Hei!
Jeg ble litt inspirert av Typisk sin tråd "Vitenskap mot Religion" til å skrive noe jeg har tenkt på lenge.
Jeg syntes det jeg har å si, er såppas viktig at jeg startet en ny tråd :P

Det å høre til en religion spiller en stor rolle for hvordan vi tilbringer livet. Og da tenker jeg, hvis man skal være religiøs, burde man ikke da sjekke ut og utforske for seg selv alle religioner?

Se for deg, Ola blir født, helt fra han var barn har han gått i kirken sammen med sin familie. Han har hørt vakkre historier om Gud og Jesus. Ola er kristen. Etterhvert som Ola blir eldre finner han ut at det finnes andre religioner, men Ola er kristen, og de kristene har rett.

Så ser du for deg at Ali blir født, helt fra han var barn har han gått i Moskeen sammen med sin familie, han har hørt vakkre historier om Allah (som forsåvidt også er Gud?) og om at Muhammed er han siste sendebud. Ali blir eldre og finner ut at det finnes andre religioner, men Ali er muslim, og muslimene har rett.

Jeg kunne fortsatt med en lang liste nedover, over typiske religioner i forskjellige land, og hvordan de blir påvirket fra fødsel av sine foreldre/familie/miljø til å tro på en spesifik religion.

Litt om meg: Jeg er født og oppvokst i Norge, min far er fra Marokko og er en muslim. Min mor er norsk og har aldri hatt noe spesielt forhold til religion. I 4. klasse ble jeg sendt på en adventistisk privatskole. Har nå gått der i 6 år, og til høsten starter jeg på nok en adventistisk vidregående internatskole.

Men jeg er ikke adventist. (adventist er en rettning innenfor kristendommen, de holder bla lørdag hellig istedenfor søndag)
Jeg stiller ofte kritiske spørsmål, ingen klarer å svare på de.

Poenget mitt er; jeg mener at alle som er relgiøse burde sette seg inn i HVER eneste religion og studere/ finne ut av ting selv. For å tro på andres folk tolkninger av foreksempel bibelen, vil jeg si er tullball. Det å leve etter en religion er svært påvirkende på levemåten, og hvis man da skal vie hele livet sitt til en religion, så kan man likesågodt vie hele livet sitt på å finne ut litt selv. Ikke bare gå i en kirke å høre noen vakkre ord fra en prest og bli kristen. Man burde stille seg selv kritiske spørsmål, og undersøke litt grundigere selv!

Hvis det er noen kristene her idag så vil jeg gjerne stille dere et spørsmål:

Det er slik at i utgangspunktet så skapte Gud Adam og Eva. Alt var bra helt til de spiste frukten de ikke fikk lov til å spise. Da kom synden. Og alt det etterpå.
Når jeg spør kristene idag om hvorfor det er så mye urett i verden, så svarer de at det er fordi at mennesket syndet. (Den gangen for tusenvis av år siden)

Da pleier jeg å svare tilbake; ok, Adam og Eva spiste en ulovlig frukt, men hva i helvete har det med meg å gjøre? Hvis religionen stemmer, hvorfor skal jeg og alle andre uskyldige få påkjenning for noe dumt to personer gjorde for tusenvis av år siden? Hva har det med meg å gjøre?

Vet ikke om jeg skrev litt uklart, men håper poenget kom fram.

Jeg må bare spørre.

Ser du på Adam og Eva som to personer?

Det er da feil. Adam er betegnelsen på gutter og Eva er betegnelsen på Jenter

ok, trodd det var to personer jeg

Adam og Eva er som mye annet i bibelen symbolikk.
og litt funny fac: det står i bibelen at de fikk 2 sønner og det står ingenting om noen døtre så hvordan faen brakte de slekta videre da?

Hvor i all verden får du dette fra, jeg er døpt og konfirmert i kirken, vokst opp i en kristen familie og hele slekta mi er kristen, hvorfor har jeg da alltid trodd at Adam er den ene personen Adam, og Eva er den ene personen Eva?

