Skjønner ikke hvordan noen kan hate homoseksuelle, det er nesten uten untak, hyggelige og joviale mennesker. Og ikke minst når det er homoseksuelle, blir det flere damer på oss som er heterofile

Du er intolerant overfor meg virker det som. Ergo er du en hykler.

Uansett. Jeg er farget av omgivelsene jeg har vokst opp og lever i. Dessuten er det vel ikke helt normalt å gå rundt å like alt og alle heller. Det er lov å ha en "standard" over hvilke type mennesker man liker og ikke liker.

Jeg missliker også de fleste religiøse, fanatiske ateister og sosialister. Klarer ganske enkelt ikke å forholde meg til deres "mindset" og det gjør direkte vondt å høre på de hjernevaskede ideene deres. Om dette gjør meg intolerant får så være.

Hvorfor tror du de er hyggelige og joviale? J/K

Uansett så er vel lesbisk/homo raten sikkert 1:1 så om du ikke er en kløpper på å dra lesber så tror jeg ikke det blir flere damer på heterofile.

Nei. Jeg har aldri sagt jeg hater deg for meningene dine, jeg er bare uenig.

Ja det er det. Det var det jeg ville frem til, du har helt rett. Det gjør ikke meg intorelant for det.

Jeg har aldri sagt det er noe med deg som er ille... At du "hater" jenter på grunnlag av hva slags stil de har og at de liker å ser på fotball gjør deg mer intolerant enn meg, da jeg ikke dømmer folk på det grunnlaget.

Ja og atter ja, du må få mene hva du vil, men det gjør det ikke mindre intelorant!

Dette er bare feil. Hvis du tror verden er så svart hvitt syns jeg litt synd på deg.

Hersketeknikk. Mmm, kvalitet

Hva mener du er "feil". Du utrykker deg veldig uklart og man ønsker så kan man konkludere med at du mener at klesstil ikke følger personlighet. Men dette er jo selvsagt ikke det du mener? Håper virkelig jeg tar feil.

Eller er du av typen som ikke eier personlighet og velger klær med bakgrunn i helt andre kriterier enn egne preferanser?

Til det jeg tror du mener.

Svart hvitt? Har du seriøst aldri møtt en person med en personlighet du ganske enkelt ikke "klikket" til? Om jeg møter personer som er motpoler i forhold til meg selv så er det som oftest ikke formelen for best buds.

Uansett: For å ikke være intolerant må man være et overmenneske som underkuer sin menneskelige natur.

Ergo: Du er også intolerant om du gjør litt "self research". Mener du noe annet så får det så være. Du har isåfall mye å lære.

Hvor er hesketeknikken?

Jeg mener det er feil at klesstil følger personlighet. Du kan ha helt lik klesstil som sidemannen, men ha en helt annen personlighet. Å dømme personligheten til noen basert på klesstilen deres er i mine øyne feil.

Jeg eier personlighet, og jeg velger klær etter egne preferanser. Det er fortsatt ikke riktig å dømme noen basert på klesstil, slutt å prøve å ro deg vekk i fra det.


Joda, men jeg dømte ikke personen før jeg fant ut at personligheten ikke passet meg. Hva er det du vil frem til her?

Nå er jeg jævla spent på hvilke områder jeg er intolerant på! Gi meg et godt eksempel nå!

Nå snakker vi hersketeknikk!

Toeless, den eneste som bruker hersketeknikk her tror jeg er deg.

Det er helt greit å ikke like andre personer, uavhengig av grunn. Det er helt normalt, forhåndsdømming er i vår natur, og miljø og oppdragelse påvirker vår tenkemåte. Men, jeg tror du er enig med meg når jeg sier at det er også viktig å vite grunnen. Da mener jeg ikke "fordi feminine gutter gjør meg kvalm" eller noe i samme tone. Det har med måten en legger det frem på. Det er vel sitt eget beste å kunne reflektere rundt sine egne meninger, og annerkjenne at "joda, feminine gutter kan være greie de, men jeg er ikke enige i livsstilen deres". Selv om miljø og oppdragelse har lært en å tenke på en viss måte, er ikke det nødvendigvis rett. Å haten noen basert på livsstil er ganske trangsynt, da å hate er et kraftig ord. Vedkommende som tenker så kortsiktig kan umulig ha reflektert rundt sine egne tanker. Jeg tror ikke du hater "lesber", jeg tror du bare har en måte å uttryke deg på som ikke er veldig gjennomtenkt. At du bidrar i diskusjonen med "gjør det meg intolerant, så får det bare være" gir ikke noe positivt til debatten. I et diskusjonsforum er det greit å ha argumenter som holder stand.

