Heisann!

Noe jeg lurer litt på er hvordan forholdet til familie, jobb og venner er?

• Er dem klar over at dere bruker rusmidler?

• Hvordan forhold har dere til familie?

• Bor du alene?

• Bor du hos foreldre?

• Er dette noe du håper dem ikke vet?

• Noe du gir faen i?

• Vet dem at du er interesert i stoff/eller at du har vært innblandet i dopmiljøer?

Bare generell info som jeg lurer på

Mvh.

Akkurat. Men sukker kan utløse andre godsaker i hjernen også. Noen bruker sukkerholdig (og annen usunn) "mat" og drikke som trøst eller erstatning for menneskelig nærvær.
Og det er et stort problem i dagens samfunn, for det er vanedannende og usunt.
Ikke ulikt rusmidler.

Nei, de er absolutt ikke klar over det. Jeg røyker omtrent daglig, det har jeg gjort i 2 år ca. For rundt 4 år siden pleide jeg å dra litt på peppern å knipse i ny og ne, bare helger - og ikke hver helg engang. Da mente familien at jeg var på kjøret.

Familien min har en historie noen generasjoner bakover på både mors og fars siden med både alkoholikere, narkomane og pillemisbrukere. Så det er ett "brennheit tabu" med narkotika, for ingenting er akseptert av familien. Tante mener "røyk hasj idag, sett heroinsprøyta imorra" og ille - men sant, hun kunne avslutte dagen når hu skulle si natta til fetter for hu presterte noen ganger å si ordrett ut : "natta gutten min, sov godt å husk å aldri røyk hasj for da ender det med at du havner på kjøret. Da var fetter kanskje 12 år.

Mitt forhold med familien er komplisert. Det var mye mer komplisert før, har fått ordna opp i en del ting som har vært i lufta og er ufattelig glad for å ha ordentlig kontakt. (De droppa kontakt når de mente jeg var på kjøret) Men jeg tror ingen familie er perfekt så jeg klandrer dem ikke. Jeg elsker dem for hvem de er og ikke meningene dems.

Jeg bor hverken alene eller hjemme. Bor med kjæresten i Alta. Vokste opp i Drøbak, så familien min bor så og si på andre siden av landet. Ser dem kanskje rundt hver 2-3 måned, men skulle ønske det var litt mer ofte.

Jeg vet dem ikke vet, og jeg vet også at helvete bryter løs om de finner ut. Så er nødt å skjule det alt jeg kan. Overnatter jeg hos tante er det så vidt jeg tør å røyke nattings, og hele dagen er jeg røykfri. Har ikke noe problem med det heller. Ville aldri vært fjern foran tante heller. Siden det også "ligger" i familien er andre familiemedlemmer utrolig flinke å se på øyne, kroppsholdning, talemåte osv. Nesten skremmende hehe.

De fleste vennene mine vet. Men veldig mange venner av meg røyker også. Er noen som ikke vet, men de har ingen grunn til å vite om det heller. Jeg ser på det som en privatsak.

Ble kanskje litt langt svar, men det var en del spørsmål å besvare også.

Peace!

Edit : Woo, innlegg nr 100 faktisk!

Stratops: Var jeg deg ville jeg jobbet litt med forholdet ditt til foreldrene dine. Jeg har selv erfaring med å bli tatt i canabisbruk, men har i dag et svært godt forhold til foreldrene mine. Det er jeg veldig glad for, og jeg anbefaler alle som har kommet skeivt ut med familien pga. rusmidler om å ta seg selv i nakkeskinnet, riste litt og prøve på nytt med familien.
Man lever bare en gang, snart er foreldrene dine gamle, og da er det kjipt å se tilbake på et liv hvor dere ikke har vært venner.

Lykke til

Jeg er vel en av de få som har foreldre som heller ville se meg stein enn full, for å si det kort.

* Om de er klar over at jeg bruker rusmidler? Det kommer selvsagt an på hvilke det er snakk om, men mine er ihvertfall veldig klar over min interesse for psykedelia, medregnet cannabis. I hvert fall min far har røkt, min gudfar røyker fortsatt mye hasj og mesteparten av min slekt er hippier
Har aldri direkte fortalt at jeg nyter hasjrusen av og til, men de spør ikke om det heller, kanskje noe de ikke vil ta opp mtp at det tross alt er ulovlig, og at de kunne få store problemer hvis noen fikk vite om deres toleranse overfor at datra deres "driver med dop".. At jeg har prøvd fleinsopp og har vært full vet jeg ikke om de vet.

* Familien er utrolig viktig i mine øyne, og jeg ser med skrekk og gru på dagens norske familier. Hjemme har vi heldigvis et utrolig godt forhold. Kan snakke om alt med dem, også om alt av rusmidler. Begge er leger og har ganske mye peiling om emnet, jeg har lært mye om rusgivende legemidler osv av dem

* Jeg bor alene på hybel 5 dager i uka, og har gjort det i ca 1,5 år nå. Dette byr jo på en del friheter når det gjelder rusbruk, men det ser ikke ut til å bekymre dem noe.
* Mitt egentlige hjem er fortsatt hos foreldrene mine, er jo tross alt "bare" 17 år.

