Du må være registrert og logget inn for å kunne legge ut innlegg på freak.no
X
LOGG INN
... eller du kan registrere deg nå
Dette nettstedet er avhengig av annonseinntekter for å holde driften og videre utvikling igang. Vi liker ikke reklame heller, men alternativene er ikke mange. Vær snill å vurder å slå av annonseblokkering, eller å abonnere på en reklamefri utgave av nettstedet.
  23 1964
Anonym bruker
"Umulig Gapeflyndre"
Generert avatar for denne anonyme brukeren
Som tittelen sier, hvorfor er det så mye syting og klaging fra oss narkiser? Er for tiden i døgnbehandling. Brukt opiater og benzo. Men jeg har siden begynnelsen lagt merke til at det er ekstremt mye syting. Syter om Nav, Lar, fastlegen. Det er alle andres feil, men ikke min. Jeg kan selv være med på at Lar er et rigid drittssytemet som bruker alt du sier mot det (tidvis) Men det er blitt helt ekstremt. Virker som det er mange som har null takknemlig for at denne hjelpen finnes, og har noe godt for seg. Alt skal være så bånn i bøtta hele tiden. Er vi ikke verdens mest bortskjemte narkiser egentlig ?
Anonym bruker
"Kjær Oter"
Generert avatar for denne anonyme brukeren
Jo du kan godt se det sånn. Jeg tror rus og de psykiske problemene som følger med gjør at man ikke klarer å se så positivt på ting som ting er og at alle sytere har godt av kognitiv terapi og løsningsorienterte del-mål istedet for å være på stedet hvil og klage på at alle andre er så fæle.

Det sagt så er byråkratiet ikke alltid lett å ha med å gjøre men vi har trossalt mange flere muligheter i Norge til å få hjelp enn i mange andre land.
Anonym bruker
"Reflektert Mare"
Generert avatar for denne anonyme brukeren
skjønner litt hva du mener, da jeg kjenner mange i systemet som er slik. tror det har med at mange er i benektelse og ikke har lyst til å kjenne på følelsene som kommer ved å erkjenne sine egne feil. man trenger ikke være rusmisbruker for å være slik, og man trenger ikke være slik for å være rusmisbruker, men rus handler ofte om å holde virkeligheten på avstand.
Anonym bruker
"Rik Skoglemen"
Generert avatar for denne anonyme brukeren
hvorfor klager nordmenn så mye
Ja om du har kreft, har mistet noen bein eller bare er smellfeit så er du også blant verdens mest bortskjemte. Det er sånn det er å bokstavlig talt være det.

For å svare på spørsmålet ditt så ja, det er mye sutring. Og det er mye elendighet. Mye byråkrati og ingen skjønn. Samtidig så er jo mentaliseringsevnen gjerne lik null og den negative og frustrerte holdningen i møte med hjelpeapparatet blir en selvoppfyllende profeti.

Samtidig så er jo det noe med å vise at en er plaget og sliter nok til å få forlenget behandling. Er noen som gjør alt de kan for å bare få bli i døgnbehandling.

Tenk hvilken livsgnist du har når beste tilstand er i behandling
Sist endret av Tøffetom; 2 uker siden kl. 01:16.
Anonym bruker
"Farlig Nebbhval"
Generert avatar for denne anonyme brukeren
Fordi vi blir misshandla og sett ned på av alle andre?
Rusbrukere er jo mindre verdt enn "a4" folk.
Anonym bruker
"Selvforsynt Drage"
Generert avatar for denne anonyme brukeren
Fordi vi/de holder på dritten (kjipe følelser osv) i felleskapet?
Anonym bruker
"Arktisk Gravso"
Generert avatar for denne anonyme brukeren
er det ikke fordi alle kommer av stoffer de egentlig vil ha?????
Jeg har også gjort lignende observasjon og er sikker på at syting, ansvarsfraskrivelse og liten til null takknemlighet er ekstremt vanlig hos narkomane.

Tror dette er fordi disse egenskapene gjerne fører til et lite sukseefullt liv.

Tror også at selve situasjonene de oftere er i en gjennomsnitts Ola og Kari fører med seg mer av slik adferd.

Håper du får en velykket behandling og bruker den lille tiden du har der godt og blir en av de få som klare nå målene sine i henhold til rus.

