Du må være registrert og logget inn for å kunne legge ut innlegg på freak.no
X
LOGG INN
... eller du kan registrere deg nå
Dette nettstedet er avhengig av annonseinntekter for å holde driften og videre utvikling igang. Vi liker ikke reklame heller, men alternativene er ikke mange. Vær snill å vurder å slå av annonseblokkering, eller å abonnere på en reklamefri utgave av nettstedet.
  7 3319
Anonym bruker
"Fortrolig Seihval"
Generert avatar for denne anonyme brukeren
Man vil jo helst ikke bidra til at sitt eget barn får et rulleblad eller senere i livet får problemer fordi det ble registrert et sted.

Hva skal man da som forelder egentlig gjøre når barnet ruser seg?

Jeg har ingen barn, men har begynt å tenke mye på hvordan jeg ville ha håndtert det dersom mitt eget barn ruset seg.

Jeg har flere veier å gå, jeg tenker for meg at barnet mitt begynner å røyke hasj i en alder av 16.

Den ene veien er å holde det mellom meg og barnet, og forsøke å være så objektiv som mulig istedenfor irettsettende, slik at jeg da får en viss kontroll over forbruket og kan styre barnet unna sterkere rusmidler, ettersom barnet da er åpen om røykingen sin, og får tillit til meg.

Den andre veien er å klikke i vinkel og si nei fyfy, og alt sånt. Da risikerer jeg at barnet ruser seg bak ryggen min, uten min kjennskap.

Det er jo flere veier å gå, de to ovennevnte var bare eksempler. Jeg lurer på hvilken vei jeg isåfall kan gå for å hjelpe barnet, samtidig som det ikke fører til innblanding av politi / barnevern og slike ting. Selvfølgelig er det en mulighet å gå for å blande inn politiet og barnevernet, men nå lurer jeg på hva dere andre ville ha gjort / hva dere foreslår.

Er det noe spesielt jeg ikke har tenkt på?

Jeg er bare en person med mye fantasi og lite å gjøre.
Anonym bruker
"Kvalm Ringsel"
Generert avatar for denne anonyme brukeren
Jeg hadde vært streng men forståelsesfull, og heller lært barnet om rusmiddelet, uønskede virkninger, og bivirkninger /konsekvens ut av langtidsbruk.
Hadde fortalt om livet til faren min (barnets farfar) og om egne lærdommer og erfaringer gjort vedrørende rus. Alt i alt vist at jeg forstår holdningen om at ting er ufarlig og spennende,om at det kanskje er lett å la seg rive med om de rundt gjør det og ikke vet om skadepotensialet, men informert nøye om skadepotensialet og lagd en avtale på at om ungen min var sterk og kul nok til å si nei til rus skulle han eller hun fått lappen, en pott til egenkapital til leilighet, motorsykkel, ponni eller hva enn som var viktigere for livet hans eller hennes enn rus. At det vil lønne seg å ikke ruse seg tenker jeg er viktig å vise, og ungdommer forstår ikke at den ekte belønningen er psykisk før de blir voksne så da kan man lokke med noe materielt.
Her vil du vel få like mange forskjellige svar som det er foreldre/foresatte på forumet and then some. Det finnes neppe noe fasitsvar. Ingen enkle løsninger.

Hvordan ser nordmenn generelt på hasjrøking kontra feks foreldre i andre land? Vi vet at i USA så har det blitt president av en ungdom som vanket med stonere og som selv fyrte minst en bønne. Er det krise om en på seksten røker hasj? Er det mer krise om det er hasj enn alkohol?

Og hva med verdier og standpunkt fra heimen, når bør de ha festet seg? For foreldre som aldri har hatt praten før ungdommen ferskes så er det kanskje litt i seneste laget? Kanskje en ide å snakke om slikt langt tidligere? Hvor tidlig er det neppe noe fasit på. Varierer sikkert med modenhet osv. Kanskje også omgangskretsen til barnet.

Jeg tror det blir med rusmidler som med alt annet når det kommer til barn. Det finnes ingen fasit. Ingen enkle utveier. Og det nytter ikke å planlegge seg vekk fra problemer. Det kan være alt fra tilfeldigheter til ytre omstendigheter som bidrar til at ungdommer forsøker rusmidler.

