Hei, som tittelen sier så fant jeg endelig pappaen min.
Kan begynne fra starten, da jeg var liten. Når jeg begynte på barne skolen så blei jeg kjent med mange nye fjes, jeg fikk også høre fortellinger om hvor tøffe/modige/kule fedrene til alle i klassen min var, og alle lurte på hvordan min far var, jeg blei veldig lei meg fordi jeg visste ikke engang noe om min far eller at jeg hele tatt hadde en, så når jeg kom hjem så spurte jeg min kjære mor om hvem faren min var. "Det jeg fikk til svar var at min pappa var utdannet som helikopter pilot og hun sa at det året jeg blei født, så fikk han en viktig jobb i Afrika, jobben hans var og frakte mat til fattige folk der". Neste dag gikk jeg rundt og sa det til alle og var så stolt og kyr over min kjære far.


Årene gikk og jeg gikk vell i 5 klasse, da hadde jeg et lite foredrag om min kjære far, jeg fortalte alt jeg hadde blitt fortalt. På denne tiden snakket jeg en del om mamma om han og sånt, men det var en ting hu sa jeg aldri måtte gjøre, og dette var at jeg aldri måtte snakke om han til bestemor og bestefar.
jeg gjorde aldri dette fordi jeg så opptil min mor og hørte på henne, var også mange ganger jeg og mamma var i butikken, og mamma pleide alltid og treffe noen kjente, av og til når hu traff menn så trodde jeg noen ganger at det kanskje kunne være min far.


Årene gikk og det blei masse små snakking med kompiser osv. da jeg gikk på ungdomskolen så tenkte jeg ikke noe mer over min far, for jeg hadde en fantastisk mor og bestemor ( bestefar hadde dessverre gått bort iløpet av årene) De to sammen var som en far for meg, og for og være ærlig så føler jeg at jeg har hatt en kjempe bra oppvekst uten noen negative sider, og jeg hadde stor respekt for mamma og bestemor. I slutten av 10. fikk jeg meg en kjæreste, hun var veldig innterisert i hvem faren min var osv, jeg hadde veldig mange samtaler med hu og hennes mor, engang så sa hennes mor at det kan hende at denne historien om Afrika bare var en "cover" historie og at det var noe annet inn i bildet, men jeg nektet selvfølgelig og lo.


15 år uten en far, uten noen tegn. mamma og kjæresten hennes skulle ha 50 års lag sammen, de hadde leid lokale og venner av begge blei invitert. på 80 tallet så var mamma nemlig i røde-kors, så mange gamle kjente kom i dette selv skapet, det var leid inn mini buss fra hjembyen og inn til Oslo der dette selv skapet skulle arrangeres. Det blei veldig mye fyll og festen blei vellykket, på veien hjem så var alle de røde-kors folkene i bussen med meg, jeg fikk noen øl av dem og kan si jeg blei litt brisen, plutselig så spør jeg " dere kjente faren min, ikke sant? " da fikk jeg mange rare blikk. Da svarer " knut ( god venn av mamma fra røde-kors) " Ja, jeg kjente han jævlig godt, han var med i røde-kors " jeg spurte hvordan han var og sånt, og fikk ganske positive svar, så kom jeg til den delen der jeg spurte om historien jeg hadde fått fortalt som liten, den blei veldig endret kan man si, faren min gikk fra en helt til en drittsekk man ser på tv. den originale historien gikk som dette " på en fest røde-kors hadde i 1992 så rota moren din og " faren din " dette endte med sex som alltid skjer når du blander 80 talls musikk,fyll og god stemning, men så kom problemene, mamma blei gravid. " faren min " hadde allerede en familie og tre sønner. etter jeg fikk dette fortalt satt jeg der med tårer i øynene, jeg blei knust,alt bare raste rett foran meg, jeg fikk roet meg og fikk spurt om " knut " fortsatt hadde kontakt med han. han svarte at det hadde han og han kunne ordne et møte om jeg ville, da svarte jeg at jeg måtte tenke på det.


da bussturen var over og jeg gikk hjem med min kjæreste, snakket vi om det hele veien og resten av natta, jeg gikk også på pcen og søkte opp navnet hans, men fant tusen stykker med samme navn i hjem byen. saken blei liggende et år. for en uke siden så fant jeg han på Facebook, og det er virkelig han. På PB hans er det bilde av han der han står på en olje rigg, har funnet navnet på riggen og det viser seg at han har jobbet med min bestefar, som er veldig sansynelig fordi jeg aldri fiikk lov til og nevne noe om han til de, men sendte han et brev som var som det her.