Synd at jeg ikke har KP nå
Men noen har sin tro. La dem ha den i fred :P

Mange sier at Bibelen har rett ofte. Det sier mange om astrologi også. Jeg sier; Ja vel, mulig det, men det er antakelig fordi begge to har en tendens til å være så generelle at man kan vri det til å bety nesten alt man vil.

Jeg håper en moderator rydder opp i denne tråden, for makan til mange offtopic-pissposter har jeg ikke sett på lenge. Denne tråden handler ikke om at bibelen er fiksjon! Vi har andre tråder som tar for seg det.

sansynligvis dødde de menneskene ut, og senere begynte apene og utvikle seg til mennesker

eller så måtte Eva ta på seg jobben ,,,

Det stor ikke om døtrene siden jenter ikke var like mye vært som gutter på den tiden.

det er mulig, hvor hviss ikke det er adam og eva kan det jo ikke og regnes som "de".
Sikkert mest sansynlig det da

Jeg synes hver og en skal velge den relgionen man føler seg hjemme i, selvom du ikke har sjekket ut de andre.

Men hvordan skal mange vite at man føler seg mer hjemme i en relgion når man ikke har sjekket ut andre?

Og jeg er forsåvidt enig med deg Dexter i din første post, tenker ganske likt som det deg. At alle må på en måte lage sin egen relgion og ikke andres tolkninger av noe.


Hvorvidt bibelen er sann eller ikke tror jeg ikke er en så relevant disk,usjon her, for det kommer vi ingen veier med å diskutere. However er det mulig å diskutere på hvilken måte mennesker blir påvirket til å tro det de tror.


Og ja, jeg er enig at religion er en stor grunn til mange lidelser her i verden.

Synd at det ikke er så mange personlige kristene som har svart, så vi kunne fått et litt annet synspunkt på saken.



Du får et KP av meg, DEXTER!

Har alltid mislikt religioner. Mest fordi jeg ikke har forstått hvordan man kan være religiøs med dagens vitenskap. Men jeg tror fremdeles religion er utrolig viktig. Så og si alle samfunn, om det så er indianere i amazonas eller industrialiserte samfunn, har en form for religion, og jeg tror ikke det er tilfeldig. Religion har mange funksjoner; Før var det kanskje litt mer aktuelt å bruke religion i politiske avgjørelser og naturforklaringer, men enda har står religion sterkt når det kommer til moral og overnaturlige ting jf. liv etter døden. Selv om man er ateist eller agnostiker i Norge, så har kristendommen enorm innflytelse. Det at du ikke diskuterer onani med foreldrene dine med middagsbordet er et eksempel på normer som er dypt forankret i den kristne tradisjonen.

Det jeg syns er interessant med religioner er likheten. Religioner er mest sannssynlig menneskeskapt. Men likevel er religionene forferdelig like til å ha oppstått i helt forskjellige deler av verden. Man kan jo derfor lure på om religionene faktisk ikke er helt tilfeldig skapt, men er til for å dekke behov. Kanskje det biologisk sett er ugunstig for oss å onanere, og derfor har historien om Onan oppstått i bibelen og gjort det til tabu i den kristenlige verden? Underbevisstheten vår har kanskje følt at det er galt, og religionen har oppstått som en slags streng, dømmende far.

Er enig med flere her som sier at religiøse personer burde sette seg inn i andre religioner også. Om et barn vokser opp i et kristent samfunn og blir indoktrinert med kristne verdier, vil jo det så klart virke helt logisk for barnet. Like logisk som at et muslimskt barn blir fortalt om selvmordsbombing. Det blir på en måte som å dra i en konfirmasjon og kun smake på én kake og påstå at det er den beste kaken selv om du ikke har smakt på alle de andre.

Jeg tror egentlig ikke religion er årsaken til strid mellom parter, selv om det har vært hovedgrunnene i mange tilfeller. Hadde vi ikke hatt religion hadde vi garantert funnet en annen grunn til å krige.

