Takk, har allerede vært en tur innom barnevernet da jeg var sann 15, men de sendte meg bare rett videre, har null planer om å ta lappen uansett.

Er relativt sikker på at det ikke er rusutløst depresjon og det har jeg snakka med psykolog om. Har fortalt at jeg var "deprimert" når jeg var sann 4 til 7 år gammel ca og i tillegg hadde en jævlig dårlig periode fra sann 9 - 12. Begynte å ruse meg da jeg var 12 også har jeg basically vært kontant rusa og inn og ut av psykose siden det. Nå som jeg er relativt nykter igjen begynner jeg å få en dårlig periode

Basically hadde det bedre når jeg var dritavhengig av heroin og sprøyter som 15 åring og det er det som er rart.

Skal prøve å holde meg totalt nykter. En så lenge har jeg ikke hørt noe som helst om blød eller urinprøver annent enn at psykologen har sagt at det er mange som tar urinprøver en gang i måneden for eksempel og spurt meg om jeg kan det men at det er 100% valgfritt. Mulig jeg skal ta en undersøkelse av hodet grunnet ekstremt hukkomelsestap som har ingenting med (ihvertfall nåværende) rus å gjøre. (Enda jeg er sårlig klar over at over et år som heroinavhengig som 15 åring ikke nødvendigvis gjør underverker for hodet)

Kort sagt så er det en sjanse for at de kan finne det. I alle tilfellene jeg er blitt gjort kjent med så er det noe som informeres om på forhånd. De kan i teorien mistenke så mye de vil, men for å sjekke konkrete ting som målte verdier av blant annet THC så involverer de deg i den prosessen.

Det er konkrete verdier av a, b og c som blir avgjørende når de skal vurdere om du har gitt substans i blodet. Har du noen gang nevnt at du har ruset deg eller at du ruser deg nå? Hvis du har opplyst om det kan du vente at de vil sjekke det, forresten så har jeg hørt at det skal gå minst ett år fra du ruset deg før du får satt en diagnose. - En uskreven 'regel', ta det med en klype salt.

De trenger ikke å finne særlig store mengder med en eneste substans for at det varsles videre. Ved tvil vil de nok dobbeltsjekke for å være helt sikre, men dette vil bli meldt til barnevernet ettersom en i helsevesenet har opplysningsplikt. Ettersom at psykologen din er kjent med rushistorien din kan du nesten være sikker på at de kommer til å sjekke om du har noe i blodet, men som sagt så kommer de ikke inn i rommet å overrasker deg med resultatene. De vil, med all sannsynlighet, opplyse om at de ønsker å gjøre det før de spør deg om det er greit.

Jeg vet ikke hva du ville referert til som et 'problem' når det gjelder hva psykologen din vet og ikke, men så lenge du ikke er i umiddelbar fare for deg selv, mtp. rusbruket ditt så trumfer taushetsplikten den nevnte opplysningsplikten.

Du burde holde deg helt nykter til du vet at utredningen er så og si fullført. Jeg regner med at å få fastsatt en diagnose betyr litt for deg og ifht. hva en kan gjøre for å tilrettelegge slik at dagens situasjon blir overkommelig. Du vet sikkert at en sånn prosess tar gjerne et par mnd. men ettersom det her er noe du tenker på så er det verdt en tanke.

Min erfaring er likevel at du kan sitte hos psykologen din griserusa uten å nevne det så kan vedkommende gjette så mye deg vil. Hvis de skal sjekke det så er de pent sagt nødt til å involvere deg fordi vi i Norge også har noe som heter brukermedvirkning. - Det som er viktig å ta med i beregningen er at det her gjelder hvis du er over 18 år, ettersom du ikke er myndig kan barnevernet (med mistanke) og/eller foreldre eller politi kreve en prøve, men det er i ytterste tilfelle.

Takk <3

Har egentlig hatt det greit nok sann situasjonsmessig bortsett fra en veldig ustabil barndom og et par stemødre som har vært helt forjævlige og en mor som har tunge problemer med å gi slipp på ting og nekter å akseptere at jeg ikke går i barnehage lengre enda hu vet jeg har vært på både crack "opiater" og hva en som er i stand til å gjøre deg føkked up i en alder av 15.
Blandt annent mamma som pe dritforbanna fordi jeg lukta røk en gang jeg kom på besøk til ho samtidig som vi drev med prosessen av å få meg av heroin og sprøyter

Tanken min nå (som jeg bor men familie som er traumatisert av rusmisbruk) er at hvis jeg får et grovt tilbakefall til nå så skal jeg få meg selv lagt inn. (Har allerede fått masse tilbud)

Forøvrig er ikke hobbybitten av det hele no problem. Er aktiv jazzmusiker (i tillegg til no punkeband osv) hele dagen og har øvelser så og si hver dag hvis ikke flere og skriver masse dikt osv. Har ikke mange venner men de få jeg har er veldig nære og gode.

Så tror det som har klart å holde meg edru i det siste er å virkelig bli strukturert med teknisk øving av håndverket mitt som er å spille musikk

Jeg er ekstremt priviligert fordi jeg har en far som er fantastisk, ikke mer enn noen dager siden han ble nesten på gråten når jeg fortalte han hva jeg holder på med hos psykolog nå og ga meg en klem og så han er stolt over at jeg er villig til å gå igjen om den prosessen her. Har fortalt han at jeg har tatt et par trekk av en J i blandt etter at jeg ble tatt sist og han har takket dypt for ærligheten. Så han er en veldig stor hjelp for meg i den prosessen.

Nå er jeg så og si nykter, tar meg en nattings i blandt og røker innimellom. Dog sammenlignet med hvordan tilstanden min har vært tidligere vil jeg si det er det minste problemet

Derfor jeg synes det er rart at hukkomelsestap, depresjon og alt det servert kommer tilbake NÅ. Hadde liksom helt andre problemer når jeg var på heroin men de var konkrete så det var på et vis veldig frigjørende.

Alright. Jokkerella

Jeg synes psykologen min er ganske flink og lite moraliserende, han har jobbet med dette i MAAAANGE år og veit det aller meste.

Men tror ikke han er helt enig i at cannabisbruken min er bagateller i forhold til den rusproblematikken jeg har hatt før og faktisk klart relativt greit å overvinne

Han er klar over så og si alt. Har prøvd å "pakke det litt inn" og ikke si direkte at jeg har vært sprøyteavhengig og daglig på heroin men regner med at han har skjønt det når jeg har hinta. U know, det er relativt vanskelig å se en tilfedlig voksen mann i øynene og si at du skyter heroin når du er 15 år gammel

Takker for det ☺️

Er en lang prosess og tror jeg må slite med både skader og "gode" minner fra sprøytebruk antageligvis resten av livet men det kunne vel vært verre

Heroin, sprøytebruk og slikt er noe en hver person burde holde seg langt unna, men er det gjort så er det gjort og da lærer man hvorfor folka som alltid visste sa som de sa, og da er det desverre forseint. Dog sjeldent forseint å bli nykter.