Var i behandling selv. Et terapeutisk samfunn. Der var det ikke en gang lov å klage. Vi måtte fint stelle oss i kø til resepsjonen hvor den av beboerne som har søkt og fått resepsjonist rollen satt og kontrollerte hiarkiet.
Da det var vår tur måtte vi stå på gulvet der resepsjonist ønsker.
Så sørger man for at man står rett i ryggen. Folder hennende på ryggen og melde behov.
- Jeg melder behov om å gå i lappe kassen.

Dersom resepsjonist mente du gjorde riktig så han.
- Behov godkjent

Da kunne vi gå til lappa kassa og fylle ut en lapp.

Du må skrive følelsen du har og hvem du retter lappen til av de andre beboerne.

Sa hadde du en 3 små linjer med plass til annet.

Etter skrevet går du igjen å melder behov om arbeidsoppgave til resepsjonist evt annet arbeidsleder rolle alt etter om det var i arbeidstiden eller under de 2 timene vi hadde med egen aktivitet som man kan melde behov om å få skjema til dagen før.

Behandlings formen tror jeg ikke finnes mer på samme måte fordi den ikke følger gjeldene reglemang på feltet.

Systemet vi levde i hjernevasket oss slik at drit som de tidligere nevnte egenskapene ikke skitnet hjernen vår slik at det skinte som ny.
Etter det, har det vært vanskelig å være en skitten narkis igjen for min og dem aller fleste av de andre jeg forsatt kontakt med fra behandlingen.

Synes det å putte masse narkomane sammen virker nærmest oftest å se ut til motvirke ønsket en del av de i rusbehandling har. Å bli en annen enn en narkomanen de er. Fatter ikke hvorfor det ser ut til å mangle vilje til tenke nytt hos så mange på feltet når døgnbehandling nå har er enormt forbedringspotensial.
Sist endret av DrPerception; 2 uker siden kl. 01:50.
Jeg tror at de som faller ut i tyngre rusmisbruk ofte kan se sine egne mangler og feil, men at rusmisbrukernes egne feil ofte blir mikroskopiske når en ser det i forhold til omsorgssvikt både på individuelt og systematisk nivå, fra foresatte, barnevern, grunnskole og øvrige instanser.

Det er vel ofte en grunn til at en faller så langt utpå, eller?
Sist endret av 1000bein; 2 uker siden kl. 04:31.
Rusavhengighet er for mange en egoistisk lidelse. Det meste handler om å skaffe neste fix, dram etc og må man tråkke på noen tær for å få det gjør man gjerne det selv om de fleste innerst inne er flotte, empatiske mennesker som var mer uheldig med bagasjen de ble født med eller fikk gjennom livet. Når du da skal ta imot hjelp fra et system utenfor din kontroll og du er vant til å ha kontroll/styre selv blir mange misfornøyde. Man blir tvunget inn i systemet A4-mennesker lever i, noe som syrider mot mye av friheten og kaoset man har levd i. Over tid er min opplevelse at mange blir mer fornøyd og finner sin plass, men det krever at du tilpasser deg systemet, ikke omvendt selv om det er det man ønsker. Endel klaging på fastlege, NAV etc handler om at man blir møtt på en dårlig måte, men mye klaging handler om at man må endre på ting ved seg selv og ta valg man ikke liker. Mange vil ha både i pose å sekk, du ønsker å være slank, men samtidig spise den samme drittmaten som gjorde deg overvektig. Du vil ha gleden av å ta deg 5-10 øl hver dag og samtidig ha famiøie, full jobb etc. Man må ofre noe godt for å få noe annet godt, man får sjelden i pose og sekk.
Er det ikke ganske menneskelig å klage da?

Se på verdens mektigste menn og kvinners twittere. Det er masse klaging og syting der og.
Er også en del kritikk som rettes mot disse systemene av folk som jobber i dem, så kan jo være at det er ting å klage på.

