Hey

det har seg slik at jeg har røyket cannabis i godt over et år nå, og har alltid nytet det veldig. Fyre opp med noen kompisser, eller på kveldene jeg kjeder meg, for så å slappe av med noe digg, og noen filmer. Røyket somregel aldri på dagtid, da jeg ville holde det litt unna hverdagen min.

I det siste har jeg begynt å få utrolig kjipe turer. Har merket det mest etter en rimelig heftig badtrip på for mye sterk weed. Fikk det sykeste tankerushet, og det endte med at jeg ikke klarte å slappe av og tankene mine gikk bare på de negative følelsene jeg opplever i løpet av hverdagen. pluss en haug med tanker på det sosiale livet mitt, alle av den negative sorten. Var en forferdelig tur hvor jeg følte at måten jeg tenker på må være anderledes fra alle andre, og begynte å føle meg ganske distansert fra resten av verden. Men jeg klarte fortsatt å fortelle meg selv at jeg bare var for fjern osv, og det gikk ikke super inn på meg. Selvom jeg etter dette har slitet noe med å være overkritisk til meg selv og personligheten min. Dette skjedde for ca 1 måned siden, og hver gang jeg har røyket etter dette så går tankene mine rundt min personlighet vs alle andre sin, og jeg blir veldig kritisk og fokusert på å passe inn med alle rundt meg. Vanlighvis er jeg bare meg selv og det funker fint. klarer meg supert rundt andre, derfor skjønner jeg ikke hvorfor jeg begynner å tenke slik. jeg blir fiksert på alle de små tingene som kan bli sagt eller spurt om som jeg ikke takler/reagerer like lett på som resten, og dette prøver jeg da å forbrede meg på å møte.

Så altså jeg blir en super selvkritisk person som prøver å fikse opp i alle bagateller ved min person, noe som gjør at jeg får en ræva selvfølelse og gir meg en "ubehagelig" tankegang. jeg er ganske konfliktsky, og dette gjør at det blir værre. Vært å nevne at jeg ikke går rundt og tenker på dette når jeg er rundt andre mennesker, da går det somregel greit, med mindre jeg begynner å falle utenfor komforsonen min, men det skjer sjeldent, men jeg vil ikke ende opp med at slike tanker påvirker min hverdag. Slik som det er nå er det når jeg er alene og ikke har noe å gjøre at de kommer fram.

Jeg er forøvrig 18 år, så det ligger vel noe i at jeg ikke har helt dannet meg selv enda. Noe som fuel'er denne usikkerheten, vil jeg tro. Det jeg egentlig lurer på er om noen har noe tips her. Jeg tror jeg skal ta meg en greit lang pause fra cannabis iallfall, high'en min har fått en ganske negativ sving som jeg ikke så lett klarer å komme ut av for øyeblikket. Noen andre som har noen tanker og meninger om dette? Må bare få det ut av hodet mitt, tenker for mye og deler for lite av tankene mine, need to air out

Det eneste som hjalp for meg var å slutte. Det kom plutselig en dag etter flere års røyking og forsvant aldri. Selv om det har gått mange år nå, får jeg samme kjipe opplevelsen om jeg røyker weed.

Den gode nyheten er at det var veldig fint å slutte når jeg først hadde gjort det!

Vis du synes det er ubehagelig og mener det kommer fra cannabis gjør du smart i å slutte eller iallefall ta deg en pause. Men er du sikker på at cannabis får deg til å tenke slik? Eller er det du som tenker slik da du faktisk har tid til å gå i deg selv?

Det du beskriver ser jeg i utgangspunktet på som en god egenskap, men du må ikke konkludere med at du må være lik andre eller at andre har rett. At du ser forsjellene på personer gjør da ingenting

Håper det løser seg for deg kompis

Jeg kan helt klart dra klare linjer til hvordan jeg er som person. Jeg tror nok det har mye med det at jeg bare kaster bort disse tankene når jeg er clean, forteller meg selv at det ikke er noe poeng i å tenke slik, da å tenke slik gir deg problemene du i utgangspunktet ikke har. Men under rusen så klarer jeg ikke overbevise meg selv like lett, tenker mer instinktivt kanskje, ikke så logisk. Tror det blir heftig kutt på å blaze alene iallfall

slutt å bruk cannabis. vurdèr i etterkant om det var den som bidro til den negative tankegangen. ta så et valg om du vil starte igjen.

You need a bigger game.
Skaff deg mere arbeid.
80 timers uke gjør at du får annet å tenke på.
Spar penger slik at du kan kjøpe det du vil senere.
Bygg ditt eget hus.