Tror tipset må være å snakke med barna alt fra de er unge. Også om ting som kan være komplisert. Forsøke å gi best mulig ballast også når barna blir ungdommer så må en nesten bare krysse fingra og håpe at de finner en brukbar vei fremover i livet. Og gjør de ikke det på første forsøk så tror jeg veiledning mer enn kjeft og straff. Så får en følge opp så mange ganger det kreves for at de skal bli selvstendige og stå på egne ben og ta valg de kan leve godt også på lang sikt.
Det viktigste jeg kan tenke meg i et forelder-barn-forhold er åpenhet og ærlighet.

Et barn vil begynne å lyve om ting med en gang en forelder straffer barnet på feil måte. Fysisk avstraffelse.
Lite konstruktiv og høylydt kjefting.
Låse inne ungen på rommet sitt eller i kjelleren o.l.

Det er den beste måten du kan skyve barnet ditt unna på, og om det pågår over lang tid vil forholdet aldri bli helt bra, uansett om dere "gjør opp" i voksen alder.

Et barn som vokser opp kommer til å gjøre mange, mange, mange ting feil. På alle områder.
Da er det en forelder sin jobb å formidle til barnet at det å gjøre feil er en del av det å være menneske og det å vokse opp.
Som forelder har nok du gjort mange av de samme feilene som ungen din kommer til å gjøre, og den eneste måten å oppdra et barn på jeg kan se for meg vil fungere skikkelig vil være å ta rolle som en mentor/veileder/guide/rådgiver.

Gjør det klart for barnet ditt at absolutt ingen handling er så gæren at det skal ødelegge forholdet deres og at din oppgave som forelder er å få vite hva som skjer i livet til barnet ditt, og handle deretter. Som rådgiver/mentor/guide

La meg legge vekt på at kjefting, smelling og å bli fysisk med barnet sitt aldri vil styrke forholdet deres.
Å gå frem på en pedagogisk måte - prøve å se ting fra ungens side for så å forklare hva som er blitt gjort feil og hva som må gjøres for å rette opp i feilen - er alltid riktig vei å gå.
Da blir du inkludert og til og med verdsatt høyt av ungen din. Du vil være en uvurderlig ressurs og til sist et forbilde.

En god forelder lærer også barnet sitt gode moraler, å oppføre seg/mannérer, og å ha gode verdier.
Sist endret av krystallkongen; 7. desember 2020 kl. 19:00.
▼ ... over en måned senere ... ▼
Sitat av Anonym bruker Vis innlegg
Man vil jo helst ikke bidra til at sitt eget barn får et rulleblad eller senere i livet får problemer fordi det ble registrert et sted.

Hva skal man da som forelder egentlig gjøre når barnet ruser seg?

Jeg har ingen barn, men har begynt å tenke mye på hvordan jeg ville ha håndtert det dersom mitt eget barn ruset seg.

Jeg har flere veier å gå, jeg tenker for meg at barnet mitt begynner å røyke hasj i en alder av 16.

Den ene veien er å holde det mellom meg og barnet, og forsøke å være så objektiv som mulig istedenfor irettsettende, slik at jeg da får en viss kontroll over forbruket og kan styre barnet unna sterkere rusmidler, ettersom barnet da er åpen om røykingen sin, og får tillit til meg.

Den andre veien er å klikke i vinkel og si nei fyfy, og alt sånt. Da risikerer jeg at barnet ruser seg bak ryggen min, uten min kjennskap.

Det er jo flere veier å gå, de to ovennevnte var bare eksempler. Jeg lurer på hvilken vei jeg isåfall kan gå for å hjelpe barnet, samtidig som det ikke fører til innblanding av politi / barnevern og slike ting. Selvfølgelig er det en mulighet å gå for å blande inn politiet og barnevernet, men nå lurer jeg på hva dere andre ville ha gjort / hva dere foreslår.

Er det noe spesielt jeg ikke har tenkt på?