Ser du forresten humoren i å klage over at noen syter?
Sist endret av Snurretass; 2 uker siden kl. 14:14.
Jeg tror dyp fornektelse er en del av rusavhengighetslidelsen, og at dette er noe av grunnen til at misbrukere har en tendens til å eksternalisere.
Anima Mundi
Tarm's Avatar
Det er veldig enkelt og skylde på en ræva oppvekst eller en råtten mor & far .men det er ditt liv ingen andres og det er du selv som avgjør åssen du vil ha det når maner voksen.alti alt er det min egen feil at livet er ræva,jeg som valgte og ruse meg,jeg som valgte og ha Det kjiipt.
Mange har jo aldri fått muligheten til leve som voksne eller tilnærmet voksne, som tar ansvar for eget liv, som ikke bekymrer seg for mat og regninger. Ingen normal adgang til normale sosiale arenaer, intet akademisk påfyll fra skole, høyskole og universitet, et liv med mange erfaringer av trusler, fysisk vold, psykisk vold, manipulasjon, løgn og utnytting av andre. Selvfølgelig er mange veldig opptatt av sine egne problemer og ønsker, man er i en konstant smerte og fluktprosess der man ikke greier å se andre, og huske "omverdenen" mer i korte øyeblikk
Jeg har vært aktiv rusmisbruker, men jeg har alltid tatt ansvar for de bedritne situasjonene jeg har havnet i som følge av rus.
Alt er min egen feil og skjedde som følge av valg jeg tok, og jeg føler derfor mye skyld og skam.
Kanskje det å skylde på alt annet enn seg selv er en forsvarsmekanisme for å unngå skam og skyldfølelse?

Hadde jeg ikke begynt å ruse meg hadde jeg nok vært mye lenger "fremme" i livet mtp. utdanning, jobb, vennskapelige relasjoner (mistet mye venner som følge av rus) og hatt det bedre.

Allikevel vil jeg av en eller annen grunn ikke være foruten tingene jeg har lært om meg selv, andre (på generell basis) og livet gjennom årene jeg var på kjøret.
Om man roter seg inn i rus, rusmiljøet og all faenskapen som følger med, og kommer seg helskinnet ut lærer man mye. På godt og vondt.
Sist endret av krystallkongen; 2 uker siden kl. 16:42.
Sitat av Anonym bruker Vis innlegg
Som tittelen sier, hvorfor er det så mye syting og klaging fra oss narkiser? Er for tiden i døgnbehandling. Brukt opiater og benzo. Men jeg har siden begynnelsen lagt merke til at det er ekstremt mye syting. Syter om Nav, Lar, fastlegen. Det er alle andres feil, men ikke min. Jeg kan selv være med på at Lar er et rigid drittssytemet som bruker alt du sier mot det (tidvis) Men det er blitt helt ekstremt. Virker som det er mange som har null takknemlig for at denne hjelpen finnes, og har noe godt for seg. Alt skal være så bånn i bøtta hele tiden. Er vi ikke verdens mest bortskjemte narkiser egentlig ?
Vis hele sitatet...
Ja hva tror du selv da? Noen trenger tiden på døgnbehandling til ventilasjon, kanskje ikke bare å ventilere med til å få full gjennomtrekk å få blåst ut alt av håpløshet, nedstemthet og dritt de har stått i over lengre tid.

De som havner i "systemet" har forskjellig oppfatning av hvordan systemet er. Er det fordi den ene er negativ sur og tverr og den andre er super optimist som tror allting ordner seg? Det kan være slik naturligvis, eller det kan være at den ene har fått en saksbehandler som faktisk tar seg tid til å lytte, før de konkluderer og tar avgjørelser eller treffer vedtak. Der den andre kanskje blir møtt av en saksbehandler som straks klienten kommer inn døren får en dårlig følelse og alle avgjørelser i ettertid blir tatt med bakgrunn i den følelsen.

Det er nok også endel med rusproblemer som bruker rus som medisin, for å trykke ned, kamuflere og skyve vekk psykiske lidelser, vonde minner eller døyve smerten over å ikke passe inn eller klare å ha normale relasjoner.

De du møter er like på det punktet at de sliter med rus, om du er på rehab da. Men bortsett fra det, så er jo folk forskjellig. Du vet ikke hvilken bagasje de har, hva de har slitt eller hvor mye motstand de har stått i.

Og kanskje blir den ventileringen også selvforsterkende, at om en starter å ventilere eller klage som du sier, så føler andre også for å lufte ut? Også er ballen i spill. Det kan oppleves negativt, eller som folk er utakknemlige. Men kanskje er det mer at dritten bare må ut, elendigheten har vært holdt inne så lenge at nå må det bare deles?

Jada det er sikkert mange land i verden det er værre å være narkoman i enn i norge. Og vi har LAR der folk kan få dosen sin, kanskje med litt påfyll av benzo hos legen og litt sterke smertestillende nå og da. Vel det er jo fint det - om en tenker at da får de dekt behovet for rus. Men hva var den egentlige grunnen til at rusen tok overhånd? Var det bare en lørdagskveld eller langhelg som aldri ble hverdag? Neppe for majoriteten.

