Har røyket ganske regelmessig den siste måneden (daglig++), noe som funker for meg da jeg har ganske lite på gang for tiden.

Men denne helgen jobber jeg 12t*3 så jeg skal gå 3 dager uten og er på dag nummer 2 nå; men jeg begynner å bli litt bekymret...

Våknet fredag uthvilt og bra, hadde bra dag på jobb og tenkte ganske lite på å røyke, men i går kveld (fredag kveld) når jeg la meg klarte jeg ikke å sovne. Var slitsomt å holde øynene LUKKET, liksom.

Føler meg også noenlunde svimmel og irritert akkurat nå, så jeg lurte på om hasj faktisk har en avhengighetsskapende effekt? Eller er det særr bare psykisk?

Noen som har erfaringer med dette? Tenkte dette skulle bli en "test-run" for toleransepause, men hvis det skal være så jævlig hver gang liksom?

Er det noen måte å gjøre dette på som gjør det litt mer tolererbart? Eller må jeg bare bite tenna sammen?

Sitter nå på jobb med snart 30 timer uten søvn og er fortsatt 9 timer igjen til jeg er ferdig på jobb, og det værste er at jeg er ikke søvnig engang, er bare jævli trøtt overalt bortsett fra på øya.



P.S: Skjønner at det fins flere tyngre rusmisbrukere her som sikkert har måtte gått gjennom abstinenser flere tusen ganger værre enn det jeg beskriver her, så jeg må bare beklage men jeg er ganske noob på dette, og er lite gira på å gå slik resten av dagen og 12 timer igjen imorgen.

For meg er det ingen tvil om at å røyke cannabis ofte over en tid fører til en merkbar urolighet når man slutter brått.
Opplevde det selv flere ganger.
Gå deg en tur. Litt fysisk aktivitet hjelper. Det varer ikke mange dagene.
Om det er fysisk eller psykisk. Si det. Det spiller til slutt ingen rolle. Egentlig.

Dette høres veldig normalt ut om man har røyket daglig over tid, spesielt flere ganger daglig. Søvn kan oppnås ved å slite seg ut så mye som mulig og ha gode rutiner.

At cannabis ikke er avhengighetsskapende er bare sprøyt, satt opp mot alkohol, nikotin, opiater og benzo er det relativt mildt, men ved tung daglig bruk over lengre tid så skjenner de fleste på både psykiske og fysiske abstinenssymptomer. Ofte er de fysiske mer eller mindre en manifestering av psykisk avhengighet. Dårlig matlyst, søvnproblemer, overdreven svetting, irritasjon, manglende konsentrasjon osv. er veldig vanlig.

Litt som en placebo liksom? At jeg tenker så mye på det at det "blir" værre?


Ye merker alle disse

Dette viser bare at du bør roe ned forbruket. Slutt med å røyke daglig hvis du vil unngå abstinenser, som dette er.

Ja, cannabis er avhengighetsskapende og har et abstinenssyndrom. Anbefaler melatonin, 5-HTP og ashwagandha. Helt utrolig hvor mye disse hjelper.

typiske abstinenser etter langvarig bruk av cannabis, dårlig søvn svette ustabilt humør, dårlig matlyst etc.
Trøst deg med at det blir merkbart bedre etter en liten uke

Om du til vanlig blander ut med tobakk og har en bråstopp på nikotin kan det hjelpe med en sigarett, har aldri blandet ut med tobakk selv og har ikke hatt noe problemer med bråstopp i røykinga.

Det kan være deler av bildet, men jeg tenker det er mer til det enn som så uten å komme med noe konkret.

Hver gang jeg tar pauser fra cannabis, så sliter jeg heftig med å sove, kan ta 4-5 timer før jeg sovner, og når jeg sovner så svetter jeg som en gris og våkner utallige ganger.

Etter diverse «ordentlige» abstinenser fra opiater, SNRI, Lyrica og div. benzo blir det for meg bare barnemat å ta lengre røykepauser. Foretrekker en kjapp nedtrapping med én mornings siste dagen. Er gjerne så innrøykt at det tar to uker før nattesvetten kommer. Bruker også innsovningsmidler de første par dagene om jeg har dette liggende, hvis ikke er trening og all slags fysisk og mental aktivitet det som hjelper mest. Bytte av omgivelser hjelper kanskje mest, de gangene jeg har kombinert røykeslutt med f.eks. en ferietur er det _null_ stress å bråstoppe. Det verste man kan gjøre er å sitte i bongesofaen med gardinene trukket for, kjenne etter og vente på at det går over. Seff er det forskjell på folk, men det er det jaggu på intensiteten ved seponering av forskjellige greier også.

Sliter selv med avhengighet. Er 23 år, startet når jeg var 17, og har røykt nesten daglig i flere år og jeg klarer rett og slett ikke å holde meg om jeg har noe hjemme. Har 100% jobb, studerer på deltid, hus, kjæreste og 2 hunder. Klarer å holde alt gående, men føler at jeg er på grensen til en utbrudd av et eller annet slag.

