Du må være registrert og logget inn for å kunne legge ut innlegg på freak.no
X
LOGG INN
... eller du kan registrere deg nå
Dette nettstedet er avhengig av annonseinntekter for å holde driften og videre utvikling igang. Vi liker ikke reklame heller, men alternativene er ikke mange. Vær snill å vurder å slå av annonseblokkering, eller å abonnere på en reklamefri utgave av nettstedet.
  31 12252
Først og fremst godt nyttår alle sammen

Det er en god stund siden jeg har vært logget inn på Freak, og i det hele tatt lest noe som helst, merker det er godt og interessant å være tilbake!

Jeg skal nå ta for meg de siste 5-6 månedene av mitt liv, som så veldig brått tok en vending i begynnelsen av August 2015. Jeg beklager at det er mye å lese, men det har tatt meg en god stund å i det hele tatt orke å poste noe om det her, så jeg håper dere vil være litt buds og forstå dette

Frem til August så hadde jeg vel røyket cannabis i ca. 3 år, hvor det første året var litt sporadisk til og fra, mens de 2 siste årene baserte seg på mer eller mindre hverdagsrøyking. Hadde egentlig kun postive opplevelser på cannabis med unntak av et par episoder hvor jeg "grønnet", som egentlig i retrospekt bare var underholdende

Den 6. August 2015 var en helt vanlig dag, jeg sto opp (altfor sent vel og merke), spiste litt og dro ut for å spille inn en sang i studio med bandet mitt..alt var helt fantastisk og det var sommer og varmt i lufta enda, og vi var vel i studio i 5-6 timer før jeg satt meg på scooteren min og kjørte hjemover (ca 25 minutters kjøretur). Jeg hadde en fast ting med en kompis at vi møttes om kveldene på et finurlig utplukket sted for å ta en jay eller to før vi la oss, dette var rutine helt siden Desember 2014 om ikke før.

Ingenting var utenom det vanlige denne kvelden for min del, men min kompis hadde nettopp i 1-2 mnds tid slitt med klinisk depresjon - og dette var egentlig første kvelden på en god stund at han orket å i det hele tatt ut, jeg hadde egentlig ikke hatt kontakt med han på veldig lenge, så jeg møtte plutselig bare opp på utsiden av vinduet hans og dro han med ut fordi jeg savnet han.

Vi mekket opp, og han hadde egentlig bestemt seg for å ikke røyke mer på grunn av tilstanden hans, noe jeg selvfølgelig forsto - Det innebar at jeg fikk resten av det han hadde som jeg blandet i en ganske kraftig joint som i utgangspunktet var til kun meg selv.
Vi fyrte opp, alt virket normalt - jeg var veldig interessert i tilstanden hans så jeg spurte og gravde litt om dette, både for at jeg skulle skjønne litt mer - og at han kanskje skulle få en slags lettelse av å kunne prate med noen om det, jeg ville så gjerne hjelpe han.

Han begynner å fortelle at han sliter med noe annet også, at han på en måte hallusinerer ting, eller ser annerledes på ting enn før..husker bestemt at jeg spurte "Hvordan ser du meg?" hvor han da svarte "Jeg ser et ansikt, men gnisten og tilstedeværelsen din er liksom borte.." Dette skremte meg litt.

Jeg spurte da hvordan han så for eks. det treet som stod foran oss, da svarte han at "Jeg ser at det er et tre liksom, men det er så mye mer enn det, det er nesten litt skummelt". Jaha, tenkte jeg mens jeg trakk videre på jointen.

Jeg passet jointen til han, og han bestemte seg for å ta et par trekk likevel.

Så spurte jeg "Hvordan ser du familien din?" Hvor han da svarte "Jeg ser på mine småsøsken som dyr, ville dyr". Da lo jeg litt og sa noe slikt som "Jaja, men når de er i 5-6 års alderen så oppfører de seg jo litt som dyr, hehe". Da avbrøt han meg og sa "Å neinei, jeg mener de ER dyr..de ser ut som dyr" Dette skremte meg ganske mye, og satt en slags støkk i meg. Han advarte meg flere ganger og spurte om jeg var sikker på at jeg ville høre alt dette, og fordi psykologen hans hadde ment at det kunne være "smittsomt" eller noe slikt.

Etter dette begynte helvetet sakte og oppbyggende; Jeg fikk en slags ubehagsfølelse, en slags uro inni meg uten at jeg kan forklare hva det var på dette punktet. Plutselig så slo det meg som "lyn" fra klar himmel, og jeg fikk en skikkelig panikkfølelse der hjertet banka, jeg fikk sykt vondt i hodet, skalv, var helt nummen i hender og bein og trodde at jeg nå blir gal og/eller skulle dø.

Han merket ikke dette på meg, før jeg sa ifra at "Dude, jeg har det ikke greit nå.." også lo han litt (noe han alltid pleide å gjøre, han skjønte ikke hva som nå foregikk hos meg) og sa "Du kjenner kanskje litt på den angsten du også?"

..etterfulgt av "Det er når man ikke lenger later som at alt er greit at man får en slik reaksjon" og når han sa det, så begynte alle tankene å spinne og jeg tenkte over alt, som nettopp ikke var greit i livet mitt, alt fra at jeg ikke hadde jobb, til at jeg ikke hadde noe fremtidsplaner, hadde jugd og hatt et dårlig forhold til min mor og far pga. røykinga, at jeg hadde slått opp med min tidligere kjæreste pga. røykinga osv. det bare BALLET på seg.


Den verste panikkfølelsen gikk over etter 10-15 minutter ca. men etter dette følte jeg meg helt tom. Det føltes ut som den gamle meg hadde dødd, og INGENTING i denne verden var interessant lenger - alt det gode på denne kloden hadde visnet bort. Vi satt og hørte på en sang av Avenged Sevenfold som heter "Almost Easy" hvor han synger på refrenget "I'm not insane, I'm not insane" og da satt jeg og tenkte "Jo, det er jeg blitt nå.." Ganske sykt å tenke tilbake på, egentlig, haha..

Jeg orket naturligvis ikke å sitte der med han stort lengre, så jeg bestemte meg for å gå hjemover. Jeg skalv enda og var ganske tydelig påvirket av hva som nettopp hadde skjedd. På vei hjem var alt mye skumlere enn vanlig, jeg var skikkelig redd..ikke for noe spesielt annet enn at jeg trodde jeg hadde klikka og at nå var livet bare nedforbakke fra nå av. Jeg var blitt en av de som hadde ødelagt livet pga. drugs, og det var ikke måte på håpløshet.

Jeg kom hjem, forsøkte å sette på en episode av Family Guy..noe som ALLTID har fått meg på godt humør, og var nærmest en tradisjon etter å ha vært ute å røyka. Var det gøy nå? Nope.
Før dette hadde jeg en liten syk tanke om at jeg "hadde blitt" han kompisen min, eller hvertfall fått han sine problemer, men jeg avfeide tanken fort. Jeg lånte forsåvidt han sin playstation, så når jeg skrudde den på og navnet hans dukket opp på login-skjermen så lo jeg litt nervøst for meg selv haha.

Jeg prøvde å roe meg ned med at "Jeg er sikkert bare dritfjern, jeg legger meg også våkner jeg i morgen også er alt over".

Det tok litt tid å sovne, men det gikk fint.

Jeg våknet dagen etterpå i full panikk, ting var IKKE blitt bedre - de var faktisk VERRE enn de var når jeg la meg..jeg gløttet på gardinene og så ut på en verden som var blitt helt forandret. Ikke sånn visuelt, alt så likt ut som før - men det var et eller annet med hvordan jeg oppfattet den som var helt forandret, jeg har pr. dags dato enda til gode for å finne noe som kan beskrive følelsen.

Jeg sendte en melding til min mor (jeg bor hjemme) om hun kunne komme inn fordi jeg ikke hadde det noe greit. Hun kom inn på rommet, og da jeg møtte blikket hennes brast jeg ut i gråt..hvorfor aner jeg ikke. Men jeg var redd, VELDIG redd. Jeg forklarte henne hva som hadde skjedd kvelden før, og hun ble svært bekymret men måtte på jobb..så vi skulle prate mer når hun kom hjem.

I mellomtiden prøvde jeg å fungere normalt, jeg sto opp av sengen og gikk ut i gangen. Jeg var sensitiv for ALT, og da mener jeg ALT.

