Av ren nysgjerrighet lurer jeg på hvilket livssyn gjennomsnittet av nFFs brukere har. For å unngå en kjedelig listetråd med altfor korte svar ville det vært fint om du utdyper svarene på spørsmålene nedenfor, noe som gir meg og andre lesere et bedre inntrykk av ditt livssyn. Du kan svare på spørsmålene separat eller smelte dem sammen til en hel tekst hvis det blir lettere for deg.

Etter å ha fundert litt kom jeg ned til fire relevante spørsmål.

1) Hva tror du på?

2) Hvorfor tror du på det?

3) Hva synes du om andres tro?

4) Hva er ditt forhold til døden?

Død og fordervelse

2) Hvorfor tror du på det?

Vis hele sitatet...

Jeg synes ikke det høres logisk ut å komme opp til masse jomfruer eventuelt himmelen, dette er bare en måte man har brukt for å lure barn og eldre så de ikke blir redde for å dø.

3) Hva synes du om andres tro?

Vis hele sitatet...

Gir rimelig faen, men ekstremislamisme er farlig og burde forbys.

4) Hva er ditt forhold til døden?

Vis hele sitatet...

[/quote]
Tar det som det kommer. Alle dør.

Kan fort bli en spennende tråd dette. Her kommer ivertfall mitt bidrag.

Kort svar; Ingenting. På lik linje med Douglas Adams regner jeg meg selv som en radikal ateist. Når mennesket dør så er det livet ferdig. Alle lever evig, men bare igjennom egne handlinger og igjennom våre barn.

Slik jeg ser verden er den ikke svart og hvit. Det finnes ikke noe som er fullstendig godt eller fullstendig vondt. Ta bare for eksempel vann som er grunnlaget for vårt liv, men fortsatt giftig i for store mengder. Det finnes få grenser for menneskets intellekt, og vi bryter stadig grenser når det kommer til forståelse for verden rundt oss. Jeg har ett skeptisk syn på de religionene som eksisterer i dag da, selv om budskapet om universell kjærlighet og godhet som går igjen er bra, er de alle etablert av mennesker for å holde kontroll på massene.

Mennesket ønsker å tro på noe og har fyllt ut de hvite flekkene i kunnskapskartet med informasjon som gagner dem selv.

Såfremt det er en personlig tro som gir vedkommende fred med seg selv ser jeg på det som en positiv ting. Om min neste tror at h*n får ett liv etter døden og det gir h*n den motivasjonen som trengs for å være ett godt menneske i dette livet er det storartet.
Er det derimot en tro som er indoktrinert av autoritetspersoner i vedkommende i ung alder ser jeg på det som noe av det værste ett menneske kan bli utsatt for. Alle mennesker bør få velge fritt hva man ønsker å tro på uten tvang. Selvfølgelig skal foreldrene ha alle rettigheter for å fremme sin tro foran barnet, men det må gjøres på en slik måte at barnet fortsatt får anledning til å si sin mening og tro på noe annet.
Metoden Quakerne i USA benytter hvor ungdommene får tilbringe ett år som de vil utenfor troen og selv velge hvilken retning de ønsker etter dette året er en av de bedre måtene å gjøre dette på. Baksiden her er at de som velger bort troen de andre har blir utstøtt fra felleskapet deres.

Alle bør ha rett til å selv velge sin tro om de ønsker å tro på noe. Misjonering burde vært forbudt med lov. Foreldre bør ha plikt til å informere sine barn om alternativene men også rettigheten til å informere om hva de mener er riktig.

Døden kommer til alle, uansett. Det er bare ett spørsmål om tid. Selvsagt kan døden være en trist affære, og noe man naturlig nok ønsker å utsette så lenge som mulig. Til syvende og sist er det bare en helt naturlig del av livet. Alle historier må ha en endelse.

1. Karma.

2. Fordi jeg rett og slett har sett verdien i å være snill mot andre uten å nødvendigvis få noe igjen. Det åpner så mange fler muligheter når man behandler andre mennesker på en måte som står i mot fornuften.

3. Jeg er helt og holdent for andre religioner og livssyn, såfremt at det ikke går på bekostning av menneskers liv og velferd.

4. Døden er bare enden på den linjen vi kaller livet. Hvor endepunktet på linjen er, bestemmer du selv eller den er forutbestemt av andre faktorer.

1) Jeg tror det ligger noe i de fleste religioner. Jeg har ikke noe ord på hva denne troen kan kalles, men det nærmeste jeg finner er Omnism. Det skal også sies at jeg tror på evolusjonsteorien. Jeg tror rett å slett at alt er forbundet med hverandre. Vil også legge til at jeg syns Zoroastrismen er en av de religionene jeg liker best...