Har alltid vært en glad og positiv person fra før av, men etter at jeg begynte med cannabis så har jeg blitt surere, mer irritert, større humorsvingninger osv. Føler ikke at jeg klarer å tenke helt klart lengre. Det virker som om at den gamle personligheten min kun dukker opp når jeg er ruset. Det gikk opp for meg hva som har skjedd når samboeren min plutselig spurte en dag om jeg hadde røyket imens vi satt og spiste middag. Hun sa at hun merket det pga. jeg var så glad. Nå føles det ut som om personligheten som kun kom frem når jeg var ruset, begynner å forsvinne. Hjernen blir bare fylt opp med paranoia, angst og en haug av negative tanker. Er redd den gamle personligheten min er borte for alltid.

Jeg klarte aldri å forstå hva folk mente når de sa at du kunne bli avhengig av weed, men nå som jeg sitter midt oppi det selv så ser jeg hvor jævlig det egentlig kan være. Jeg har så lyst å bare samle alt stashet og kaste det til helvette og enda lengre bort.

Det kan jeg love deg at den ikke er, men det kan ta tid før du klarer å være den du ønsker og føler at du er i helt edru tilstand. Var selv redd for å gi slipp etter å ha røyka mye i omtrent samme alder og tidsperspektiv som deg, det var vanskelig i starten, men føler jeg fortsatt har alt det gode jeg satt med når jeg røyka, og at jeg egentlig bare lurte meg selv til å fortsette å røyke i lang tid, og lurte meg selv til å tro at røykinga gav meg noe som kunne bli borte når jeg slutta. Når man bare tar kortere pauser så kan det virke slik, men står man i det lenge nok og slutter over en lengre periode vil man få et bedre og mer nyansert perspektiv på sin egen bruk.

Anbefaler deg å ta i et tak før det går for langt, og vær klar over at ting kan bli verre før de blir bedre. Du kan føle at dine negative mistanker blir bekreftet i starten, før realiteten sakte men sikkert åpenbarer seg.

Problemet å røyke daglig over så mange år er at man ikke tar en J for å bli fjern, du røyker for å bli "Vanlig." Føler denne, har vært i samme situasjon, men klarte å slutte og det gikk egentlig ganske fint. Var veldig vanskelig å "slutte" de gangene jeg prøvde før jeg selv virkelig ville slutte.

Hasj er avhengighetsskapende ja. Når du tilfører hjernen et rusmiddel ofte vil hjernen bli vant til det og både sug etter ny tilførsel (psykisk trang til å fikse mer å røyke på) når den ikke får det og fysiske bivirkninger ved brå slutt eller pause er helt normalt. Sier ikke det seg selv når du har med et rusmiddel å gjøre eller er du så hjernevasket av stonerpropaganda at du har trodd hasj er helt ufarlig og harmløst?

Når man røyker hver dag merker man det mest på søvnen dagene etter slutt eller i pause, uro, rastløs, insomnia, svette, vanskelig å konsentrere seg osv. Men det går over etter noen uker. Etter det er det mest det psykiske man merker, som kan være deprimert, angst, uro, tom, trang til å røyke. Men dette også går over etter en liten stund før du får det knallbra uten rus.

Er ikke noen måte å hindre de fysiske og psykiske symptomene på annet enn å røyke sjeldnere dvs bare en eller to tre ganger i måneden. Røyke ofte gjør hjernen mer vant til tilførselen og mer abstinenser

Sant så sant men jeg fikk erfare det at det jeg trodde var vanlig var en begrenset stoner versjon av meg selv. For når jeg først slutta etter mange års daglig røyking så gradvis ble jeg mye mer oppegående, mindre deprimert, mer glad i meg selv, tolererte følelser og press bedre, mye mindre frustrert og kortlunta blabla. Det var vel bare det at jeg var så vant til å være fjerne meg at jeg trodde det var vanlige meg og at bare et døgn eller uke uten var så uvant at jeg ikke følte meg som meg selv så å røyke meg normal ble et begrep jeg brukte. Det viste seg å være feil normal men skjønte det ikke før jeg la hasjen på hylla og hjernen fikk tid på å faktisk bli normal uten
Men kan ikke ha det i hus jeg heller så vil man slutte må man slutte å kjøpe og oppbevare og slutte å henge med de som fyrer opp rundt deg og pæser jointen. Nå når jeg har erfart hvor bra livet er uten å røyke klarer jeg å si nei men klarte ikke det når jeg var i slutte og avvenningsfasen.

Man venner seg til å være stein hver dag, det er en behagelig tilstand. Klart man merker noe er "galt" eller annerledes ved en pause

I min erfaring fucker tobakken mye med deg også. Det kan være lurt å ta seg en snus, om du ikke allerede snuser. Det hjalp meg utrolig mye hvertfall. Eneste downsiden er at jeg nå snuser, men som igjen gjør at jeg kan røyke i helgene uten at jeg trenger å gå rundt sur hele uka pga. nikotinmangel:P