Hvor kommer alt dette klesstil snakket fra? Om jeg velger å misslike noen så er det sjelden basert på klesstil. Er som oftest en "pakke" som blir levert og det er det samlede innholdet som er problemet. Ikke om man har ring i nesen eller ikke.

Sjelden at personer innen en "folkegruppe" har samme personlike stil og væremåte.

Hvilke gruppe mennesker er det vi snakker om? Skinna damer som liker fotball?

Selv kaster jeg terninger når jeg skal kjøpe meg klær... Leser du selv hva du skriver her? Henger ikke på greip i det hele tatt.

So what om to personer har samme klesstil? Klesstil = identitet. Men din identitet har tydeligvis ikke noe å gjøre med hvem du er? Er det mulig...

Er du den i vennegjengen som kjøper klær basert på hvilke klær "sjefen" har?

Hva er det jeg har skrevet som antyder at jeg dømmer personlighet basert på klesstil? Eller dømmer jeg klesstil basert på personlighet?

Tilegne andre meninger de ikke har? God debatt teknikk.

Men jeg dømte personen før jeg fant at at jeg ikke "klikket" med ham? Javel...

Mener du at du IKKE er dømmende overfor meg? Selv om du ikke kjenner meg. Eller mener du kanskje at min personlighet blir klart uttrykt gjennom at random internet fora?

Det er ikke min oppgave å finne ut hvilke områder du intolerant på. Jeg har allerede påpekt mitt syn og du nekter å akseptere det. At du ønsker å heve deg over meg ved å påpeke at ditt "mindset" er bedre enn mitt for så være.

Så sant så sant.

Dont make this a quote war!

vendigvis rett. Å haten noen basert på livsstil er ganske trangsynt, da å hate er et kraftig ord. Vedkommende som tenker så kortsiktig kan umulig ha reflektert rundt sine egne tanker. Jeg tror ikke du hater "lesber", jeg tror du bare har en måte å uttryke deg på som ikke er veldig gjennomtenkt. At du bidrar i diskusjonen med "gjør det meg intolerant, så får det bare være" gir ikke noe positivt til debatten. I et diskusjonsforum er det greit å ha argumenter som holder stand.
[/quote]

Enig i mye av det du sier. Men hvorfor er det å misslike noen pga feminine takter mer "feil" enn å ikke misslike slike takter? Hva er det som er galt å være trangsynt og intolerant? Banalt spørsmål med svar som man tar for gitt uten å kunne levere gode argumenter som understøtter svaret.

Er politisk korrekthet mer "rett" enn upolitisk korrekthet?

Problemet ved siste sides diskusjon er vel at man har en part som mener at deres syn er det som er "rett" og dette skal presses over på parten som ikke deler dette synet.

Jeg mener derimot ikke at jeg har rett. Jeg er et menneske og jeg handler og tenker deretter.

Det kom som et naturlig eksempel når du bestemte deg for å dra frem at du hatet "Skinna damer uten stil som liker å se på fotballkamper".

Hvor har du dette fra? Det har jeg da aldri sagt. For endte gang mener jeg bare at det blir for dumt å hate, eller bare påstå å hate, mennesker basert på stereotyper.

Og jeg siterer: 'Av samme grunn hater jeg "lesber". Skinna damer uten stil som liker å se på fotballkamper! Blir litt sånn "kompis med fitte".'

Dette blir for dumt. Om du ikke selv klarer å resonnere deg frem til hvorfor det er lite gunstig med et samfunn fullt av trangsynte intolerante mennesker, kan det være det samme.

Får begynne med at jeg er IKKE homofil xd

Har ikke noe imot dem, selv om jeg ikke forstår hvordan de kan lige personer av samme kjønn..
Men jeg har respekt for dem!!

Fordi de e homo, enkelt og greit

Nominert til beste grunnlag for hat noensinne.
/ironi


Hater vel egentlig ikke homofile. Misliker den stereotype homofile "Jan Thomas", men det er vel mest fordi jeg misliker stereotyper og folk som lar seg fange av dem. Jeg har intet problem med hvem man velger som partner, dette er tross alt ikke min sak i det hele tatt.