2) Vel dette er egentlig vanskelig å forklare for det er så stort rom for misforståelser, men jeg tror på dette rett å slett fordi jeg har sett og opplevd ting som sier at religionene kan fint gå side om side med vitenskap. Jeg vil nesten påstå at jeg kan forklare de fleste religioner med vitenskap.

3) Det kommer selvfølgelig ann på hvilken tro, men min generelle mening på dette punktet er: Alle må få gjøre hva de vil, så lenge det ikke går utover andre.

4) Mitt forhold til døden er kanskje rart, men jeg er på ingen måte redd for å dø, jeg ville heller si at jeg er bekymret - for frykt er noe jeg ser på som en demon inni meg - for at det kanskje aldri tar slutt! Jeg vet at den materiske kroppen min en gang skal fortæres og gis tilbake til den "mor" som ga meg det fra begynnelsen av, men jeg er bekymret at det ikke slutter der...

Atheist\Agnostiker

Jeg tror vi er aleine, det er ingenting som ser over oss, og vi er etterlatt til vår egen sjebne..
Jeg er 100% i respekt for naturens lover, ingenting overgår de, men det er for mange ting vi ikke vet, så det virker så arrogant å si atheist så bastant.
Gud for meg er skaperen av menneskeliv, eller liv på jorda, jeg aksepterer begge.

Jeg syntes det er litt trist, cosmos er så utrolig vakkert, ALT er så vanvittig nydelig, fra maur til røde dverger, og mennesker med tro mister mesteparten av den gleden, fordi det er ikke på langtnær like vakkert om det hadde vært skapt av en skaper, det er kaoset som gjør det nydelig.
Jeg liker heller ikke sosial religion, vi har kommet så langt nå at de burde innse at det var et sosialt medium for å begrense menneskers ønske om å ha det så godt som mulig i dette livet, en slags gullerot.
Jeg liker gudeløse religioner da, religioner som går over i filosofi istedenfor tro, taoisme, hare krishna etc.

jeg missliker islam ganske sterkt, ikke fordi jeg tror de er værre enn andre, men det er jævelig mye enklere å ignorere kristne enn muslimer, både gjennom media og oslo city.

Jeg satt å tenkte at jeg skulle skrive at jødene burde jaktes mer på (istedenfor denne heksejakta mot muslimer), fordi det er jo hovedsakelig sant, de gjør mest ille av religionene men er også færrest, de er også rikest.
Men så kom jeg fram til at det hadde vært teit, siden de er minst så trenger vi de for å nøytralisere islam, siden de er bitre fiender så er de også perfekte for å holde hverandre i sjakk. Jøder med sine penger og amerikanske inflytelser og muslimer med sine massive tall og hensynsløshet

Døden er vel grei nok, den er deprisiv men også 100% nødvendig, jeg føler at etter X anntal år så krever naturen noe tilbake(meg), og det fortjener den(ikke bevisst, mer som en metafor).
Når jeg var liten hadde vi et Ouija brett som vi tulla rundt med, og da spurte jeg en av de spørsmåla man ikke skal spørre (finnes satan, man skulle visst se satan samme kveld og dø umiddelbart), bare fordi jeg tenkte at det var verdt å dø for å finne ut om det fantes noen gud\satan

1) Jeg tror ikke på noe spesielt.
Vitenskapens tilfeldigheter kanskje?
Ingenting religiøse greier, det er helt sikkert.

2) Fordi ingenting annet gir noen mening.
Jeg har vokst fra andre røverhistorier for veldig lenge siden.
Vi er for moderne og opplyste til at vi skal leve etter hedenske guders vilje.
Om 1000 år vil man sikkert se tilbake på mennesker fra denne tidsperioden å le av oss.
"Hah, jævla nisser! De lo av folk som trodde på norrøne guder og sånt, men de var jo faen ikke bedre selv!"

3) Helt greit så lenge de holder troen sin for seg selv og de som er interessert i dette.
Som jeg har sagt før; din tro, ditt problem!
Ikke gni dette tullet opp i trynet på folk som ikke vil ha noe med det å gjøre.

4) Mitt forhold til døden... Tja.. Noen ganger virker døden fjernere enn andre ganger.
Jeg ser på døden som et uunngåelig faktum som nærmer seg, men det er vanskelig å forstå.
"Jaja.. Nå skal jeg bare slutte å eksistere! "

This! Men på 3'ern: Jeg har ingen respekt for religioner på noen som helst måte, men jeg blir pent nødt til å respektere visse religiøse personer i livet mitt.

1) Eg ser på meg sjølv som ein ikkje-religiøs person. Eg tilhører ingen religion og har ikkje ei religiøs tilnærming til noko som helst. Det gjer meg antakeligvis til ein ateist.

