Jeg er 35 år, å har slitt med alkoholisme siden jeg var 22,5 år. Skal ikke juge å si jeg har vært flink til å be om hjelp tidligere...

I vår tenkte jeg at jeg virkelig hadde nådd bunnen; gul i øya, leversvikt osv. sykehusinleggelse på Sykehuset i Vestfold.

Holdt meg edru 4 måneder, men noen pushet meg til å dra i et 40 årslag, så gikk det rett vest. Var 2 måneder fra å få igjen førerkortet, og jeg har tatt så mange peth tester at man skulle tro jeg var sprøyte narkoman. Legene finner nesten ikke brukelige årer. Blir alltid slått på mållinja.

Nå trenger jeg en medisin som fungerer, og stesolid/vival/valium fungerte på sykehuset da jeg var der men ikke nå. Xanor fikk jeg ikke av legen min fordi jeg da ikke hadde holdt meg edru den siste måneden. Å her handler det nok dessverre litt om liv og død.

Jeg kommer fra en familie som ikke bruker medisiner. Derfor ble alkohol løsningen til alt. Og det fungerte faktisk overaskende bra i mange år, men nå har jeg ammoniakk dannelse i hjernen og klarer ikke sove eller å tenke klart. (har forøvrig ikke sovet tungt de siste 8 åra) Trodde bare det var kokain osv. som gjorde at man ikke fikk sove. Men nå funker 1 liter sprit for meg som en energidrikk nesten. Håper der er noen med en del erfaring som kan komme med noen gode ord. Klarer heller ikke for mange tanker, så prøver å rømme fra virkeligheten.

Har heldigvis en person i livet som stiller litt opp, og skal kanskje på Skjerven rusbehandling. Men er ekstremt skeptisk.

Det ble mye info på en gang, sorry

Her er løsningen som reddet livet mitt når jeg var i din situasjon. Bestill kratom til Sverige og kjør hjem med det. Det er ikke lovlig i Norge, men det fjerner 100% av interesse for å drikke, mens det samtidig fjerner angst like godt som benzodiazepiner. Det har enkelte bivirkninger som forstoppelse og vanskelighet for å få orgasme, med avhengighet som den sterkeste bivirkningen. Men, det er så utrolig verdt det. Jeg har gått fra å drikke liter med sprit daglig i åresvis, til å ikke ha drukket eller hatt interesse for å drikke på flere år etter jeg begynte med kratom. Jeg har gått fra å være arbeidsledig, nær både leversvikt og selvmord pga alkohol, til å snart fullføre doktorgrad med en helse som er en av de sunneste legen min har sett.

Vel og merke kommer det ikke uten forvarsel. Kratom er et rusmiddel i en egen kategori, som man blir avhengig av. Kratom er en mild opiat agonist, som gjør at man alltid føler seg tilfreds, akkurat nok til å ikke få lyst til å drikke. Du kommer til å bli noe avhengig, som fører til at før første dose for dagen, føler du deg gretten og noe kjip. Om du går tom, føles det som en mild influensa i et par dager, og alkoholsuget kommer tilbaket. Men, det er uendelig mye bedre enn det helvete som alkohol fører med seg.

Kratom reddet livet mitt, og jeg håper inderlig at du også får muligheten til å oppleve denne enkle kuren for alkoholisme. Les deg opp på kratom sine fordeler og ulemper før du bestemmer deg. Jeg håper du gir det en sjanse.