Ærlig talt, så trodde jeg også de fleste her i landet hadde kommet lenger enn å rakke ned på andres livstil offentlig, og da spesielt legning. Blir nok et par år til før det skjer. Kansje aldri, da det får oss til å føle oss bedre at noen er (i deres virkelighetsoppfatning) dårligere individer enn oss selv. "Jeg droppet ut av barneskolen, men jeg er ihvertfall ikke homo". Det er synd, men sant. Vi kommer alltid til å trenge slike grupper, desverre, men de homofile har egentlig fått sin dose etterhvert, og å bruke homo som skjellsord burde etterhvert ende opp på samme skala som "sotrør" om negre. Det finnes andre banneord, og mye morsommere, mer kreative, måter å fornærme på. Som han Tokis, som jeg quoter. Jeg vil si han er en skikkelig såpekoker.

Er det folk som lar seg fange av stereotypene, eller stereotypene som blir fanget av folk? Jeg vil påpeke at de fleste, om ikke alle, stereotyper har en viss rot i virkeligheten. Det er vel ikke Jan Thomas som følger stereotypen, men heller stereotypen som følger Jan Thomas. Han lever livet sitt slik som han gjør, det er folks oppfatninger og analyser som skaper stereotyper.

Derfor blir det å mislike andre på grunnlag av at de "lar seg fange" av en stereotyp litt feil, blir det ikke? For de lever jo livet sitt som de gjør, det er observatørene som sier at de skal oppføre seg annerledes enn stereotypen. Jeg velger heller å trykke stereotypene til mitt hjerte. For noen typer, tenker jeg. Noen misliker jeg, noen forguder jeg. Men til felles har de at det er jeg som har skapt stereotypen, ikke vedkommende som er det.

At Jan Thomas har nok selvironi til å se at han er en liten Diva er vel bare positivt, og at han skal oppføre seg noe annerledes blir å kreve for mye.

Vel, stereotyper har selvfølgelig en grobunn i virkeligheten. Problemet mitt er de som åpenbart skifter stil til en "ultradiva" type når de går ut av skapet. Greit nok, det kan være en del av den homofile identitet, men jeg trenger ikke like det. Jeg liker ikke hylende 13 år gamle jentefans heller, det er vel mer personlig preferanse over hvilke typer jeg liker å ha rundt meg eller lese om. Derimot liker jeg folk som fnyser høyt av å lese artikler i blader som forteller deg at "dette må du gjøre". Stereotypen Jan Thomas etterligner har eksistert i flere tiår nå, så jeg kan ikke si meg enig i at stereotypen følger han.

Nåja. Ja, de må gjerne ha elementer av en stereotyp i seg, men om du går fra en ellers hyggelig kar til plutselig å gå rundt og snakke lespende om de gudommelige neglene til din aller aller beste venninne så vil jeg heller si det er en som har gått inn for å bli en stereotyp homofil laget av en hel haug elendige filmer, serier og holdninger. Klart, den stereotypen kunne aldri eksistert om ikke den var oppfunnet av noen. Poenget er at for at den skal være gyldig så må den opprettholdes, og slike folk hjelper i stor grad til med å opprettholde "diva" stereotypen. Jeg liker bedre tanken på at alle kan være forskjellige og fortsatt akseptert.

Akkurat Jan Thomas, ja. Selvironi er et av de beste karaktertrekk jeg vet om. Jeg krever ikke at han skal oppføre seg noe annerledes, han om det, det finnes tross alt folk som oppriktig alltid har vært slik. Jeg vet ikke med ham, og uansett er det heldigvis ikke et krav om at jeg må like absolutt alle. Men at folk skifter personlighet for å kunne bli mer lik sin indre stereotyp liker jeg ikke.

Så du misliker romantikk?

Jeg har ikke noe imot homofile, de er mennesker som alle andre, men de kan ikke få barn, det er naturstridig.