Jeg ble redd for trappa vår, redd for vannet når jeg skulle dusje, redd for maten for at den skulle fremprovosere en slags kroppslig reaksjon osv.

Jeg gikk for å hente posten, jeg skvatt når jeg hørte fuglekvitter og innbilte meg at de kvitret om å drepe meg (jeg var meg selv i bunnen hele tiden, og fortalte meg selv at "Du er jo ikke sånn, slapp av") hørte på musikk osv. men ALT kunne relateres til den tilstanden jeg var, for eks. en sang hvor de sang "You can't win this fight" ble fort relatert til denne nye tilstanden min, jeg var så redd og bekymret for at jeg hadde klikka og at jeg hadde blitt grønnsak og you name it.

Jeg måtte ut å hente scooteren hos han kompisen min senere, og da jeg gikk i fint sommervær så var det INGENTING som roet meg ned, kun noia og redsel jeg aldri har følt på. Jeg møtte en gammel dame på veien som jeg såvidt klarte å pipe ut et "Hei" til, men hun svarte ikke - og jeg spurte plutselig meg selv "Hvorfor svarte hun ikke, hørte hun meg ikke? Så hun meg ikke?".

Kjørte nedover gaten der han bor, og da jeg kom ut på trafikkert vei så hadde jeg plutselig tanker om at alle bilene skulle kjøre på meg, jeg var helt paranoid

Denne syke noiaen ga seg etter 3-4 dager, men ting var fortsatt LANGT ifra greit. Jeg har de siste månedene frem til nå slitt med et hav av negative følelser og tanker om at alt jeg har levd og gjort frem til nå har vært en løgn. Jeg har vært så nedfor at jeg har begynt å grine bare av tanken på hvor fint jeg hadde det før. Jeg har vært redd for å bli gal mesteparten av tiden, blitt veldig observant på psykiske sykdommer, på et punkt trodde jeg at jeg var blitt schizofren fordi jeg hadde hypnagogiske halliser EN kveld jeg skulle sove etter lite søvn og fylla fra kvelden før.

Jeg fungerer fint blant venner og ute sosialt, men det er hele tiden den tanken om at "hvis jeg hadde hatt det og det, så hadde jeg oppført meg sånn og sånn", vet ikke hvordan jeg skal forklare det.

Det har blitt gradvis bedre og bedre, og det blir fortsatt bedre og bedre..så jeg håper med tid at dette vil gå helt over. Jeg går til psykolog og føler vi har en god tone, og skal begynne med tilrettelegging av en behandlingsplan senere denne måneden. Det er fortsatt mange spørsmål rundt dette, hva som skjedde, hvorfor det skjedde osv. men jeg har prøvd å bare akseptere det og ta det som en lærdom - så får vi se hvordan det går etterhvert. Om ikke annet, så føler jeg at jeg er mer i balanse med egne følelser og kjenner meg selv bedre enn noen gang, selv om det ikke utelukkende er positive følelser

Jeg har ikke hatt noe angst for noen spesielle situasjoner i denne perioden, det virker som at den kommer helt uprovosert til litt forskjellige tider av døgnet. Det er mest selve symptomene som stivhet i nakke og rygg, stram kjeve og bryst og hodepine samt små pulseringer i magen som føles ut som noe under huden som "vil ut" som har vært det verste oppi alt dette, og det er selve symptomene jeg reagerer på med litt panikk. Dette har dog blitt bedre, og den siste uken har jeg ikke hatt noe av det, så det vitner vel om at det er på bedringens vei!

Skal også nevnes at jeg ALDRI har hatt noe angst-problemer tidligere. Aldri hatt noe psykiske problemer at all, faktisk før dette her.

Jeg kuttet ut cannabis den kvelden, har røyket EN gang bare et par mnder senere da jeg var på mitt verste for å se om cannabis kunne ha noen angstdempende effekt som så veldig mange har påstått - det hadde det IKKE, jeg fikk totalt noia og hjertebank og trodde jeg skulle dø once again, eneste forskjellen var at jeg hadde opplevd dette før, så jeg visste at det ikke kom til å skje noe verre enn hva det var i utgangspunktet.

Har etter den tid røyket ved et par anledninger på fylla, dette har gått greit - men har alltid fått en slags uggen følelse på slutten av kvelden.

Jeg vil gjerne kunne nyte en joint i fremtiden uten å reagere slik som jeg gjorde, selvom jeg belager meg på et relativt rusfritt liv fremover. Jeg hadde veldig angst når jeg skulle prøve igjen første gang etter det skjedde, og var nok kanskje derfor det ble slik det ble også. Etter dette kunne jeg ikke engang tenke på å gjøre det igjen, og plutselig ble planten jeg en gang hadde elsket og satt så høyt blitt min verste fiende. Slik tankene er om det nå, så er jeg ikke så redd for det lenger, men inntil jeg har kommet meg litt videre i livet og fått utviklet meg litt mer, så tror jeg det kan være lurt å roe an litt på røykinga

Jeg får av og til gode minner som stikker langt i hjerterota om en tid som ikke er der lenger (alle gode stundene med venner og en joint i mellom fingrene), hele tilstanden da jeg ikke hadde alle disse bekymringene er dypt savnet - men jeg håper og tror jeg vil se den igjen en dag!

Noen som har opplevd noe lignende?

Har dere da evt. kunne røyke igjen uten å få noia?


...Skremmende nok kunne jeg skrevet veldig mye mer, men jeg lar det være slik som det er her, og hvis noen i det hele tatt gadd å lese alt dette virrvarret av tekst, så skal dere ha mange tusen takk for det! Ønsker dere alle det beste videre

-Realitybend3000-
21 år
Wow, følte meg litt uvel sjæl når jeg leste den delen om hva kompisen din sa om hans syn på ting. Men ellers så tror jeg at jeg har følt det samme som deg? I den ene delen hvor du beskriver at du plutselig ble helt tom og lurte på hva du egentlig gjør med livet ditt. For min del så handlet det om mening. At det var noe som manglet i livet mitt, selv om jeg tilsynelatende hadde alt. Religion er noe som alltid er der for meg og som roer meg ned når jeg begynner å overtenke ting.

Livet er mer komplekst enn vi tror og jeg tror det vi vet og kommer til å få finne ut om oss selv og alt annet som eksisterer, vil være som en atom i verdensrommet. Noen ting kan bare ikke forklares

Ønsker deg lykke til videre livet, kompis! Er selv nesten like gammel som deg, er nok bare en fase i livet vi alle en eller annen ganger toucher innom. Jeg har kommet meg over det og prøver bare å gønnne på videre og bare owne alt jeg gjør, om du skjønner hva jeg prøver å si
Sist endret av TheExpat; 21. januar 2016 kl. 00:28.
The World Is Yours
Dongerino's Avatar
Jeg er ingen lege, men dette er 99% sikkert angst og depresjon fremprovosert av et rusmiddel. Hold deg helt unna cannabis og kom deg til lege om det påvirker hverdagen din negativt.

En angstlidelse kan bli svært mye verre om du har skikkelig uflaks, jeg snakker fra erfaring. Jeg hadde 7-8 år med panikklidelse og uvirkelighetsfølelse (de merkelige symptomene du snakker om med uvirkelighetsfølelse osv) som sikkert kunne vært kuttet ned til 1-2 år om jeg bare hadde dratt til lege tidligere, men neida jeg skulle absolutt virke helt fin og frisk for alle og ikke klage til noen.
Sitat av Dongerino Vis innlegg
Jeg er ingen lege, men dette er 99% sikkert angst og depresjon fremprovosert av et rusmiddel. Hold deg helt unna cannabis og kom deg til lege om det påvirker hverdagen din negativt.

En angstlidelse kan bli svært mye verre om du har skikkelig uflaks, jeg snakker fra erfaring. Jeg hadde 7-8 år med panikklidelse og uvirkelighetsfølelse (de merkelige symptomene du snakker om med uvirkelighetsfølelse osv) som sikkert kunne vært kuttet ned til 1-2 år om jeg bare hadde dratt til lege tidligere, men neida jeg skulle absolutt virke helt fin og frisk for alle og ikke klage til noen.
Vis hele sitatet...
Både godt og vondt å lese at jeg ikke er den eneste som har opplevd dette. Heldigvis så var valget temmelig ensidig for min del etter dette skjedde; Søk hjelp og kutt ut cannabis / andre drugs.

Jeg går som nevnt til en psykolog, og jeg føler det hjelper allerede selv om vi ikke har startet noe konkret behandling enda.