Om det meste av tiden til vanlig går med til å sjaue etter neste dose eller skaffe spenn eller bøffe eller stjele eller pushe for å holde maskinen i gang så er det kanskje ikke kapasitet eller timer nok i døgnet til å faktisk sitte stille å kjenne på hva som egentlig er feil eller hvordan ting kan bli bedre. Nå på døgn så har de muligheten til å faktisk kjenne litt på egne følelser, og da er det ikke rart om det blir kaos og overload. Om alt har trykt ned i mange mange år. Dekt over med et teppe av rus.

Kanskje er ventileringen første skritt på veien til å klare å kjenne på egne følelser, til kjenne godt etter hvor det gjør vondt eller hva som er feil? Eller kanskje det er slik for noen og andre blir en del av nærmest som en suggesjon når nå "praten går slik så".
Sist endret av _abc_; 2 uker siden kl. 17:23.
Sitat av DrPerception Vis innlegg
Jeg har også gjort lignende observasjon og er sikker på at syting, ansvarsfraskrivelse og liten til null takknemlighet er ekstremt vanlig hos narkomane.

Tror dette er fordi disse egenskapene gjerne fører til et lite sukseefullt liv.

Tror også at selve situasjonene de oftere er i en gjennomsnitts Ola og Kari fører med seg mer av slik adferd.

Håper du får en velykket behandling og bruker den lille tiden du har der godt og blir en av de få som klare nå målene sine i henhold til rus.

Var i behandling selv. Et terapeutisk samfunn. Der var det ikke en gang lov å klage. Vi måtte fint stelle oss i kø til resepsjonen hvor den av beboerne som har søkt og fått resepsjonist rollen satt og kontrollerte hiarkiet.
Da det var vår tur måtte vi stå på gulvet der resepsjonist ønsker.
Så sørger man for at man står rett i ryggen. Folder hennende på ryggen og melde behov.
- Jeg melder behov om å gå i lappe kassen.

Dersom resepsjonist mente du gjorde riktig så han.
- Behov godkjent

Da kunne vi gå til lappa kassa og fylle ut en lapp.

Du må skrive følelsen du har og hvem du retter lappen til av de andre beboerne.

Sa hadde du en 3 små linjer med plass til annet.

Etter skrevet går du igjen å melder behov om arbeidsoppgave til resepsjonist evt annet arbeidsleder rolle alt etter om det var i arbeidstiden eller under de 2 timene vi hadde med egen aktivitet som man kan melde behov om å få skjema til dagen før.

Behandlings formen tror jeg ikke finnes mer på samme måte fordi den ikke følger gjeldene reglemang på feltet.

Systemet vi levde i hjernevasket oss slik at drit som de tidligere nevnte egenskapene ikke skitnet hjernen vår slik at det skinte som ny.
Etter det, har det vært vanskelig å være en skitten narkis igjen for min og dem aller fleste av de andre jeg forsatt kontakt med fra behandlingen.

Synes det å putte masse narkomane sammen virker nærmest oftest å se ut til motvirke ønsket en del av de i rusbehandling har. Å bli en annen enn en narkomanen de er. Fatter ikke hvorfor det ser ut til å mangle vilje til tenke nytt hos så mange på feltet når døgnbehandling nå har er enormt forbedringspotensial.
Vis hele sitatet...
Høres ut som slik det var på behandlingsstedet jeg var på. Jeg var i Molde i 6 mnd. Måtte stille opp i "giv akt" i en hestesko-formasjon i et fellesareal klokka 07:30, for så å bli fordelt til enten "vedlikehold" eller kjøkkentjeneste. Der måtte vi be våre "arbeidsgivere" (som egentlig var narkomane, satt i en "sjefsposisjon" grunnet bra oppførsel og pågangsmot), om nye arbeidsoppgaver etterhvert som oppgaver på huset var fullført. "Arbeidsgiver" hadde et A4-ark av oppgaver som skulle gjøres daglig, innen en viss tidsramme (tror det var mellom 07:30 og 09:00), og det var bl.a vask av toaletter i fellesareal (3stk), mopping av stue og korridorer, vasking i vaskerom, innkomst, kjøkken etc... Og det var SVÆRT viktig at vi henvendte oss riktig, til denne "arbeidslederen". "Unnskyld arbeidsgiver, ber om ny arbeidsoppgave."