Jeg har heller aldri helt forstått hvordan de klarer å tro noe sånt helt fullstendig. Der blir nesten som med julenissen eksempelet, man vokser og evner og se forbi påstandene.
Noen gjør det hvertfall. Sånn jeg ser det tillfører religion heller ikke verden noe spesiellt den ikke hadde fra før, selv om jeg skal være enig i at jesus (eller hvem som skrev tekstene) var en viktig moralsk aktør.

Det finnes personer i asyler som helt oppriktig tror at de er alt fra Napoleon eller Idi Amin, forskjellen mellom dem og de religiøse er at det er mange som har den samme innbillningen.
Det er virkelig styrke i antall.

Helt enig med deg, Almighty. Jeg så en film et eller annet sted, om religion - En illusjon.

Ta F.Eks. Kristendom. (Jeg mener på ingen måte å henge ut denne religionen) Religionen sier at hvis man er troende, og ber til Gud om noe, så KAN man få bønnen oppfylt, Gud svarer nemlig alltid. Her er det en liten hake.


Guds svar kommer i en av tre former; Ja, Nei og Vent. La oss si at du er en troende Kristen. Du ber til Gud, om 30.000 kr. Om Gud da svarer Ja, så kan det ligge en sjekk eller lignende på 30.000 kr.- i postkassen din påfølgende uke. La oss si at han svarer Nei. Da kommer det aldri en sjekk e.l. i posten. Men la oss nå si at han svarer Vent, Da kan det hende at det kommer en sjekk e.l. I posten alt ifra påfølgende fredag, til 10.Juli om 30 år. Gud har da indirekte svart "Ja". Alternativt, kommer det aldri noe i posten. Han har da svart Nei, og det er det en god grunn til, for Gud vet hva som er best for deg.


Ser du "Illusjonen" enda ?
Kort sagt: Gud kan ikke tape!


Dette ble ganske rotete, men jeg håper at jeg fikk frem poenget mitt.

Det er en spesiell type logikk der ja, litt sånn "mor lille er en sten" logikk hvis du har hørt det før.

Man har jo også dette "Herrens veier er uransakelige", som fungerer som et slags trumfkort eller ess i ermet som verden bare har godtatt uten videre. Millioner av barn rundt om i verden som sulter? Herrens veier er uransakelige! Og dermed var det problemet unnagjort. Det er simpelt og ulogisk, men det fungerer visst på de fleste mennesker...

Jeg er veldig glad i katolismen. Jeg liker dem syns på ting som fks. selvmord og homofili å andre ting. Dette kan også være at jeg har irske røtter.
Jeg liker måten de ærer helgene der blant annet Jomfru Maria er en av de viktigste.

Det vil du ikke vite. Seriøst.

De fleste religioner er like fordi formålet er det samme.
Religioner er en av de eldste, men fortsatt en av de sterkeste og mest effektive sosialiseringsfaktorene vi har på jorden.

En religions oppgave i starten var å skape samhold, respekt, spre lover og svare på vanskelige spørsmål. Rett og slett gi livet mening og holde samfunnene sammen slik at de fungerte. Husk at religionene kom før det var veletablerte metoder å kommunisere på over store avstander, samtidig som man ikke hadde lovgivende organer og politi etc slik vi har i dag.

Religionene fungerte da både som sosialiseringsfaktoren for å få individet til å føle tilhørighet til det samfunnet vedkommende voskte opp i, legge lovene for samfunnet, kommunisere disse lovene og samtidig forklare hva brudd på lovene ville føre til. Samtidig sørget religionene for å etablere normer og regler for hvordan man skulle forholde seg til andre religioner og samfunn.

Mye av dette er glemt i dagens religioner - og mange religioner i dag blir kun koblet mot negative sider av dem. Men det finnes fortsatt religioner som uten tvil er udelt positive, f.eks. de forskjellige forgreningene av buddhisme og hvordan de forklarer livet og døden. Buddhisme fokuserer mye mer på deg som individ enn på samfunnene, men klarer på denne måten å etablere deg som en fungerende brikke sosialt (les f.eks. om "dharma wheel" - og ja, tenk litt på "Lost" serien på tv samtidig).

