv går tapt.
Bør ikke en ledelses' fremste oppgave være å lytte til de nedover i systemet, og bruke dette som et verktøy og middel til å besørge forsvarlig drift. Det er nemlig penger til det, det står ikke på det.
Om man begynte å lete etter sløseri i det norske samfunn, så ville man finne meget mange feil. Riksrevisor Jørgen Kosmo har gjentatte ganger påvist regelbrudd innen offentlig forvaltning og i departementene.
Er det for lite forlangt av Norges innbyggere at når departementene får tildelt penger, så skal lovens bokstav, som staten selv har laget, følges? Er det for lite forlangt at mennesker som sitter med fulltidsjobb kan hoppe bukk over paragrafene og lovene?
Kosmo lei av gjengangere.
Riksrevisor Jørgen Kosmo er misfornøyd med de statlige gjengangerne som får refs for store svakheter innen driften år etter år.
Vis hele sitatet...
Men hva med ansvarliggjøring. Dette er fraværende. Dersom et departement ikke forvalter midlene sine på en tilstrekkelig måte, så må det være konsekvenser. Der det ikke er konsekvenser, så blir det heller ingen endringsadferd. Dette er enkel logikk.
Men i Norge er vi veldig snille og naive, og det å være offentlig ansatt er nesten som å sitte med en sovende pensjon. Misforstå meg rett, mange offentlige ansatte jobber så hard og pliktoppfyllende de kan, det er den gjengen som ikke gjør det som må få føle på livet at det eksisterer konsekvenser når feil begås.
Om du ser på deg selv som privatperson, om du er misfornøyd med noe, så unngår du eller endrer det du er misfornøyd med, i den grad du kan gjør dette. F.eks. om du går med en trang strømpebukse som skviser ballene dine, så tar du den av, og bruker den ikke mer. Det departementene som regel gjør er å ta den av, sende den en runde i departementet, hvorpå den får en ny betegnelse, og så tas den på på vrangen igjen. Nå er det opprinnelige problemet løst.
Er det noen av dere som er uenig i mine betraktninger? Tar gjerne synspunkter.
Forøvrig står det å lese på Høie's facebook profil:
Jeg har den største medfølelse med foreldrene som har mistet barnet sitt i Kristiansund på søndag. Dette er det verste en familie kan oppleve. Saken er også vanskelig for helsepersonellet som var involvert i behandlingen av barnet. Det er Helse Møre og Romsdal som har ansvar for at det helsetilbudet de gir er forsvarlig. Nå må vi finne ut hva som har skjedd. Det er viktig at politiet og Helsetilsynet gjør sine undersøkelser, og lytter til både helsepersonell og pårørende før de trekker sine slutninger. Når de er ferdige med arbeidet sitt, vil vi få svar på om noe kunne vært gjort annerledes, og hva vi har å lære.
Vis hele sitatet...
I mine øyne ville det korrekte vært:
"Jeg har sviktet mitt ansvar som helseminister på en fatal og utilgivelig måte, jeg sier med dette opp ministerjobben omgående, og jeg ber dypt om unnskyldning for dette sviket jeg har påført den rammede familien".
Det inntrykket jeg sitter igjen med er at Høie er opptatt av å beholde egen posisjon, og han har også ved gjentatte anledninger kommer med uttalelser som er direkte feil. Jeg har ikke bestemte kilder å vise til nå, men den som leter eller har fulgt med i timen vil skjønne hva jeg sikter til. Kritikken er rettet mot Høie som helseminister, og grunnlaget for kritikken er et ønske om et bedre helsevesen hvor menneskene blir satt i sentrum.
Sist endret av IrritertNordman; 25. februar 2015 kl. 17:27.
Grunn: Automatisk sammenslåing med etterfølgende innlegg.