Du må være registrert og logget inn for å kunne legge ut innlegg på freak.no
X
LOGG INN
... eller du kan registrere deg nå
Dette nettstedet er avhengig av annonseinntekter for å holde driften og videre utvikling igang. Vi liker ikke reklame heller, men alternativene er ikke mange. Vær snill å vurder å slå av annonseblokkering, eller å abonnere på en reklamefri utgave av nettstedet.
  17 2781
Har lest Bente Josefsen sin bok "Frisk uten sukker" og lest en del andre artikkler som omhandler hvor friske folk føler seg på keto, å hvordan mat industrien har fått mennesker til å spise mye mer en vi har behov for, for å tjene mer penger på oss. Har også hørt å lest at keto diett å ketose er veldig sunt for helsen, mange mennesker mener at om en begynner på keto diett så vil plager som depresjon,lite motivasjon,dårlig konsentrasjon,lite tiltakslyst forsvinne å at sukker/karbohydrater er det farlige "dopet" som gjør oss mennesker deprimerte og late, avhengige av å spise unødvendig mye som f.eks småspising osv.

Hva sier dere? er dette bare tull og svada? Prøver Bente josefsen å "lure" oss for å selge og få profitt? Som mye av de andre dietten der ute som skal være så "Super" sunne.
Litt i vinden å være i ketose. Det er jo bare å prøve, se om det er noe for deg. Tror ganske mange har godt av å kutte ned en god del på carbo. Vis måtehold med måtehold
Har selv eksperimentert en del med keto og også full carnivore i perioder, også kombinert med faster (både periodiske, daglige 16 timer faste, og lengre faster opp til og med 72 timer). Min erfaring er at kroppen føles veldig bra med disse restriksjonene, og det har fungert veldig bra for min del i kombinasjon med kampsport og styrketrening. Har gått ned 50+kg de siste 4-5 årene, og disse diettene har vært en stor del av puslespillet.

Hvorvidt det er vår "originale" diett har jeg ingen formening, men det som er sikkert er at våre forfedre som bodde her på berget og overlevde gjennom hundrevis, om ikke tusenvis av år, hadde verken tilgang på qinoa eller ris. Har nok gått mye i kjøtt og fisk, og poteter, bær, sopp og slikt etter sesongen. I forhold til faste så vil jeg si at det er noe som mennesker alltid har måttet forholde seg til, det å gå i kjøleskapet og finne en matbit flere ganger om dagen er en ganske ny tilværelse.
Når jeg leser dette, så sier det meg at du bør studere kildekritikk nærmere.
Nei, karbohydratfri diett (ketosediett) har aldri (hvis en ser bort ifra inuitter) vært en del av noens diett. Men problemet er heller, at vi sitter mest på ræva, og spiser så næringsrik og kaloririk mat, som nesten ingen før oss har hatt råd til. Det er få i dagens Norge, som egentlig vet hva sult er.

Så den opprinnelige steinalder– bronsealder–, jernalder–, vikingtid–, middelalder– og så videre-dietten har vært å få nok energi i kroppen, av noe som en ikke døde av iløpet av noen dager, så en klarer dagens arbeide, som gir nok mat at en på nød og neppe overlever vinteren. Selvsagt så hadde de rikeste nok og spise, da særlig i de siste epokene i denne listen. Men de som ikke var født med en sølvskje i munnen, hadde strie kår.

Kan bare nevne dette, som at det var ikke uhørt at noen var så fattige føre andre verdenskrig, at dem satt og spiste f.eks. kokt abbor på julekvelden. Dem hadde ikke råd til ribbe. Til hverdags var det mye grøt og brødmat, og arbeidet var ofte hardt. Jeg vet om folk, som var i tømmerskauen på 30–,40– og 50-tallet. Dem sov da i trekkfulle koier, som dem fyrte som bare faen i, og lå mange isammen. Når dem spiste var det mye brømat, poteter og flesk. Energibehovet var såpass, at dem drakk fleskfettet fra panna på rundgang. Og mange av dem hadde ikke akkurat mye fett på kroppen.

