Du må være registrert og logget inn for å kunne legge ut innlegg på freak.no
X
LOGG INN
... eller du kan registrere deg nå
Dette nettstedet er avhengig av annonseinntekter for å holde driften og videre utvikling igang. Vi liker ikke reklame heller, men alternativene er ikke mange. Vær snill å vurder å slå av annonseblokkering, eller å abonnere på en reklamefri utgave av nettstedet.
  3 3681
Hei. Har en del problemer som jeg gjerne vil drøfte litt...Det føles som om løpet er kjørt for meg. Er 28 år, ingen videregående utdannelse, men er på NAV-tiltak og av og til innleid arbeider innom industri. Men på grunn av ryggproblemer (Bekhterev) har jeg ikke kunnet delta på det sistnevnte på over 1 år. Har vært på NAV-tiltak i drøyt 3 år. Venter på å bli uføretrygdet pga dette med ryggen og den en skulderen, samt noen mindre psykiske problemer.
Er også rusavhengig, mest piller som benzodiazepiner og Tramadol. Har kontakt med rus-teamet i bygda 2 ganger i uka, men det hjelper ikke stort. Hvor mange ganger har jeg ikke sagt til meg selv at dette blir siste gangen jeg kjøper piller? Cirka 1000...

Får Valium (benzo) på resept hos legen for abstinenssymptomer, men det er 6mg om dagen og er ikke nok...Så må skaffe illegalt for å kunne føle meg "normal". Og dette blir dyrt i lengden.

Vet ikke hva jeg skal gjøre. Mesteparten av pengene mine går til piller, og ser ikke for meg at jeg klarer å slutte uten at noen putter meg inn i en mørk kjeller uten tilgang på piller og kaster nøkkelen...

Også dette med NAV-tiltaket. Det er vel ålreit nok det, men kjedelige dager og tjener kun 3980 kr hver 14 dag. Slik situasjonen ser ut nå blir jeg vel værende der for alltid eller til stedet legger ned.
Dagene er akkurat de samme, og jeg gjør akkurat de samme tingene hjemme også, dag ut og dag inn, år etter år. Er luta lei av denne tilværelsen. Men jeg er egentlig ikke deprimert heller, trives i bygda jeg bor i og er glad i å være ut i naturen.

Takk for svar.
Sist endret av Lommeløkt; 23. august 2020 kl. 03:02.
En familie medlem av meg fikk behandling i syden (husker ikke landet). Det var ett langt opphold, kanskje 3måneder pga av bekhterevs. Varmere klima hjelper mye pluss andre rehabiliterings verktøy. Smerten ble verre når det ble kaldt, så kanskje reise til varmen? Nå kan jeg ikke mye om dette, men etter hva han fortalte var han veldig fornøyd. Han betalte ikke en krone for dette rehabiliterings oppholdet.
Sist endret av makkalatte; 23. august 2020 kl. 03:11.
Vil først og fremst begynne med å si takk for at du deler det du har på hjertet, vil tro det er mange her inne som vil kunne dra kjensel på disse følelsene du skriver om.

Det høres ut som for meg at du føler deg 'fastlåst' i en endeløs spiral, så du lurer sikkert på hvor og når du skal møte bunnen, før det er nok? Jeg kan si at jeg kjenner meg igjen i tankesettet om at du ikke vet hva du skal, vil eller kunne ha gjort for å endre på situasjonen din.

Med fare for å høres påståelig ut så vil jeg si det høres ut som du er mer deprimert enn du egentlig innser selv, noe som ofte er tilfellet med depresjoner. En innser ikke hvor ille det faktisk var før man er rykket seg litt ut av den 'bobla'.
Hvis du lar den tanken marinere i ett par sekunder så tror jeg kanskje du vil kunne si deg enig i at mennesket er tilpasningsdyktig, så at du ikke har mulighet til å se på hvordan holdningene dine, tankesettet eller følelsene dine har endret seg over en gitt periode er med andre ord sannsynlig.

Det er godt at du kan erkjenne at du har ett problem, i og med at du skriver du ikke vil kunne endre på vanene dine, det er jo ett problem. Det kan være verdt en tanke å oppsøke hjelp først og fremst for din mentale helse, uavhengig av dine kontakter i behandlere innenfor rusteamet.
  • Du har kontakt med rusteamet, uten en følelse for at det hjelper.
  • Du er i tiltak for jobb, men ikke tilfreds.
  • Du føler dagene går i ett og at du ikke føler variasjon.
  • Du trenger å skaffe medisiner illegalt for å regulere emosjonene dine, samt. abstinenser.
  • Du er 'luta lei' av tilværelsen din.

Du nevner ett ønske for å føle deg normal, hva legger du i det?

Jeg vet godt hvordan det er å føle seg som en alien, vet også mye om det å være fastkjørt i hodet sitt så hardt at man ikke engang kjenner kroppen sin. Du skriker og skriker, som om ingen kan høre deg og samtidig som du ikke har en fornemmelse av egen kropp så kan det føles ut som alle muskler og nerver verker etter en eller annen form for lettelse.

Synes det er godt at du prøver å finne svar en eller annen plass, eller bare det at å få luftet tankene dine forhåpentligvis kan lette på trykket. Samtidig vil jeg si at det beste rådet jeg kan gi deg er å oppsøke psykisk helsehjelp i for eksempel DPS, eller den formen for voksenpsykiatri det tilbys hvor du bor. Vet det er ett jævla kjedelig svar, men jeg tror det ville vært ytterst nødvendig slik at du kan få rådene fra noen som er spesialisert i noe annet enn rus, i samspill med hjelpen du mottar for rusproblematikken du opplever.
Jeg lever i en lignende tilstand, og vet godt hvordan du har det. Det føles liksom ut som at det skal vare for alltid for meg, at jeg aldri skal komme meg videre, men det som er sant er at ingenting varer for alltid. Heldigvis. Har du nevnt noe av dette til venner du stoler 100% på? Noen du vet er der for deg og forstår deg godt? Vet at det hjelper for meg noen ganger, i hvert fall. Rus har jeg nesten klart å kutte ut, men jeg drikker fortsatt litt. Dette er egentlig ikke et stort problem lenger, men har vært det tidligere. Jeg klarte å slutte når abstinensene ble veldig ille. For andre vil det kanskje hjelpe å gjøre Yoga eller meditere. Begge gjør jeg noen ganger, men minimalt. Å lese selv-hjelp bøker hjelper meg litt også. Fint med positivitet i hverdagen. Send meg en melding hvis du trenger noen å snakke med