Liten kommentar: ser mange kommenterer at dei trur på vitenskapen. Personleg synest eg det blir feil å sei at ein "trur på vitenskap" i ein tråd om religion. Sånn eg ser det er vitenskap verken ein religion eller ein motsetnad til religion. Eg kjenner både muslimar og kristne som studerer til dømes fysikk og verken eg eller dei ser noko problem i det.


2) Kvifor er trur på intenting? Eg føler ikkje behov for å tru på at det er "noko meir". Eg har det fint med å berre leva frå dag til dag. Eg er ikkje oppdratt etter noen religion, så det har heller aldri vært eit tema å vera religiøs for meg.


3) Sjølv om eg ikkje finst religiøs sjølv så respekterer eg andres tru. Folk må ha den overbevisninga dei føler for. Eg har vel å merke ikkje så mykje til overs for misjonering: eg vil ikkje at nokon skal koma til meg og seie kva eg burde tru på. Eg har gjort mitt val og det synest eg andre bør godta. Tilsvarande går eg heller ikkje rundt til mine religiøse venner og prøver å overbevisa dei om dei "tar feil". Eg har hermeteikn då eg meiner at når det kjem til religion, så finst det ingen "feil" eller "rett". For dei som er religiøse, så handlar det jo om å _tru_, ikkje finna fasitsvaret. Sånn sett trur eg at det ikkje er noko som helst å tru på.


4) Døden er ein heilt naturleg ting som kjem før eller siden. Etterpå skjer det ingenting; du er berre død.

1) Hva tror du på?
Ateist.

2) Hvorfor tror du på det?
Fordi det er ikke er mulig at det kan finnes en (eller flere) gud(er).

3) Hva synes du om andres tro?
I stor grad syns jeg mange troende er naive, men jeg klandrer de ikke. Folk har blitt overbevist om mange ting de ikke er klar over er feil gjennom tidene, så det er ikke deres … ehm*… feil?

4) Hva er ditt forhold til døden?
I det jeg dør slutter hjernen min å fungere, ergo slutter også jeg å eksistere. Alt vil være over, for alltid. Men det som er kjekt er at for alltid ikke vil merkes, fordi jeg ikke finnes lenger. Det er samtidig det som er mest skremmende, fordi jeg ikke vet hvordan det er. Det er intet mindre enn absurd, men jeg har på en måte innfunnet meg i at alle skal dø, og sånn er det. Likevel suger det.

På en annen måte er døden den beste pådriver for å leve et fullkomment liv. Man har én sjanse, og burde gjøre alt i vår makt for å leve et awesome liv. Strengt religiøse gjør ikke annet enn å forberede seg på sitt neste liv, noe som er bortkastet.

1) Hva tror du på?

Vel. Jeg er ikke tilhenger av noen religion. Jeg tror egentlig ikke så mye på menneskeheten generelt. Jeg tror derimot at vi ble skapt av noe annet, noe større og bedre enn oss selv.


2) Hvorfor tror du på det?

Fordi jeg syns det er interessang teori, og verken vitenskapen eller religion har klart og overbevise meg 110% enda.


3) Hva synes du om andres tro?

Folk får ha akkurat hvilken trosretning de vil for min del, enten det er kristendom eller satanisme. It'll never make sense to me anyways. Men når religion begynner å bli så viktig for noen at det leder til krig og terrorisme, skulle jeg til tider ærlig talt ønske at folk var litt mer intelligente.


4) Hva er ditt forhold til døden?

Jeg frykter ikke døden, men jeg fremkaller den heller ikke. Jeg stiller meg rett og slett anonym til døden. Om det er slutten på alt, en begynnelse, inngangen til himmelen/helvette eller hva som enn skjer så får det bare skje. En gang skal det skje uansett, kan like gjerne skje akkurat nå eller om nitti år. Spiller ingen rolle.

1) Hva tror du på?

Er agnostiker\ateist, mest sistnevnte. Jeg tror ikke på dagens store religioner som kristendom etc. Jeg forstår ikke hvordan folk greier å la seg overbevises heller. Men virker som mange som tror på gud mener livet er mindre fantastisk viss gud ikke eksisterer. Noe jeg mener er hull i hode, og vitenskaplige teorier viser til en virkelighet som er mye mer fascinerende enn det kristendommen fremstiller etc.

2) Hvorfor tror du på det?

Nei, si det. Men jeg greier ikke og tro på en gud slik som religioner fremstiller identiteter. Jeg greier ikke å bestemme at; nå skal jeg tro på noe. Drar konklusjoner ut ifra observasjon etc. Men om det er noe mer etter døden tviler jeg på.

3) Hva synes du om andres tro?