* Det er en del ifra fjoråret jeg håper de ikke vet. Bodde blant annet nesten hele tiden hos min kjæreste, og der var jeg stein 2-4 av ukedagene hele året. Skammer meg mye for å ha måttet lyve så mye til de, for jeg elsker dem over alt. Ville ikke blitt kasta ut og arvelaus hvis jeg fortalte det, men min far ville vært utrolig skuffet og såret, da vi ellers er åpen om alt.

* Ingenting jeg gir faen i, så vidt jeg vet.

* Ja, som sagt før, de kjenner til min interesse for psykedelia.
Min far og jeg diskuterer veldig mye om indianerkulturer, hallusinogener og egentlig det meste av rusmidler. Hans brede kunnskap og liberale holdninger har jeg til dags dato ikke funnet hos noen av mine venners foreldre.
Foreldrene mine har dessuten bøkene "plants of the gods" av Albert Hofmann og Richart E Schultes, og om cannabis som nytteplante. Disse har jeg lånt ofte, og de reagerer ikke negativt
Stonerfilmer, filmer som omhandler hippietidene, rusmidler og slikt har de heller ingen problemer med. Men må si jeg ble litt paff da jeg og mamma handla for noen dager siden, og hun tok opp en film der det på coveret var to steine fyrer og det stod noe som "still smoking" i stor skrift. Hun tilbudte meg den, og jeg sa selvfølgelig ja, men det var litt snålt..
Har hatt noe småprat med pappa der han sier det kan være utrolig spennende å utforske psykedelia, men at man fort kan røyke vekk store deler av livet, som gudfaren min.
Og jeg får ca hver uke formaninger om hvor jævlig alkohol er. Siden begge er leger, har begge måttet pumpe fjortisser, ta imot voldtatte jenter og ta seg av skader påført i fylla, så jeg kan godt forstå at de heller vil se meg med bongen enn med flaska.
De har aldri spurt om jeg er innblandet i noe dopmiljø, og veit heller ikke hva de tenker om slikt. Men av og til nevner de at hvis hasj hadde vært legalisert, ville folk ikke trengt å komme i kontakt med f.eks heroin.

Til slutt vil jeg bare si at jeg skal legge ut triprapport hvis jeg og fattern røyker ilag til sommeren

Ble en utrolig lang post, sorry!

Beklager skrivefeil og dårlig formulering.

Nå i det siste har jeg blitt tatt flere ganger av mine foreldre for cannabis røyking. Mamma truet siste gang jeg ble tatt med å sende meg på instutisjon, er ikke sikker på om dette bare var for å skremme meg eller om hun virkelig mente det. Syntes det er veldig trist å se mamma gråte og ikke snakke med meg på uker. Har alltid hatt en interesse for psykedelika, og hver gang jeg har blitt tatt for røyking så sier jeg at jeg bare røyker hasj og ikke har noen planer om å prøve noen opiater eller amfetaminer, men dette hjelper lite. Pappa er ikke like sur som mamma men han er også veldig skuffet over meg. Når jeg var yngre så jeg for meg at det å røyke cannabis bare var fryd og gammen, noe som jeg har skjønt i ettertid det ikke var.

Mamma er av den typen som tror at hasj er mye mere skadelig en alkohol og røyk (hun røyker tobakk selv). Selv etter de hadde sett The Union, bare fnyste mamma av filmen, pappa har skjønt i ettertid at cannabis ikke er så farlig som media får det til å være.

Bor fortsattt hjemme og er født i 93. Men jeg føler at jeg har full kontroll på mitt rusforbruk. Jeg er ikke den typen som er på fylla hver helg. Drikker veldig sjeldent faktisk. Har stammet nesten hele livet, allt fra nesten ingenting til perioder hvor jeg nesten ikke kunne snakke, er også veldig usosial, men dette var jeg også før jeg begynte å røyke. Dette har jeg kanskje brukt som en unskyldning for å røyke, noe som jeg har sakt til mine foreldre også.

Men jeg skjønner jo at de ikke vill at deres sønn skal havne på "kjøret" som er et ord som blir brukt relativt mye her i huset. Vet ikke helt om jeg kan si at jeg angrer på at jeg prøvde hasj, men det er absolutt noen handlinger som jeg absolutt skulle ha latt være å tatt. Begynte å henge litt med en barndomsvenn som er et par år eldre en meg som brukte store mengder amfetamin og som fortsatt gjør. Har blitt tilbudt amfetamin og piller utallige ganger, men sier alltid nei, og det kommer jeg alltid til å gjøre.

Håper det går bedre snart og at jeg får et bedre forhold til mine foreldre.