Trenger vi religioner i dag? Vel, vi trenger nok en eller annen form for samhold og respekt for samfunnet - og antagelig i større grad enn vi ser i dag. Antallet kriminelle og folk med psykiske problemer basert på utfordringer med å tilpasse seg det vestlige samfunnet slik det har utviklet seg tyder på at en del av oss kan trenge noe...men det er neppe religioner slik vi kjenner dem i dag.

Det merkelige er at de fleste religioner har fornyet seg enormt gjennom historien - men i dagens samfunn er det omtrent blasfemi innenfor de forskjellige religionene å kreve en ny fornyelse. Religionsreformer er en naturlig del av alle religioner historisk...men tydeligvis trenger dagens religiøse så hardt å tro på noe "statisk" at de ikke godtar en endring av sitt syn...ironisk nok, siden det å godta en religion er en stor endring på det generelle synet på samfunnet.

Jeg synes de som er kristne som regel er snille og plager skjeldent andre. Her med unntak av "jehovas %¤**$£" vitne og liknende. Men en ting som ER sikkert er at budskapet som bibelen sender ut er meget bra. Være snill med andre osv. - de ti bud. Så hvis man ser på det som generelle retningslinjer er jo dette helt problemfritt

Problemene kommer med fundamentalistene. Disse tolker bibelen slik den ble tolket for 2000 år siden. Å disse vil ikke godta homofili utroskap etc.

Men jeg er svært enig i de som sier at barn ikke burde fødes inn i en religion. Jeg er ateist og har aldri fått press hjemmefra verken en vei eller den andre. Noe jeg er svært glad for. Jeg er ikke døpt og konfirmert borgerlig.

Så er jo ateisme en form for religion da.

Jeg syns de fleste her ser på religion med feil vinkling. Dere stiller kun spørsmål om ting som religionen ikke kan svare på for å stille den i et dårlig lys. Det står f.eks. i Bibelen at jorden er 5000 år gammel. Det er nå motbevist for lenge siden at jorden faktisk er et par tre år eldre enn som så.
Men religion handler om å tro, så om folk vil tro at jorden faktisk er 5000 år gammel, og de føler at de har det bra med seg selv ved å tro det, så har faktisk religionen fungert som den skal.

Og at man burdte vokse opp i en ateistisk familie for å selv kunne bestemme hvilken religion man tror på er absolut ingen fordel. Man ser mye bedre hvordan ting fungerer om man får se det fra innsiden. Man må bare ikke la seg hjernevaske, og være oppmerksom på hva man tar til seg.
Dessuten er ateister like fordomsfulle som alle andre, så om man kun omgås med ateister, så vil man bli påvirket av de. Om man hører en ting ofte nok, skal det mindre til for at man faktisk selv tror på det. (Vi mennesker er desverre altfor lett påvirklige)

Det er ingen som helst grunn til at en som har vokst opp i en kristen familie ikke kan konvertere til en annen religion kun på grunn av at han har vokst opp der han gjorde.
Husk at den geografiske posisjonen vår har en kjempe stor innflytelse på hva vi velger å tro på.

Og husk at religion ikke handler om å finne så mange feil som mulig ved andre religioner. Det handler om å trives med det man tror på. Så om jeg velger å tro at Gud skapte natt og dag, så er det ikke noe en kan endre på med logiske forklaringer.
Det handler om ærkjenning og overbevisning, men det blir vel litt offtopic om jeg legger ut alt det her.

Jeg har tenkt på en ting. Da jeg var ung var jeg glad for at jeg hadde svak kristen tro jeg kunne lene meg til da jeg syntes synd på meg selv. Men etter som jeg har blitt eldre (er 17 år nå) har jeg funnet ut at jeg har blitt for gammel til dette med religion. Det står alt for mange unaturlige og (i følge min "etikk") feil ting i bibelen bl.a. Man kan vel UMULIG nekte for at religion gjør en trangsynt på MANGE områder? Religion har jo også tydelig skyld i utallige kriger og konflikter opp igjennom årene og kriger som fortsatt pågår?