Partnerskap er bra, om folk vil har partner av samme kjønn er helt greit, statistisk vil 10% av jordens befolkning ha det. 10% av jordens befolkning er sinssyke, men det er ingen korrelasjon med de to 10%ene

Men at homofile skal ha barn? Det må da være barnemishandling?
Og ikke en rettighet de homofile skal ha, i det å velge å være homofil, ligger en implisitt deklarasjon av at man ikke kan få barn, eller er jeg helt på jordet? Er det greit for ei lesbe å ha et one night stand for å scamme litt sperm?

Jeg liker alle homofile som er intelligente nok til å forstå at de ikke kan få barn, eller meg.

Det eksisterer samfunn hvor barn ikke oppdras av en mor og en far. Er det barnemishandling? Hva hvis jeg og min samboer får barn, og hun dør. Jeg flytter sammen med en kompis. Må jeg miste omsorgsretten?

Hva er problemet med at to menn oppdrar et barn sammen?

Lurer litt på hvordan du kom fram til at jeg misliker romantikk.

I barnesaken er jeg litt delt. Klart, de homofile har også lyst til å adoptere eller få barn, det er mer eller mindre biologi.

Men, som kjent, så er jo tross alt unger ganske hjerteløse. Barn av foreldre med samme kjønn vil mer eller mindre bli mobbet eller ertet for dette. Dette er uungåelig, og mobbekampanjer har til dags dato hatt liten eller ingen effekt. Barn blir fortsatt mobbet, og det er så ufattelig lett å gå for lille åge med pappa1 og pappa2 å bli utpekt som offer.

På den annen side, så kommer vi jo ingen vei med å etterkomme mobberne, og vi har tross alt muligheter for adopsjon av en ellers uønsket unge. Av to onder, som står mellom barnehjem og mobbing, så tror jeg barnehjemmet er det verste hittil og jeg heller mer mot å la dem adoptere. Om jeg skal ta et standpunkt vil jeg gjerne sette meg inn i litt forskning angående påvirkningen homofile foreldre har på ungen, både på det gode og vonde, så inntil videre forholder jeg meg nøytral.

Og nei, det er ikke etisk riktig for en lesbisk kvinne (eller hetero for den saks skyld) å "snike til seg en unge" via one night stands.

Dette tror jeg har rot i at det er en hel del, som nok til og med på dette forumet sier at de er helt ok med homofili, som innerst inne ser på det som galt. Og et homofilt par vil da i deres øyne framstå som et svært dårlig eksempel for barnet, og det er noe rart når mora heter Geir og faren Petter.
Personlig er jeg imot dette da jeg synes synd i barnet, om man ser litt lengre vekk enn sin egen egoisme, så tenk på hvordan den ungen vil ha det i oppveksten? Ja det finnes eksempel hvor det ikke har vært noe problem i det hele tatt, men det finnes òg grove eksempel hvor en slik unge har måttet lide ekstremt gjennom hele skolegangen sin, ikke hatt venner og blitt ekstremt mobbet hele sin barndom. Om man tror at det ikke setter merker så tar man feil.

Jeg har ikke noe intenst hat for homofile, jeg er bare ikke noe fan av det. Men det er greit at de er homofile, det er deres "valg". Jeg godtar det.
Men folk som oppfører seg på en spesiell måte reagerer jeg på, og det gjør alle andre omså de vil innrømme det eller ikke. Om det kommer en cocky kødd med grove kommentarer hele tiden og et snuskete blikk så er det mange som misliker dette, men det finnes også folk som liker dette(eksempel).
Som sagt utallige ganger før, de som oppfører seg "ghey" som en ovenfor sa blir jeg kvalm av. Gutter med slappt håndledd og "whatever" holdning er noe jeg ikke takler, for det er så anti-mann som det kan bli.

Det med mobbing er ikke noe argument. Hvem faen er du som er så kynisk at du legger skylda på mobbeofferet og hvorfor i alle dager skal vi høre på deg?
Når det er sagt så fatter jeg heller ikke at noen kan være så usikre på sin egen manndom at de ikke engang tåler å se andre menn kysse eller gå i skjørt. Da er det noe riv ruskende galt og jeg er jaggu meg glad de aller aller fleste tar sterk avstand fra slike mørkemenn.

Min egen egoisme? Jeg er ikke homofil, og tjener ingen ting på at homofile adopterer barn. Dette har ingen ting med egoisme å gjøre.
Og dette kan ikke overføres til "vanlige" familier, av typen "mor, far og barn"?
Hva så? Damer er jo også så "anti-mann" som det kan bli. Blir du kvalm av damer?

