Talk Talk - Laughing Stock (1991)
Sjanger: Rolig, Jazza Art-Rock
http://2.bp.blogspot.com/_blslqz_M3wU/SGyEmzVEVUI/AAAAAAAAAZI/MN7a4WVG5ko/s400/laughing%2Bstock.jpg
Dette albumet kan beskrives som en vag start på det vi i dag kjenner som post-rock, selv om det har meget lite tilfelles med dagens band som feks. Explosions In The Sky, Moving Mountains, Godspeed You! Black Emperor, Mogwai og andre band som vi assosierer med post-rock. Glem den den iskalde tremolopickingen, "wall of sound" strukturen og alt annet du assosierer med sjangeren. Joda, plata inneholder små innslag av dette også, men hovedsaklig er den en fusjon av rolig, melankolsk jazz, arty rock, fantastiske kraftfulle, men også sårbare, følsomme vokaler og perfeksjonert produksjon. Lyrisk tar albumet for seg religiøse temaer. Det spessielle er at Talk Talk egentlig var en synth-pop gruppe som i løpet av de to siste albumene deres totalomvendte seg i en ny musikalsk retning. Desverre oppløste de seg etter dette albumet.
Jeg skal nå gå igjennom tracklisten, hvor mine favoritter blir uthevet og videre tatt for seg
Youtubelinker er inkludert.
Tracklist:
1. "Myrrhman" – 5:33
2. "Ascension Day" – 6:00 Link
3. "After The Flood" – 9:39 Link
4. "Taphead" – 7:30 Link
5. "New Grass" – 9:40 Link
6. "Runeii" – 4:58
"Ascension Day": Drivende jazztrommer, en bass med like Jazza røtter, Bluesaktig organ og innslag av el-gitar, enten støyende eller bare rolig klimpring og sist ikke minst Mark Hollis fantastiske stemme bygger grunnlaget for denne sangen. For ikke å snakke om de små innslagene av munnspill. Bygger seg opp på fantasisk måte, og ender brått etter nøyaktig 6 minutter.
"After The Flood": Dette er vell den låta på plata som lever mest opp til "en av de første post-rock sangene", selv om den helt klart er veldig jazz influert, med drivende trommer, diverse diskre blåserinstrumenter og flere andre stemningsfulle, ofte nedprioriterte instrumenter. Men på toppen av dette er det innslag av en skrapende gitar, og det er her post-rock visjonene kommer inn. Hollis stemmebruk er som vanlig fantastisk.
"Taphead": Dette er, etter min mening, "The Standout Track On the Album". Sporet innledes av noen vakre, minimalistiske toner fra en gitar, og Hollis stemme er perfekt følelsesladet og reservert. Snart komme andre instrumenter inn, og når blåserinstrumentene kommer inn blir jeg neste følelsesladet Sangen slutter like rolig, om ikke roligere, som den begynte. Helt fantastisk sang.
"New Grass": En ganske up-beat sang til denne CDen å være. Utrolig vakker gitar, som vanlig ledsaget av noen drivende trommer. Holder samme formulaen igjennom hele sangen, med noen små pauser med bare trommer, uten at det blir kjedelig av den grunn.
Alt i alt er dette noe av det vakreste jeg har hørt, og jeg annbefaler alle, uansett musikkstil, å få med seg denne plata. Posisjonen hos Pitchfork, som det ellevte beste albumet fra 1990-tallet sier sitt. Gi det en sjangs!
6/6
Sjanger: Rolig, Jazza Art-Rock
http://2.bp.blogspot.com/_blslqz_M3wU/SGyEmzVEVUI/AAAAAAAAAZI/MN7a4WVG5ko/s400/laughing%2Bstock.jpg
Dette albumet kan beskrives som en vag start på det vi i dag kjenner som post-rock, selv om det har meget lite tilfelles med dagens band som feks. Explosions In The Sky, Moving Mountains, Godspeed You! Black Emperor, Mogwai og andre band som vi assosierer med post-rock. Glem den den iskalde tremolopickingen, "wall of sound" strukturen og alt annet du assosierer med sjangeren. Joda, plata inneholder små innslag av dette også, men hovedsaklig er den en fusjon av rolig, melankolsk jazz, arty rock, fantastiske kraftfulle, men også sårbare, følsomme vokaler og perfeksjonert produksjon. Lyrisk tar albumet for seg religiøse temaer. Det spessielle er at Talk Talk egentlig var en synth-pop gruppe som i løpet av de to siste albumene deres totalomvendte seg i en ny musikalsk retning. Desverre oppløste de seg etter dette albumet.
Jeg skal nå gå igjennom tracklisten, hvor mine favoritter blir uthevet og videre tatt for seg
Youtubelinker er inkludert.Tracklist:
1. "Myrrhman" – 5:33
2. "Ascension Day" – 6:00 Link
3. "After The Flood" – 9:39 Link
4. "Taphead" – 7:30 Link
5. "New Grass" – 9:40 Link
6. "Runeii" – 4:58
"Ascension Day": Drivende jazztrommer, en bass med like Jazza røtter, Bluesaktig organ og innslag av el-gitar, enten støyende eller bare rolig klimpring og sist ikke minst Mark Hollis fantastiske stemme bygger grunnlaget for denne sangen. For ikke å snakke om de små innslagene av munnspill. Bygger seg opp på fantasisk måte, og ender brått etter nøyaktig 6 minutter.
"After The Flood": Dette er vell den låta på plata som lever mest opp til "en av de første post-rock sangene", selv om den helt klart er veldig jazz influert, med drivende trommer, diverse diskre blåserinstrumenter og flere andre stemningsfulle, ofte nedprioriterte instrumenter. Men på toppen av dette er det innslag av en skrapende gitar, og det er her post-rock visjonene kommer inn. Hollis stemmebruk er som vanlig fantastisk.
"Taphead": Dette er, etter min mening, "The Standout Track On the Album". Sporet innledes av noen vakre, minimalistiske toner fra en gitar, og Hollis stemme er perfekt følelsesladet og reservert. Snart komme andre instrumenter inn, og når blåserinstrumentene kommer inn blir jeg neste følelsesladet
Sangen slutter like rolig, om ikke roligere, som den begynte. Helt fantastisk sang."New Grass": En ganske up-beat sang til denne CDen å være. Utrolig vakker gitar, som vanlig ledsaget av noen drivende trommer. Holder samme formulaen igjennom hele sangen, med noen små pauser med bare trommer, uten at det blir kjedelig av den grunn.
Alt i alt er dette noe av det vakreste jeg har hørt, og jeg annbefaler alle, uansett musikkstil, å få med seg denne plata. Posisjonen hos Pitchfork, som det ellevte beste albumet fra 1990-tallet sier sitt. Gi det en sjangs!
6/6