Hvordan er du pr. dags dato?

Sitat av TheExpat Vis innlegg
Wow, følte meg litt uvel sjæl når jeg leste den delen om hva kompisen din sa om hans syn på ting. Men ellers så tror jeg at jeg har følt det samme som deg? I den ene delen hvor du beskriver at du plutselig ble helt tom og lurte på hva du egentlig gjør med livet ditt. For min del så handlet det om mening. At det var noe som manglet i livet mitt, selv om jeg tilsynelatende hadde alt. Religion er noe som alltid er der for meg og som roer meg ned når jeg begynner å overtenke ting.

Livet er mer komplekst enn vi tror og jeg tror det vi vet og kommer til å få finne ut om oss selv og alt annet som eksisterer, vil være som en atom i verdensrommet. Noen ting kan bare ikke forklares

Ønsker deg lykke til videre livet, kompis! Er selv nesten like gammel som deg, er nok bare en fase i livet vi alle en eller annen ganger toucher innom. Jeg har kommet meg over det og prøver bare å gønnne på videre og bare owne alt jeg gjør, om du skjønner hva jeg prøver å si
Vis hele sitatet...
Takk for støttende ord, og det hørtes veldig kjent ut det du sier Jeg har "dessverre" ikke noen religion å lene meg på, men heldigvis har jeg en god familie og venner som er der for meg, så det blir vel nesten på samme måte!

Jeg skjønner hva du prøver å si, og det motiverer Keep gunning man!
I helvette! Du er 110% ærlig og har ikke brukt noe annet enn cannabis? Ikke no syntetisk dritt?

Det du skriver der er ganske heavy shit!

Jeg er glad jeg kun har gode opplevelser med cannabis!

Men hvis du noen gang skal røyke igjen, så ALDRI røyk sativa, for det setter endel tankenprosseser igang, det som ofte virker
angstdenpende er indica

Men jeg ønsker deg virkelig lykke til! Ingen fortjener en sånn smell som det der!
Hvor mange slike tråder ser vi ikke på freak hvert eneste år? Om noen som dessverre har røyket på seg en eller annen form for angstlidelse eller mental tilstand hvor han/hun etterhvert blir tvunget til å legge fra seg cannabisen helt eller kun røyke i fylla eller i pillerus?

Dette skjedde med meg og. Jeg kjenner meg veldig godt igjen i symptomene dine og hvordan dette utartet seg. Først vil jeg bare nevne at jeg ble overasket av at symptomene først kom til livs mens du pratet med din kompis om akkurat hans sine psykiske problemer. Som kanskje ikke er 100% like dine, som de så sjeldent er, men det er altså sprøtt.

Men når jeg husker tilbake på mine første alvorlige tilfeller av panikkangst under cannabis rus, der jeg selv var klar over at det var panikkangst og ikke en generell angst hvor jeg ikke helt kunne skjønne at jeg begynte å bli litt paranoid(politi, noia for å bli banka opp på vei hjem i mørket osv) - så var det en nabo av meg som reagerte på omtrent samme måte som meg. Vi hadde røyka denne samme hasjen de siste ukene og også ved den aktuelle dagen. I det siste har jeg begynt tenke litt mer på akkurat det. Kanskje det er noen typer hasj vi røyka som vi rett og slett ikke tålte? Kan ikke se at det er så jævlig rart at et rusmiddel kan også gjøre oss psykisk dårlig etterhvert med så mye oppturer(dette skjønner jeg jo selvfølgelig mye bedre nå enn det jeg gjorde når jeg var yngre). Tenkt mye på at det kan virke litt som om vi her i Norge oftere røyker på oss angstlidelser ved at vi røyker ganske sterk hasj(muligens med noe bi-produkter som ikke er bra for hjernen) flere ganger om dagen i årevis for så å oppleve at hjernen sier nok er nok. Dette er selvfølgelig kun spekulasjoner og jeg vet så og si ingenting om hvordan det står til med cannabis misbrukere internasjonalt.

Uansett virker det som om noen enkelte rett og slett ikke tåler denne form for misbruk og angsten tar etterhvert så overhånd på livet og rusen at de aller fleste stopper å røyke. Jeg var like fortvilt og oppgitt som deg. Var som du hadde mistet noe i livet ditt som du aldri kan få tilbake igjen. Og etterhvert som man blir nykter går det kanskje opp for en hvor mye livet ditt har stått på pause siden rus bruket ditt eskalerte.

Akkurat dette tror jeg henger sammen med angsten. Jeg tror ikke det noe du trenger å bekymre deg for. Det er bare angst. Og du er ung, innerst inne vet du nok at du har hele livet foran deg og at du har massevis av muligheter her i livet. Men angsten har nok satt en støkk i deg. Forøvrig så har jeg hørt fra noen lege innen psykiatrien at om du sliter med panikkanfall vil du føle litt på angsten også dagene, kanskje ukene etter at du har røyka da det forsatt finnes THC i kroppen. Men dette ville jeg tatt med en klype salt.

Det ble litt langt det her. Men ville at du skal vite at du ikke er den eneste som har fått psykiske problemer av hasj. Man kan selvfølgelig spekulere i om hasjen har all skylden eller om det er andre ting som spiller inn også, men det hjelper i alle fall ikke å fortsette med røykingen det kan jeg love deg.

De andre symptomene du har høres også veldig plagsomme ut og jeg håper de forsvinner og at psykologen kan hjelpe deg. Jeg slet litt med synsbedrag en periode hvor jeg stoppet å røyke jeg også, men jeg var også veldig paranoid på den tiden. Er ikke sikker på om jeg var paranoid og bare overbeviste meg selv om at jeg så noe eller om jeg faktisk ja, så noe.

Jeg måtte legge cannabisen bort men har røyket noen ganger på lik måte som deg når jeg har vært på fylla osv, har slitt med andre rusproblemer i mange år etter dog. Ikke gjør samme tabben og begynn å erstatte rus sugen din med noe annet rusmiddel, det gjør bare alt 100 ganger verre. Lykke til!
Sist endret av ZionRoad; 21. januar 2016 kl. 01:18.
The World Is Yours
Dongerino's Avatar
Sitat av Realitybend3000 Vis innlegg
Både godt og vondt å lese at jeg ikke er den eneste som har opplevd dette. Heldigvis så var valget temmelig ensidig for min del etter dette skjedde; Søk hjelp og kutt ut cannabis / andre drugs.

Jeg går som nevnt til en psykolog, og jeg føler det hjelper allerede selv om vi ikke har startet noe konkret behandling enda.

Hvordan er du pr. dags dato?
Vis hele sitatet...
Bare det å prate med noen kan hjelpe veldig, spesielt med angst.

Nå er det egentlig ganske greit med angsten, panikkangst kan jeg kun få om jeg er ekstremt bakfull eller drikker alt for mye koffein. Men ellers så føler jeg at den store "angst-delen" av livet ligger bak meg. Jeg har hatt nok angst for et par århundrer.

Sitat av ZionRoad Vis innlegg
Hvor mange slike tråder ser vi ikke på freak hvert eneste år? Om noen som dessverre har røyket på seg en eller annen form for angstlidelse eller mental tilstand hvor han/hun etterhvert blir tvunget til å legge fra seg cannabisen helt eller kun røyke i fylla eller i pillerus?
Vis hele sitatet...
This. Alle som tror at cannabis er ufarlig og mener at ingen blir psykisk syke av det er på vidda. Depresjon og angst er supernormalt blant cannabis-røykere.
Sist endret av Dongerino; 21. januar 2016 kl. 01:25. Grunn: Automatisk sammenslåing med etterfølgende innlegg.
Sitat av gotta_love_dmt Vis innlegg
I helvette! Du er 110% ærlig og har ikke brukt noe annet enn cannabis? Ikke no syntetisk dritt?

Det du skriver der er ganske heavy shit!

Jeg er glad jeg kun har gode opplevelser med cannabis!

Men hvis du noen gang skal røyke igjen, så ALDRI røyk sativa, for det setter endel tankenprosseser igang, det som ofte virker
angstdenpende er indica

Men jeg ønsker deg virkelig lykke til! Ingen fortjener en sånn smell som det der!
Vis hele sitatet...
Jeg hadde også kun gode opplevelser med cannabis frem til dette skjedde, så ja skremmende er det

Jeg har prøvd LSD & MDMA ved et par anledninger, jeg tok forsåvidt begge deler på en festival 3-4 uker før dette skjedde, men jeg vet ikke om det kan ha noe å si så lenge etter - var tross alt på cannabis at det ble utløst, så det virket reasonable å nevne det.