I førhistorisk tid gikk hverdagen med til nesten bare å finne mat. Det var ville vekster, jakt og fiske. Flere av de vekstene, som antagelig ble spist, har vi funnet ut senere er direkte kreftfremkallende og leverskadelige. Om våren var det å kaste seg over det, som var grønt av C-vitamin mangel (skjørbuk). Langs kysten har du bl.a. en plante med navn skjøbuksurt, som blomstrer omtrent nå. Den kastet folk seg over, og den inneholder mye askorbinsyre (C-vitamin).

De spiste også vårkål, som er giftig. Den er ikke veldig giftig, men heller litt svakt giftig. Den inneholder det samme giftstoffet som alle i soleieslekta, hvitveis, blåveis og mange andre i soleiefamilien har, nemlig et glykosid med navnet ranunkulin. Dette spaltes til et stoff med protoanemonol, som er ganske ustabilt. Det reagerer med DNA og diverse proteiner bl.a. i cellemembranene. Utvendig og i munnen så ser en røde utslett til blemmer ved relativt milde eksponeringer. Ved større eksponeringer får en åpne sår, i verste fall kan en dø.
En av de artene med høyest ranunkulininnhold, ble brukt av tiggere, der de gnidde den i ansiktet. Av dette fikk de åpne sår, som gjorde at de tjente mere som tiggere. For da var det bl.a. en kultur at spedalske fikk en slant, da dem ikke fikk eller kunne jobbe til livets opphold. Denne soleiearten heter tiggersoleie, så da vet du hvorfor det. Men altså når du spiser disse plantene, så får du sår i munnen, sammen med i urinveissystemet. Dette skal vist svi ganske heftig, når du tisser.
Vårkålen har bare en liten brøkdel av ranunkulininnholdet, sammenlignet med tiggersoleien. Men det er kjent at en skulle ikke være grådig med vårkålsalaten, før en angret på det.

I middelalderen så spiste folk flest grøt av bygg, rug og/eller havre. Det var grøt dag ut og dag inn. Særlig hos rug, så var den utsatt for en soppsykdom når sensommeren og høsten var fuktig. Denne soppen heter meldrøye/mjøauke på norsk, eller Claviceps purpurea vitenskapelig. Denne soppen inneholder flere ergot-alkaloider. Den enkleste av dem er ergolin, så har du andre som agroklavin, ergometrin, ergotamin og ganske mange flere. Ergotamin og en del andre kan spaltes til bl.a. lysergsyre. Lysergsyre med noen modifikasjoner er LSD (LysergSyreDietylamid). Folk spiste dette soppinfiserte kornet, og de ble syke. Mange fikk prikking i armer, bein, spydde og fikk dundrende hodepine. Mange andre fikk hallusinasjoner, og noen av dem ble brent som hekser på grunn av dette. Mens hvis du fikk i deg det her over tid, så er en av giftenes virkning at de bl.a. trekker sammen blodårer. Dette har vært brukt mot migrene i noen lunde moderne tid, men langvarig virkning er at lemmer får alt for lite blod. Blodomløpet ble så dårlig at mange fikk koldbrann. Har du koldbrann råtner beinet eller armen på rot. Er du heldig råtner den, tørker inn og visner vekk. Er du uheldig, så kryper denne forråtnelsen innover i kroppen, og du dør av infeksjonen eller toksiner fra infeksjonen.
I middelalderen var det i uår epidemier med det beskrevet ovenfor. Dette heter forresten ergotisme.

Ellers ble multer og tyttebær mye brukt. Dem inneholder askorbinsyre, særlig multe, men de begge inneholder også en del benzosyre. Benzosyre og benzoater er et velkjent konserveringsmiddel. Så disse bærene kunne da legges i en skinnsekk, så ble det spist litt av dette daglig, for å overleve vinteren. Disse var de eneste, som ikke hadde så lett for å mugne.