Jeg er bare en person med mye fantasi og lite å gjøre.
Vis hele sitatet...
Personlig så mener jeg at hovudgrunnen til rus er noe vondt inne i den personen, det var tilfelle mitt værtfall og de fleste andre jeg kjenner som ruser seg når vi har veldig ærlige og dype samtaler om grunnen bak. Visst du vil unngå at barnet ditt ruser seg så gi mye kjærlighet, trygghet og åpenhet. Slik at visst barnet ditt for eksempel opplever noe vondt, så kan der snakke om det og finne gode løsninger. Ikke straff kidden din, for guds skyld. Det hjelper ingenting, jeg har sett så mange eksempel på folk inkludert meg selv som har kommet seg vekk fra sprøyta til å bli veldig oppegående når folk rundt de har begynt og se på rusprobleme som et utrykk på at de har det vondt inne i seg, istedenfor å straffe og ramme inn.
Ja jeg tror nok også at mye av grunnen til at mange ruser seg er at de har det vondt inni seg. Men det er jo også noen som ruser seg for spenningens skyld, for å bli mer utadvendt, for å lettere kommunisere med andre, eller kanskje bare fordi så mange andre gjør det.

Men det er litt det jeg nevnte tidligere i tråden. Dette med verdier og ballast fra hjemmet, når skapes det? Det må jo være på plass lenge før barna når alderen der de kan få tilgang til rusmidler. Også er det kanskje også noe om hvordan foreldre velger å leve sitt liv. Om barn vokser opp i et hjem der rus er en stor del, vel da vet vi fra statistikken at sjansene øker for at også barna vil få et anstrengt forhold til rus.

Panikk, kjefting og ørefik har jeg ingen tro på. Forsøke å forklare med rolig stemme kanskje?
Akseptere rusbruken? Personlig har jeg dårlig tro på det. Men selv om det ikke gies aksept så går det an å tenke og handle rasjonelt.

Mange unge bruker rus. Feks alkohol. Og en stor del får jo rusproblemer. Så rusen skyggeside skal en ikke overse. Personlig så tror jeg at hasjbruk skulle jeg klart å takle som far. Men om det var andre stoffer så ville det blitt langt vanskeligere. For om man fersker en ungdom med pepper så er det neppe første gang det testes ut rus. Og da tror jeg at jeg ville kjent veldig på at det står mye på spill. Samme med benzo og heroin.

Jeg håper og tror jeg ville klart å få skapt såpass verdier hos barnet at det selv ville tatt brukbare valg etterhvert. For hva gjør man? Man kan jo ikke si til en tenåring at du får aldri mer gå ut. Og selv om en forsøkte så kan jo tenåringen bruke stoff på vei til skolen, i et friminutt eller på vei til bestemor for å måke snø. Så kanskje en bare må stole på barnet også forsøke å følge med. Være tilstede og bistå som best en kan. Tenåringer er godt på vei til bli sine egne mennesker, dessverre kan man ikke skjerme de mot alt.
Anonym bruker
"Ond Svartrotte"
Generert avatar for denne anonyme brukeren
Man skal ikke alltid stakkarsliggjøre de som ruser seg. Er mange som gjør det bare fordi venner gjør det og har det bra psykisk og ellers! Nå til dags er det nesten mer vanlig enn uvanlig å ha tatt mdma hvis man fester og røyka hasj på fest.
Viktigst er å snakke åpent om faren for avhengighet og psykiske bivirkninger som vennegjengen ikke tror på, lære om doser og hente unga på fest til fast klokkeslett så de ikke får anledning til å dra den helt ut fordi de tar nattbuss og låser seg inn mens foreldrene sover og ikke får bustet de!

Det er stort mellomrom mellom å ruse seg og å bli narkoman men blir barnet narkoman bør man ha hatt åpent forhold lenge før det så barnet hadde følt seg trygg til å snakke om hvordan de har det inni seg.
Anonym bruker
"Fremmed Blåhval"
Generert avatar for denne anonyme brukeren
I min ungdom så ruset jeg meg på en del stoffer (Ikke tunge stoffer,) men det var absolutt ikke fordi jeg hadde det vanskelig eller vondt. Jeg og mine venner syntes det var gøy og spennende. Skjønner at det forskjell på å ruse seg på alkohol, weed, X, litt kola og det å ruse seg på heroin, benzo, etc.

Men ja, tror det er mange som synes at det rett og slett er spennende med rus pga. effekten og det at det er ulovlig.