Om det var noe syntetisk i det er vanskelig å spekulere i, det var brunt - you never know before you know, you know

Sitat av ZionRoad Vis innlegg
Hvor mange slike tråder ser vi ikke på freak hvert eneste år? Om noen som dessverre har røyket på seg en eller annen form for angstlidelse eller mental tilstand hvor han/hun etterhvert blir tvunget til å legge fra seg cannabisen helt eller kun røyke i fylla eller i pillerus?

Dette skjedde med meg og. Jeg kjenner meg veldig godt igjen i symptomene dine og hvordan dette utartet seg. Først vil jeg bare nevne at jeg ble overasket av at symptomene først kom til livs mens du pratet med din kompis om akkurat hans sine psykiske problemer. Som kanskje ikke er 100% like dine, som de så sjeldent er, men det er altså sprøtt.

Men når jeg husker tilbake på mine første alvorlige tilfeller av panikkangst under cannabis rus, der jeg selv var klar over at det var panikkangst og ikke en generell angst hvor jeg ikke helt kunne skjønne at jeg begynte å bli litt paranoid(politi, noia for å bli banka opp på vei hjem i mørket osv) - så var det en nabo av meg som reagerte på omtrent samme måte som meg. Vi hadde røyka denne samme hasjen de siste ukene og også ved den aktuelle dagen. I det siste har jeg begynt tenke litt mer på akkurat det. Kanskje det er noen typer hasj vi røyka som vi rett og slett ikke tålte? Kan ikke se at det er så jævlig rart at et rusmiddel kan også gjøre oss psykisk dårlig etterhvert med så mye oppturer(dette skjønner jeg jo selvfølgelig mye bedre nå enn det jeg gjorde når jeg var yngre). Tenkt mye på at det kan virke litt som om vi her i Norge oftere røyker på oss angstlidelser ved at vi røyker ganske sterk hasj(muligens med noe bi-produkter som ikke er bra for hjernen) flere ganger om dagen i årevis for så å oppleve at hjernen sier nok er nok. Dette er selvfølgelig kun spekulasjoner og jeg vet så og si ingenting om hvordan det står til med cannabis misbrukere internasjonalt.

Uansett virker det som om noen enkelte rett og slett ikke tåler denne form for misbruk og angsten tar etterhvert så overhånd på livet og rusen at de aller fleste stopper å røyke. Jeg var like fortvilt og oppgitt som deg. Var som du hadde mistet noe i livet ditt som du aldri kan få tilbake igjen. Og etterhvert som man blir nykter går det kanskje opp for en hvor mye livet ditt har stått på pause siden rus bruket ditt eskalerte.

Akkurat dette tror jeg henger sammen med angsten. Jeg tror ikke det noe du trenger å bekymre deg for. Det er bare angst. Og du er ung, innerst inne vet du nok at du har hele livet foran deg og at du har massevis av muligheter her i livet. Men angsten har nok satt en støkk i deg. Forøvrig så har jeg hørt fra noen lege innen psykiatrien at om du sliter med panikkanfall vil du føle litt på angsten også dagene, kanskje ukene etter at du har røyka da det forsatt finnes THC i kroppen. Men dette ville jeg tatt med en klype salt.

Det ble litt langt det her. Men ville at du skal vite at du ikke er den eneste som har fått psykiske problemer av hasj. Man kan selvfølgelig spekulere i om hasjen har all skylden eller om det er andre ting som spiller inn også, men det hjelper i alle fall ikke å fortsette med røykingen det kan jeg love deg.

De andre symptomene du har høres også veldig plagsomme ut og jeg håper de forsvinner og at psykologen kan hjelpe deg. Jeg slet litt med synsbedrag en periode hvor jeg stoppet å røyke jeg også, men jeg var også veldig paranoid på den tiden. Er ikke sikker på om jeg var paranoid og bare overbeviste meg selv om at jeg så noe eller om jeg faktisk ja, så noe.

Jeg måtte legge cannabisen bort men har røyket noen ganger på lik måte som deg når jeg har vært på fylla osv, har slitt med andre rusproblemer i mange år etter dog. Ikke gjør samme tabben og begynn å erstatte rus sugen din med noe annet rusmiddel, det gjør bare alt 100 ganger verre. Lykke til!
Vis hele sitatet...
Takk for svar! Setter pris på lange og informative innlegg, så det er bare pluss i boka!

Det svirrer mange spørsmål i hodet mitt om jeg liksom har fått noen angstLIDELSE eller om det bare er en periode med angst..vanskelig for meg å vite hva definisjonene på de forskjellige tingene er. Ifølge ymse sider så er en angstlidelse kronisk, og jeg er ikke særlig keen på å ha det sånn for evig når det ikke er noen spesiell grunn eller trigger til angsten. Jeg har hvertfall en sterk tro på at det som har skjedd kan reverseres med riktig tankegang

Det å google ting i prosessen har hvertfall ikke bidratt i å dempe angsten, så det kuttet jeg ut for en stund siden - og bare det har hjulpet til og med. Og jeg har en teori om at hvis det hadde vært slik at det stagnerte/ble verre med tiden så hadde det vel vært større grunn for engstelse angående det, kontra min situasjon som viser seg å bli bedre og bedre dag for dag?

Mange spørsmål enda ser du, hehe.
Vel tror ikke du skal legge så mye i ordet "kronisk". Angst er så og si alltid mulig å helbrede ved mye tid og arbeid med sin egen psyke. Mens noen veldig få må gå på medisiner hele livet eller store deler av det. Du er nok langt ifra å få noen alvorlig angstlidelse, slik jeg oppfatter det og som du sier er du for øyeblikket på bedringens vei. Hold deg nykter så skal du se at det er store sjanser for at du blir 100% frisk igjen. Alle sliter med angst i perioder og det er ikke en psykisk sykdom på samme måte som bipolar osv. Igjen du må ikke legge for mye i disse begrepene "lidelse" kronisk" osv, når det kommer til angst.
Kjipt å høre hvordan du har det ts, men er glad for at du merker fremgang og at du faktisk har funnet en god måte å takle angsten på. At du innser at du ikke kommer til å dø, at du vet at du har opplevd dette tidligere og det har gått bra er viktig for at du skal klare å roe ned når angsten kommer. Fortsett slik. Fint du har søkt hjelp og håper at du fortsetter med det.

Jeg kuttet ut cannabis den kvelden, har røyket EN gang bare et par mnder senere da jeg var på mitt verste for å se om cannabis kunne ha noen angstdempende effekt som så veldig mange har påstått - det hadde det IKKE, jeg fikk totalt noia og hjertebank og trodde jeg skulle dø once again, eneste forskjellen var at jeg hadde opplevd dette før, så jeg visste at det ikke kom til å skje noe verre enn hva det var i utgangspunktet.

Har etter den tid røyket ved et par anledninger på fylla, dette har gått greit - men har alltid fått en slags uggen følelse på slutten av kvelden.
Vis hele sitatet...

Tenker du kanskje bør være hardere med deg selv nå, du går i behandling og du vet hasjen ikke er bra for deg. Thc lagres jo i bla i fettceller. Og det kan ta oppimot 2 måneder før all THC er ute av kroppen er jo blitt fortalt. Om det stemmer så har du vel vel knappest vært helt ren fra THC siden i august, mtp at du har røkt noen ganger i fylla pluss en gang edru siden august.

Forsøk å se hva som skjer om du er flere måneder uten cannabis, sett en plan feks at du ikke skal røke noe feks frem til slutten av august. Da kan du lettere se om spor av thx i kroppen er med på å utløse angsten. Kanskje du har blitt hypersensitiv mot thc, og selv små spor av det i kroppen gjør angsten verre?

Uansett hva du velger håper og ønsker jeg at du blir helt fin igjen. Lykke til ts og forresten var innlegget ditt veldig bra skrevet.
Sist endret av frtoretang; 21. januar 2016 kl. 03:27.
Sitat av frtoretang Vis innlegg
Kjipt å høre hvordan du har det ts, men er glad for at du merker fremgang og at du faktisk har funnet en god måte å takle angsten på. At du innser at du ikke kommer til å dø, at du vet at du har opplevd dette tidligere og det har gått bra er viktig for at du skal klare å roe ned når angsten kommer. Fortsett slik. Fint du har søkt hjelp og håper at du fortsetter med det.




