Vill starte dette innlegget med og si at jeg ikke er rasistisk på noen måter.

Har gått på skole i 11 år nå og opplever stadig at jeg kommer i klasse med folk som har kommet til Norge i senere tid og rett og slett ikke kan så godt Norsk.
Selvølgelig får disse få personene spesial-hjelp av en lærer på ett stort og luftigt grupperom fordi at de rett og slett ikke klarer og følge skikkelig med siden de ikke kan språket skikkelig.
Flere enn meg som synst det er utrolig iriterende og sitte inne i ett klasserom med nermere tretti andre ellever i enkelte tilfeller samtidig så det bare er en lærer tilgjengelig?
Synst der er piss iriterende sånn som jeg hadde det i tiende-klasse, vi var 27 personer som satt inne i ett varmt klasserom med dårlig lufting, og en lærer så prøve og hjelpe 27 forskjellige personer i løpet av en tidsperiode på 45 minut, hva skjer med verden??? Det er jo nesten innlysende at læreren ikke kommer til og klare det, samtidig satt det en utlending ute på grupperommet som er vegg i vegg med klasserommet og fikk spesial opplæring med egen lærer. Jeg synst dette blir helt feil, hva synst dere?
Isteden for og ha egne lærerer kan de heller ta norsk-kurs på fritida isteden.

Personlig er jeg en av de personene som godt kunne trengt en ekstra lærer på skolen med tanke på at jeg sliter ganske mye i enkelte fag..

Selvølgelig synst jeg at folk som ikke er 100 % psykisk friske skal få spesial-hjelp, men folk som kommer fra andre land burde egentlig bare venne seg til språket på en annen måte enn og stikke av med lærerer.

Kanskje litt ironisk, men beklager eventuelle skrivefeil

Men du foreslår at de lærer seg norsk ved å ta kurs på fritiden, hvorfor kan ikke du gjøre det samme?

Åja, men siden det ikke er sånn ved akkurat din skole, så er det nok det samme i resten av Norge.

Jeg kom til Norge for åtte-år siden uten å kunne et eneste ord. Jeg fikk beskjed om at de ville ta meg ut fra den vanlige undervisningen for å lære meg norsk. Jeg som ti-åring forstod at det var nødvendig å integrere meg i det sosiale for å kunne lære meg "riktig" norsk. Jeg fikk v.h.a en tolk forklart rektor at jeg ønsket å delta aktivt i alle timer, men heller bli tatt ut til spesialundevisning etter skoletid. Etter litt frem og tilbake ble dette godtatt.

Etter tre måneder kunne jeg kommunisere med vennekretsen jeg hadde fått. Etter seks måneder var jeg flytende i det som var nødvendig for å kommunisere på skolen. I dag forstår jeg at det er en fundamental forskjell mellom meg og de andre innvandrerbarna som kom samtidig som meg. Du kan rett og slett ikke høre at jeg er av utenlandsk opprinnelse. Jeg snakker flytende norsk, det gjør ikke de andre. Jeg har fått toppkarakterer gjennom hele vgs, det har ikke de andre. Jeg har høy sosialt status og en solid vennekrets, det har ikke de andre.

Poenget mitt er at det trenges en solid dose av begge deler for å bli en suksess. Jeg er takknemlig for at jeg fikk tilrettelagt spesialundervisning og jeg skal gjøre opp for meg når jeg blir ferdig med medisinstudiene. Jeg er også takknemelig ovenfor alle som tok min hånd, hjalp meg og ga meg pusterom. Men jeg er også glad for at jeg selv viste mot og ble venn med mange fine folk som lærte meg et nytt kultur og et nytt språk.

Jeg synes man skal vise forståelse for medmennesker, ikke alle kan lære et språk på 1 2 3, spesielt hvis man er litt eldre. Noen er late, noen vil ikke, mennesker er rett og slett forskjellige, og det bør vi ha forståelse for. Vi må forstå at denne forskjellen må kompanseres med tilrettelagt undervisning. Men samtidig synes jeg at man også skal bruke litt ressurser på de som er flinkere. Jeg føler jeg ble ignorert av lærere gjennom hele vgs. Men til deg trådstarter, du skal vite at dersom du har krav på spesialundervisning, så skal du få spesialundervisning uavhengig av hvor du er født.

dette stemmer. Derfor skrives Norge med stor forbokstav. Men norsk er ikke et navn på et land, men sier hvilken nasjonalitet ett menneske har.

"Han er norsk." og "Han er fra Norge."