Hei
Jeg har en angstlidelse. Slitt med lammende angst siden jeg var et lite barn. Jeg føler det har ødelagt hele livet mitt. Skolegangen min ble ødelagt blant annet. Angsten er så ille at jeg ikke takler hverdagslige ting. Det styrer hele livet mitt. Går rundt med et veldig stort ubehag fra jeg våkner til jeg legger meg. Kroppen min er aktivert hele tiden. Jeg får aldri noe pause. Skvetter hele tiden. Bare noen såvidt rører seg ved siden av meg skvetter jeg som de skremmer livet av meg. Bare for å beskrive hvor sensitiv jeg er.
Dette er ikke et liv jeg ønsker å leve. Hvor lenge må man gå å plages før man endelig kan få utskrevet den typen medisiner? Alle sier hvor farlig det er osv. Men når man har null livskvalitet fra før spiller det egentlig noen rolle? I hodet mitt er jeg terminal allerede. Hvorfor kan jeg ikke få smertelindring som andre syke mennesker?
Når man er så ødelagt hjelper det ikke med samtale eller fysiske aktiviteter. Man kan ikke snakke eller trene seg ut av alvorlig sykdom. Det hjelper sikkert for de som litt deprimerte i perioder. Men hva om man har gått et helt liv og bare følt ubehag? Fortjener man ikke da å få prøve noe annet.
Jeg spurte for 10 år siden men ble fortalt at jeg var for ung og at det var farlig. Nå har det gått mange år og jeg blir verre og verre. Er det ikke rimelig nå at jeg kan får prøve å gå på medisiner? Føler jeg har lidd nok nå. Dette er meg som setter ned foten. Nok er nok.
Hvordan kan jeg overbevise legen om å få prøve? Jeg bryr jeg virkelig ikke om avhengighet fordi det livet jeg har nå er så stusselig at om jeg må stå på de livet ut, ja så fuck it. Jeg kommer meg ingen plass sånn som det er nå. Har vært i behandling mange ganger. Ingenting funker.
Kjøpe på gata er uaktuelt. Jeg vil at det skal være i samarbeid med fastlege og lovlig ikke mist.
Vet at det er mange som er veldig negative til benzo her inne, men tenkt litt på at jeg har vært i behandling i mange år, jeg har gjort alt det der. Jeg vil bare ha en sjanse til å leve et normalt liv som et helt vanlig menneske.
Hilsen
Slitent menneske
Jeg har en angstlidelse. Slitt med lammende angst siden jeg var et lite barn. Jeg føler det har ødelagt hele livet mitt. Skolegangen min ble ødelagt blant annet. Angsten er så ille at jeg ikke takler hverdagslige ting. Det styrer hele livet mitt. Går rundt med et veldig stort ubehag fra jeg våkner til jeg legger meg. Kroppen min er aktivert hele tiden. Jeg får aldri noe pause. Skvetter hele tiden. Bare noen såvidt rører seg ved siden av meg skvetter jeg som de skremmer livet av meg. Bare for å beskrive hvor sensitiv jeg er.
Dette er ikke et liv jeg ønsker å leve. Hvor lenge må man gå å plages før man endelig kan få utskrevet den typen medisiner? Alle sier hvor farlig det er osv. Men når man har null livskvalitet fra før spiller det egentlig noen rolle? I hodet mitt er jeg terminal allerede. Hvorfor kan jeg ikke få smertelindring som andre syke mennesker?
Når man er så ødelagt hjelper det ikke med samtale eller fysiske aktiviteter. Man kan ikke snakke eller trene seg ut av alvorlig sykdom. Det hjelper sikkert for de som litt deprimerte i perioder. Men hva om man har gått et helt liv og bare følt ubehag? Fortjener man ikke da å få prøve noe annet.
Jeg spurte for 10 år siden men ble fortalt at jeg var for ung og at det var farlig. Nå har det gått mange år og jeg blir verre og verre. Er det ikke rimelig nå at jeg kan får prøve å gå på medisiner? Føler jeg har lidd nok nå. Dette er meg som setter ned foten. Nok er nok.
Hvordan kan jeg overbevise legen om å få prøve? Jeg bryr jeg virkelig ikke om avhengighet fordi det livet jeg har nå er så stusselig at om jeg må stå på de livet ut, ja så fuck it. Jeg kommer meg ingen plass sånn som det er nå. Har vært i behandling mange ganger. Ingenting funker.
Kjøpe på gata er uaktuelt. Jeg vil at det skal være i samarbeid med fastlege og lovlig ikke mist.
Vet at det er mange som er veldig negative til benzo her inne, men tenkt litt på at jeg har vært i behandling i mange år, jeg har gjort alt det der. Jeg vil bare ha en sjanse til å leve et normalt liv som et helt vanlig menneske.
Hilsen
Slitent menneske