Har hatt en diskusjon nå med et randomt kvinnfolk om faktisk hva Emo er. Hun sier det er en forkortelse for emosjonell, og bare det. Mens jeg ser på emo som en stil.

Greit nok, emo begynte som en musikksjanger. Men slik jeg ser det, har samfunnet gjort det til en relativt populær stil. Når noen føler seg kåt eller sint, sier man ikke: Fyfaen, han dær er en emo ass. Men ser man noen med svart hår, kanksje en piercing og spesifikke klær, så er det store deler av samfunnet som ser på dem som emo.

Hva er meningene deres om dette?

Jeg er enig med deg, det er en "stil"! Og ordet emo blir brukt i mange forskjellige sammenhenger, på samme måte om ordet "boler/bol" blir brukt i mange ulike sammenhenger (Ihvertfall i Trondheim). Her brukes det ordet for personer som trener, uten at de er spesielt store. Det brukes også for ting som er unormalt store, som feks en stor gulrot!

Lame? Ja.

Herregud, maser folk om emo ennå? Trodde det surret der var vekk for flere år siden jeg. Etter min mening er det både en stil og en musikksjanger.

Her også ^^

"Jævlige bolar"

Emo er ikke lenger bare en stil, men har også blitt en tilstand. Folk som har et stort oppmerksomhetsbehov omfavner denne stilen og snakker om hvor big deal det er. De tar på seg den mørkeste sminka, farger håret kullsvart og har på seg de svarteste klærne - og poster så bilde på Facebook. De syns synd på seg selv, og vil at alle andre og skal det. Jeg kan ikke fordra dem som oppfører seg sånn.

Jeg hadde denne stilen en gang. Var vel når jeg var 16 år! Ikke like utpreget som denne karen over her, men allikevel noe lignende. For min del var det kun stilen! Jeg var veldig oppegående, og absolutt ikke "emo i huet". I denne tiden ble jeg kjent med en haug med nye folk, siden jeg måtte til byen for å møte "likesinnede". Det ble på en måte et miljø, uten at personene var noe annerledes en at de kledde seg litt annerledes. Så jeg ser ikke på det som noe negativt i det hele tatt! Den dag i dag syns jeg jo det blir litt overkill, men alt med måte. Noen kler det bedre en andre!

EMO = Generelt stygge folk som vil ha oppmerksomhet ved å måtte skille seg ut, syter over alt som er og greia er å skille seg ut så mye som mulig; de blir ofte om til hipsters etter denne lille opprørs-perioden.

men er emo og gother det samme? på bilder så ligner det i allefall..

Nei nei nei nei.

Wikipedia er en fin båt f.eks.

- Først kom Minor Threat: http://www.youtube.com/watch?v=k1jSrC-2uaY
- Så gikk vokalisten Ian Mackaye over til å starte bandet Fugazi: http://www.youtube.com/watch?v=SGJFWirQ3ks
- Media kalte Fugazi for "emo". Ian likte det dårlig. Hardcore punk har alltid vært emosjonelt.
- I senere tid ble det til en egen stil, som baserer seg på klesstil og skape oppmerksomhet.

...min tolkning av emo.

Det oppsto vel på lik måte som punk, bortsett fra at punk hadde en viktig rolle i samfunnet på 70-80 tallet. Idag er verken mørke klær eller hanekam en effektiv måte å protestere mot samfunnet.

ok ok ok..

@fuzzyfossen det spørs hva du mener med emo og goth. tenåringscliquene "emo" på 00-tallet og "goth" på 90-tallet er ganske like i og med at de går ut på å ha på seg mørke klær og ha mørke tanker som liksom skal gjøre dem mer verdt enn det de ser på som tanketomme jocks. det er bare typiske tenåringstrender.

emo som i musikkgenren oppstod som en mer melodiøs avart av hardcore punk på midten av 80-tallet. goth oppstod som en mer mørk avart av punk rock på slutten av 70-tallet. de høres ikke noe særlig likt ut, og har lite annet til felles enn et opphav i punk.

ja, det var akkurat det jeg tenkte på, at de ligner utseedemessig. og var derfor usikker på om det var noe av det samme, selv om jeg vet at det er noen forskjeller. men nå vet jeg, så takker så mye. :-)

Er vel ikke akkurat det som er essensen... Forskjellen på emo og goth er at emo er noe folk typisk ser ut til å vokse av seg når de er ferdige med puberteten merkelig nok (det samme gjelder "nightwishgoterne" så ser likhetstrekkene her). Goth derimot er vanskelig og definere men det ligger nok litt mer bak det enn "mørke tanker" og "mørke klær". Dessuten har vel goth en god del mer moden (aldersmessig iallefall) brukergruppe enn emo.