Bare for å poengtere hvor viktig landbruket er for vår eksistens: I 1920 var det ca. 2 milliarder mennesker. I 1925 begynte Samuel Eyde og Krisitian Birkeland og produsere "kunstig lyn". Det var kjent at tordenvær dannet nitrater, og det vokste mye bedre i åkerene etterpå. De lagde lysbueovn, som de sendte luft igjennom. Da fikk du nitrogendioksid, som ble reagert med vann til salpetersyre. Denne syra ble reagert med kalk, og du fikk kalksalpeter. Altså dette var en revolusjon sammen med traktoren noen tiår etterpå. Det er det moderne landbruktet + litt vaksiner og antibiotika, som gjør at det kan leve 7,6 milliarder mennesker på jorden idag.

Men dette er komplisert. For hvis du bruker plantene til å fore opp dyr, så får du et energitap. Dyrene bruker energi på å løpe rundt, holde kroppsvarmen, kroppsprosesser og mye annet. Dette blir et energitap. Vi har avlet på husdyra, så fôrutnyttelsen blir bedre. Altså energitapet blir mindre.xHos ville dyr er dette energitapet på ca. 90 %, altså 10 % blir gjort om til nyttbart kjøtt. Det mest effektive hos landdyrene er slaktekylling (ca. 1/2–1/2,5), slaktegris (1/2,8–1/3,5), storfe (1/6–1/7,5) og sau (1/8–1/9,5), altså slaktekyllingen er den mest effektive til å omdanne fôr til kjøtt. Men hvis du ikke vil leve på poteter, havre og noen få andre matvarer i enkelte deler av landet, så er det store arealer i Norge, som det er mest hensiktsmessig å dyrke gras. Hvis det er gras du har, så må du ha en drøvtygger for å omdanne dette til kjøtt. Men det beste for planteten generellt sett over hele kloden, er å leve på grønnsaker og belgfrukter.

Med dagens avlingsnivå (som vi sikkert klarer å pine opp litt til uten GMO), så vil denne planten gå lukt til helvete, om alle skal kun spise kjøtt. Særlig med tanke på, at befolkningen vil nå 10–11 milliarder før befolkningskurven flater ut. Tingen er et variert kosthold med mye fiber. Så får en justere posjonsstørrelsen etter energiforbruk og vekten. Det er nermest en vrangforestilling at en skal være mett hele tiden. Faktisk så vil volumet av magesekken tilpasse seg inntaket. Det samme gjelder sultfølelsen, vil også tilpasse seg.
Faktisk så er mangel på fiber i kosten ett av de virkelige store grunnene til tarmkreft, og fiber får en kun via plantekost.

Ellers hvordan liker du moralen? At du skal sitte å overspise kjøtt, så du ikke legger på deg. Mens det i noen steder av verden, så sitter det fortsatt mennesker den dag i dag, og rett ut sulter ihjel.
Spis mest plantebasert kost, og spe på litt med kjøtt for proteinenes skyld. Men kostholdet har aldri vært så bra som nå! Husk for noen tusen år siden, var du styggammel og utslitt når du var 30–40. De fleste døde før en alder av 30.
Jeg er hverken historiker eller ernæringsfysiolog, men jeg tror menneskets originale livsstil har vært å ikke ha et navn på dietten sin.

Men andre ord: Spis når du er sulten. Litt forskjellig. Ikke overtenk.

Så er det selvsagt noen andre etiske utfordringer knyttet til hvilken mat man bør spise, men det blir jo et annet spørsmål.
Sist endret av *pi; 25. april 2021 kl. 15:19.
Sitat av HectorX Vis innlegg
Er keto diett/ketose menneskets originale livsstil?
Vis hele sitatet...
Definer original. Definer menneske.

Snakker vi Homo sapiens, eller vil du gå enda lengre tilbake i tid?
Spør deg selv: Hvem bestemmer hva som er godkjent innenfor «paleo», eller «keto». Hva baserer de dette på?