Tenker du kanskje bør være hardere med deg selv nå, du går i behandling og du vet hasjen ikke er bra for deg. Thc lagres jo i bla i fettceller. Og det kan ta oppimot 2 måneder før all THC er ute av kroppen er jo blitt fortalt. Om det stemmer så har du vel vel knappest vært helt ren fra THC siden i august, mtp at du har røkt noen ganger i fylla pluss en gang edru siden august.

Forsøk å se hva som skjer om du er flere måneder uten cannabis, sett en plan feks at du ikke skal røke noe feks frem til slutten av august. Da kan du lettere se om spor av thx i kroppen er med på å utløse angsten. Kanskje du har blitt hypersensitiv mot thc, og selv små spor av det i kroppen gjør angsten verre?

Uansett hva du velger håper og ønsker jeg at du blir helt fin igjen. Lykke til ts og forresten var innlegget ditt veldig bra skrevet.
Vis hele sitatet...

Jeg innså etter jeg hadde lest gjennom det at jeg kutta jo egentlig ikke helt ut cannabis den kvelden når jeg gjorde det litt senere Hehe, men dette er en del av det jeg sliter med også..fordi jeg vil liksom så gjerne røyke igjen og ha null problem med det, alt skjedde så sinnsykt fort og jeg skjønner ikke hvordan det kan bli slik etter EN sånn episode.

Jeg har vært hos folk som har røyka selv etter hendelsen uten å røyke selv, men føler jeg liksom har et nytt og mer nyansert syn på cannabis etter det som skjedde. Men sånn er det vel, brent barn skyr ilden og alt sånt.

Kjenner jeg føler meg litt uvel når jeg er med disse folkene, tho..de kan liksom røyke og ha det gøy mens jeg føler den retten er fratatt meg på en måte

Jeg veksler veldig mellom om jeg faktisk vil gjøre det igjen, eller om jeg skal kutte det helt ut. Det har definitivt vært fundamentet for mange hyggelige og gode opplevelser - men jeg vet ikke, kanskje jeg bare trenger å oppleve nok av gode opplevelser edru til å innse at jeg ikke trenger det lenger, who knows.

Satser på en bedre fremtid uten angst etterhvert, og ting blir nok ikke det samme av hva hensynsløs rusmiddelbruk angår - men at the end of the day, så er vel det kanskje best for meg.
Heisann!

Ser du allerede har fått mange gode svar her, men tenkte likevel å dele "min" historie. Jeg har mange venner som har store problemer med rus: Her snakker vi pepper, ghb, alkohol og tjall for det meste. Jeg har sett mye rart, men noe av det sykeste var en gang vi var på fest, og en kompis av meg tok seg ett stort trekk av bongen. Dette er en kar som alltid har vært oppegående psykisk.

Mannen freaka helt ut. Han trodde han skulle dø, hørte stemmer, og fikk syke tanker om å knuse alt som var rundt han. Det var umulig å roe han ned.. Han har forklart situasjonen ganske godt, og selv om alt det der skjedde, greide han å la være å gjøre det stemmene sa fordi han greide å holde tankene "på rett kjøl". Han greide altså å forstå at det var weeden som fucka han opp, selv om han følte seg splitter pine gal.

Denne mannen gikk i ukesvis i en tåke. Det eneste han snakket om var at ingenting virket normalt lenger. Når han så på armene/hendene sine, satt han bare å sa at: "Dette er ikke mine hender". Han hadde altså fått deg en skikkelig uvirkelighetsfølelse.

Han har holdt seg unna rus siden den gang, og han ble bra etter noen uker. Håper det er det samme for deg!
Ts, jeg tenker at du kanskje ikke trenger å kutte cannabisbruken helt ut. Bare ta en pause. I feks et halvt år. Se hva det gjør med formen og hvordan du føler jeg da. Er det blitt fremgang? Føles det som om du har hatt større fremgang da enn tidligere?

Rent mentalt så er det kanskje lettere å ta en pause fra noe enn å kutte noe helt fullstendig? Om du kommer til konklusjonen om at jo 6 måneder uten cannabis har hjulpet godt på dine problemer, så kan du jo bare ta 6 nye måneder uten cannabis. Du har fremdeles ikke sluttet med cannabis - du har bare en pause.
Sitat av frtoretang Vis innlegg
Ts, jeg tenker at du kanskje ikke trenger å kutte cannabisbruken helt ut. Bare ta en pause. I feks et halvt år. Se hva det gjør med formen og hvordan du føler jeg da. Er det blitt fremgang? Føles det som om du har hatt større fremgang da enn tidligere?

Rent mentalt så er det kanskje lettere å ta en pause fra noe enn å kutte noe helt fullstendig? Om du kommer til konklusjonen om at jo 6 måneder uten cannabis har hjulpet godt på dine problemer, så kan du jo bare ta 6 nye måneder uten cannabis. Du har fremdeles ikke sluttet med cannabis - du har bare en pause.
Vis hele sitatet...
Du har et godt poeng men den mentale delen å si at jeg har pause, men jeg har en slags underliggende følelse at ting aldri vil bli det samme uansett når det kommer til røyking.
Av en eller annen grunn så følte jeg meg mer fri når jeg gjorde det, men når jeg tenker på det nå så er det jo flere ting jeg kan gjøre utenom å røyke..tror det som irriterer meg mest er at jeg "ikke kan" Og det er jo velkjent at man vil ha det man ikke kan få, haha!

For hver dag som går, så finner jeg tilbake til mitt gamle jeg..ting tar tid, men har igrunnen troa på at smertene vil gi seg etterhvert.

Nå for tiden er det mest det fysiske på kroppen som er kjipt, sånn med at skuldrene virker litt stive, samme med kjeven - og det er da vitterlig ikke så ille i sammenheng med hvordan det var for bare noen mnd. siden

Er forsåvidt et skikkelig sommermenneske, og blir veldig mye inne på vinterstid - så jeg tror det å oppleve en sommer uten å røye kan bli utfordrende men til syvende og sist det som ødelegger disse usynlige håndjerna

Må benytte sjansen til å takke for alle svar, det har hjulpet å få det ut - samtidig litt mer forfriskende å høre andres meninger og synspunkter om det annet enn leger og psykologer
Du burde tenke deg nøye om før du røyker igjen, jeg har hatt panikksyndrom i snart 6 år grunnet cannabis og det har ødelagt nesten alt i livet mitt, for min del snek det seg innpå meg. Tidlig i denne fasen tenkte jeg at nå kan det ikke blir værre, men det var ikke begynnelsen engang, kontinuelige panikkanfall og dødsangst som enkelte ganger holdt meg våken 8-9 døgn i strekk. Det er et fåtall av mennesker som virkelig vet hvor ille angst kan bli, det finnes ingen annen psykisk eller fysisk smerte som kan måle seg, jeg hadde heller valgt å få leggene knust med metallrør daglig i denne perioden enn å få disse helvetes angstanfallene, takk og pris for at det værste er over, men dette kommer til å bli et psykisk handikap jeg bærer med meg resten av livet.
Slike historier er slikt et dilemma for mine følelser. De forhindrer troen om at cannabis er ufarlig noe som er flott, men de forhindrer også legaliseringen som vil resultere i mer forskning, hjelp og regulering som igjen ville minket sjansen av at slik en tråd i utgangspunktet ble skrevet. Du - som mange andre har opplevd psykiske problemer av cannabis. Du er disponert for det ut ifra din unike sammensveising av genetikk og miljø. Du får ikke gjort noe med akkurat det, men du har muligheten til å se det som hva det er å forstå hvor destruktivt det er å føle seg dårlig for det. Det mest konstruktive er å se mulighetene for forbedring fremover. Lykke til. Håper det går bra i fremtiden for din del, og for alle andres del. Psykolog kan nok hjelpe.
Jeg gjenkjente mye av det du beskriver over her. Røyket også i ny og ne fra 16 års alderen i noen år, før det ble en daglig greie. Elsket cannabis, og hadde ingen spesiell angst eller noia tilknyttet med dette, kun standard noia til tider uten at det freaket meg ut.

Det skjedde ikke på en joint slik som deg.. men heller etter langvarig bruk av andre rusmidler inne i bildet..
Jeg slutta med de andre rusmidlene pga jeg ikke tålte det lenger, det ga meg mer panikk og angst enn glede og harmoni. Jeg fortsatte dog og isolere meg og røyke i noen mnd, men jeg hadde hele tiden en viss uro og de negative tankene kom mer opp til overflaten med cannabis, så jeg valgte og legge det på hylla.

