Du må være registrert og logget inn for å kunne legge ut innlegg på freak.no
X
LOGG INN
... eller du kan registrere deg nå
Dette nettstedet er avhengig av annonseinntekter for å holde driften og videre utvikling igang. Vi liker ikke reklame heller, men alternativene er ikke mange. Vær snill å vurder å slå av annonseblokkering, eller å abonnere på en reklamefri utgave av nettstedet.
Vis resultater av avstemningen: Er jeg inne på noe?
Nix bare vrøvl! 11 20,37%
Joda kan se tankegangen.. men er ikke enig 14 25,93%
Helt enig 14 25,93%
Ingen mening 15 27,78%
Stemmegivere: 54. Du kan ikke stemme på denne avstemningen
  6 1048
Som regel lovlydig
Dr. fungitumb's Avatar
Jeg ble sittende å se en dokumentar som jeg fant på: http://freak.no/forum/showthread.php?t=202068

I skrivende stund har jeg bare sett 30 minutt av den. Men måten denne mannen fremstiller enkelheeten og renheten i naturen, fikk meg på tankene beskrevet under.

Til dere som ikke ønsker å se den, kan jeg trekke ut poenget til han som har lagd dokumentaren. Han mener da at naturen er en evig symbiose som kan tenke selv nærmest (mye av idèene hans bygger på Terrence Mckenna). Og at menneskene ikke lever så i ett med naturen som vi burde.

Er vi mennesker så distansierte fra naturen som mange vil ha det til?

I skogen lever "alt" i symbiose med hverandre.
Eller gjør det egentlig det?

Redwood trærne har blitt så store som de har blitt, fordi andre planter i den skogen har måtte vike, både når det gjelder plass og tilgang til næring.

Hvis man ser bilder fra regnskogen vil det alltid stå store kraftige trær blandt alle småplantene. Det virker som det ikke finnes noe mellomting. Enten er man et kraftig tre, eller så er man en liten busk som vil fore treet med din næring etter ditt dødsfall. På mange måter kan dette settes i direkte sammeligning med det moderne samfunn.

Alt dagens samfunn dreier seg om, er at de små hjelper de store med å bli større.

Av og til er vi så heldige at det skapes nytt landskap som planter kan spre seg til. Der vil det ofte være en samling av litt større planter til en av dem tar over og vil igjen stjele næring og plass fra de andre. Dette vil jeg sammenligne med gründere som finner "åpne marker" ofte samtidig med andre mennesker, og skaper et behov. I begynnelsen vil alle være likeverdt, helt til den ene finner en måte å forbedre sitt produkt og får høyere inntekt (næringsgrunnlag).
Og hvis man fjerner dette store treet vil det bare vokse opp et nytt på samme plassen. Sirkelen er evig.

Som vanlig er tankene mine litt rotete. Men jeg håper noen av dere forstår hva jeg vil fram til, og klarer å skape en saklig diskusjon rundt dette
førstemann på månen
Kanskje det er jeg som er dum og blind her, men jeg skjønner ikke hvordan et lite tre kan fore et større tre med næring

Vi mennesker har distansert oss alt for mye fra "naturen". Vi går på en buss og gir penger til bussjåføren som kjører oss dit vi skal. Og han kjører oss i en stor metallboks som man skal trykke på en knapp for å få til å stoppe. Det eneste kontakten vi "vanlige" mennesker har med dyr, er når vi har et husdyr. Vi lever nesten komplett blotta for noe som helst som kan minne om naturlig. Og jo mindre naturlige ting som er rundt oss, jo mer tror vi at det er "helt vanlig," og dermed bare fortsetter å bygge.

Områdene vi bor på er fylt med masse store bygninger, asfaltert vei, lyskryss og postkasser. Den eneste kontakten vi har med naturen er bare blomsten som står på stuebordet.
Mennesker spiser opp "naturen," vi bor ikke i samspill med den, fordi vi gir faen. Vi vil ha playstation.