Noen ganger forstår jeg meg ikke på hva folk kan tro på, og handlinger dem kan utføre i denne troens navn.. Jeg har lite respekt, da jeg mener at religiøse må tåle at noen utfordrer deres livssyn.
Det er mange ting i noen religioner jeg absolutt ikke respekterer, f.eks hjernevaske barn om at din religion er riktig. La barn vokse opp og dra egne konklusjoner. Til og med jesus døpte seg når han var voksen. At kvinner er mindre verdt enn menn etc.

4) Hva er ditt forhold til døden?

Jeg er ikke redd for døden, selv om jeg ikke har lyst og dø enda. Som en sa, jeg er ikke redd for å dø, men jeg vil ikke være tilstede når det skjer.
Jeg er mer redd for å dø på en lang og smertefull måte, enn hva som skjer når man er død. -.-
Får jeg leve ett godt liv (hva enn nå det innebærer er individuelt) og kan tenke tilbake når jeg er gammel uten å trege på at hvorfor jeg ikke har gjort det og det. Utnytte livet, ikke minst nyte "berg og dalbanen" som vi alle kjører. kalt livet. Trist og dø når man enda har mye man vil oppleve. Noe som kan skje da man aldri kan med sikkerhet si hva som vil skje i fremtiden.
Men men, its just a ride.

Ingen kristne, buddhister, islamister eller satanister her? Vil høre deres mening også!

1) Hva tror du på?

Ingenting.

2) Hvorfor tror du på det?

Vet ikke.

3) Hva synes du om andres tro?

Fascinerende.

4) Hva er ditt forhold til døden?

Komplisert.

Mitt livssyn kan sammenfattes kort: ingen operatørlås, ingen bindingstid.

1) Hva tror du på?
Er ikke tilhenger av noen religioner, men er åpen for at det finnes en "høyere makt" som har skapt oss. Mener det burde finnes en grunn på hvorfor vi er her.

2) Hvorfor tror du på det?
Fordi vi har ingen klare bevis om det er en gud som har skapt oss, vi vet for lite om det spirituelle, er forsåvidt ting som tyder på at det er noe.

3) Hva synes du om andres tro?
Folk får tro på hva de vil for min del sålenge det ikke går utover noen andre. ^^

4) Hva er ditt forhold til døden?
I don't wanna die but i'm not afraid.

1) Jeg tror på at noe som vi ikke kan forstå er "guden" vårs. Akkurat som en fjerdedimensjon, vi kan ikke forstå det med den mennesklige hjerne. Jeg tror at alt er hjernens illusjon.

2) Hvis det er en gud, må den være så syk at guden er ufattelig for oss.

3) Folk må få lov til å tro på akkurat det de har lyst til, samt ha på seg det de har lyst til, sålenge det ikke går ut over andres eiendom.

4) Døden er ikke noe jeg kan styre selv, så det er ikke vits å grue seg til det.

1. Ikke en dritt.

2. Fordi det er ulogisk med en høyere makt.

3. Forstår meg ikke på dem, men jeg bryr meg ikke.

4. Jeg vil ikke dø, men jeg er heller ikke redd for å dø.

1. Hva tror du på?
   Jeg står registrert som medlem i Karma Tashi Ling Buddhistforbund men er ateist. Jeg har stått som medlem der i 11-12 år, mest på grunn av at jeg alltid har vært fascinert av buddhisme, buddhistisk filosofi, buddhistiske metoder og buddhistisk kunst og kultur, og da jeg meldte meg ut av statskirken etterforsket jeg litt rundt buddhisme, og forskjellige "skoler" (Zen/Mahāyāna, Theravāda, Vajrayāna etc.) og fant ut at tibetansk var det som fascinerte meg mest. Jeg meldte meg inn i KTL for at de skulle få den økonomiske støtten istedenfor kirken. Jeg har lest mye buddhistisk litteratur (innenfor flere skoler) og samler på religiøs litteratur generelt. Jeg var tidligere rimelig aktiv med meditasjon o.l. men det har roet seg litt ned av naturlige årsaker (kone, hus, krevende jobb, hjemmefirma, og ikke minst to barn). Når jeg tenker over det, så har jeg faktisk ikke vært innom Stavanger buddhistiske forening siden jeg fikk min første sønn - og han er sju nå, hehe, men jeg driver litt hjemme når det passer.
   
   Når det gjelder hva jeg tror på, så er jeg ateist hvis man tenker på Gud osv. Jeg tror at meditasjon hjelper meg generelt i livet fordi jeg opplever det. Jeg har selvsagt ingen bevis eller noe som helst, og misjonerer derfor aldri. Jeg forteller mine erfaringer dersom noen spør, men holder ellers glatt kjeft. Jeg tror overhode ikke på noen Gud eller Jesus eller Odin eller hva det skal være.
   