Vil si at gothfolk er som alle andre bare at interressene lener litt mer mot litt mørkere estetikk generelt (litteratur, musikk, stil, etc), og det har ingenting å gjøre med å føle seg "bedre enn jocksa".. Det går på å være seg selv og f.eks gå i de klærne man selv liker, akkurat som at jocksa liker å gå som de gjør og drive med de tingene de driver med. Er ikke værre enn det. Hadde jeg syntes det var fint å kle på meg banankostyme hver dag så hadde jeg gjort det for min egen del.

Klarer ikke helt og ordlegge meg her da det er vanskelig og prøve å definere ting som ikke kan defineres men håper jeg gjorde meg sånn halveis forstått iallefall.

Unnskylt om det støter noen men når noen sier 'emo' tenker jeg på en person som synes vondt om seg selv...

Jeg ville føye til at det er et ganske tydelig pop-element i emo-musikk som My Chemical Romance og Jimmy Eat World, hvilket trekker grenser for hva som er goth eller emo. Goth kan være deprimerende og tilogmed veldig bisarre sangtekster, men klagingen og sytingen om de ofte hverdagslige tingene, akkurat det er nettopp noe modernt som emo kan legge definisjonskrav på. Framføringen er også alvorlig overdrevet på en barnslig måte, og dette er emo i særklasse da du kan lett fenges av det som fjortis. Det å føle seg alvorlig misforstått av alt og alle er noe særegent til den aldersgruppen, og dette spiller jo emo heftig på i markedsføringen av sine band. Men skuddsikre vester? Drøyt.

goth og emo som forstått av unge og dumme tenåringer som er på utkikk etter egen identitet er NØYAKTIG det samme. det samme gjelder metal, folk, rock, punk, hva som helst - som forstått av unge og dumme tenåringer. det disse kidsa gjør er å finne en kles- og musikkstil som er "ukonvensjonell" blant flertallet på deres skole, og så klamre seg til denne i et forsøk på å skille seg ut.

de tar gjerne utgangspunkt i en estetikk og musikk som er forbundet med en gruppe - f.eks punk. de går på internett, eller ser på TV, leser blad, også videre. der finner de ut hva media mener er "punk". dette blir da de mest kommersielle bandene som gjerne ikke har noe med punk å gjøre, morsomt nok.

goth (som i genren som oppstod fra punk på 70-tallet) og emo (som i genren som oppstod fra hardcore på 80-tallet) er villt forskjellige ting fra det jeg nevnte ovenfor. og det samme kan gjelde for musikkgenrene metal, folk, rock, punk, etc. det er stor forskjell på en punkefan, og på en tenåring som sier han er punk fordi han går i klær X og hører på musikk Y. det samme gjelder for goth og emo.


det som gjør emo et lite hakk ekstra spesielt er fordi denne tenåringscliquen ikke har *noe* med genren å gjøre. det finnes omtrent ingen "tenåringsemoer" som hører på et eneste "ekte emoband", eller i det hele tatt kan nevne et. mens med f.eks goth, så vil gjerne disse "tenåringsgothsa" høre på - som vanlig - de aller mest kommersielle "goth"-banda, d.v.s. utvaska popsøppel med bittelitt goth-innflytelse et eller annet sted. MEN, de vil gjerne også kanskje høre på Bauhaus.

på samme vis vil "tenåringsrockeren" kanskje høre på Beatles, "tenåringsmetalleren" høre på Led Zeppelin, "tenåringspunkeren" høre på Dead Kennedys, osv. mens en "tenåringsemo" vil aldri, aldri, ALDRI høre på mamma, jeg blör... eller lignende.

Da skjønner jeg hva du mener og jeg er av samme inntrykk selv. Selv ville jeg bare presisere at emo og goth ikke er det samme, men den forvirra ungdommen gjør det vanskelig og skille. Uansett er det ikke så nøye.. kidsa får styre på og finne ut av det sjæl.