Jeg mener det er sykt å tenke på at disse "fantastiske" religionene så mange folk støtter seg til fører til så sinnsykt mye av den verste elendigheten som finnes på jord, nemlig raseskille, homofientlighet og spesielt KRIG!

Det er jo et paradoks dette her - religionenes skriftbøker er jo til for å vise folk hva som er rett og galt og hva som er et bra livssyn er det ikke? I bøkene står jo temaer som oppførsel, egne meninger, egne handlinger, likegyldighet og hvordan man skal utøve disse sentralt. Men fortsatt er det religion som har skylden i så mye ondt som mennesker gjør mot hverandre?

Min konklusjon er at jeg trekker meg mest mulig vekk fra min tidligere religion. Ikke fordi jeg mener den direkte har gjort meg noe vondt eller at jeg finner den uinteressant, men nettopp fordi jeg har fått et annet syn på ting ettersom jeg har blitt eldre og skjønt og lært litt mer om den verdenen vi lever i.

Jeg har forresten vokst opp i det jeg vil kalle et "kristent hjem" og er medlem av statskirken.

Applaus og KP !

Vet denne posten ikke var rettet mot meg (hvis mot noen), men velger å kommentere allikevel.

Skal prøve å ikke være frekk eller noe, men hvem tror du du er som kan fortelle meg hva som gjør meg lykkelig og ikke? Hva gjør deg til moralens vokter? Jeg vil ikke si at jeg var lykkelig hvis jeg hadde alle pengene i verden men ingen jeg var glad i, men en ting er sikkert; Hvis jeg hadde mange og gode venner og familie, og samtidig alt av materielle ting jeg kunne be om, ville jeg vært mer lykkelig enn samme scenario men uten disse materielle godene.

Så du lever heller hele livet etter gitte normer og ikke gleder deg over goder du har, kun fordi du klamrer deg til et håp om at det finnes noe mer etter døden? Dette var kanskje litt satt på spissen, men jeg vil si at endel av de reglene man må forholde seg til for å få komme til kristendommens himmel strider med min oppfatning av lykke. Personlig foretrekker jeg å nyte det livet jeg har _før_ døden til det ytterste.
Jeg reagerer litt på at du syns at big bang-teorien er så usannsynlig som det kan få blitt, mens du ser på kreasjonsteorien som en mer sannsynlig forklaring?
At en skikkelse ved navn gud skal ha skapt jorda og menneskene med tankekraft, for så å ta seg en hviledag etterpå? En ting er at vi ikke har endelige bevis på at Big Bang-teorien er den rette, men den baserer seg iallefall på reelle observasjoner av universet, og ikke på historier uten noen som helst bevis fra urgamle skrifter!

Ja det gjør jeg absolutt! Jeg vil dog ikke gå innpå detaljerte beskrivelser på evolusjon i denne posten, både fordi jeg ikke er en ekspert på området, men også fordi det ville blitt alt for langt. Jeg anbefaller deg istedet å lese litt litteratur på området, enten av Darwin himself, eller Dawkins.

Jeg vet ikke helt hva det er vi får svar på her, men det å dra fram sitater fra bibelen som svar på noe som helst når vi diskuterer religionens eksistens er vel relativt intetsigende.

Et spørsmål jeg har til personlige kristne som virkelig tror på gud er, hvorfor er dere så sikre på at netopp dere har rett? Hva er det med bibelens tolkning av universets skapelse som gjør dere sikre på at netopp kristendommen er den riktige religionen, og ikke islam, hinduismen, buddhismen, eller antikkens hellas gudeteorier, eller utallige stammereligioner i forskjellige verdensdeler opp gjennom tidene?