En grunneleggende forskjell mellom deg og mer er at jeg er under den oppfatning at en ikke endrer personlighet for å bli mer lik en bestemt stereotyp, om det er indre eller ytre. Jeg tror heller at homofile kan endre personlighet når de kommer ut av, eller på en annen måte får forandret livet sitt. Jeg tror dog ikke at de velger å følge en stereotyp, jeg tror heller at de kjenner seg igjen i en væremåte de liker og føler seg vel med (f.eks feminine tendenser). Stereotypen er et bilde på denne væremåten, ikke omvendt. At de ser mot stereotypen som en mulig påvirkning, som de blir utsatt for i alle medier og sosiale kretser, er vel ikke annet enn helt naturlig. Jeg tror uansett at vi nærmer oss en dyp psykologisk debatt som ingen av oss kan ha spesielt god innsikt i. Felles for mennesker er at vi i aller høysete grad er ignorante.

At du sier at Jan Thomas etterligner en stereotyp, er jeg helt uenig i. Stereotypen har eksistert lenge, ja. Men Jan Thomas følger vel ikke stereotypen, han følger heller den kulturen han føler seg vel med. Og den kulturen har nok eksistert lenger enn stereotypen. Det er stereotypen som, reflekterer kulturen.

Altså, det vi oppfatter som en stereotyp har så mange dypere røtter enn at alle individene som faller innenfor den gruppen er "like". De har likhetstrekk, men det har alle mennesker. "Alle" relaterer seg med en gruppe i samfunnet. Stereotypen er humoristisk, typisk bilde på denne kulturen/gruppen. Ikke omvendt.

Det er ikke divaene som opprettholder stereotypen om divaene, de er oss, dere, alle som observerer. Stereotypen eksisterer så lenge mennesker ser på likhetstrekkene mellom individer. Og det vil vi alltid gjøre, for mennesket liker å gruppere andre.

Desverre er faktisk mobbing en ting man må ha med i vurderingen, jo. Det handler ikke om å legge skylden på mobbeofferet, der tror jeg du har misforstått, men om at ved å ha homofile foreldre så har du enten du liker det eller ikke verdens største blink på deg. Jeg er forøvrig enig i at man ikke kan etterkomme mobbere, men å late som om mobbing av disse eventuelle ungene ikke vil eksistere blir litt naivt. Men akkurat den debatten tror jeg foreldrene må ta, da det tross alt vil bli deres ansvar.

Ingen har sagt noe om at noen trenger å høre på meg, men dette er tross alt et diskusjonsforum.

Enig der.

I USA på 50- og 60-tallet ble afroamerikanere på skolen mobbet. De ble også lynsjet, banket opp og drept. Fordi de var sorte. Stereotypen på afroamerikanere var at de var sorte. Thats about it. Folk likte ikke sorte mennesker. De visste ikke hvorfor, men for mange var det et intenst hat mot de. De var undermennesker, og ikke like gode som de hvite.

Skulle myndighetene i USA bare anerkjenne denne mobbingen, og forbudt svarte å gå på skolen, fordi de ble mobbet?

Det samme gjelder homofile. En skal ikke mobbe homofile, det er alle forhåpentligvis enige i. At BARN av homofile blir mobbet, er jo i aller høyeste grad å anerkjenne denne mobbingen. Det er ikke barnet, eller foreldrene sin feil, det er mobberne. Det er DE som mobber, det er foreldrene til mobberne som har feilet. Å legge skylden på offeret, eller dets foreldre, er ikke et argument, det er å sympatisere med mobberne. Og da er en ganske nær å mobbe selv.

Nei, mobbing er ingenting man skal ta hensyn til. Det er ikke hverken homofiles eller adopterte barn sin skyld og/eller ansvar at det finnes foreldre som fortsatt lærer bort slike holdninger. Det er helt urimelig å nekte barn foreldre bare fordi de kan bli mobbet. Hva da med feite barn eller barn med rødt hår? Skal de farge håret og operere seg, bare fordi de kan bli mobbet? Det er som sagt helt urimelige krav å stille.

