Håper dette er relevant eller hvertfall forståelig… (jeg er ikke så flink til å forklare meg btw men, jeg prøver)
Jeg begynte å eksperimentere i veldig ung alder… i 8 årene mine. Jeg har alltid kjent at det var noe feil med hvordan jeg følte om meg selv. Følte at barndommen ble nesten ikke verdt å huske… det samme gjeller ungdomsskolen, vgs og nå (blir snart 21). Slik ble rusen løsningen. Tenkte å bare ta så mye drit til den vonde følelsen eksisterer ikke lenger.
Jeg startet «daglig» inntak av weed når jeg var 17 og har røyket nå i 3 år bare for å få vekk alt som gjør vondt. Til slutt ble det som å pusta inn oksygen…(jeg liker weed men det blei misbrukt) Da gikk vi videre til sopp som jeg synes var spirituelt og fint men, med hvert år ble det bare mørkere og mørkere tanker om livet og selvtilliten min. Da tenkte jeg jo å drukne alt dette sadness i mer rus… alko, coke, valium og aduvanz… og resten. En ting om gangen sant? Nei… fordi i dag blander jeg bare alt sammen og håper rett og slett på koma. Jeg vett at jeg kan stoppe når jeg vil men, føler at skaden er allerede gjort. Jeg ser ikke meningen med livet lenger. Alt er bare overtenking og skam… jeg føler at jeg skuffer alle rundt meg. Jeg gir mitt alt til folk jeg bryr meg om men får ikke det samme i retur. Føler meg misforstått og usynlig, ikke i det minste alene. Jeg vil ikke såre dei jeg elsker men, føler meg ferdig. Livet er nydelig men ikke for alle… I går prøvde jeg aduvanz.. tok 5 piller/70mg pr stk. blandet med alk og weed. Jeg har ikke ADHD.. trengte bare rusen. Og når comedown kom…. Ble ALT bare verre og tristere. Jeg innsåg til slutt at jeg er ferdig med å leve sånt. Jeg føler alt denna rusen har bare fokka opp med hjernen min og jeg vet ikke hvordan og hvor det kan fikses… Jeg vil gå videre på hardere stoff bare for å gjør det slutt denna gangen. Men etter å ha lest andre sine opplevelser føler jeg at det kan være håp for meg og. Jeg vil ikke ruse meg mer.. dessverre er det vanskelig.. Stakkars hjernen min, hele dopaminen er jo borte… jeg er borte. Jeg har gjort så mye dumt på rus og det angres.. umulig å tilgi meg sjøl.
Vil bare vær rusa på livet, musikk, natur og litt weed midt i mellom :3
Håper jeg postet dette rett sted nå….
Jeg begynte å eksperimentere i veldig ung alder… i 8 årene mine. Jeg har alltid kjent at det var noe feil med hvordan jeg følte om meg selv. Følte at barndommen ble nesten ikke verdt å huske… det samme gjeller ungdomsskolen, vgs og nå (blir snart 21). Slik ble rusen løsningen. Tenkte å bare ta så mye drit til den vonde følelsen eksisterer ikke lenger.
Jeg startet «daglig» inntak av weed når jeg var 17 og har røyket nå i 3 år bare for å få vekk alt som gjør vondt. Til slutt ble det som å pusta inn oksygen…(jeg liker weed men det blei misbrukt) Da gikk vi videre til sopp som jeg synes var spirituelt og fint men, med hvert år ble det bare mørkere og mørkere tanker om livet og selvtilliten min. Da tenkte jeg jo å drukne alt dette sadness i mer rus… alko, coke, valium og aduvanz… og resten. En ting om gangen sant? Nei… fordi i dag blander jeg bare alt sammen og håper rett og slett på koma. Jeg vett at jeg kan stoppe når jeg vil men, føler at skaden er allerede gjort. Jeg ser ikke meningen med livet lenger. Alt er bare overtenking og skam… jeg føler at jeg skuffer alle rundt meg. Jeg gir mitt alt til folk jeg bryr meg om men får ikke det samme i retur. Føler meg misforstått og usynlig, ikke i det minste alene. Jeg vil ikke såre dei jeg elsker men, føler meg ferdig. Livet er nydelig men ikke for alle… I går prøvde jeg aduvanz.. tok 5 piller/70mg pr stk. blandet med alk og weed. Jeg har ikke ADHD.. trengte bare rusen. Og når comedown kom…. Ble ALT bare verre og tristere. Jeg innsåg til slutt at jeg er ferdig med å leve sånt. Jeg føler alt denna rusen har bare fokka opp med hjernen min og jeg vet ikke hvordan og hvor det kan fikses… Jeg vil gå videre på hardere stoff bare for å gjør det slutt denna gangen. Men etter å ha lest andre sine opplevelser føler jeg at det kan være håp for meg og. Jeg vil ikke ruse meg mer.. dessverre er det vanskelig.. Stakkars hjernen min, hele dopaminen er jo borte… jeg er borte. Jeg har gjort så mye dumt på rus og det angres.. umulig å tilgi meg sjøl.
Vil bare vær rusa på livet, musikk, natur og litt weed midt i mellom :3
Håper jeg postet dette rett sted nå….
Sist endret av Antimannen 8; 21. november 2023 kl. 15:10.
