Hei. Gutt 16 og jeg er veldig frustrert når det kommer til trening. Har trent siden april 2020 da jeg begynte på en bulk og økte raskt i både kroppsvekt og i øvelser. Kjørte på med PWO og kreatin, og gikk fra 68kg til rundt 77kg på det meste. På dette tidspunktet var jeg full av treningsmotivasjon, hadde masse energi og bare kjørte på. Kjørte da et full body 3x a week program som fokuserte på styrke (Jason blaha ice cream fitness program).
I midten av sommeren trappet jeg etterhvert ned på bulken, og begynte på cut. Droppet fra 77kg til 70kg. På slutten av sommeren trappet jeg ned på treningen fordi jeg var opptatt og mistet dermed flyten og lysten til å begynne på igjen. Etterhvert kommer lysten tilbake igjen og jeg begynner på Oliver Forslin sitt hypotrophy 6x a week bodybuilding program. Dette holdt jeg på med fra August til dags dato. I starten av det nye programmet, kjørte jeg på og kunne holde på i ukesvis uten stopp. Plutselig kommer det perioder der jeg ikke har tid, kommer ut av flyten og dermed mister jeg motivasjonen til å stikke igjen, fordi jeg er så jævlig sliten med en gang det kommer perioder med mye skole og jobb. Rundt høsten får jeg en kraftig depresjon og blir dermed ikke så mye trening. Jeg begynner også å "crashe" av PWO hver gang jeg tar den, da energi nivået faller med en gang den egentlig skal kicke. Jeg innser også at jeg ikke har økt noe særlig i øvelser og benken min er mer eller mindre den samme som den alltid har vært. Innser også at jeg tar mindre kg i nesten alle øvelser og øker svært lite. Dette blir jeg veldig frustrert over fordi jeg ser venner som bare øker og øker, har energi i hele perioden der jeg har trent, venner som har begynt å trene etter meg og har økt max benken sin med flere titals kg mens jeg er på samme nivå som jeg alltid har vært om ikke mindre.
Skriver dette innlegget i ren frustrasjon samtidig som jeg hører på innspill fra andre. Ser folk på sosiale medier og venner som også tar PWO hver dag og har ikke noe problem. Jeg blir veldig fort sliten og selvom jeg ikke trener på en uke og egentlig skal ha "ladet batteriene" og "klar for nye utfordringer" så daffer jeg helt med en gang jeg kommer på trening og føler bare: "alt er dritt, det er ikke vits lenger, jeg legger inn så mye arbeid for ingenting, alle andre øker og kjører på" osv.
Da stiller jeg meg flere spørsmål: "Hvorfor øker jeg ikke?", "har jeg overtrent og hvis ja, hvorfor er jeg den eneste som har det slik av min omkrets som trener? Jeg trener jo ikke like mye som de engang eller kjører så hardt på som de gjør heller.."
Jeg merker jeg bare er så lei over alle som sier at: "du som er ung vil ha stor fremgang med trening naturlig", "du som er så ung har masse overskudd til å bare kjøre på", "Testosteron produksjonen din er på max". Men faen heller. Nei - jeg har ikke det. Hvorfor ikke, det vet jeg ikke. Muligens jeg bare er sensitiv og kroppen min tåler ikke så mye trening som andre. Men jeg vil ikke være slik. Jeg vil være en "sick mf" som ikke klarer å leve uten trening og er helt avhengig av trening og ikke en som gjør trening som en plikt og sjeldent gleder seg til trening. Veier rundt 78 (veiet 80) etter at jeg begynte på med bulk igjen i høst, men nå er jeg på cut igjen til sommeren. Derfor vurderer jeg nå og bare hoppe på en SARM (RAD-140) cycle eller ett eller annet fordi nå er jeg jævlig lei selvom jeg føler jeg gjør alt riktig og har gjort uendelig mye research, lest mye bøker rundt trening og kosthold
Vel å merke: Jeg tracker kalorier, jeg vet veldig mye om ernæring, tar vitaminer og alle slags kosttilskudd, spiser sunn treningsmat som ris, kylling & brokkoli, egg, proteinshakes, you name it - jeg har kontroll på det meste av macros og hva jeg får i meg.
Håper dette innlegget ikke er for rotete skrevet, still gjerne spørsmål men som sagt, så skriver jeg dette i ren frustrasjon etter en treningsøkt der jeg igjen "crashet" etter PWO bruk og løftet like mye som jeg gjorde for ett halvår siden.