Når det er sagt så mobber man for mye rart, men det den forskningen jeg har sett viser at foreldre ikke er noe yndet tema blant mobberne. Barn tenker ikke på samme måte som voksne og legger heller ikke vekt på de samme tingene, så det at man automatisk blir noen målskive hvis man har foreldre av samme kjønn er ikke sant.
http://kilden.forskningsradet.no/c17...html?tid=24280

Nei, jeg har aldri sagt at det bør gi utslag for noe som helst annet enn en diskusjon. Aller helst er det vel egentlig opp til foreldrene, men at de faktisk må gå gjennom problematikken burde ikke komme som en bombe. Og ja, jeg vet godt at det er mange grunner til at unger blir mobbet.


Her får man for å prøve å se begge sider av temaet hehe.

Man kan forhindre samtlige av de andre tingene jeg listet opp, spørsmålet er bare hvor langt man vil gå for å gjøre det.

Skal man sikte seg inn på et samfunn der alle er så like som mulig? For, lets face it, det er forskjellene og fremmedfrykten som ender i mobbing og fordommer.

Nei, ikke dersom man skal holde seg innenfor realistiske rammer.

Jeg sa ingenting om hva man skal gjøre eller ikke, men jeg poengterte at de eksemplene du kom med vil bagatelliseres i forhold til det å ha to homofile fedre, i barnets øyne.

Alle faktorer spiller en rolle i det store bildet, og jeg ser tydelig at du føler deg tråkket på tærne.
Når sa jeg at jeg ikke tåler å se 2 menn kysse? Jeg sa eksplisitt de som oppfører seg ekstremt femine, slik som Jan Thomas, er noe jeg reagerer på.

Prater her om de homofile foreldrene som absolutt skal ha barn, ikke deg.
Det blir litt som den ~65 år gamle damen jeg så på tv'en for ikke så lenge siden som absolutt ønsket seg et barn. Hvor det selvsagt lar seg gjøre, men her kom da temaet opp egoisme(folk hadde sendt inn sin mening) og om hvordan barnet ville få det i oppveksten.
Eksempel fra den debatten var; Det er egoistisk mtp. at den ungen vil kunne få problemer i sin barndom, og det er ikke noe gøy å miste moren sin når man er 10-15 år gammel, og evt. mobbing det barnet vil kunne oppleve på skolen.
Man kan ikke dra en linje mellom noe man VET at troligen vil skje, og det med at ett barn har mistet en av foreldrene sine i en ulykke(eller annen grunn), da det er utenfor en persons kontroll.
Så jo Mith, mobbing er et argument per dags dato. Men jeg er også klar over at det er et argument som med tiden vil forsvinne da det blir mer aksept.

De er ikke testeronbomber slik menn er(xy kromoson), sammenligning holder ikke mål.

Nei, har aldri sagt at man skal mobbe homofile barn/barn av homofile.
Å se et hus som står og brenner for så å si nei det brenner ikke, gjør dermed ikke at det slutter å brenne. Det er aktuelt, og det skjer. Her igjen kommer det med at aksepten blir større som tiden går, men per dags dato er det fremdeles et tema omså du liker det eller ikke.
Man må selvsagt ta tak i slangen med vann og prøve å fikse det, mobbing er ikke bra, uansett grunn.
Og ang. det med homofile foreldre, det finnes homofile par utenfor Norge også, og de er like homofile som de i Norge. Så at du synes at det ikke er noe KJEMPEtema her kan godt være,(selv har jeg sett homofile barn blitt mobbet grovt), og det er faktisk et problem flere plasser i verdenen.

Man aksepterer jo mer og mer som tiden går, dette er ikke nyheter. Det er utallige ting som vi idag har aksept for som man for 100 år siden ALDRI ville drømt om.

Det er ikke deres valg, de er født slik og det hadde de nada kontroll over. Så det blir for usaklig. Ja homofile er "født" slik, men det er faktisk et VALG de gjør når de velger å bli foreldre, det er ikke sånn at 2 homofile plutselig oopps fikk en baby.

Hvem definerer disse realistiske rammene? Er det værre å nekte folk med rødt hår å få barn enn å nekte homofile å få barn?
Hva vet du om det? Har du snakket med et stort utvalg barn som har blitt mobbet for rødt hår, samt barn som har blitt mobbet for å ha homofile foreldre, og deretter analysert og sammenliknet svarene du fikk?

Jeg har ingen planer om å nekte noen barn fordi ungen deres kan bli mobbet, det jeg derimot er bekymret for er hvis dette går ut over ungen som norm.....