Det verste var om vi ble satt på kjøkkentjeneste. Da måtte vi lage frokost, lunsj, middag og kveldsmat for +/- 20 narkomane. Ble alltid krangel om hvilke typer pålegg som ble satt på bordet, siden vi fikk kun lov til å legge ut 5 pålegg av gangen. F.eks skinke, salami, jordbærsyltetøy, ost, og leverpostei. Skjønner at 20 narkiser blir lei av det etter et par mnd.
Også måtte vi lage lunsj for oss selv + personalet én gang i uken, da lagde vi ordentlig langbord. Da følte vi det var viktig "å få ting gjort riktig".

Nå virker det bare som jeg skrev om "arbeidet" i behandling, men det skal sies det var mye arbeid. Mye vasking, matlaging, stell og struktur.
Men samtidig fikk vi fri fra 18:00 til 22:00, og da kunne vi gjøre hva vi ville, så lenge vi spurte om lov til det. Også var det 2-3 beboere som fikk ansvar for å lage et "helge-opplegg" hver lørdag. F.eks filmkveld, ping-pong-turnering, brettspill-kveld eller you-name-it.

Uansett, klarte å fullføre 6 mnd der, selv om jeg så folk komme og gå fordi "det så ut som ordentlig hjernevasking". Ble noen sprekker under opplegget, men klarte meg.

Sitat av instinktinnsikt Vis innlegg
Høres ut som slik det var på behandlingsstedet jeg var på. Jeg var i Molde i 6 mnd. Måtte stille opp i "giv akt" i en hestesko-formasjon i et fellesareal klokka 07:30, for så å bli fordelt til enten "vedlikehold" eller kjøkkentjeneste. Der måtte vi be våre "arbeidsgivere" (som egentlig var narkomane, satt i en "sjefsposisjon" grunnet bra oppførsel og pågangsmot), om nye arbeidsoppgaver etterhvert som oppgaver på huset var fullført. "Arbeidsgiver" hadde et A4-ark av oppgaver som skulle gjøres daglig, innen en viss tidsramme (tror det var mellom 07:30 og 09:00), og det var bl.a vask av toaletter i fellesareal (3stk), mopping av stue og korridorer, vasking i vaskerom, innkomst, kjøkken etc... Og det var SVÆRT viktig at vi henvendte oss riktig, til denne "arbeidslederen". "Unnskyld arbeidsgiver, ber om ny arbeidsoppgave."

Det verste var om vi ble satt på kjøkkentjeneste. Da måtte vi lage frokost, lunsj, middag og kveldsmat for +/- 20 narkomane. Ble alltid krangel om hvilke typer pålegg som ble satt på bordet, siden vi fikk kun lov til å legge ut 5 pålegg av gangen. F.eks skinke, salami, jordbærsyltetøy, ost, og leverpostei. Skjønner at 20 narkiser blir lei av det etter et par mnd.
Også måtte vi lage lunsj for oss selv + personalet én gang i uken, da lagde vi ordentlig langbord. Da følte vi det var viktig "å få ting gjort riktig".

Nå virker det bare som jeg skrev om "arbeidet" i behandling, men det skal sies det var mye arbeid. Mye vasking, matlaging, stell og struktur.
Men samtidig fikk vi fri fra 18:00 til 22:00, og da kunne vi gjøre hva vi ville, så lenge vi spurte om lov til det. Også var det 2-3 beboere som fikk ansvar for å lage et "helge-opplegg" hver lørdag. F.eks filmkveld, ping-pong-turnering, brettspill-kveld eller you-name-it.

Uansett, klarte å fullføre 6 mnd der, selv om jeg så folk komme og gå fordi "det så ut som ordentlig hjernevasking". Ble noen sprekker under opplegget, men klarte meg.
Vis hele sitatet...
Ønsker å føye til at det var 2 timer med: mannsgruppe/kvinnegruppe (manne-problemer/kvinne-problemer), husgruppe (der man sitter i ring og konfronterer noen face2face om noe), og rusmestringsgruppe (der man snakker og jobber/skriver i grupper om sine eventuelle sug).
Sist endret av instinktinnsikt; 2 uker siden kl. 21:03. Grunn: Automatisk sammenslåing med etterfølgende innlegg.
Sitat av instinktinnsikt Vis innlegg
Høres ut som slik det var på behandlingsstedet jeg var på. Jeg var i Molde i 6 mnd. Måtte stille opp i "giv akt" i en hestesko-formasjon i et fellesareal klokka 07:30, for så å bli fordelt til enten "vedlikehold" eller kjøkkentjeneste. Der måtte vi be våre "arbeidsgivere" (som egentlig var narkomane, satt i en "sjefsposisjon" grunnet bra oppførsel og pågangsmot), om nye arbeidsoppgaver etterhvert som oppgaver på huset var fullført. "Arbeidsgiver" hadde et A4-ark av oppgaver som skulle gjøres daglig, innen en viss tidsramme (tror det var mellom 07:30 og 09:00), og det var bl.a vask av toaletter i fellesareal (3stk), mopping av stue og korridorer, vasking i vaskerom, innkomst, kjøkken etc... Og det var SVÆRT viktig at vi henvendte oss riktig, til denne "arbeidslederen". "Unnskyld arbeidsgiver, ber om ny arbeidsoppgave."