Mange svarer på dette spørsmålet hvorfor er _jeg_ så sikker på at det de sier er feil, og vel, enkelt og greit, det er umulig å bli sikker på det. Det eneste jeg vet er at ingen religioner per dags dato har noen håndfaste bevis som beviser noe som helst. Det eneste vi mennesker har å forholde oss til er ting vi observerer med sansene våre, og derfor stoler jeg på vitenskapelige observasjoner, netopp fordi disse kan bevises eller motbevises, og vi kan avgjøre om påstandene som er gjort er riktige eller ikke. Det er ikke en ateists oppgave å motbevise religion, man kan påstå hva som helst, men det vil altid være den som påstår noe som må bevise denne påstanden. Det finns akkurat like mange bevis på det flyvende spaghettimonsteret som det gjør på gud, nemlig ingen.

Det ble en ganske rotete post, men måtte bare få skrevet ned noen tanker på området.

Så religionens funksjon er å skape/gi støtte til trøstende vrangforestillinger?

Man vil uansett ikke være i stand til å fritt velge hva man vil tro på. Man kan ikke uten videre, av fri vilje (om den i det hele tatt eksisterer, men det er en annen diskusjon), foreta en grunnleggende omveltning av hele sitt verdensbilde. Men hvis man vokser opp uten en religion, er sjansen større for at man ser kristendommen for hva den virkelig er: myter og oppspinn (akkurat som all andre religioner, mytologier, og annen overtro). Religiøse mennesker ser som regel at andres religioner er bullshit, men det er vanskelig å se, "fra innsiden", at ens egen religion også er det.

Og dette er selvfølgelig noe de fleste barn er i stand til.

Nei, men det er en grunn til at det er jævlig lite sannsynlig at han kommer til å gjøre det:

Og hvor fritt kan et "valg" sies å være når din geografiske posisjon har en kjempestor innflytelse? Du har velget mellom å frelses gjennom Jesus, eller å pines evig i helvete. Men er du født og oppvokst på feil sted, kommer du nesten garantert til å "velge" feil. Sucks to be you.

Edit:

Jeg liker når religiøse prøver å latterliggjøre vitenskapelige teorier de åpenbart ikke har gjort noe forsøk på å forstå...

Slutt med det!

Kejerith:
Materielle goder gjør alle lykkelige, til en viss grad.
Vi er glade for å ha klær, vi er glade for å ha mat, vi er glade for å ha... tja... vaskemaskin! Eller kanskje et sted å bo! Og vi er glade for å ha så mye penger at vi har råd til å leve uten å måtte telle hver minste lille krone to ganger, for å se om vi har råd til å dusje i varmt vann.

Annyway...
Det som irriterer meg, anngående manges syns på religion, er personer som kommer slendrende inn i et rom og holder lange foredrag om hvor dumme alle fks. kristne er. Eller om hvor dumme alle Islamister er.
Har man ikke tenkt på at vi er alle individuelle?
Selv om man kjenner en religiøs person som er imot abort, så betyr ikke det at alle er imot abort.
Bare fordi noen har en religion, så betyr ikke det at de prøver å dytte akkuratt deres religion over på deg.
"Viss jeg liker koteletter så gjør alle andre det!"

Selv så er jeg kristen panteist, selv om de færreste veit hva det betyr. Men så er det ikke så sinnsykt mange av oss her i norge heller da :P

ja, noe annet du lurte på?

Jeg er ikke medlem av kristendommen.... Jehovas vitne her.
Og ja jeg føler meg sikker, vet du hvorfor? En sterk følelse av styrke som du blir dratt av og sier til deg at .. jo dette må være riktig.

Forklar så hvordan jorda er satt så perfekt i universet? Hvis jorda hadde vært litt nærmere sola hadde ikke mennesker kunne bodd her, og omvendt siden det blir for kaldt.
Og hvordan kan en eksplosjon forårsake oss mennesker som har en så syk intelligens og hjernekapasitet, vi bruker ikke en brøkdel av hjernens kapasitet i vårt ca 80år gamle liv.

Men jeg er ikke her for å konvertere folk og å få dem til å tro på gud. Men deler bare mitt synspunkt.