Fanz:
Hei, jeg holder på med en skole oppgave om Røde kors, også har jeg sett i arkivene til drammen røde kors at en "mr pappa" var med på 80 tallet - til 90 tallet også lurte jeg på om du er denne mr pappa fra røde kors. i så fall om du er det, så lurte jeg på om jeg kunne spørre deg noen spørsmål ang dette. men det er fritt valg om du har lyst eller ikke.

mvh - Fanz.

faren min 12. mai kl. 08:27 Rapporter
hmm ja det er meg. jeg hadde ca 30 år i foreningen før jeg sluttet

Fanz 12. mai kl. 09:09
Jeg har et spørmål, er det flere enn deg som har tilgang til din Facebook bruker? jeg tenker da på familiemedlemmer og sånne ting? for jeg må forsikre meg om at det bare er deg som leser disse brevene og ingen andre. høres sikkert veldig skremmende ut og sånt, men det er en sikkerhet for oss begge.

( her så hadde han fjernet veggen sin for meg, så jeg tror kanskje han skjønte noe ugler i mosen )

Fanz 14. mai kl. 00:27
ja eller nei?


Nå er jeg veldig nervøs, for jeg har jo lyst til og snakke med han og bli kjent, men jeg vil jo ikke ødelegge familien hans på noen måte for de vet nemlig ingen ting om meg, så hva mener dere jeg bør gjøre? og på hvilken måte burde jeg prøve og få kontakt med han uten at noen andre vet om det?




Må virkelig beklage for at dette blei ganske uryddig og inneholder masse skrive feil, har skippa endel norsk timer og straffen for dette er vel dette? men jeg håper dere skjønner hva som står og skjønner min fortellerevne.

Har du siden barneskolen pratet med din mor om faren din? Er hun klar over hva du vet?
Om hun ikke er det, hadde det kanskje vært en idé å ta det opp med henne. Jeg ville tro at det er helt naturlig for noen i din alder og situasjon å være nysgjerrig på hvem din far er, og det tror jeg også hun burde forstå. Kanskje ikke konfrontere henne med alt på én gang, men prøv å gradvis vise henne at du ønsker å vite mer om din far. Kanskje hun også har forberedt seg på å fortelle deg dette en dag, når du ble eldre - det er vel kanskje naturlig at hun ikke ønsket å snakke om akkurat dette da du gikk på barneskolen. Jeg tror nok moren din var klar over at en dag ville den historien ikke lenger holde for å tilfredstille nysgjerrigheten din.
Kanskje hun takler det såpass bra at hun går med på å hjelpe deg med din far. Jeg tror at det i en slik sak ville vært lurt å ikke gå bak ryggen på din mor, om det skulle vise seg at hun er villig til å hjelpe. Om hun ikke er det, er det vel lite som kan stoppe deg fra å prøve å finne ut mer.
Det ville nok også vært litt lettere for din far om han først ble konfrontert av din mor - vet mannen i det hele tatt at du finnes?
Jeg tror som sagt både din mor og din far ville vært takknemlige om du gjorde dette på et vis som inkluderte din mor fra begynnelsen av og også gjorde det hele på ryddig vis. Å konfrontere ham så direkte er kanskje ikke det lureste å gjøre, for alt vi vet tror han ikke på deg og du risikerer at han prøve å kutte kontakten.

Jeg vet ikke hvordan dette er for deg, jeg har ikke opplevd noe lignende. Du ser ut til å takle situasjonen bra, med tanke på alle de følelsene dette må føre med seg. Men det skader vel ikke å få litt perspektiv fra "utsiden" heller, det er vel derfor du postet dette her

Edit: Skrev det mens de andre kommenterte, du sier at han nok vet hvem du er, så stryk den delen

Da jeg skulle hilse på rundbrenneren av en far(som også hadde familie); så ringte jeg han rett og slett og avtalte et møte. Enkelt og effektivt.

Ta kontakt med han, uansett hvor mye rart man får høre. Selv levde jeg uten min i 17 år, helt fram til da lurte jeg på hvem i guds navn denne var, i en alder av 9 fikk jeg en søster, og 3 år senere fikk jeg vite om x antall søsken flere, noe som var ett stort sjokk. Men virkelig, om det bare er ett møte og thats it så gjør det ting mye lettere. For meg var det rimelig rart, og kan til dels skjønne at han valgte og ikke være der under oppveksten. Hells Angels medlem

Nå har ikke jeg opplevd dette, men prøver likevel..

Kan du ikke spørre moren din om nummeret? Kanskje hu kjenner "mutual friends", som kan skaffe henne det? Og isåfall om du får nummeret?

Dette er vel sikkert noe du allerede har spurt om, men..

send en strukturert og velskrevet melding over facebook, at faren din fikk moren din gravid mange år før han selv ble gift ødelegger ikke familien om de uheldigvis skulle få vite det... dere er nok safe over facebook