Setter pris på svar eller kommentarer til hvorfor eller om andre føler seg slik. Takk i forveien og god helg!
I midten av sommeren trappet jeg etterhvert ned på bulken, og begynte på cut. Droppet fra 77kg til 70kg. På slutten av sommeren trappet jeg ned på treningen fordi jeg var opptatt og mistet dermed flyten og lysten til å begynne på igjen. Etterhvert kommer lysten tilbake igjen og jeg begynner på Oliver Forslin sitt hypotrophy 6x a week bodybuilding program. Dette holdt jeg på med fra August til dags dato. I starten av det nye programmet, kjørte jeg på og kunne holde på i ukesvis uten stopp. Plutselig kommer det perioder der jeg ikke har tid, kommer ut av flyten og dermed mister jeg motivasjonen til å stikke igjen, fordi jeg er så jævlig sliten med en gang det kommer perioder med mye skole og jobb. Rundt høsten får jeg en kraftig depresjon og blir dermed ikke så mye trening. Jeg begynner også å "crashe" av PWO hver gang jeg tar den, da energi nivået faller med en gang den egentlig skal kicke. Jeg innser også at jeg ikke har økt noe særlig i øvelser og benken min er mer eller mindre den samme som den alltid har vært. Innser også at jeg tar mindre kg i nesten alle øvelser og øker svært lite. Dette blir jeg veldig frustrert over fordi jeg ser venner som bare øker og øker, har energi i hele perioden der jeg har trent, venner som har begynt å trene etter meg og har økt max benken sin med flere titals kg mens jeg er på samme nivå som jeg alltid har vært om ikke mindre.
Skriver dette innlegget i ren frustrasjon samtidig som jeg hører på innspill fra andre. Ser folk på sosiale medier og venner som også tar PWO hver dag og har ikke noe problem. Jeg blir veldig fort sliten og selvom jeg ikke trener på en uke og egentlig skal ha "ladet batteriene" og "klar for nye utfordringer" så daffer jeg helt med en gang jeg kommer på trening og føler bare: "alt er dritt, det er ikke vits lenger, jeg legger inn så mye arbeid for ingenting, alle andre øker og kjører på" osv.
Da stiller jeg meg flere spørsmål: "Hvorfor øker jeg ikke?", "har jeg overtrent og hvis ja, hvorfor er jeg den eneste som har det slik av min omkrets som trener? Jeg trener jo ikke like mye som de engang eller kjører så hardt på som de gjør heller.."
Jeg merker jeg bare er så lei over alle som sier at: "du som er ung vil ha stor fremgang med trening naturlig", "du som er så ung har masse overskudd til å bare kjøre på", "Testosteron produksjonen din er på max". Men faen heller. Nei - jeg har ikke det. Hvorfor ikke, det vet jeg ikke. Muligens jeg bare er sensitiv og kroppen min tåler ikke så mye trening som andre. Men jeg vil ikke være slik. Jeg vil være en "sick mf" som ikke klarer å leve uten trening og er helt avhengig av trening og ikke en som gjør trening som en plikt og sjeldent gleder seg til trening. Veier rundt 78 (veiet 80) etter at jeg begynte på med bulk igjen i høst, men nå er jeg på cut igjen til sommeren. Derfor vurderer jeg nå og bare hoppe på en SARM (RAD-140) cycle eller ett eller annet fordi nå er jeg jævlig lei selvom jeg føler jeg gjør alt riktig og har gjort uendelig mye research, lest mye bøker rundt trening og kosthold
Vel å merke: Jeg tracker kalorier, jeg vet veldig mye om ernæring, tar vitaminer og alle slags kosttilskudd, spiser sunn treningsmat som ris, kylling & brokkoli, egg, proteinshakes, you name it - jeg har kontroll på det meste av macros og hva jeg får i meg.
Håper dette innlegget ikke er for rotete skrevet, still gjerne spørsmål men som sagt, så skriver jeg dette i ren frustrasjon etter en treningsøkt der jeg igjen "crashet" etter PWO bruk og løftet like mye som jeg gjorde for ett halvår siden.
Setter pris på svar eller kommentarer til hvorfor eller om andre føler seg slik. Takk i forveien og god helg!