Merk: Jeg anbefaler dette utelukkende fordi du er fortvilet. Jeg anbefaler ingen andre å begynne med kratom.

https://www.youtube.com/watch?v=l9-T...ychedSubstance
https://www.reddit.com/r/kratom/comm..._quit_alcohol/

Hei, dette er trist lesing og jeg føler med deg. Har selv vært rusavhengig i rundt 20 år men er nå helt fri fra all rus og har et fint liv der jeg trener og spiser sunnere (ikke veganer/vegetarianer). Jeg vil ikke anbefale å bytte et stoff mot et annet som blir anbefalt over her (kratom).
Om du vil bli fri fra rus og eventuelle sinnslidelser så er min erfaring og sterk anbefaling at du søker opp Ayahuasca og psilocybin. Dette er to forskjellige og naturlige stoff som du aldri vil bli avhengig av og heller ikke ha varige bivirkninger av. Alt som trengs er en weekend tur.
Søk det opp og les og hør andres opplevelser før du gjør noe videre. Det er selvfølgelig ikke for alle, men i din situasjon så ville jeg i det minste studere det før du avgjør hva du vil.
Uansett valg så ønsker jeg deg lykke til og alt godt videre i livet <3

Hva tenker du på når du sier at du trenger en medisin som funker? Antabus funker mot alkoholisme. Det hjalp meg og jeg er rusfri i dag

Men siden de medisinene du ramser opp er benzo høres det ut som at du er ute etter en medisin som gir rus eller som døyver de tingene du bruker alkohol for å døyve? Det er veldig dårlig ide å gå fra et rusmisbruk til et annet. Da er veien å gå heller psykolog for å ta tak i roten av ting og lære å håndtere de eventuelle traumene du måtte ha, på en sunnere måte enn å numb them down.

Jeg skjønner at det er veldig vanskelig å motstå sosiale sammenkomster som 40 års lag med alkohol, men til syvende og sist er det ditt valg om du drar i sånt eller ikke, og ditt valg om du vil ha venner som pusher deg med på sånne ting og ikke respekterer at du trenger å holde deg unna alle sammenhenger med alkohol. Jeg dro ikke engang på så lite som park hangout med venner på mange år, fordi jeg visste at det var sannsynlig at en eller annen hadde med seg parkpils. Nå så har jeg ikke engang lyst på en dråpe lenger og heller ikke lyst til å dra på pub, henge i parken å drikke, dra på stranda med folk som drikker osv. Jeg er så ferdig med det og finner på andre ting med andre type folk og fått mye bedre forhold til familien min også så det til og med går an å henge med dem iblandt

Masse lykke til, kustus, disiplin og aktive valg og tydelige standpunkter mot alkohol er det du må ta.

@Tom Pigghå: dessverre forbi det stadiet. Jeg har snakket med psykologer osv. oppigjennom. Fikk mye for å døyve senralnervesystemet uten at jeg ble avhengig av det. Men uansett er alt bedre enn å ødlegge levra mer med alko. Så for meg å bli ruset på benzo må jeg opp i enorme doser.

Kratom er jeg åpen for.

Jeg er ikke alkoholiker selv men har vært gift med en i over 20 år. Han drakk 100% i over 15 år og klarte å slutte uten å begynne med en annen rus. Varmet opp med 1 liter sprit i dusjen før han gikk ut. Bodde på gata i Trondheim, var innlagt flere ganger, rundstjal foreldrene sine, lurte venner og familie fra penger osv osv.
Sånn det høres ut for meg, så har du ikke nådd bunnen enda. Dessverre og synd å si det men tror det er det som gjør at du ikke klarer å holde deg.
Han var på Vangseter på avvenning i 1 mnd og jobbet der 1 år etter det. Han har aldri falt av(tørr i over 20 år nå) og det han sier er at folk må nå bunnen før de klarer å tenke annerledes og virkelig bestemme seg.
Det høres jo sånn ut fra det du skriver men kanskje inni huet ditt. Hva tenker du selv, har du nådd bunnen??

Han nådde virkelig bunnen og klarte å snu det.
Når jeg traff han så hadde jeg et fullt barskap med alt du kan tenke deg av gode varer. Det var ikke et problem for han og jeg rydda ikke bort det på over 1 år etter at vi flytta sammen. Han hadde bestemt seg og jeg stolte på han.