Å sammenligne gründere og naturlig seleksjon med symbiose i tankene fungerer ikke. Jeg forstår tankegangen, men det blir bare ikke riktig. Et tre lever i samspill med naturen, siden det alltid vil være arter som drar nytte av treet. Når det gjelder store kapitalistiske selskap drar kanskje andre mennesker nytte av hva det gir, men naturen lider jo noe helt forferdelig. Skal man først bruke faguttrykk her, synes jeg ordet "parasitt" er mer passende.
Sist endret av asTr0nauten; 23. januar 2012 kl. 00:19.
Som regel lovlydig
Dr. fungitumb's Avatar
Trådstarter
Jeg er av typen som tar bussen til betongjungelen hver dag. Men jeg setter av tid til å stelle med soppen min, kaktusene mine og generelle husplanter. Om sommeren koser jeg meg med en og annen urtehage.

Men det er ikke der poenget ligger.. Du er for detaljert til at teorien fungerer. Zoom ut to hakk

Tenk deg skogen i fulgeperspektiv, og gjør det samme med New York. Alt det små er der for å tjene det store. Skyskraperne kunne ikke hvert der hvis det ikke jobbet mennesker der. På samme måte som at trærne ikke kunne vært der hvis ikke det var småplanter der til å skape et økosystem rundt dem.
førstemann på månen
Ja, vi mennesker samarbeider og det er et hierarki blant oss, men vi mennesker er ikke av forskjellig art. Symbiose er når forskjellige arter får noe positivt ut av samarbeidet. Det er vanskelig å tenke at noen andre arter får noe spesielt ut av mennesket sin eksistens. Vi er alltid klar for å hugge ned et nytt skogsområde for å bygge en ny blokk hvor bestemor kan bo. Bonden melker kua gjennom en stor maskin før vi plukker den ut av kjøleskapet på butikken. Vi er nådeløse, noe som selvfølgelig alle andre dyr også er, men til syvende og sist kommer våres ukontrollerte vekst til å ødelegge nesten alt. Vi mennesker er ikke med å skape balanse.

Når det gjelder at de små er der for å tjene de store er egentlig ikke sant, og heller ikke logisk. De store dyrene trenger mer næring for å overleve, men det er en kamp om næringa. De små ville drept de store å spist dem om de kunne. Jeg tviler på at dem har intensjon med å tjene "de store," selv om jeg vet at det ikke var sånn du mente det
Om du mener i det store og hele, sånn objektivt sett, så klarer jeg ikke å se den virkeligheten, siden jeg ikke tror det finnes en slik virkelighet. De store har på ingen måte noen større "rett" til å overleve, og faktisk så er det slik at samme arter konkurrerer mest seg i mellom, så det faktisk bare en kamp, uten at noen tjener noen.

Om det står ett lite tre og ett stort tre ved siden av hverandre så lever jo begge ved siden av hverandre. De lever jo begge to, så jeg forstår ikke hvordan du ser "tjene"-tankegangen. Det lille treet trenger kanskje mindre sollys, mens det store strekker seg lenger fordi det vil ha mer.


Om det er et stort tre midt i skogen og det lever en sopp på det treet, som både treet og soppen drar utnytte av, kanskje en fugl som sprer frøene + mange vakre skapinger. Så hva er det store da, er det treet eller er det livet?


Sjekka opp symbiose på nettet nå og jeg er jo helt på jordet. Parasittisme er jo også en form for symbiose. haha.
Sist endret av asTr0nauten; 23. januar 2012 kl. 01:00. Grunn: flaggermus
Som regel lovlydig
Dr. fungitumb's Avatar
Trådstarter
Men tror du ikke da at hvis menneskerasen hadde forsvunnet, at en annen art hadde overtatt?

Jeg tror ikke denne tankegangen er unik for menneskene, men måten vi "kjører på" undertykker de andre artene som gjør at de ikke får samme sjangsen.
Menneskene er helt lik naturen. Kan se på det som to forskjellige bøker. Treet har blitt skrivd på en måte og menneskene på en annen. Men vi har akkuratt de samme bokstavene. Ingenting er forskjellige og alt henger sammen. Bordet jeg ser på nå for eksempel står ikke stille. Masse bevegelse hele tiden bare det at jeg ikke ser det. Alt henger sammen på en eller annen måte faktisk.
Har noen sagt noe annet? Hvordan kan mennesket stride mot naturen? Er ikke mennesket også av natur, uansett intellekt og utvikling?