Sitat av
Picard
Snakker bare av personlig erfaring og ikke farmakologisk kunnskap.
Meth er det jævligste som finnes. Halveringstid på 12 timer. Rusen er sterkere, men hangoveren, ettereffektene, og ingen søvn på 3 dager gjør at det er så lite verdt det.
Om du gjør, gjør deg selv en tjeneste og begrens deg til mindre doser. Gjerne ta siste dose når du føler at det er greit for kvelden, og kast resten. Så passer du på og spise, og drikke mye vann. Jeg ville ikke tatt det om jeg ikke hadde benzoer for nedturen.
Alt kommer selvfølgelig an på dose. Jeg tenker på party-stuke doser. Går an og gjøre det mer ansvarlig selvfølgelig. Men du vil fortsatt føle deg satt ut i flere dager.
Han taler sant. Var selv "ung og dum". Jeg tok ikke til meg informasjon eller råd av noen form. Jeg bare tok av, rett og slett. Da jeg og gjengen skulle skaffe kokain var vi småfulle, utålmodige og hoppet på det første istedenfor å bare vente på en annen kontakt. Jeg tok et gram alene av den dritten (meth var det i stoffet, i alle fall), masse cannabis sativa og 125mg MDMA. Vi hadde altså et fjell av noe av det mest grusomme jeg har tatt i hele livet mitt hittil og
masse MDMA. Etter bare en linje ble jeg så stimulert som jeg aldri har vært, og linjene bare gikk konstant i et kjør. Vi snakker type flystriper her og ikke slike fine lisser. Da ettereffektene kom klarte jeg ikke sove, og det gjorde så vondt i brystet at jeg ikke klarte å gjøre annet enn å ligge i fosterstilling mens jeg hørte klokka tikke. Tikk tikk..tikk. Var totalt paranoid, og tankene surret som en karusell i hodet på meg. Ikke nok med fysisk smerte men tankekjør
også. Da jeg skulle hjem følte jeg at alle så på meg, og kunne se rett gjennom meg. Hva slags avskyelig syn de hadde på meg. Alt var bare et slitsomt kaos og jeg følte at jeg var på kanten til å få en psykose. Jeg er tross alt liten og veier veldig lite i tillegg.
Varte heldigvis bare i tre-fire dager og da dabbet det sakte av. Men jeg var faktisk så desperat at jeg sendte PM til en erfaren bruker herfra. Spurte om jeg noen sinne ville bli normal igjen eller om jeg hadde ødelagt meg selv til et skall av det som en gang var den vanlige jenta. I ettertid leste jeg alle tegnene på at jeg hadde tatt altfor mye. De andre påpekte ofte at jeg skalv masse. Dette la jeg ikke merke til selv, så klart. Man skal være forsiktig med slikt! Det er ingen som vil ligge å høre klokka tikke med tankekjør, fysisk smerte og en klokke som konstant minner deg på at lidelsen ikke er over.
Gikk bra, forresten. Mange har allerede kommet med gode råd. Men et annet tips er å bare ta en prøvestripe. Da kan du sammenligne om det skulle være forskjell.
Sist endret av Lucy In The Sky; 18. oktober 2013 kl. 04:23.