   Når det gjelder buddhistiske "saker og ting" som gjenfødsel, nirvana, karma osv. så har jeg ikke reflektert så mye over det. Karma er en romantisert synsvinkel på "du skal være snill med andre... blabla..". - altså kardemommeloven - og gjenfødsel er jo vitenskap. Man dør --> begraves --> konsumeres av mark - VIPS, man er født som mark --> man spises av en fugl og dør igjen - VIPS - født som fugl
   
   Min tro er altså ikke en tro. Jeg tror ikke på buddhismen, fordi det ikke er en tro. Jeg er registrert som medlem for å gi min støtte, og jeg bruker buddhistiske meditasjonsmetoder fordi det hjelper meg i min hverdag, men det har ingenting med overtro å gjøre (slik jeg ser det). Det er simpelthen bare en avspenningsmetode som får meg til å slappe av og takle hverdagen bedre.
2. Hvorfor tror du på det?
   Jeg tror på meg selv. Det gjør jeg fordi det holder og "makes sense".
3. Hva synes du om andres tro?
   Det har alltid fascinert meg dette med religiøse bevegelser o.l. Jeg har ca. 2,5 meter med religiøs litteratur fra kristendommen, mormonere, Jehovas Vitner, Buddhismen, Hare Krishna og Hinduismen, Islam, Anton LaVey etc. i bokhylla. Jeg leser det meste, men glemmer mye, hehe.
   Folk får tro hva faen de vil er grunnfilosofien min, men samtidig blir jeg jævlig provosert av alle "de" som mener de VET hvordan ting henger sammen og skal prakke det på andre. Jeg hater misjon, og mener det burde totalforbys, slik som i Nepal. Fundamentalister (samme om de er kristne, muslimske, whatever) provoserer meg noe grønnjævlig, og jeg har en lav terskel på hva jeg kaller fundamentalisme.
   Når det gjelder begrep som "barnetro" o.l. så klikker jeg nesten i vinkel. Jeg holder 100% med Richard Dawkins, som mener at det begrepet ikke burde eksistert. Man burde ikke snakke om "muslimske barn" eller "kristne barn" - som om de er noen av delene. Deres foreldre er kanskje muslimer eller kristne, men fuckin'ey - barna er barn! De vet ingenting. Et barn er ikke kristent bare fordi foreldrene sier han/hun er det! Man snakker aldri om "SV-barn", "Frp-barn" eller "Høyre-unger" - det er liksom ikke et tema. Hvorfor ikke?
4. Hva er ditt forhold til døden?
   Har ikke reflektert så mye over det. Har lest "Den tibetanske boken om livet og døden" - en bra bok (må ikke forveksles med "Den tibetanske dødeboken") men kan ikke si jeg tror noe spesielt vil skje. Jeg antar jeg dør, blir begravet, og gjenfødt som en løvetann eller noe.

That'll be it for now

1) Hva tror du på?
Bevistheten men samtidig skjebnen.

2) Hvorfor tror du på det?
Jeg tror ikke vi, vår personlighet og våre meninger blir styrt av en spesifikk gud, jeg tror vi tar våre egne valg, men tror og at de valgene vi tar avgjør i langsikt hvordan livet vårt formes.

3) Hva synes du om andres tro?
Folk må gjerne få lov til å ha en tro om de trenger den "tryggheten", men jeg syns ikke folk skal presse sin tro på andre. Religion er et personlig valg som ikke skal tvinges på en.

4) Hva er ditt forhold til døden?
Usikker. Jeg tror ikke at alt bare er over, jeg tror det finnes mer mellom himmel og jord, men som sagt, ingen spesiell gud med makta. Jeg har i hele mitt liv hatt den tanken om at når et menneske dør, går sjelen videre til et nyfødt barn, hvor da tidligere liv blir glemt. Dette kan da forklare hvorfor det en skjelden gang hener at man opplever at man har vært en plass før og kjenner igjen plassen, selvom man aldri har vært der før i dette livet.


Kaller meg selv for agnostiker. Jeg tror det er mer mellom himmel og jord en hva vi kan se og ta på.

No offence men tror du virkelig det? Jeg hadde håpet et noen skulle komme med noe slikt egentlig, er veldig interessert i åssen den tanker arter seg i hodet ditt. Vil du forklare mer i detalj?