Jeg håper at du klarer dette for du vil få et bedre liv uten alkohol.
Hva med å prøve organisk cannbis?
I en overgangsperiode. Der kan du jo ikke ta overdose og ikke bli avhengig.
Lykke til

Spis mat med det samme du føler alkohol trang, det kan hjelpe for da vet du alkoholen ikke virker like godt. Og ta time for time og ikke dag for dag. Gjerne gå i naturen, eller komme deg ut og få masse andre inntrykk, det vil hjelpe en del på!

Snakket med mannen og han råder deg virkelig til å ta en plass ved et behandlingssted, men ikke før du har nådd DIN personlige bunn. Hjelper ikke hva alle andre sier og mener.

Da har du fått et råd fra en hardbarka alkoholiker som er tørrlagt

Jeg tror du har misforstått poenget til postskriver her. Poenget til postskriver her er jo at i en avhengighet, så nytter det ikke at noen andre sier "Du må slutte". Det er en selv som må finne ut og utøve stans av det forbruk man sliter med en avhengighet av.

Derimot så kan jeg fra egen erfaring, riktignok med et annet substans si at det som funket for meg var å prøve meg på flere forskjellige alternative flukter. Jeg startet med trening. Styrketrening og kampsport. Samt at jeg fant meg en annen jobb som jeg virkelig interresserte meg for. Dette mattet meg nok ut ila en dag til at jeg endelig fikk oppleve livet uten hjelp av et stoff. Nå skal jeg derimot være forsiktig med å gi råd ift din alkoholisme. Det er et litt annet tilfelle enn mitt.

Jeg er rusavhengig, altså narkoman, men har også et problematisk forhold til inntak av alkohol, og har fulgt et program mot alkoholavhengighet i tillegg til rusavhengighet. Begge deler helt frivillig fra min side, men umiddelbart etter utskrivelse begynte jeg å ruse meg igjen. Jeg la meg altså inn for å gjøre familien fornøyd, men hadde ingen planer om å virkelig slutte permanent den gangen. Det ble 300.000 kroner rett i dass.

Det som måtte til var at jeg traff bunnen og forstod at NÅ må jeg gjøre noe, ellers havner jeg virkelig på gata. Da sluttet jeg med all dop og rusmidler på dagen.
Har ikke angret siden.
Det eneste som trengs er virkelig vilje fra den avhengige.

Det pårørende lærer på kurs om avhengighet er faktisk å kutte ut og ekskludere den avhengige fra familien. Det er ikke noe familien ønsker å gjøre, men hvis den avhengige virkelig har et problem, så er det kanskje det eneste og rette valget å gjøre. Det legger et stort press på den avhengige og gir familien avstand og tid til å tenke på seg selv. Det kan også gå galt, men det går uansett galt fra før, så hvorfor ikke bare prøve det?

Med ekskludering mener jeg altså at dere slutter å ta kontakt med den avhengige, slutter å hjelpe, slutter å låne bort penger, slutter å gjøre alt dere har gjort hittil for den avhengige sin skyld. Det må ta slutt! Fullstendig slutt, og den eneste betingelsen til å ta imot den avhengige og reparere relasjonen på, er at den avhengige slutter å ruse seg fullstendig, og dokumenterer rusfrihet gjennom en periode på et eller to år. Det innebærer blodprøver annenhver uke eller hver måned, avhengig av hva legen mener er tilstrekkelig for å detektere alkoholforbruk bak i tid.

Det eneste dere skal gjøre er å tenke på dere selv, ikke inkluder den avhengige i noe som helst. Hvis den avhengige tar kontakt, så er det selvfølgelig greit å svare og vise noe emosjonell støtte, men det er viktig at dere holder beina plantet på bakken om dette skal fungere. Den avhengige må se virkeligheten før den avhengige vil slutte.

Det var det som fungerte for min del, det fikk meg til å slutte.

Lykke til.

Poenget er at det er helt idiotisk å si "Du har ikke nådd bunnen enda, så spiller ingen rolle hva folk sier". Alternativene er jo at enten klarer TS å slutte slik som meg selv, deg og mange andre, eller så fortsetter han til han ikke klarer lenger. Det er åpenbart at det første scenarioet er det som må streves etter, og det å si "Det spiller ingen rolle, du har ikke nådd bunnen" gjør bare at det uønskede scenarioet blir mer sannsynlig.