Du tenker dessverre feil vei. Jorda er ikke plassert så perfekt i forhold for at menneskene skal ha et sted å bo, men organismer kan leve på jorda og ikke jupiter fordi nettopp planeten vår ligger så godt til.
Det blir forklart ved evolusjonen, noe du burde ha visst.

Det finnes et tilnærmet uendelig antall planeter, i alle mulige permutasjoner av forhold - lav tyngdekraft, lite vann, mye vann, høy tyngdekraft, varmt, kaldt osv. Blant alle disse planetene vil det være en ørliten sjanse for at en planet har akkurat riktige forhold for liv: Tyngdekraft slik at oksygenet ikke har lav utslippshastighet, et magnetfelt og riktig avstand unna solen. Det kan virke utrolig, men med tanke på at det finnes et tilnærmet uendelig antall planeter og at vi på ingen måte har kartlagt en promille av en prosent av dem, er det ikke akkurat overraskende at jorda finnes. Det at vi lever på den kommer som en følge av at den er egnet for liv, det er ikke et mirakel å regne at vi lever på en planet som støtter liv.

At planetene har ordnet seg som de vil faller fint utifra Newtonsk mekanikk.

Big bang har ingenting med menneskets evolusjon å gjøre. Slutt å blande teoriene. Det med hjernens kapasitet er definitivt sant for noen, men generelt sett bruker vi mesteparten av hjernen vår. Myter om at man bare bruker 10% ol er basert på dårlig vitenskap. Vi bruker ikke alle synapsene våre samtidig - det er dermed ikke sagt at alle synapsene kan brukes til en ting.

Og tilhengere av andre religioner føler det samme.

mhm, men som jeg sa det er mitt syn. Altså dere kan jo si masse om vitenskap og stuff, men jeg kommer ikke til å skifte mening, akkurat samme dsom dere bare omvendt.

Men nok om dette, var litt offtopic.

Jeg kommer gjerne til å skifte mening hvis du kommer med noen velformulerte begrunnelser med gyldig bevis som støtter opp om det. Når du åpenbart ikke har peiling på hva du snakker om "vitenskap og stuff" får du heller la være å uttale deg om disse tingene. Å gå rundt å basere virkelighetsforståelsen sin på ignoranse er en ting, men det er en annen ting og gå rundt å si dette tullet høyt uten å ta det til seg når man blir retta på.

Noe relevant vil jo være å spørre seg selv hvorfor man ikke tror på en annen religion enn den man henger med nå. Tenk deg hvordan du ville motbevist en annen religion, f.eks. hinduismen.Når det går opp for deg at alle punktene kan brukes mot din egen religion også, uten at du endrer mening, er det en overtro.

Å se på forskning og vitenskap som en overtro på lik linje med religion (dette tilfellet Jehovas vitner), er feil, og også frekt mot de som har hjulpet til med vitenskaplige fremskritt. Å påstå at kreasjon er mer sannsynlig enn gjeldende vit. teorier ang. univerets historie og menneskets utvikling, er direkte ignorant, ettersom disse passer rimelig godt med observasjonene vi har gjort.

En realist/agnostiker ville ikke nektet eksistensen av en 'gud' hvis det hadde blitt påvist i 'kontrollerte forhold' - med det samme skeptiske synet vi bør ha på alt. Jeg ser ikke hva positivt blind tro/overtro tilfører oss i dag.

Fra en annen tråd:

Ble Jesus omtalt i bibelen sier du? Hmmm, det var jeg ikke klar over. Men da er jeg overbevist, for jeg har jo ingen grunn til å tvile på noe som står i bibelen.

Jo.

Edit: egentlig driter jeg i om Jesus eksisterte eller ikke. Jeg er bare lei av folk som, uten å ha satt seg inn i temaet, kommer og påstår at det er hevet over enhver tvil at Jesus er en historisk person. Derfor spurte jeg etter kilde. Hva er det som gjør deg så overbevist om at Jesus må ha eksistert? Når du ikke har noe bedre enn bibelen å komme med, antar jeg at du ikke har satt deg inn i dette, og bare repeterer etablerte "sannheter".