Enormt mange som opplever akkurat denne tankegangen helt ute av det blå etter å ha røyka cannabis i så og så lang tid.. Gjorde det selv.. Det som er litt rart når jeg har stusset over hvorfor dette skjedde meg i ettertid er at jeg hadde en mye værre psyke (var forferdelig deprimert/suicidal) når jeg begynte å røyke og etterhvert som jeg fikk mer orden på ting utviklet jeg et helvetes huekjør når jeg røyka.. Skulle tro det skulle vært omvendt?

Samme problem som både deg og Susanna, etter 6 år med røyking. Ikke bare fikk jeg en voldsom angstfølelse med overanalysering av det sosiale (som gjør meg til et vrak), men også puls i 130 (jeg målte) som kunne vare i over en time. Den eneste løsningen var å slutte. Nå røyker jeg ca. en gang annenhver måned, og får ikke så veldig dårlig reaksjon med mindre jeg gjør det oftere.

Slutt i noen måneder, det er ingen vits å røyke hvis de dårlige virkningene overgår de gode.

Sånn som du beskriver det ville jeg absolutt anbefalt deg å slutte å røyke, kanskje ikke for alltid men hvertfall en god stund.
Slik som jeg forstår det virker det som om det muligens kan være noe annet som kan ligger bak dette, som gir denne usikkerheten og selv-kritikken, men som kommer sterkest fram når du er beruset. Sånne tanker dukker fra min erfaring sjeldent opp kun av en grunn. Hadde ikke vært en dum ting å tenke over hvis du ser noe til disse tankene mer, selv etter at du har sluttet. Men så kan det jo som du sa bare være alderen du er i.
Håper det går bra.

Personlig har jeg sjelden eller aldri hatt dårlige opplevelser med cannabis når jeg røkte sammen med nære venner. De årene jeg røkte mest, gjorde jeg det nesten alltid sammen med to gode venner, og det til stor suksess. Med spill, film, god mat, positiv holdning til det vi gjorde og generelt godt humør. Det gikk knirkefritt.

I det øyeblikk jeg var alene med rusen, var opplevelsen en annen. Ikke ubehagelig på noen måte men, det var lettere å komme inn på tanker rundt hva en gjorde og hvorvidt aktiviteten var forsvarlig, og andre tanker som stilte spørsmål ved min egen karakter, og hvor en var på vei i livet. Da var jeg omtrent på TS' alder. Under den fasen i mitt liv, var jeg ikke fornøyd med hvor jeg var på vei, og derfor ble det å røyke alene noe jeg ikke var særlig stor fan av. Heldigvis var de to faste røyke-kameratene mine i omtrentlig samme situasjon, så en kan si - vi fant hverandre.

I nyere tid har jeg, som Eidsvåg ville sagt det, kommet meg på "rett kjøl". I tillegg til de mange fordelene som kommer med det å være på rett kjøl, som en sir', kan jeg idag sitte alene og røyke - uten et hint til dårlig samvittighet.

Det er egentlig ikke sant i det hele tatt da jeg som cannabis bruker føler meg stigmatisert og forfulgt på så alt for mange måter. Paranoia kan også være vanskelig å komme seg unna til tider. Klart det ikke er dominerende men, for faen jeg kan jo komme i fengsel osv. Familien ville blitt så skuffet, pluss-pluss, et cetera, et cetera. Lignende tanker slo meg aldri når jeg røkte sammen med nære venner.

TL;DR: Røyk sammen med nære venner som kjenner deg og tar deg for den du er, folk som vet hvem du er bak alt tullet. Du kan være sikker på at slike venner bryr seg lite om hvor mye mening det du sier har, eller hvor ordentlig du ter deg blant de. Å røyke alene er ikke noe spesielt å hige etter uansett. Drar gjerne paralleller mellom alkohol og cannabis her, ettersom jeg bokstavelig talt aldri drikker alene. Frykter dette ikke var til noe hjelp.

Du nevner at du aldri røyker på dagtid. Prøv å bare røyke når det er dagslys og se om det hjelper. Livet uten sol tar på for hodet.

Ellers er det ikke for deg.

Virker som om du har tatt til fornuft. Fortsetter den kjipe rusen når du røyker, kan du risikere at du smeller på deg selv en angstlidelse. I verste fall depersonalisering. Tro meg, det vil du ikke.

Flere kamerater som opplever akkurat det du beskriver. De fleste har i dag kuttet helt. Noen få har klart nyte rusen igjen. Det virker som om noen rett og slett ikke tåler cannabis. Skal sies at de fleste var det som kalles stonere når de fikk nedturen. Massiv røyking av hasj fører svært sjeldent noe positivt med seg. (Sorry, stoners)