Sitat av HectorX Vis innlegg
Har lest Bente Josefsen sin bok "Frisk uten sukker" og lest en del andre artikkler som omhandler hvor friske folk føler seg på keto
Vis hele sitatet...
Du bør skille mellom «paleo» og «keto», selv om det er en del overlapp.

Steinaldermennesker (hvis du definerer dette som «den originale livsstil») gikk som hovedregel ikke inn i kostholdsrelatert ketose. De fleste jeger-sankere, selv i Europa, hadde tilgang på karbohydrater. Karbohydrater er stivelse er sukker. Det er sukker (glukose) i en eller annen form nesten alt vi spiser. Glukose et er et livsnødvendig næringsstoff som kroppen må ha i en eller annen form.

Frukt, røtter, nøtter og belgfrukter kunne også utgjøre opp til 70% av det daglige kostholdet til en vilkårlig jeger-sanker.
Likevel er det ikke uvanlig med lange haranger fra keto- og paleogurer om skaden ved å spise mye bønner, peanøtter, og annen plantekost.

Sitat av HectorX Vis innlegg
Har også hørt å lest at keto diett å ketose er veldig sunt for helsen [...]
Vis hele sitatet...
Inuiter, det folkeslaget som tradisjonelt har levd nærmest det moderne keto-idealet, har en genfeil (CPT-1a defekt) som gjør at de ikke omsetter fett på riktig måte og ikke produserer ketoner slik vi gjør når vi går inn i ketose.

Vanligvis vil denne genfeilen gi høy barnedødeliget og gjøre at fasting og mye fett i kostholdet utløser stoffskiftekriser. Det er uvisst hvorfor så godt som alle inuitter har denne genfeilen, men alvorligheten ser ut til å bli modulert av høyt innhold av omega-3-fettsyrer i kostholdet. Jeg er usikker på hva som hadde skjedd hvis en inuitt med CPT-1a defekt gikk over til en ketodiett basert på storfe og svin istedenfor sel og fisk.

Dette peker uansett i retning av at forlenget ketose ikke er normaltilstanden for mennesker, og at evolusjonen har funnet løsninger for å unngå det.

Sitat av HectorX Vis innlegg
Hva sier dere? er dette bare tull og svada? Prøver Bente josefsen å "lure" oss for å selge og få profitt? Som mye av de andre dietten der ute som skal være så "Super" sunne.
Vis hele sitatet...
Jeg tror Bente Josefsen prøver å tjene penger på en industri.
Akkurat som de som produserer sukker. Eller tobakk, eller klær, eller dataspill, eller 2-for-3-tilbud på rema 1000.

Skrev opprinnelig et lengre innlegg om menneskelig utvikling og kosthold hos steinaldermennesker, men valgte å ta den bort. Moralen her er nok uansett at folk må spise det som gjør at de føler seg vel.

Du kan nok med fordel kutte ut raffinert sukker, men sukker er ikke i seg selc en unikt dødelig gift for kropp og sjel.
Det er bare nok et næringsstoff som mange forspiser seg på, med de konsekvensene som det har.

Det er åpenbart stor variasjon i hva den enkelte tåler i matveien. Dette vil være påvirket av gener, livsstil, tarmflora og sykdomshistorie.
Hva som passer for akkurat deg, må du nesten prøve deg fram til. Enkelte matgrupper vil gi sykdom og betennelsesreaksjoner hos noen. For noen er dette melkeprodukter eller FODMAP, for andre sukker eller mettet fett fra animalske kilder. Hvis dette er deg, er det vel naturlig å unngå dem.
Valgfri brukertittel
meaculpaUIO's Avatar
Mulig misforståelse rundt paleontologi diett og keto? Forskjell.
Sitat av Svartbak Vis innlegg

Steinaldermennesker (hvis du definerer dette som «den originale livsstil») gikk som hovedregel ikke inn i kostholdsrelatert ketose. .
Vis hele sitatet...
Skiller ketosen som oppstår med faste seg fra ketosen som oppstår ved fasting? Fasting er jo åpenbart noe mennesker har vært eksponert for gjennom hele vår evolusjonære historie, mye lenger tilbake enn steinalderen.