1. Tror egentli ikke på noen religion.

2. Det vet jeg ikke, har aldri vært noe spessielt troende.

3. Sålenge de ikke prakker sin tro på noen så kan de tro på hva de vil.

4. Har ikke noe annet forhold til døden en at jeg ikke vil dø.

http://www.youtube.com/watch?v=grcqs9cDuN8

det tror jeg på

Enig, jeg er kjempelei av folk som prøver å føre troen sin på andre som tilsynelatende ikke er interessert. Sist jeg var i Oslo sto det en fyr i oppgangen av rulletrappa med flygeblader og stilte hver og en spørsmålet: Tror du på Jesus? Noen svarte ja og tok med seg et flygeblad. En fyr svarte nei og da fikk han: Da havner du i helvette. På kanten til frekt syns jeg

Noe av det som gjør meg mest kvalm i samfunnet, er foreldre som trenger sin religion på barna. Spesielt religioner som Jehovas vitne, hvor de feirer hverken bursdag eller jul.

1) Hva tror du på?
Er vel en agnostiker til en viss grad. Selvom jeg tviler sterkt på en høyere makt i form av en eller flere guder osv. Har et veldig romantisk syn (i mangel på et bedre begrep) på min egen eksistens og må innrømme at jeg hold en knapp på et liv etter døden. Nå snakker jeg ikke om god gammel reinkarnasjon, men at døden fungerer mer som en overgang. Skyt meg gjerne for å si det, men tror faktisk livssynet mitt er mer inspirert at diverse filmer og spill enn noe annet.

2) Hvorfor tror du på det?
Det er det jeg føler er fornuftig og logisk, og føler det er en litt mer eksotisk tilnærmelse enn f.eks. de forskjellige verdensreligionene.

3) Hva synes du om andres tro?
Til tross for at jeg selv har et litt merkelig livssyn er jeg sterkt imot religioner som kristendommen og islam. Mye pga. hvordan de har preget historien oppover med undertrykkelse, kriger og annet. Respekterer personlig tro, men organisert religion og fundamentalister skulle vært forbudt.

4) Hva er ditt forhold til døden?
Ser på døden som å dra til et ukjent land: Man er nervøs og kanskje redd fordi man vet ikke hva man bør forvente seg, men alikevel spent fordi mulighetene er endeløse og alt er nytt. Når det er sagt så ville jeg ikke blitt i spesielt godt humør om noen dytta en pistol i trynet på meg nå. Livet er jo digg og man vil jo ha med seg mest mulig, men samtidig er ikke døden noe å kvie seg over.

Livssynet mitt kom nok utrolig dårlig fram, men det kommer frem så mye bedre i hodet mitt enn i tekst.

For å si det på en måte, så er konseptet dette. Du som kristen skal streve etter å leve som Jesus. Missforstå meg riktig, du skal ikke være Jesus, men du skal prøve å leve et liv så syndløst som mulig.

Skjønner. For Jesus prøvde ikke å være Jesus, for å si det sånn. Han bare gjorde bare det han følte var rett og sto i makt til å utføre. Har nemlig en kompis som tror, det du sa makes sense med tanke på han.

Visste du at det er en synd å jobbe på lørdager? RETT TIL HELVETE MED DEG!



1) Hva tror du på?

Ingen verdens ting. Jeg er sterkt ateist. Til tider liker jeg å kalle meg Pastafarianer.


2) Hvorfor tror du på det?

Fordi det finnes ingen verdens grunn til å tro på en høyere makt. Bevisbyrden ligger på de religiøse. Jeg har vært heldig nok til å vokse opp i et hjem uten forkynnelse av Jesus, Mohammed, Yahwe eller andre fantasivesen. Jeg har vokst opp uten tro, men det betyr ikke at jeg aldri har reflektert over det.


3) Hva synes du om andres tro?

Organisert religion og tro på overnaturlige vesen er skadelig for enkeltpersoner og samfunnet som helhet. For meg er det nærmest ubegripelig at oppegående individer underkaster seg bibelens lære eller et overnaturlig vesen. Jeg har lest store deler av bibelen selv og det er en bok full av eventyr, folkemord, uvitenskapelig nonsens (jorda er flat?), umenneskelige lover og et forkastelig menneskesyn (kvinnesyn, slaveri, dødsstraff for homofili). Bibelen inneholder ikke all faenskapet:

Det å tro på en gud - jeg har bare et spørsmål - hvorfor? Er du sikker på at din gud eksisterer? Hvordan kan du være det? - Du kan ikke være det. Hvorfor tror du fremdeles? - Gleder meg til å høre begrunnelsen.

Kirken har historisk sett vært en bremsekloss for vitenskapelig framgang (jorda er ikke universets sentrum, ei er den flat) og har fremdeles i dag et noe tvilsomt menneskesyn. Jeg nevner i fleng: Den katolske kirken aksepterer ikke kvinnelige prester, men pedofili? Katolske misjonærer i Afrika sier til befolkningen at kondomer gir deg AIDS, og et voksende hat mot homoseksuelle i Uganda er organisert av katolske ugandere. Religiøse mot selvvalgt abort i alle tilfeller er heller ikke et ukjent fenomen.