Det verste var om vi ble satt på kjøkkentjeneste. Da måtte vi lage frokost, lunsj, middag og kveldsmat for +/- 20 narkomane. Ble alltid krangel om hvilke typer pålegg som ble satt på bordet, siden vi fikk kun lov til å legge ut 5 pålegg av gangen. F.eks skinke, salami, jordbærsyltetøy, ost, og leverpostei. Skjønner at 20 narkiser blir lei av det etter et par mnd.
Også måtte vi lage lunsj for oss selv + personalet én gang i uken, da lagde vi ordentlig langbord. Da følte vi det var viktig "å få ting gjort riktig".

Nå virker det bare som jeg skrev om "arbeidet" i behandling, men det skal sies det var mye arbeid. Mye vasking, matlaging, stell og struktur.
Men samtidig fikk vi fri fra 18:00 til 22:00, og da kunne vi gjøre hva vi ville, så lenge vi spurte om lov til det. Også var det 2-3 beboere som fikk ansvar for å lage et "helge-opplegg" hver lørdag. F.eks filmkveld, ping-pong-turnering, brettspill-kveld eller you-name-it.

Uansett, klarte å fullføre 6 mnd der, selv om jeg så folk komme og gå fordi "det så ut som ordentlig hjernevasking". Ble noen sprekker under opplegget, men klarte meg.



Ønsker å føye til at det var 2 timer med: mannsgruppe/kvinnegruppe (manne-problemer/kvinne-problemer), husgruppe (der man sitter i ring og konfronterer noen face2face om noe), og rusmestringsgruppe (der man snakker og jobber/skriver i grupper om sine eventuelle sug).
Vis hele sitatet...
Veksthuset Molde du snakker om? veldig likt �� var et helvete, men jeg har kontroll i dag og jeg tror få andre systemer kunne gitt meg et slik resultat. Tror ville lurt meg selv med og ha det for chill og utviklet meg for lite på den korte tiden fleste andre steder. Jeg hadde veldig lang vei og gå. Det var konstantpress langt forbi mine egne grenser om endring av adferd og tankemønstre hele min våkne tid i 1år. Trodde jeg hadde kommet langt med 4mnd rusfri på avrusning før jeg kom inn, men fikk meg virkelig en realitetsjekk da funksjonsnivå og holdninger fikk prøvd seg rent praksis og ikke kun i hode mitt eller i en lite utfordrende situasjon.

All respekt til deg.

Militæret og fengsel virka nærmest som et fristed ��

Politistudenter og helsearbeidere som prøvde leve som oss i hospitering ble knket oftest iløpet av 2 uker og ga opp.
Sist endret av DrPerception; 2 uker siden kl. 11:36. Grunn: Automatisk sammenslåing med etterfølgende innlegg.
Anonym bruker
"Sjuk Falk"
Generert avatar for denne anonyme brukeren
Personlig synes jeg at det å få hjelp tar for lang tid, rett og slett. Det leder til at jeg gjerne har klaget mye på at jeg ikke får den hjelpen som jeg trenger - noe jeg selv synes jeg har hatt rett i. Joda, her i Norge får vi veldig god hjelp når den først blir innvilget, men det stilles også veldig mange krav for å f.eks komme inn i LAR. Nå som jeg først er kommet inn i LAR og får Buvidal ukentlig, så har jeg sluttet å klage så mye merker jeg og er stort sett fornøyd med den hjelpen jeg får.