Du argumenterer godt for at det er gode evolusjonære grunner til at ketosediett over lang tid ikke er gunstig, men jeg ser ikke at det nødvendigvis utelukker positive helseeffekter av ketosediett over ett begrenset tidsrom eller små tidsintervaller.
Såpekoker av rang
Sitat av HectorX Vis innlegg
hvordan mat industrien har fått mennesker til å spise mye mer en vi har behov for, for å tjene mer penger på oss. .
Vis hele sitatet...
Det er vel folket som styrer hva og hvor mye som ligger på markedet til enhver tid. Det er jo ikke sånn at Nortura en dag gnir seg i hendene og ler mens de sender ut kolossale mengder mat til butikkene som et slags lumsk plott for at vi skal kjøpe og spise mer enn vi har lyst til og dermed loppe oss for penger? Det vil de heller tape penger på. Supply and demand.
Sist endret av monoid; 26. april 2021 kl. 01:27.
Føler alle salgs typer dietter blir for kompliserte og tullete. Matinntak er egentlig 3-klasse matte. Gå ned i vekt: spise mindre kcal en daglig behov. Holde vekt: spise daglig behov. Gå opp i vekt: spise mer kcal. Det finnes ingen original livsstil når det gjelder mat. Man spiser når man er sulten og slutter å spise når man ikke er sulten lenger.
Sitat av Viper33 Vis innlegg
Føler alle salgs typer dietter blir for kompliserte og tullete. Matinntak er egentlig 3-klasse matte. Gå ned i vekt: spise mindre kcal en daglig behov. Holde vekt: spise daglig behov. Gå opp i vekt: spise mer kcal. Det finnes ingen original livsstil når det gjelder mat. Man spiser når man er sulten og slutter å spise når man ikke er sulten lenger.
Vis hele sitatet...

Teoretisk sett JA! Praktisk sett, TJA! Psykologisk sett? IKKE for alle

Så på et sånn slankeprogram for de som veide et tonn. Og noen psykologer mente at mange av disse ble tvingt til å spise opp maten sin når de var mindre. Ikke kast mat tenk på de fattige barna i Bergen etc!

Uavhengig om det da var den første porsjonen eller den treddje.

Så jo eldre de ble så får man ikke metthetsfølelsen uten at det var tomt på tallerken! Hvorvidt dette er en fasit kan vel diskuteres men tror nok for de aller fleste så gjelder det du sa, jeg følte bare for å kverulere litt
Sitat av aluminiumfluorid Vis innlegg
Men dette er komplisert. For hvis du bruker plantene til å fore opp dyr, så får du et energitap. Dyrene bruker energi på å løpe rundt, holde kroppsvarmen, kroppsprosesser og mye annet. Dette blir et energitap. Vi har avlet på husdyra, så fôrutnyttelsen blir bedre. Altså energitapet blir mindre.xHos ville dyr er dette energitapet på ca. 90 %, altså 10 % blir gjort om til nyttbart kjøtt. Det mest effektive hos landdyrene er slaktekylling (ca. 1/2–1/2,5), slaktegris (1/2,8–1/3,5), storfe (1/6–1/7,5) og sau (1/8–1/9,5), altså slaktekyllingen er den mest effektive til å omdanne fôr til kjøtt. Men hvis du ikke vil leve på poteter, havre og noen få andre matvarer i enkelte deler av landet, så er det store arealer i Norge, som det er mest hensiktsmessig å dyrke gras. Hvis det er gras du har, så må du ha en drøvtygger for å omdanne dette til kjøtt. Men det beste for planteten generellt sett over hele kloden, er å leve på grønnsaker og belgfrukter.
Vis hele sitatet...
Nei, det beste er å spise kjøtt fra beitende dyr. I stedet for å utarme jorda og herpe økosystemene ved å lage store åkre, kan man ha beitende dyr som holder jorda ved like, gjerne i områder som uansett egner seg dårlig til åkerdrift.