4) Hva er ditt forhold til døden?

Gleder meg til å bli kompost.


Til slutt vil jeg bare slenge med denne YouTube-videoen som jeg er veldig glad i. Anbefaler alle religiøse å se den.

Bra innlegg, Bomberman.

Har sett denne videoen og syns den er kjempebra, den forklarer ting akkurat slik det fungerer. Kristne finner på et kjapt svar og dytter det senere ut av hodet.

1) Hva tror du på?

Er vel agnostiker, om det er en høyere makt eller ikke kan vi rett og slett ikke vite. Heller nok mer mot at det finnes noe, enn motsatt, men ville ikke blitt overrasket om jeg på magisk vis (siden det ikke vil være noen annen måte å få svar på dette) finner ut at det ikke er noe heller. Ser med andre ord på starten av "The Silmarillion" som like logisk som starten av bibelen.

2) Hvorfor tror du på det?

Fordi jeg mener at det er et spørsmål uten noe svar vi kan finne i dette livet, hvis vi tar et av de største spørsmålene her: hvordan ble universet til? Eller heller, hva var det som forårsaket Big Bang, hvor kom diverse gasser osv. fra?
Jeg tror at her kan vi komme like langt bakover i tid, uten å få svar på hva som var her først, og at spørsmålet "hvor kom *sett inn en ting som forårsaket det siste man fant svar på* fra?

3) Hva synes du om andres tro?

Mener at folk bør få lov til å tro hva de vil, ser forøvrig på ateisme som like bastant og ulogisk som enhver religion da det ikke er noe mer sannsynlig at det ikke er noe høyere enn at det er noe. Skjønner heller ikke hvorfor mennesker ser på sin religion som den riktige da ingen har noen sterkere bevis enn de andre. Men vil folk tro på eventyr så skal de få lov. Det at tro kan bli misbrukt til diverse onde saker som "krig og fred og politikk og sånn", som en missedeltaker en gang i tiden så lurt sa at hun var imot, ser jeg ikke på som et argument da man uten religion hadde funnet andre grunner til å krige og andre måter å hjernevaske folk på.

4) Hva er ditt forhold til døden?

Enten så slutter det, eller så starter det noe nytt og spennende. For min del så satser jeg sterkt på noe som ligner på det vi så i Brødrene Løvehjerte, dog ser jeg ikke på det som så alt for sannsynlig.

1) Hva tror du på?

Jeg er muslim.

2) Hvorfor tror du på det?

Delvis fordi jeg er født inn i det, men også jeg har valgt det som min overbevisning med tanke på det guddommelig. Jeg mener det er både plass til vitenskap og religion i vår verden. Noen ganger er det greit å kunne trøste å be en bønn enten for deg selv eller for andre i nød. Jeg er en stor tilhenger av moderne vitenskap og utvikling. Og ja, mye av tingene vi lærer basert på den utviklingen vi gjør i vitenskapen går IKKE i hånd med religion. Ting som universet, døden, jordas og mennesket opphav. Og pr dags dato så tror jeg på gud, og jeg tror på vitenskap og fornuft. Det funker fett for meg!

3) Hva synes du om andres tro?

Det er en menneskerett å ha religionsfrihet, jeg stiller meg helt forståelig og respektfull overfor andre religioner og trosretninger så lenge det ikke går utover meg.

Ref: Jehovas vitner på døra kl 0800 på en Søndag imorgen, Smiths venner som alltid vil snakke og prøve å døpe meg!

4) Hva er ditt forhold til døden?

Døden kommer til oss alle, før eller senere. Jeg tror på skjebnen og vet at når min tid kommer om det er i idag eller om 70 år. Så ja, da har min tid kommet og jeg vil godta det. Jeg tror også på paradiset og helvete og at mine gjerninger og meg som person vil definere utfallet om livet etter døden.

Livet, kjærligheten, sola, døden og wysiwyg.

Fordi jeg har logisk tankegang, klarer å se sammenhengen i ting og hendelser, og er sterk nok mentalt til ikke å underkaste meg noe idiotisk lureri.

Jeg respekterer at andre tror på ting, og at de tror jeg har feil. Så lenge de ikke påtvinger sin tro på noen andre enn seg selv. Men jeg ser ned på alle religiøse, og mener oppriktig at de er svake og dumme, men det holder jeg stort sett for meg selv. Og jeg tar mer enn gjerne en diskusjon eller to (ikke at det er mulig å diskutere med en religiøs).