Kort fortalt; det tar sin tid å bli en "bortskjemt narkis", hvertfall i min situasjon. Skal jo sant sies at jeg stadig hører andre rundt meg klage noe voldsomt på LAR og annen behandling de eventuelt får av "systemet", men legger også merke til at det gjerne er de personene som stritter i mot den hjelpen de får og som gjerne sprekker ukentlig-ish. Er kanskje mindre syting og klaging om man er bestemt på at man ønsker å endre seg for det bedre.
Anonym bruker
"Arg Spissmus"
Generert avatar for denne anonyme brukeren
Har merka at mange narkiser sutrer mye over ting de kan endre selv. Det blir et slags høna eller egget-spørsmål, er sutrete mennesker mer utsatt for rusmusbruk (noe forskning peker på, da de har ofte personlighetstrekket lav motstandsyktighet/resilience). Eller er det fordi elendigheten avhengighet medfører er såpass reell at sutringa oppstår. Uansett en elendig strategi, både personlig og spesielt i møte med div. behandlingsapparater.
Sitat av Anonym bruker Vis innlegg
Har merka at mange narkiser sutrer mye over ting de kan endre selv. Det blir et slags høna eller egget-spørsmål, er sutrete mennesker mer utsatt for rusmusbruk (noe forskning peker på, da de har ofte personlighetstrekket lav motstandsyktighet/resilience). Eller er det fordi elendigheten avhengighet medfører er såpass reell at sutringa oppstår. Uansett en elendig strategi, både personlig og spesielt i møte med div. behandlingsapparater.
Vis hele sitatet...
Ser ikke på det som enten eller.

Upraktisk personlighet blir mer upraktisk i upraktiske situasjoner og upraktiske situasjoner forsterker eller trigger igjen disse personkighetrekkene som igjen ikke bedrer situasjonen akkurat, men kanskje heller gjør det være for dem.
Man får som regel igjen det man gir til dem rundt seg.
Er du en person som klager mye vil flere klage når de er rundt deg.

Litt ala dem som har vil få mer og den som har intet vil få mindre.
Vil du bli trekt i ulike retninger etter hvor du befinner deg i en linjerskala. Jo nærmere du er ytterpunktene jo mer vil dem dra i deg.

Skal du bli rik er den første millionen gjerne vanskeligst tror jeg.

En grunnleggende ting jeg ofte ser er annerledes hos dem som sliter og meg som forsåvidt forsatt er rusbruker, men klarer gjøre det kontrollert og ikke lenger har frykt for eller er kontrollert av ruser er:

Det at de ikke føler en uoverstemmelse med hvem de ideelt vil være og hvem de faktisk er da dem ønsker mer uten å gi noe(energi, tid, vondeføleser etc..)som ligge til grunn for å skape verdi "i bred forstand."

Et eksempel bare for å gjøre det litt mer forståelig det jeg snakker om kan være personer som sliter med angst som ikke ønsker gi sin tid eller trygghet i offer om å utfordre angsten for verdi i form av å få mindre angst/høyere toleranse eller kompetanse om det dem frykter og bedre psykisk helse.

Det er enklere å heller ikke gi noe særlig for kortsiktig relief.
Heller betale noe verdi andre har laget allerede som skattepengene nav utbetaler dem.

Da man vet hvem du vil være og er klar over hvem du vil være skaper dette en følelse som gjør deg bevist på når du ubevisst går imot hvem du ønsker være.

En ruslidelse kommer sjelden uten en fase av noen form for identitetskrise.
Da du har en ruslidelse er rus en del av identiteten din.

De jeg har sett klare bli rusfri har alle hatt de samme egenskapene felles.
Gode evner til refleksjon, tanke om at utfordringer er noe man vokser på, villighet til å ofre eller invistere og tro at dem er personen som skal ta kontrollen over sitt eget liv.

;

_________________________

Sitat av Anonym bruker Vis innlegg
Har merka at mange narkiser sutrer mye over ting de kan endre selv. Det blir et slags høna eller egget-spørsmål, er sutrete mennesker mer utsatt for rusmusbruk (noe forskning peker på, da de har ofte personlighetstrekket lav motstandsyktighet/resilience). Eller er det fordi elendigheten avhengighet medfører er såpass reell at sutringa oppstår. Uansett en elendig strategi, både personlig og spesielt i møte med div. behandlingsapparater.
Vis hele sitatet...
Ser ikke på det som enten eller.

Upraktisk personlighet blir mer upraktisk i upraktiske situasjoner og upraktiske situasjoner forsterker eller trigger igjen disse personkighetrekkene som igjen ikke bedrer situasjonen akkurat, men kanskje heller gjør det være for dem.
Man får som regel igjen det man gir til dem rundt seg.
Er du en person som klager mye vil flere klage når de er rundt deg.

Litt ala dem som har vil få mer og den som har intet vil få mindre.
Tror det fort tenderer til at mennesker vil bli trekt i ulike retninger etter hvor de befinner seg. Jo nærmere du er ytterpunktene jo mer vil dem dra i deg.

