Du må være registrert og logget inn for å kunne legge ut innlegg på freak.no
X
LOGG INN
... eller du kan registrere deg nå
Dette nettstedet er avhengig av annonseinntekter for å holde driften og videre utvikling igang. Vi liker ikke reklame heller, men alternativene er ikke mange. Vær snill å vurder å slå av annonseblokkering, eller å abonnere på en reklamefri utgave av nettstedet.
  0 1284
Hvem: Jeg (kvinne 31) og en kompis (mann 33) og hund.
Hvor: Skogen
Hva: LSD (sukkerbit). Skulle være 100ug, må ha vært mer.
Erfaring: LSD, MDMA, flein, cubencis, cannabis.

Jeg vet ikke helt hvordan jeg skal beskrive denne trippen, for jeg vet liksom ikke helt hva som skjedde. Vi startet tidlig hjemme hos meg (greit med tilgang på toalett i starten) før vi begynte bevege oss ut i skogen.

Hang opp hengekøyer, satt på musikk, satt frem frukt og drikke og ventet på at fargene skulle bli klarere. For det var eneste visuelle jeg forventet meg av 100ug. Men, jeg lurer på om noen hadde mistet denne sukkerbiten i syreflaska, for det som skjedde tilsvarer mye mer.

Jeg har alltid vært en forsiktig rusbruker (hehe), og har tatt fra 150-170ug før. Da har jeg hatt time of my life. Det at jeg trodde jeg bare tok 100 denne gangen gjorde meg nok litt for avslappet og "tøff".

Første som begynte å skje var en veldig urolig følelse i kroppen. Jeg skalv litt og følte meg generelt svak. No worries egentlig, jeg reagerer litt rart på ting innimellom. Tok en titt på himmelen og der skjedde det de utroligste ting. Jeg får veldig lett visuals, så at himmelen skiftet farge, tiltet og hadde masse forskjellige mønstre som danset til musikken var ikke noe spess.

Jeg la meg i hengekøyen og så bort på stien vi kom fra. Der gikk visualsa over i et nytt nivå. Så intenst har jeg aldri opplevd visuals før. Steinene på bakken bevegde seg som slanger, røttene bølget som om de var sjøuhyr som dukket ned i bakken, granbar danset etter musikken, solgimt hoppet og spratt og alt var bare en jungel av ting. Jeg husker at jeg tenkte det var veldig spesielt, og kanskje også litt slitsomt, men ikke noe verre enn at jeg lå og beundret dette i hva som kan ha vært fra 2 sekunder til 5 timer. For tiden var som vanlig helt irrasjonell

Så satt jeg på "the ice dance" på spotify. Det er min go-to sang hva gjelder visuals. Lukket øya og nøt alt hjernen min klarer produsere. Jeg lå på ryggen i hengekøya og byttet på mellom closed eye visuals og å se på at trærne rundt meg danset og vugget mens de "hysjet" på meg. Tok dette som et signal på at det var vår lille hemmelighet at de egentlig kan danse. Følte meg veldig ivaretatt av naturen der jeg lå.

Så la jeg meg på bakken inntil et tre. Lå på en veldig krokete måte, men syns det var behagelig. Solen gløttet inn mellom trærne og varmet opp kroppen min. Da begynte jeg tenke på at når jeg dør så kommer naturen til å spise kroppen min, og det syns jeg var en skikkelig koselig ting. Og da hadde jeg noen øyeblikk hvor jeg følte at jorden allerede hadde spist meg og at jeg ikke hadde noen kropp.
Videre filosoferte jeg over at når jeg dør så har jordkloden to klumper å fordøye. Ene klumpen er min kropp, og den spiser den gledelig. Andre klumpen derimot er alt jeg har forbrukt iløpet av livet. All plast og dritt. Og da fant jeg ut at det er viktig at denne klumpen er så lettfordøyelig og liten som mulig.

Om det kan kalles en åpenbaring på overforbruket mitt eller ikke vet jeg ikke, men mer bevisst har jeg absolutt blitt.

Resten av dagen gikk med på dype tanker jeg ikke husker, visuals og lett kroppslig ubehagelighet. At visualsa var så intense hele forbanna trippen var litt for mye av det gode, men jeg vet heldigvis at det blir verre av å kjempe mot det - så jeg lot alt bare skje.

Jeg skulle virkelig ønske jeg kunne vise folk hva jeg så, for hjernen min produserer de merkeligste og mest fantastiske ting.

Nå er det lenge til neste gang