Da jeg møtte kjæresten min for tre år siden visste jeg at han hadde drevet med amfetamin for flere år tilbake. Etter å ha blitt bedre kjent fikk jeg følelsen av at ting ikke stemte. Men han har aldri innrømmet noe og jeg har aldri hatt noe konkret å peke på. Ting som at han kunne forsvinne sporløst i et par tre dager og komme med merkelige unnskyldninger når han først lot høre fra seg (vært (syk/sovet/tok en snartur til utlandet, rota bort telefon) gjorde at jeg alltid var på vakt. Etter at ting ble seriøst mellom oss ga jeg klar beskjed om at jeg ikke ville akseptere en ny "forsvinning". Det skjedde heller ikke.
Men han har et stort forbruk av øyedråper (ofte røde øyne). Alltid en ny unnskyldning for det, som at han har fått noe på øyet feks, ikke at han generelt har tørre øyne generelt...
Oppdaget i sommer at han tok noen piller før leggetid uten at han kunne forklare meg hva det var. Sjekket boksen som var full av smertestillende, noen paralgin forte og tomme kapsler.
Konfronterte ham ikke. For et par uker siden oppdaget jeg at han tar innsovningstabletter før vi legger oss, zypliclone 7,5 mg. Han nektet for å ha tatt de, selv om jeg praktisk talt så det med egne øyne. Etter dette gjemte han de i lokket på snusboksen, hørte likevel at han tok de på kvelden.
Vi bor ikke sammen, så jeg ser ham ikke hver dag.
I går kveld sovnet han veldig plutselig sittende i sofaen etter at jeg hadde vært i dusjen i ti minutter. Da jeg vekket ham, eller forsøkte, svarte han bare "tull" og hørtes snøvlete ut.
Derfor sjekket jeg bagen hans etter å ha fått ham i seng.
Der fant jeg en kredittkortholder.. Inni helt støvete av hvitt pulver, en liten pose som det har vært noe hvitt i, et avklippet sugerør og et laminert ark klippet i kredittkortstørrelse.
Når jeg konfronterer ham blir han rasende selvsagt, og gjentar at det er noe galt med meg som ser igjennom HANS ting.
Kaster ham ut. Han ringer noen minutter senere for å kjefte mer på meg. Da jeg spør hva han hadde brukt svarer han ikke først. Så sier han tilslutt efedrin. Og legger på.
Men sånn jeg forstår det er ikke dette noe man sniffer? Eller går det an?

Skjønner såpass at jeg er singel, har barn i hus og det er uaktuelt å rote seg inn i dette..
men lurer likevel på om han for en gangs skyld fortalte sannheten? Tviler dog veldig på det..

Rotete og langt innlegg for et lite spm... Beklager...:-/

Han fortalte ikke sannheten, enkelt og greit.

Ok. Takk...

Spør han om han syns det er bærekraftig for framtiden med tanke på barn, verdier, den fysiske og psykiske helsen, økonomi, deres kjærlighet overfor hverandre - at han holder ting skjult for deg.

Ønsker du å leve med tanker om at din nærmeste sjelevenn ikke deler alt med deg?

Ønsker du at han skal forandre seg for deg?

Hvor mye vilje har du igjen til å redde forholdet deres?

Hvor glad er du i han?

Vil nevne en ting til - gå tilbake til øyeblikket du traff han. Hent frem dem følelsen. Si det til han også. Be han gå tilbake til da han traff deg, og begynn på nytt med den følelsen i tankene, den rene, forelskede følelsen.

Enda et spørsmål: Hvordan ville du følt om han forandret seg for deg?

Det er det rusmisbrukere blir veldig flinke til. Manipulere og juge til alle tider. Som du selv skriver finnes han ikke ærlig mot deg. Tenk på deg selv og barnet ditt, rusmissbruk og barn hører ikke sammen. Blir han en del av livet ditt kan fort barnevernet bli koblet inn.

Tenk rasjonelt, og ikke med følelsene, du har et annet liv å ta vare på også. Dine valg vil følge barnet ditt resten av livet.

Kan legge til at han har sikkert gjort det veldig lenge. Det er ikke vanskelig å skjule.

Nei, jeg ønsker ikke å leve med en som holder ting skjult for meg.
Selvsagt ønsker jeg at han forandret seg, om ikke for meg, så for seg selv. Men han har hatt tre år på seg allerede... Nå er det for sent å gjøre det for min del.
Jeg er selvsagt like glad i ham i dag som jeg var i går morres, men jeg hadde aldri klart å stole på ham igjen.
Viljen til å redde forholdet er ikke spesielt stor, jeg tør ikke mer.

Og hvor glad jeg er i ham... Jeg elsker mannen. hadde han kommet til meg og fortalt sannheten uoppfordret hadde saken vært en ganske annen. Jeg kjemper gjerne med nebb og klør for de jeg er glad i. Men jeg liker ikke å bli lurt.

Vel, nå har jeg vel helt fra starten hatt gode grunner til å mistenke ham, så det er vel ikke lett å skjule det helt og fullt for sine nærmeste. Men de nærmeste har vel også en tendens til å være i overkant naive, evt lukke øynene for det som skurrer, nettopp fordi man håper at man tar feil.
Her er det selvsagt jeg som har lukket øynene altfor lenge.

Sånn som jeg ser det, er den eneste måten du kan få dette i orden igjen på å prate med han om dette med tillit. Spør han om han ser verdien i det å være sammen med deg som større enn verdien i å ruse seg. Spør om han ser verdien på lang sikt i å være med deg enn med rusen, for han er nødt til å velge det ene eller det andre. Og her må du også tenke deg om, for du må velge.

Hvis du virkelig skal endre ting nå, så må du også være bestemt på at du kan bli værende uten han hvis han velger rusen. Og da er det ikke lenger mulig for deg å redde han, da er konflikten hans dypere enn til og med deg. Det kan være mulig han kommer tilbake til deg, om han får den hjelpen han trenger, men dette med verdier er noe av det dypeste vi mennesker "er lagd av". Der vi legger verdiene våre, dit går vi. Det kan endres på, men bare igjennom innsikter. Jeg håper du skjønner noe av dette.

Tenk langsiktige og bærekraftige verdier!

Efedrin tas i pilleform. Og er helt ufarlig i moderate doser.
Har selv tatt 90mg daglig i snart 3mnd, i sammenheng med trening og vektnedgang.
Med untakk av de siste 10 dagene, ettersom jeg har gått tom

Efedrin har tilsvarende effekt som koffein(bare sterkere), du får litt mer energi, kroppstempraturen øker noe, du svetter mer enn vanlig, og kan få litt høyere puls, også litt økt mentalt fokus. Det er mest brukt blant kroppsbyggere før konkurranser mtp fettforbrenning.

0 form for rus.
Whatever this is, er det ikke efedrin.

Lykke til

Høres ut som heroin. Kan også være ketamin eller benzo i pulverform. Man sovner ikke ufrivilig av og prater bambus når man tar efedrin eller lignende.

Han kan ha knust tabletter. Egentlig kan det være hva som helst, men efedrin er det ikke, slik som du beskriver det.