Skal du bli rik er den første millionen gjerne vanskeligst tror jeg.

Eller bor du på gata er det lettere å bli heroinist. Foreksempel


En grunnleggende ting jeg ofte ser er annerledes hos dem som sliter og meg som forsåvidt forsatt er rusbruker, men klarer gjøre det kontrollert og ikke lenger har frykt for eller er kontrollert av ruser er:

Det at de ikke føler en uoverstemmelse med hvem de ideelt vil være og hvem de faktisk er da dem ønsker mer uten å gi noe(energi, tid, vondeføleser etc..)som ligge til grunn for å skape verdi "i bred forstand."

Et eksempel bare for å gjøre det litt mer forståelig det jeg snakker om kan være personer som sliter med angst som ikke ønsker gi sin tid eller trygghet i offer om å utfordre angsten for verdi i form av å få mindre angst/høyere toleranse eller kompetanse om det dem frykter og bedre psykisk helse.

Det er enklere å heller ikke gi noe særlig for kortsiktig relief.
Heller betale noe verdi andre har laget allerede som skattepengene nav utbetaler dem.

Da man vet hvem du vil være og er klar over hvem du vil være skaper dette en følelse som gjør deg bevist på når du ubevisst går imot hvem du ønsker være.

En ruslidelse kommer sjelden uten en fase av noen form for identitetskrise.
Da du har en ruslidelse er rus en del av identiteten din.

De jeg har sett klare bli rusfri har alle hatt de samme egenskapene felles.
Gode evner til refleksjon, tanke om at utfordringer er noe man vokser på, villighet til å ofre eller invistere og tro at dem er personen som skal ta kontrollen over sitt eget liv.

;
Sist endret av DrPerception; 1 uke siden kl. 01:44. Grunn: Automatisk sammenslåing med etterfølgende innlegg.
Sitat av Anonym bruker Vis innlegg
Har merka at mange narkiser sutrer mye over ting de kan endre selv. Det blir et slags høna eller egget-spørsmål, er sutrete mennesker mer utsatt for rusmusbruk (noe forskning peker på, da de har ofte personlighetstrekket lav motstandsyktighet/resilience). Eller er det fordi elendigheten avhengighet medfører er såpass reell at sutringa oppstår. Uansett en elendig strategi, både personlig og spesielt i møte med div. behandlingsapparater.
Vis hele sitatet...
Det der ble veldig snevert føler jeg. For det er jo mer enn to utfall. Er det rart at folk som har det kjipt og vondt klager? Og folk som har det vondt nok over lang nok tid trenger nok på et eller annet ridspunkt å få ventilert, få ut noe av det som sliter og gnager på dem over tid.

Selv folk uten traumer som er født med sølvskje i munn vil vel gjerne oppleve rusbehandling som noe kjipt. For rusen gir dem jo noe, det er noe som fylles med rus. Og når det å bli nykter plutselig får full fokus så vill vel alle kjenne på ulike grader av ubehag? Bare ubehaget ved å ikke ha jevn tilgang på den foretrukne rusen konstant vil sikkert være nok til at enkelte må få luftet litt. Også har en jo alle de som har opplevd kjipe dritt-ting hele livet. De har jo også ubehaget ved å ikke få rus, i tillegg så har det umenneskelig mye dritt som opptar plass, dårlige og vonde minner som trenger seg på. Og nå som slikt ikke ruses vekk så er det jo ikke rart om all gammal dritt blir veldig mye sterkere og fremstår som ennå tyngre enn det gjør til vanlig når det er rusmidler å støtte seg til. Også er det kanskje vanskelig å snakke om "gammal dritt", men det er jo nok av dritt å ta av, så da er det kanskje noen som må gå "gå veien om å klage på systemet eller nav eller naboen"? Kanskje er det noen kaller klaging og syting egentlig en øvelse i å faktisk åpne opp om det som er vondt?

Det blir både forståelig og helt ok at enkelte må få tømt seg. Hele poenget på døngbehandling er jo at ting skal bli bedre. Kanskje er det uante mengder møkk som må spaes vekk før det i det hele tatt er mulig å starte prosessen med å faktisk bli bedre?
Sitat av Anonym bruker Vis innlegg
Fordi vi blir misshandla og sett ned på av alle andre?
Rusbrukere er jo mindre verdt enn "a4" folk.
Vis hele sitatet...
På hvilken måte blir vi mishandla?