Sitat av aluminiumfluorid Vis innlegg
Med dagens avlingsnivå (som vi sikkert klarer å pine opp litt til uten GMO), så vil denne planten gå lukt til helvete, om alle skal kun spise kjøtt. Særlig med tanke på, at befolkningen vil nå 10–11 milliarder før befolkningskurven flater ut. Tingen er et variert kosthold med mye fiber. Så får en justere posjonsstørrelsen etter energiforbruk og vekten. Det er nermest en vrangforestilling at en skal være mett hele tiden. Faktisk så vil volumet av magesekken tilpasse seg inntaket. Det samme gjelder sultfølelsen, vil også tilpasse seg.
Faktisk så er mangel på fiber i kosten ett av de virkelige store grunnene til tarmkreft, og fiber får en kun via plantekost.
Vis hele sitatet...
Det med fiber stemmer ikke. Fiber trengs ikke til noe som helst. I mange millioner år spiste vi praktisk talt ikke fiber og levde omtrent utelukkende på kjøtt.

Sitat av Svartbak Vis innlegg
Glukose et er et livsnødvendig næringsstoff som kroppen må ha i en eller annen form.
Vis hele sitatet...
Det stemmer at noen få av kroppens celler trenger glukose, men det betyr ikke at vi trenger å spise det. Kroppen lager lett det den trenger av fett og/eller protein. Karbohydrater er ikke et essensielt næringsstoff som proteiner og fett.
Sist endret av seinflopp; 27. april 2021 kl. 23:52. Grunn: Automatisk sammenslåing med etterfølgende innlegg.
Psykedelisk bakverk
Sitat av seinflopp Vis innlegg

Det med fiber stemmer ikke. Fiber trengs ikke til noe som helst. I mange millioner år spiste vi praktisk talt ikke fiber og levde omtrent utelukkende på kjøtt.
Vis hele sitatet...
Og hvor har du dette fra? Det moderne mennesket har ikke engang eksistert i millioner av år, og funn tyder på at våre forfedre for nærmere en million år siden livnærte seg av plantevekster. Fiber er helt essensielt for å opprettholde normal tarmfunksjon.
Sitat av FlyvendeVaffel Vis innlegg
Og hvor har du dette fra? Det moderne mennesket har ikke engang eksistert i millioner av år, og funn tyder på at våre forfedre for nærmere en million år siden livnærte seg av plantevekster. Fiber er helt essensielt for å opprettholde normal tarmfunksjon.
Vis hele sitatet...
Ikke ta det han sier så seriøst, spesielt når han ikke backer opp påstandende sine med kilder. (:
Sitat av FlyvendeVaffel Vis innlegg
Og hvor har du dette fra? Det moderne mennesket har ikke engang eksistert i millioner av år, og funn tyder på at våre forfedre for nærmere en million år siden livnærte seg av plantevekster. Fiber er helt essensielt for å opprettholde normal tarmfunksjon.
Vis hele sitatet...
Nei, det blir tvert imot stadig tydeligere at kjøtt var vår hovedkilde til næring. https://www.ctvnews.ca/sci-tech/huma...tudy-1.5377644

Og fiber trengs ikke for mennesker. Om du kutter det ut vil du nok merke at du blir løs i magen et par dager, siden tarmene plutselig får mindre jobb enn de er vant med, men så blir det mye bedre.

Mennesker har spredt seg over hele kloden - ikke der hvor vi kunne finne fiber, men der hvor vi fant kjøtt. Altså til og med på Grønland og Sibir.
Tenker det er greiest å variere litt. Spise noen dager uten karbohydrater og andre med.
Ville ikke gått keto mange uker om gangen.
Jeg gikk lavkarbo for å gå ned i vekt og det funket sinnsykt bra, nettopp fordi jeg måtte tvinge meg vekk fra alt av karbohydrater og det forenkler hele greia.