Jeg håper den ikke kommer for tidlig. Hva som er etter døden er idiotisk å diskutere. Er det et nytt liv, vil det være et nytt liv uansett hva du tror. Jeg regner med jeg uansett kommer til å brenne på den gamle søppelfyllinga utenfor Jerusalem.

Folk kan tro de blir født på nytt, at de kommer til himmelen og leker med rovdyr og blomster, eller at de rett og slett dør, det øyeblikket livet tar slutt har det uansett ingen betydning.

Jeg kunne skrevet en helt lik post som Bomberman, men det slipper jeg heldigvis nå. Jeg tror akkurat det samme som han.
Jeg vil også benytte anledningen til å paste en imdb-link til denne filmen.

Likte den videoen, hadde planer om å lage noe lignende sjøl en gang etter en lengre samtale med frelst person.

1) Hva tror du på?
Fri vilje, rasjonell egeninteresse som moralsk ideal, og en del andre ting. Magiske menn/kvinner i himmelen er ikke blant dem.

2) Hvorfor tror du på det?
Det virker så logisk og riktig. For at min interne multivers-modellering skal forutsi virkeligheten så korrekt som mulig må jeg være skeptisk til hva slags «kunnskap» jeg slipper inn der, da jeg er avhengig av dens suksess for å leve så godt som mulig.

3) Hva synes du om andres tro?
Så lenge de ikke plager meg kan de gjøre som de vil, men hvis de tar feil (noe jeg selvsagt må være skeptisk til) fortjener den delen av dem ikke respekt (selv om resten kan være OK). Hvis de i tillegg i en relativt rasjonell diskusjon tyr til latterliggjøring/doublethink/fornektelse vil jeg mene det er noe alvorlig galt med dem.

4) Hva er ditt forhold til døden?
Jeg vil leve evig, men siden den muligheten ikke helt er til stede enda får jeg gjøre det meste med det jeg har av tid (Go Aubrey!). Jeg merker ikke at jeg er noe spesielt redd for slutten.

Tilfeldighet

Fordi det er det eneste logiske jeg har kommet frem til

At de fleste troer er tullete

At man dør og kommer i samme tilstand som før man ble født

1) Hva tror du på?
Meg selv, mennesket og hva mennesket kan utrette
2) Hvorfor tror du på det?
Jeg har store problemer med å se for meg at det er noen høyere makt i denne verdenen når det er så mye ondskap rundt oss.
3) Hva synes du om andres tro?
Jeg respekterer at andre er religiøse, jeg deler ikke deres syn på livet, men jeg forstår at de vil ha noe å tro på. Som mange andre her har jeg dog store problemer med å respektere de mer ekstreme grenene inne religionene. Jehovas vitner f.eks kan jeg ikke forstå meg på.
4) Hva er ditt forhold til døden?
Døden er noe alle før eller siden vil oppleve og det er ingenting vi kan gjøre med det. Jeg har ingen fast overbevisning om hva som skjer med oss etter vi dør, dette er bare noe jeg må vente å finne ut av ( om det i det hele tatt skulle skje noe.)

1) Hva tror du på?
Gehennas putrende svovelpøl i all evighet, Amen

2) Hvorfor tror du på det?
Jeg lærte det var slik på bibelskolen da jeg studerte til svovelpredikant

3) Hva synes du om andres tro?
Det finnes bare én tro! Hallelujah, Amen

4) Hva er ditt forhold til døden?
Forstår ikke spørsmålet

1) Hva tror du på?

2) Hvorfor tror du på det?

3) Hva synes du om andres tro?

4) Hva er ditt forhold til døden?[/quote]


1: Jeg tror/håper på en "gud"/bevissthet og evigheten.

2: Fordi jeg var lei av å være ateist og leve i en ubrukelig verden. Det gir håp. Det gjør meg også mer bevisst over valg jeg tar og hvordan jeg behandler meg selv, annet liv og dyr.
Kan også være fordi jeg egentlig ikke har lyst til å dø. (Dette sier jeg nå siden jeg er ung bare :P)

3: Personlig tro har jeg ikke noe imot, men med en gang det bli til misjonering så liker jeg det ikke. Statsreligioner lager bare mer konflikt og uenighet, livet skal ikke "kastes bort" på å kjempe/krige en offentlig kamp for religionen og sitt personlig syn på livet.
Vi vet jo egentlig ingen ting, så det jeg ser på som meningen med livet "er å gjøre det beste ut av det" og da ikke bare for seg selv, men de man omgås.

4: Tror ikke på døden, tror jeg er på en reise :P
Selvfølgelig, når jeg dør, så er "jeg" dø.

Unnskyld, men du ser verden som litt "for" perfekt? Verden er alt annet enn perfekt, og det burde selv en kristen skjønne...