Jeg har full tro på at TS klarer å slutte ved å gjøre feks slik som meg og deg, begynne med trening og fylle dagene med meningsfulle ting.

TS, ikke vent på å dra i behandling/få livet på stell. Du trenger ikke nå en ny bunn her.

Jeg kjenner to livslange alkoholikere som foreløpig er tørrlagt etter å ha fulgt dette programmet.
https://www.juliewinge.no/

Kanskje det virker?

Snikreklame?

Absolutt ikke. Jeg vet det koster penger å bli med, men det fungerte for min far og tanten min, hans søster.

LSD kan virke avvirkende i ca. en måneds tid, hvor du da eventuelt kan ta det igjen. Ellers funker Ketamin til nød når abstinensene er som værst.

Det som er det store paradokset her er at familien som prøver å hjelpe pusher meg på helt feil måte, med så å si trusler sånn at jeg begynner å drikke store mengder. Spessielt en onkel som ikke helt forsto dette med å tørrlegge seg/gå cold turkey kunne være farlig i min situasjon. Jeg har ikke noe på rulleblad eller gjør my galt. Ikke skylder jeg noen penger eller andre ting heller. Ikke brent noen bruer. Jeg har vært smugdrikker fra dag 1.

Alkoholsug har jeg igrunn ikke så mye av i forhold til mange andre, snusa f.eks 2.5 år ekstra sterk general, sterk skruf daglig å slutta på dagen uten noen av disse bivirkingene jeg har hørt om. Når det kommer til THC så funker det SVÆRT dårlig for min hjernekjemi. Også det eneste rusmiddelet jeg frivillig har tatt...

Har kjøpt en tredemølle fra XXL jeg burde ha brukt mer, men er så svimmel nå fordi jeg sliter med å få i meg næring i disse dager

Er det bare meg eller er alkoholikere de beste av alle rusmisbrukere til ansvarsfraskrivelse?

Alle mennesker er nok forskjellige uavhening av rusmiddelet. Jeg dømmer f.eks ikke en kompis med ADHD fordi han heller vil bruke hasj eller cannabis istedenfor ritalin. Og han røyker nok ca. 5 gram om dagen i gudene vet hvor mange år. Jeg fant bare ut det funket dårlig for meg.

Jeg tviler ikke på at det funker for noen, men for meg tok det cirka 14 dager før jeg var blitt blandingsmisbruker. Det er lite jeg får så fin form av som alkohol og kratom sammen.

Det kan være verdt å prøve, men synes det var på sin plass med en advarsel.

Spør deg selv hvor lenge du vil leve ? Alko. benzo, pulver + i 35 år. Det tok meg ett år å være helt abstinensfri. Beste behandlingssted er Bygglandsfjord ( desverre )

Da har jeg hatt sosionom og overlege her hjemme, så da blir det innleggelse om 2-5 uker i førsteomgang, ingen tvang! Meeen gruer meg som en unge. Har fått se bilde av rommene, og snakket med en av de folka som har vært der tidligere (og skal tilbake pga. relapse vil jeg tro)

Så bra!

Når du kommer ut hadde jeg hoppet rett inn på et treningssenter.

Det går fint, du får medisiner til å hjelpe deg gjennom det. Viktig du finner en ny passion når du kommer ut, jeg ville som personen over blitt obsessed med fitness. Ikke bare tar trening et par timer, men kosthold også er noe som er fint å sette seg inn i og hjelper dagene gå fortere.

Lykke til! Dette klarer du. Trening, som de andre sier, er veien å gå. Kan anbefale vektløfting. Bli god i benk, mark og knebøy. Kanskje du kan trene til å konkurrere, da blir dagene fylt med noe meningsfullt.

Hold oss oppdatert!