Går sikkert like bra å gå ned i vekt på reduserte kalorier men da må man følgebrev litt mer tenker jeg.

Når det gjelder hva som er mest naturlig for mennesker så tror jeg karbohydrater er mer naturlig for oss enn kjøtt og fett nettopp pga hva som enklest er tilgjengelig i naturen
Sitat av darkwinter20 Vis innlegg
Tenker det er greiest å variere litt. Spise noen dager uten karbohydrater og andre med.
Ville ikke gått keto mange uker om gangen.
Vis hele sitatet...

Men ville du ikke da ødelagt for de fremste fordelene ved keto? Om du feks skulle gått 2 uker på keto, 2 uker på karbobydrater også 2 nye uker på keto så ville du vel i praksis aldri kommet skikkelig i ketose, eller kanskje mer korrekt du ville aldri opplevd de mange fantastisk fordelene med å gå i ketose på keto diett.

Altså, når kroppen har vendt seg til nye energikilder, og fravær av karbohydrater, eller i det minste svært lite karbohydrater så blir blodsukker og insulin nivå veldig stabile. Det påvirker alt fra humør, sultfølelse, hormonnivå osv i kroppen.

Når en har spist keto i 2 til 4 uker så er man avvent med sukker og karbohydrater. Og pga av at kroppen får nok energi fra fett og proteiner, samtidig som insulin nivået er stabilt lavt så får man ikke lyst på godis, sjokolade, chips eller annen drittmat. Mange som har hatt problemer med allergier, betennelser, eksem og sikkert flere ting jeg ikke husker i farten sier at plagene reduseres eller forsvinner når de er på keto. Andre igjen sier jevnere humør er det som gjør at de fortsetter på keto. Mange opplever økt produktivitet og får mer fokus over lengre tid. Akkurat det virker ganske forståelig. For om du ikke støtt blir sulten, eller gretten fordi insulinnivået i kroppen endres så er det kanskje lettere å jobbe i lenger økter uten å miste fokus?

Så er det jo dette med fettprosent, vektnedgang, underhudsfett osv. Det er jo også en god grunn for mange til å gå på keto. Isolert sett så vil jo reduksjon av BMI og fett på kroppen redusere sjansene for livsstilssykdommer. Og til tross for mye fett i kosten på keto rapporterer mange om at når de går til legen og blir testet og det blir tatt blodprøver så synker og normaliserer kolesterolnivået seg. Kolesterol har jo vært regnet som en indikator på risiko for hjertetrøbbel, slag og blodpropp osv, og det har blitt pekt på at mye fett i kosten var årsaken til økt kolesterol.

Men stemmer det egentlig? Det virker jo det sunne kolesterolet og det usunne stabiliserer seg på keto, og de fleste havner på nivåer som er anbefalt. Til tross for at de spiser fettrik kost.

Ser en veldig stort på ting, så er kanskje ikke keto for massene. For hva skjer om alle skulle gått på keto? Men om du klarer å tenke først og fremst på egen helse, og du foretrekker stabilt humør, og ønsker å leve et lettere liv så tenker jeg at du må gjerne prøve keto, men da med en annen innstilling. Du må enten kjøre keto, eller la være. Av og på keto støtt er ikke måten å høste fordelene av keto.

Du tror kanskje nå at du vil savne potet, ris, pasta og pizza samt godis så mye at det vil gi deg redusert livskvalitet om du ikke kan spise det. Men om kropp og hode faktisk ikke craver det, at du ikke dagdrømmer om en fersk påsmurt baguette, pasta og potet samt pizza og godis så er det jo faktisk ikke noe du ofrer. For på keto så er det ikke et savn.

Før du er igang med keto virker det som et offer, noe som kan gjøre livet kjipt. Men når du er vel igang så er ikke karboydrater noe du tenker på i det hele tatt.

Helt til du skeier ut av gammel vane. Da får du igjen lyst på sjokolade, kaker og snop. Og du må på ny gå gjennom noen uker med sterke cravings mens kroppen blir vant til ketose.