Er vel ca 3 år siden jeg slutta med alt av dop. Har røykt en del ganger på fest, og ved noen få anledninger edru og alene, og havnet på en smell og 5 med rusmidler jeg ikke burde røre igjen. Det er dog godt over et halvt år siden sist, og ca et halvt år før det..

Jeg forandret meg fra en ekstrovert til mye mer introvert etter dette. Cannabis har nok nesten utelukkende kun forsterket mine angstsymptomer når jeg har prøvd det siden. Panikkanfall og tankekjør.
Spesielt det du fortalte om en sang på radioen som du koblet til situasjonen din... alt mulig.. Dette sleit jeg veldig mye med i en periode etter jeg slutta.

Alt er blitt mye bedre nå som jeg har sluttet med rusmidler, har begynt og jobbe, å drikker alkohol på fest. Før var bakrus synonymt med panikkanfall og at jeg trodde jeg skulle bli gal og dø hver gang jeg hadde vært ute noen harde kvelder. Men holder jeg meg vekke fra en hard 3-4 dagers så går dette veldig bra.
Seff er alkohol sikkert mye mer skadelig på kropp og slik. Men det funker bra for og være sosial og ha det gøy, nå om dagen.

Poenget er: Ting er blitt utrolig mye lysere nå enn den tiden da jeg var midt oppe i det og ikke så noe håp. Har vokst og utviklet meg som person. Savner de bekymringsfrie dagene med gutta, men på en annen side så savner jeg det ikke :-)
Kan kun anbefale og gå for et halvt års pause, og så revurdere. Alle er forskjellige og kanskje er du klar for en joint da :-)
Sist endret av StreetSmart; 21. januar 2016 kl. 15:41.
Hvis du skal røyke igjen, vær nøye på at du vet hva du røyker.

https://www.leafly.com/news/strains/...ns-for-anxiety
@Relevant

Tja hva skal man si? Slike historier blir det antakelig flere av i årene fremover. Thc er gøy, og så gøy at innholdet er av thc er på historisk høy(!)t nivå. Om du ikke handler boutique cannabis fra små lokale spesialister så er det som ofte høy thc strains (sativia eller hybrider) som er basisen. Både may j og hasj.

I farmakologisk syntetiske cannabis produkter som brukes feks mot angst så er det nesten ikke thc i det hele tatt og der er gjerne Cbd som virker. Men om du skal ha røykings med cbd så må du nesten handle hos spesielt interesserte.

Opplevd forskjell på thc og cbd skal jeg ikke forsøke å forklare, men det er sikkert andre her som en langt mer kunnskapsrike enn meg når det gjelder dette og som kan fylle inn.
Yes, det blir nok ikke noe røyking på en veldig lang stund hvertfall - jeg hadde jo alltid visst at det var en viss sjanse for at folk kunne få trigget en angstlidelse hvis de hadde noe av det latent, men jeg hadde tross alt røyket i 3 år uten et eneste problem så jeg tenkte at "Jeg er ikke en av dem".

Ikke røyket jeg særlig mye heller når vi først røyket..selv om det på slutten av denne sommeren ble mer og mer i jointene.

Var heller ikke av dem som våknet opp og hadde mornings, det hendte av og til hvis det var spesielle anledninger som ferie eller tour med bandet..men ikke noen vanegreie. Jeg gjorde andre ting iløpet av en dag, som å trene og slikt - så følte jeg levde et slags dobbeltliv, det har kanskje gjort det en smule lettere å la det være, jeg vet ikke.

Jeg vil gjerne røyke igjen på en måte, men på en annen måte ikke - Aldri vært så jævlig uenig med meg selv. Jeg tror det er fordi jeg husker kun de gode stundene på det, og tror det er en mental barriere jeg må over. Dessuten er jeg jo per definisjon ikke helt ferdig utviklet enda, så det er nok lurt å vente med å prøve igjen Det jeg slet en del med de første månedene etter dette skjedde var tanker som "Tenk om jeg ikke tør å gå ut blant folk, tenk om jeg har fått noe SÅNT, eller tenk om *insert object, person, etc.* gjør at jeg får den følelsen igjen?

Har kun vært det panikkanfallet den kvelden, også et par i dagene etterpå - men ellers har jeg ikke hatt noe særlig anfall i den forstand annet en den kvelden jeg prøvde å røyke igjen. Det som skjer med meg når jeg har disse problemene nå er at jeg blir veldig stiv i nakken og ryggen og et slags trykk i brystet som er veldig ubehagelig, men jeg er ikke så veldig redd for det lenger slik jeg var, det er bare veldig ubehagelig - kan dette være et tegn på at det begynner å gå bedre, tro?


Jeg har vært ute på fylla litt i helgene etter det skjedde som sagt, og de første gangene jeg gjorde dette og var fyllesyk så var det ganske ille med angsten og depressive tanker..kunne begynne å grine for basically ingenting, men dette har nå gått over og er tilbake til at det bare er jævlig å være fyllesyk på vanlig måte

Etter prat med psykologen så anbefalte han meg å bare kutte ut eller hvertfall begrense rusmidler helt, så jeg har vært et par ganger ute med folk der jeg da har drukket pepsi og vært ganske cool med det - Det var en stor seier for meg å ikke føle meg teit når jeg gjorde det, for jeg har egentlig aldri brydd meg særlig hva folk synes, og når da denne episoden som jeg så detaljert har beskrevet over her skjedde så brydde jeg meg plutselig om ALT mellom himmel og jord, det var en skremmende opplevelse - men sikkert som alt annet noe man lærer noe av
Sitat av Relevant Vis innlegg
Slike historier er slikt et dilemma for mine følelser. De forhindrer troen om at cannabis er ufarlig noe som er flott, men de forhindrer også legaliseringen som vil resultere i mer forskning, hjelp og regulering som igjen ville minket sjansen av at slik en tråd i utgangspunktet ble skrevet. Du - som mange andre har opplevd psykiske problemer av cannabis. Du er disponert for det ut ifra din unike sammensveising av genetikk og miljø. Du får ikke gjort noe med akkurat det, men du har muligheten til å se det som hva det er å forstå hvor destruktivt det er å føle seg dårlig for det. Det mest konstruktive er å se mulighetene for forbedring fremover. Lykke til. Håper det går bra i fremtiden for din del, og for alle andres del. Psykolog kan nok hjelpe.
Vis hele sitatet...
Jeg forstår poenget ditt. Men i det store og hele tviler jeg på at det er dette som kommer til å avgjøre for en eventuelt legalisering eller ei. Personlig har ikke mine etterhvert negative og skremmende opplevelser med cannabis forandret mitt syn på at legalisering er veien og gå. Men skjønner at det kan ha visse negative effekter om dette med psykiske utløste lidelser utløst av cannabisbruk blir et stort tema i legaliserings debatten fremover. Men som vi vet har alle rusmidler og psykoaktive stoffer, bivirkninger og misbrukpotensiale.

Som du sier selv mener jeg selv at legalisering ville kunne hjulpet med å løst mange av disse problemene med bedre informasjon, regulering og forskning.
Ja og om det stemmer at det er thc'n som i stor grad utløser noia så vil jo cannabis med cbd være veldig bra for å roe ned noiaen og angsten. Cbd vil jo komme som en konsekvens av legalisering evt. tillatelse til medisinsk bruk.

I nederland selger de jo cbd cannabis i bøtter og spann fra apotekene. Hvilke om noe negative effekter har den cannabisen? Funker for en hel haug lidelser gjør den også. Trenger jo ikke røke den heller...
Sitat av ZionRoad Vis innlegg
Jeg forstår poenget ditt. Men i det store og hele tviler jeg på at det er dette som kommer til å avgjøre for en eventuelt legalisering eller ei.
Vis hele sitatet...
Poenget mitt er like klart. Setter du en ting i det store å det hele må du også sette en annen ting i det store å det hele. Sa heller ikke avgjøre, sa forhindre legaliseringen, sette opp hindre. Jobbe imot er kanskje et bedre ordvalg jeg kunne brukt. I det store og det hele vil jeg definitivt tro at negative erfaringer fra brukere og bivirkninger av stoffet, uløste psykiske problemer vil motvirke legaliseringen nevneverdig. Skulle bare klargjøre noe du så ut til å misforstå. Nå får vi la tråden gå til benefit av TS, ikke en ny legaliseringsdebatt, de har vi nok av fra før for å si det sånn.
Sist endret av Relevant; 21. januar 2016 kl. 22:49.
Ut ifra mine erfaringer så er alle de jeg kjenner som får noia/panikk av cannabis, også de samme som pleier å fortrenge/samle opp mye angst isteden for å få utløp der og da. Håper det ordner seg for deg, TS
Sitat av frtoretang Vis innlegg
Ja og om det stemmer at det er thc'n som i stor grad utløser noia så vil jo cannabis med cbd være veldig bra for å roe ned noiaen og angsten. Cbd vil jo komme som en konsekvens av legalisering evt. tillatelse til medisinsk bruk.