.... noe kilden du her henviste til motbeviste ganske bra.

Har ikke gått så alt for dypt inn på temaet med homofil adopsjon, det eneste jeg har er anekdotiske bevis for en jeg kjente. Men hvis det stemmer at det ikke er å sette dem opp som målskive for mobbing får jeg heller beklage.

Det er kjipt å miste foreldrene sine, uansett hvor gammel man er. Det er ingen garanti for at unge foreldre lever til barna deres er 40-50 år gamle.
Så du liker ikke menn som oppfører seg feminint fordi de ikke har et hormonbilde som "passer" til oppførselen? Hva om de tar østrogentilskudd? Er det plutselig greit da?
Folk med rødt hår eller genetisk annlegg for fedme eller skjeve tenner tar også et valg når de får barn. Det er i prisnippet akkurat det samme.

1.) Ja, for de rødhårede foreldrene har ikke sjel, derfor må de i det minste få lov til å få barn som en kompensasjon.

2.) Ja, det jeg satt sammen en lekker rapport innenfor dette temaet når jeg levde sammen med noen munker i Tibet.

Alvorlig talt, usakligheter og spastisk kverulering er virkelig ikke veien å gå dersom vi skal ha en saklig diskusjon.

Du mener at tullete utsagn om folk med rødt hår og pølsevev om fiktive forskningsrapporter fra tibet er bedre?

Pek gjerne på hvor jeg er usakelig eller kverulerer bare for å kverulere.

Nei takk, jeg melder meg herved ut av denne diskusjonen som følge av de grunner jeg nettopp nevnte ovenfor.

Du skal få lov til å ha din hjertesak i fred for min del.

Hehe, I rest my case, then.

Dette er forøvrig ingen "hjertesak" for meg. Slik jeg ser det er det common sense at homofile skal behandles akkurat som alle andre.

Hva som "skal" skje og det som faktisk skjer er ikke det samme, uansett om du velger å se det eller ikke.
Det "skal" ikke være sult i verdenen. Det "skal" ikke være krig. Slik kan man fortsette i det uendelige.

Er det et argument mot homofili? Skal man nekte homofile de samme rettighetene som andre fordi verden er urettferdig?

Det trenger jeg da virkelig ingen argumentasjon for å forstå? Jeg er klar over at mobbing forekommer, og har aldri sagt noe annet. Mitt poeng er at 1)det er ikke et argument for å fortsette å bære på grunnløse fordommer og 2)det er ikke et argument for å nekte homofile å adoptere eller på annen måte få barn.

1) Du spurte da vitterligen om det var et argument mot homofili, og jeg svarte. Så ja, du trenger litt mer oppklaring.
2) Det er ikke et argument for å nekte homofile å adoptere barn eller på annen måte få barn, det er noe å ta til betraktning før man gjør et slikt valg.

Det virker som om du skyver bort alt du ikke ønsker å innse, og desperat prøver å få verden til å virke som et problemfritt sted hvor man så snart man møter motgang bare kan skubbe problemene under teppet og late som ingenting for da forsvinner de av seg selv.
Jeg forsøker å komme med et bilde av realiteten, ikke et ideal som du har skapt.

Ok, jeg ordla meg kanskje dårlig. Jeg burde spurt "er det et argument for at homofile ikke skal ha de samme rettighetene som andre?". Det var tross alt følgende sitat du kommenterte til:
Dette handler ikke om at jeg maler et ideelt bilde av en utopisk verden. Jeg sier bare at 1) det at det forekommer mobbing og urettferdigheter i verden vi lever i ikke er et argument for å fortsette å bære på grunnløse fordommer og at 2)det er ikke et argument for å nekte homofile å adoptere eller på annen måte få barn.

Har vi misforstått hverandre hele veien, eller er du faktisk uenig i disse to påstandene?

1) Det har jeg aldri sagt heller, men jeg sier at det hjelper ikke å benekte at det skjer.
Og for meg så VIRKER det på måten du skriver at du ønsker å ignorere de negative sidene, og pushe på at alt er så flott, og alt negativt ved homofili er feil.
Er nok fullt mulig at vi har samme meningen og det ble litt misforståelser pga. en ulik synsvinkling. Men hvilken roller spiller det om vi ender opp på samme plass.