Jeg synes det ja, man må bare lukke øya så brått våkner man, det er min erfaring.

Personlig så sover jeg alltid med lyd, har noe vansker med å sovne når det er helt stille, er vel noe psykisk
vet ikke om det er verdt ett forsøk for deg, sove med tven på eller noe sånt.

Legger ikke noe særlig merke til det på formen egt, bare at innsovningstiden oppfattes mye raskere, kan for all del være placebo også, har søvnparalyser men vært rolig i det siste generelt, så kan ikke si at det har verken hjulpet eller forverret det.

Jeg slet med søvnparalyse før, dette er det større sjanse for å oppleve dersom du ikke sover. Melatonin er fint for å fikse dårlig døgnrytme.

Tenker ikke på dette på dagen, bare når jeg legger meg. Er redd jeg skal få hjertestopp, syke mareritt eller søvnparalyse. Er veldig lett skremt og har sluttet å se på skrekkfilmer siden jeg blir så utrolig påvirket.

Er derfor hasj funka bra siden jeg tenkte ikke på det negative. Vurderte å prøve noe angst medisin (ulovlig), men holdt meg unna.

Merker jeg blir utrolig redd for å dø eller å gå igjennom noe traumatiserende når jeg legger meg. Noen ganger fryser jeg hvis jeg hører noen i huset går uten for døra mi midt på natta. I tillegg så legger jeg meg inatt veggen med dyna rundt fjeset så jeg ikke ser rommet i tilfelle søvn paralyse.

Har et spørsmål: Hvis jeg bruker søvn maske ville hallusinasjoner fra søvn paralyse fortsatt vært mulig?

Tror den beste medisinen hadde vært å hatt noen å sove med. Føler som regel somnifobien mest når jeg er alene i et mørt rom.

Om du ikke har opplevd søvnparalyse enda kan det fint hende det heller aldri skjer. Skulle du usannsynlig nok dævve sovende er du heldig som ikke døde av det samme underliggende problemet når du var var våken tidligere på dagen. Tror søvnmaske er irrelevant, men om du bruker nok tid på å bekymre deg for søvnparalyse kan sikkert underbevisstheten din føkke nok med deg til at det faktisk oppstår. Skjønner ikke hvorfor det er noe å være redd for, hadde lett betalt penger for å få oppleve det selv én gang. Sett av ti minutter daglig der du gjør deg ferdig med disse bekymringene. De er komplett irrasjonelle, med mindre du har vært utsatt for traumer i senga di før. Uansett bør du ordne opp i disse opphengene før du får deg en medisinsk sengepartner.

Dette er en angst du har, og det kureres ikke best med medisiner. Jeg tror at jo mer du fokuserer på å unngå det, jo mer forer du det bare. Jeg tenker at du kan gjøre det man gjør med barn som er redde for å legge seg: Sørg for å ha en god døgnrytme, og lag deg noen koselige rutiner rundt det å gå til sengs. Hør på musikk, les litt i en bok eller noe. Du kan jo ha litt lys på hvis det hjelper.

Det beste for å unngå søvnparalyse er å ikke ligge på ryggen, ha god døgnrytme og ikke ruse deg. Alt som gjør søvnen "unormal" vil øke sjansen for det, jeg tipper sovemedisiner også kan gjøre det. Søvnparalyse er forresten helt ufarlig, jeg har hatt det mange ganger. Det er bare litt ekkelt der og da, som et mareritt. Man hallusinerer ofte ikke heller, og det varer ikke lenge og går over av seg selv.