I nederland selger de jo cbd cannabis i bøtter og spann fra apotekene. Hvilke om noe negative effekter har den cannabisen? Funker for en hel haug lidelser gjør den også. Trenger jo ikke røke den heller...
Vis hele sitatet...
Det er mye god forskning på dette allerede blant annet fra USA og Nederland ja og de har kommet langt i gang med bruk av cannabis som medisin. De har klart å skape legemidler av cannabis for epilepsi og som nevnt angst. Dette handler om hva slags virkestoffer som gir de riktige virkningene for forskjellige sykdommer uten for mange bivirkninger.

Disse er ofte legemidler i form av enten tabletter, væsker/oljer eller i noen tilfeller røykbart materiale som gir ingen eller lite psykoaktive effekter som kan oppleves som rus, nettopp fordi det viktigste psykoaktive stoffet THC er blitt ekskludert så og si totalt. Men for pasienter som trenger THC sine smertelindrende, muskelavslappende og appetittvekkende egenskaper brukes også cannabis(ordinær form) som legemidler.

Problemet er jo at når du først har fått angst av nettopp cannabis så trenger ikke løsningen være verre enn at du slutter å røyke. Og det å begynne å røyke cannabis med mye lavere THC innhold og høyre CBD innhold kan virke mindre fristende til å begynne med da det slik jeg vet ikke gir like rus givende effekter.

Man kan selvfølgelig reise til Nederland og prøve seg frem med forskjellige strains og typer av cannabis som skal være angstdempende og mindre angstfremkallende, der har dem mye info og god kunnskap. Hadde vært fantastisk om det ble slik i Norge og. Personlig kan jeg gjerne tenke meg og prøve å eksperimentere med dette om jeg drar til Nederland engang igjen. Kanskje finner man et par fantastiske typer som både funker for angsten men også gir en behagelig rus. Det hadde vært det ultimate. Ellers finnes det andre måter å jobbe med angsten på, og det aller beste er som oftest uten medisiner med kognitiv behandling.
Er enig i at cannabis med et høyere CBD nivå er mye gunstigere når kommer til angst, men er også overbevist om at mange der ute bør bruke mye mer tid på å reflektere regelmessig, og det blir umulig å reflektere noe som helst hvis man hele tiden stimulerer hjernen med f.eks tv og spill osv. Psykedelisk musikk hjelper meg ofte når jeg vil reflektere, men ofte bør det være en total stillhet også, som når du kan høre en knappenål falle. For mange kan det være skummelt å konfrontere sine egne tanker, men jo mer regelmessig man gjør det, jo mindre skummelt blir det og dermed "får man utløp" oftere...cannabis "tvinger" hjernen til å konfrontere eventuelle fortrengte tanker/følelser (det er en grunn til at det kalles "et mildt psykedelia") og hvis man da ikke regelmessig har brukt tid til å konfrontere tankene sine, så vil alt komme på en gang når man da først røyker cannabisen, og da er det ikke rart at man får noia/panikk...
Sist endret av botanical86; 22. januar 2016 kl. 12:35.
Hei TS. Har ikke vært inne her på lenge og kom tilfeldigvis over tråden din. Ser at du på et tidspunkt sliter med vondt i kjeve, trolig fordi du gnisser tenner eller konstant går og clincher. Det er et vanlig problem for mange som er mye stressa, spesielt når man ikke vet å håndtere det. Vet ikke hvordan den økonomiske situasjonen din er, men hvis du har 10-20 kroner og avse så ville jeg definitivt investert i en applikasjon på telefonen (iallefall på Play Store, sikkert på App Store også) som heter "Tongue Chi TMJ relief". Ble anbefalt av fysioterapeuten min å prøve den ut da han la merke til at den clinchinga ga meg en del plager. Det er definitivt verdt kronene, fungerte bra for meg. Pass på at du bruker ørepropper eller et bra headset :-)

Ellers lykke til med deg, det er aldri hyggelig å lese om folk som ikke har det helt greit.
Sist endret av mtwicked; 27. januar 2016 kl. 13:20.
▼ ... noen uker senere ... ▼
Hei igjen folks! :- )

Vet ikke helt om interessen er tilstede for en liten oppdatering, men jeg kjører på likevel;

De siste to-tre ukene har jeg merket stadig bedring. Var en periode der jeg ikke var ute av huset, ble stresset over alt og ingenting og ikke turte å trene fordi at den høye pulsen ble assosiert med angst med en gang.

Nå har jeg trosset frykten, og istedet for å "gi opp" når jeg kjenner symptomer så har jeg bestemt meg for å bare kjøre på og ikke la det hindre meg i noe.

Jeg tror faktisk ting vil gå greit til slutt, og det er noe jeg har hatt vanskelig for å tro tidligere, da minnet om et hyggelig liv bare var en fjern drøm.

Når jeg får denne økte pulsen og hjertebanken på trening for eksempel, så har jeg begynt å fortell meg selv "Ja det var sannelig på tide, nå har jeg savnet deg " ..haha, har begynt å stille meg ironisk til det hele, og merker at jeg blir mer irritert enn redd for angsten. Om det er noe som vil gå seg til, eller om dette er noe som vil vedvare resten av livet vet jeg ikke - men jeg har hvertfall tro på at jeg skal kunne håndtere det.

Fikk forsåvidt resultatet av den første urinprøven jeg noen gang har tatt i forbindelse med rusmidler - og jeg er ren som en jomfru Var faktisk en ganske god dag, og jeg husker jeg gikk forbi politiet og tenkte at "Nå kan jeg gjøre hva faen jeg vil uten mistanke om rus hvertfall" hahaha.

Er det noen andre her som har hatt en slik psykisk krevende periode med/uten rus innblandet, som også har kommet seg ut av det og følt seg som seg selv igjen?

Vil også takke for mye interessante svar her på Freak, for etter mange vague anekdoter og innspill fra psykologen (eller rus-spesialisten, som han kaller seg) så har jeg hvertfall lært en ting; Knowledge isn't always power, experience is

Ha en fin kveld/natt alle Freaks!
New generation
colakork's Avatar
Sitat av Realitybend3000 Vis innlegg
Hei igjen folks! :- )

Vet ikke helt om interessen er tilstede for en liten oppdatering, men jeg kjører på likevel;

De siste to-tre ukene har jeg merket stadig bedring. Var en periode der jeg ikke var ute av huset, ble stresset over alt og ingenting og ikke turte å trene fordi at den høye pulsen ble assosiert med angst med en gang.

Nå har jeg trosset frykten, og istedet for å "gi opp" når jeg kjenner symptomer så har jeg bestemt meg for å bare kjøre på og ikke la det hindre meg i noe.

Jeg tror faktisk ting vil gå greit til slutt, og det er noe jeg har hatt vanskelig for å tro tidligere, da minnet om et hyggelig liv bare var en fjern drøm.

Når jeg får denne økte pulsen og hjertebanken på trening for eksempel, så har jeg begynt å fortell meg selv "Ja det var sannelig på tide, nå har jeg savnet deg " ..haha, har begynt å stille meg ironisk til det hele, og merker at jeg blir mer irritert enn redd for angsten. Om det er noe som vil gå seg til, eller om dette er noe som vil vedvare resten av livet vet jeg ikke - men jeg har hvertfall tro på at jeg skal kunne håndtere det.

Fikk forsåvidt resultatet av den første urinprøven jeg noen gang har tatt i forbindelse med rusmidler - og jeg er ren som en jomfru Var faktisk en ganske god dag, og jeg husker jeg gikk forbi politiet og tenkte at "Nå kan jeg gjøre hva faen jeg vil uten mistanke om rus hvertfall" hahaha.

Er det noen andre her som har hatt en slik psykisk krevende periode med/uten rus innblandet, som også har kommet seg ut av det og følt seg som seg selv igjen?

