Hei Freakere, jeg er en kar i midten av 20 årene, og jeg har ett lite problem som jeg prøver å få råd angående.

Jeg har tidligere hatt et senge-venn arrangement med ei siden sen sommer 2016 fram til julen i år, vi sluttet å henge etter at hun gjorde noe jeg mest sannsynligvis tok meg alt for nær av, som resulterte i at vi kuttet kontakten i 4 mnd.

Men nylig har hun dukket opp i livet mitt igjen, noe jeg ikke trodde kom til å være fult så ille men det viser seg til at jeg blir boende der jeg er i ett år til, og det blir hun og.

Problemet er at jeg er sykt forelsket i henne, jeg var også det når vi "holde på" (selv om jeg klarte å holde det nede) men i de 4 mnd så klarte jeg å drepe følelsene mine for henne, eller iallefall ikke tenke like mye på henne.

Men hva skal jeg gjøre?
Slik jeg ser det har jeg 2 muligheter, den ene er å bare fortelle henne hvordan jeg føler og at vi må kutte kontakten da det gjør meg sykt vondt å bare se henne, mye mer å være med henne.


Den andre er å emosjonelt manipulere henne og risikere at hun ender opp med noen hun ikke er oppriktig forelsket i. Noe jeg vet er galt men jeg synes ett liv uten henne virker unaturlig.

Beklager dårlig grammatikk, dysleksi er noe hersk.

Ah liten side note, hun er den første personen jeg har klart å "bli glad i" siden barneskolen. Da jeg har vært emosjonelt nedstengt i lang tid for ikke å gjøre div depresjoner verre.

Agree.

Har hun ikke følelser ovenfor deg er det like greit kutte kontakten før du ødelegger mer for deg selv, enn hva som strengt tatt er nødvendig. Skjønner ikke helt hvordan du skal klare manipulere vedkommende. Ser hun kun på deg som kompis/pulevenn.

Om du faktisk får det til kommer det til å backfire kraftig. Du kan ikke bare fucke med andres følelser slik at det gagner deg best der og da. Blir som å pisse i buksa for å holde varmen det der.

Kutt heller kontakten på en naturlig måte. Fade det ut og kom deg videre.

Edit: Og det må ikke være en dyr date for å fortelle hva du føler. Går an å prate om sånt på fest og, hva har du å tape?

Ingen, jeg ble sur, ikke sjalu, det er to forskjellige ting.

Si foreksempel moren din har lovet å kjøpe yoghurt, og så kjøpte hun ikke yoghurt, er du da sjalu på folk med foreldre som kjøper yoghurt?

Ikke lur deg selv. Det du beskriver er helt åpenbart sjalusi. Jeg har vært i din situasjon flere ganger, oftere på motsatt side heldigvis.

Jeg skal være dønn ærlig med deg her, men merk deg at dette gjelder min situasjon og mine erfaringer:

Hver gang jeg har innledet et seksuelt forhold med noen uten tanker om forhold, så er det fordi jeg ser på jenta som "ikke bra nok" for meg (Les: ikke kompatibel med livet mitt). Enten det er utseende, personlighet, karrierevalg, omgangskrets eller noe helt annet. Kall meg gjerne overfladisk, men et forhold innebærer mye tid tilbragt sammen.
Som regel ender jeg opp mye mer knyttet til personen enn jeg først hadde planlagt, så dumper jeg dem etter en stund og føler meg shit. Jeg dumpet faktisk den forrige frøkna på 17. mai, og nå føler jeg meg shit. Mao, jeg har blitt forelsket i(eller i alle fall knyttet til) pulevennene mine, men likevel ikke vært interessert i et forhold pga eksterne faktorer.

Det du kan tolke utifra dette er at jenta med stor sannsynlighet har følelser for deg, og at du ved å inkorporere deg selv som en naturlig del av livet hennes definitivt kan ha en sjans. Uansett hva folk sier er det tilnærmet umulig å ligge med noen regelmessig (å sove sammen, spise middag++ som jeg får intrykket av at dere har gjort) uten å utvikle følelser. Menneskets biologi er ikke så komplekst som mange skal ha det til. Det er hormonelle endringer knyttet til sex som er utviklet ene og alene for at to personer skal bli glade i hverandre, og dermed gi avkommet bedre odds for overlevelse.

Bli venner med vennene hennes eller finn en annen arena der dere kan tilbringe tid sammen uten å være intime, så skal du se at ting kan skje.