Vil også takke for mye interessante svar her på Freak, for etter mange vague anekdoter og innspill fra psykologen (eller rus-spesialisten, som han kaller seg) så har jeg hvertfall lært en ting; Knowledge isn't always power, experience is

Ha en fin kveld/natt alle Freaks!
Vis hele sitatet...

Hadde grusom angst selv. Kom sånn snikende innpå meg, uten at jeg tenkte noe særlig på det, en dag som alle andre dager gjorde jeg meg klar til skole, sto opp av senga uten en eneste engstelig tanke, hoppa i dusjen og spiste frokost. Alt var helt normalt til jeg kom meg til skolen, med engang det ringte inn til timen fikk jeg så yævlig angst, for ALT og ALLE. Endte opp med å låse meg inne på doen til jeg fikk noen til å hente meg med bil, droppa ut fra skolen på dagen.

Måtte jobbe mye med meg selv etter det skjedde, brukte rundt 2 år på å bli kvitt angsten, fikk litt motivasjon til å trene etterhvert, og da begynte ting å bare bli bedre og bedre. Etter at jeg begynte å trene og bry meg om kosthold ble livskvaliteten så mye bedre at det er absurd. Har fått meg en dame som holder meg nede på jorden og har fikset opp i ganske mye som jeg klarte å fucke helt opp mens angsten hadde kontrollen over meg.
▼ ... noen måneder senere ... ▼
Her kommer det enda en liten update gitt;

Nå går det faktisk litt bedre med meg, virker som om en mental "sky" har driftet vekk og jeg klarer endelig å fokusere på ting igjen uten den underliggende angsten og redselen for alt. Jeg har funnet ut at jeg faktisk har slitt litt med selvtilliten opp igjennom årene..dette er noe jeg har hatt jævlig vanskelig for å innrømme ovenfor noen, og det som er det verste av alt er at jeg ikke har ville innrømme det til meg selv engang.

Sånn som ting er nå, så har jeg bare akseptert at jeg har ganske lav selvtillit og at det er igrunnen ikke så big deal - de fleste liker meg faktisk for den jeg er, og jeg trenger ikke lenger gjemme meg bak et "tøft" tryne hele tiden.

Hadde et slags sammenbrudd her forrige kvelden relatert til min eks-kjæreste som hadde bursdag..når jeg så alle bildene på hennes Facebook-wall så kom plutselig alle tankene og følelsene jeg hadde fortrengt om hvorfor jeg slo opp med henne og alt slikt. Jeg angrer bittert på valget mitt, og savner henne skikkelig.

Det som er så merkelig er at jeg har hatt sånne episoder hvor jeg plutselig får en "forsinket" reaksjon på et eller annet som skjedde i den perioden jeg røyket - først nå over et år senere. Jeg endte opp med å ringe en veninne og bare åpnet meg helt for henne, grein og lå i senga og skalv mens jeg pratet med henne.

Jeg har åpnet meg for venner tidligere, men det har alltid liksom vært en slags ironisk og humoristisk tone bak det hele (noe som jeg har funnet ut har vært en forsvarsmekanisme fra min side) fordi hvis JEG ler av det, så er det ikke så farlig om vennene mine gjør det. Men så åpnet jeg meg da altså for hun veninnen min den kvelden, og innså at "Det her var da ikke så ille..det gjør jo faktisk ikke noe å vise seg litt svak av og til"

Har veldig god kjennskap til meg selv etter denne jævligste perioden i mitt liv. Det er fortsatt litt vage angst/depresjon symptomer ute og går, men jeg har bestemt meg for å bare "spise de til middag" haha, rett og slett se på det som en utfordring..for når jeg tenker på hvor jeg VAR og hvor jeg ER nå, så har prosessen gått fremover, og det har jeg mål om at det skal fortsette å gjøre

Har fulgt masse tips om å begynne å trene - Det har jeg fått skikkelig kustus på nå, og GØY er det jaggu meg også
Spiser sunt, tar vitaminer og kost-tilskudd som viser seg å ha en positiv effekt - Drikker masse vann hver dag.

Det jeg føler har hjulpet mest er å utfordre angsten hele tiden, hvis jeg for eksempel får en tanke som lyder "Jeg må ha snus, men orker ikke ned på butikken fordi jeg har ikke stelt meg og kanskje jeg møter noen kjente som synes jeg ser rar ut" så bare gjør jeg stikk motsatt av hva tanken sier, og da blir det lettere og lettere for hver gang, heldigvis.

Er jo ganske tungvint det der med å krangle med seg selv hele tiden - men har blitt bevisst på at det er noe jeg er nødt til å gjøre en stund fremover, hehe.

Noe annet som funker bra, er rett og slett å bare snu tankene helt..stille seg jævlig kritisk til hva jeg faktisk tenker..ta for eks. snus-eksempelet mitt;

"Hvem faen bryr seg om at jeg er ustelt? Ingen kommer til å kommentere det uansett, ville du brydd deg hvis du møtte en kompis og han ikke hadde voks i håret? Ville du gått rundt og tenkt at han var en jævlig person av den grunn?"

"Jeg skal ha snus, og det spiller faktisk ingen rolle om vedkommende tenker at jeg ser jævlig ut..jeg tenker jo slikt om mennesker jeg også, alle gjør sikkert det - Så det er ikke noe big deal."

..Dette her ble veldig rotete og lite strukturert, men jeg er jævlig trøtt og konsentrasjonen er litt på bunn akkurat nå fordi jeg spiller Star Wars litt innimellom skrivinga her


MEN, det var hvertfall LITT om hvordan situasjonen er pr. dags dato - Håper noen kanskje kan finne det motiverende hvis de befinner seg litt i ørska, for ting blir bedre men det krever faktisk at man jobber med seg selv. Når folk sa jeg måtte jobbe med meg selv, så synes jeg det høres ut som en forbanna klisje..og jeg tenkte "Hvordan i helvete jobber man med seg selv?" - men det er jo faktisk det jeg har gjort hele veien uten å tenke over det Og klisjeer er nettopp det av en grunn, det finnes noe i det!

Hvis det er i orden for alle, så kommer jeg til å gi en update til når det nærmer seg slutten av sommeren - Dette blir jo nesten som en liten journal, og dere skal vite at jeg har lest svarene deres av og til for motivasjon og kunnskap, og jeg merker at jeg skjønner ting dere har skrevet litt bedre nå som jeg ikke ligger i en oppkrøllet ball av angst og self-loathing, haha.

That's all for now, folks!


Peace out, Freaks.
Jeg har ikke så mye vettugt og tilføye bortsett fra at jeg tror mange ofte undervurderer cannabis sin effekt på sjel og sinn.
Kommenterte i en annen tråd du skrev om dette. Godt å se at du har fått grep om ting! I updaten din er der mange tanker som er spot on når det gjelder det å jobbe med egen psyke, tydelig at du har skjønt mye.

For eksempel det med selvtillit - at nøkkelen ikke er å kun søke mestring, det snakkes jo hele tiden om mestringsopplevelser som bygger selvtillit. Men det er like viktig å oppleve å ikke mestre, å drite seg ut, og så erfare at det går igrunn helt greit det også. Man trenger ikke rømme fra det eller late som det ikke har skjedd. Folk blir ikke mindre glad i deg av det. Da er man inne på selvfølelse/selvverdi eller hva jeg skal kalle det, som er noe litt annet enn selvtillit. Det er knyttet til hvem du er, ikke hva du presterer. Selv esteem vs self confidence.

Å spise angstsymptomene til middag er også en god innstilling! Angstsymptomer har den ganske irriterende egenskapen at de er angstfremkallende. Det er en slags feedback loop mellom følelsen av redsel og de fysiske symptomene som eks høy puls. Å lære seg å konfronterere det når det kommer og bryte loopen før det tar av, er nøkkelen til å stoppe et angstanfall. For å si det sånn, er du mørkeredd i skogen så er det siste som hjelper å begynne å løpe. Og det er vel kanskje det du har gjort før, ved å røyke bort f eks kjærlighetssorgen.

I begynnelsen av tråden spurte du om andre med liknende erfaring kan røyke fortsatt. Du har kanskje kommet frem til et svar selv nå? For min del er svaret nei. Ja, det var litt trist i begynnelsen, men nå kunne det ikke falt meg inn en gang.
Sist endret av mollymus; 29. april 2016 kl. 11:23.