Tror nok han mente at han er for at kvinner skal få bestemme selv, men at han ikke har et spesifikt standpunkt om abort er rett eller galt. Det går fint ann å akseptere andres rett til selv å velge, men være uenige i det valget de gjør (eller kanskje simpelthen ha tatt et annet valg selv i samme situasjon)

EDIT: @ KINSEEK: Dersom man sier at man er for selvbestemt abort, så sier man at man er for abort generelt da? Det er da veldig selvmotsigende å si at man er for selvbestemt abort, men samtidig være imot abort generelt.

Dette fordi de grunnlagene man ofte finner blandt dem som er imot abort generelt, også (som regel) vil si at man er imot andres rett til å velge abort. Jeg har i alle fall aldri opplevd noe annet.

Å si at man selv ikke ville tatt abort, men synes det er greit at andre tar det, er heller ikke p være generelt imot abort. Så derfor ser jeg ikke hva GC er ute etter når han ber en som sier seg for selvbestemt abort om et generelt standpunkt.

Tull. Det man sier er at man synes i dette spørsmålet så skal folk få lov til å ta sine egne moralske valg. Jeg kunne godt si at jeg synes kvinner skal få bestemme abort selv, men at jeg selv ville synes det er feil å ta abort. Bare fordi man har ett syn på saken, kan man gjerne godta at andre tar andre valg.

Det er vanlig at folk utfører abort, men det er tabu å snakke om det, da helst i en personlig-sosial kontekst.

La oss ta en annen parallel. Er jeg for at mennesker skal få lov til å være utro? Selvsagt. Er jeg for å være utro? Selvsagt ikke. Ser du nå hvor jeg går henn? Det er mindre et faktum at du godtar andre er uenige, men at det er to spørsmål som besvares: er du for andres rett til å velge og er du selv for å ta abort?


Jeg legger simpelthen i begrepet at det er et utbredt, et "vanlig" fenomen i samfunnet. Tror jeg flertallet gjør det? Nei, det vet jeg ikke noe om.

Du begrunnet det utifra at motstanderne av selvbestemt abort som oftest gjorde det utifra religiøse synspunkter, correctamundo?

Problemet der er jo å identifisere helt konkret hva som er "religiøst" i å være mot abort. Finnes jo mennesker som ikke er religiøse som også er imot abort. Jeg vil peke på at det er et spørsmål om menneskeverd. Der kan du like gjerne si at menneskeverd og den moderne troen på at alle mennesker har rett til liv er "religiøst begrunnet" og så se bort fra alle som måtte mene noe annet. Men jeg synes det blir en illegitim forenkling som ser bortifra alle andre nyttige aspekter i debatten.

Og selvfølgelig så vil jeg trekke inn paralleler, det er jo med på å forstå hva slags prinsipper vi legger til grunn! Bare fordi du avviser det med at du mener det er spesielt er jo mer din sak, når det ikke er begrunnet på en måte jeg synes er god nok.

Jeg bare påpekte at "vanlig" ikke bare trenger å bety at flertallet gjør det, men at fenomenet er utbredt. Det ble vel bare en avsporing rundt definisjoner (hvor vanlig er ganske diffust egentlig)

Jeg er for abort ^^ Tenke seg til.. Nå kan man ikke velge om man vil føde en unge eller ikke, selv når ting ikke er planlagt.. Det er for mange one-night-stands (BRUK PREVENSJON GODTFOLK!!!) og en unge skal ikke bli til ut av noe slikt. Det er store sjanser til at det fører til at faren kanskje stikker av og moren står igjen med unge alene, eller faren for den saks skyld. Det er utrolig vanskelig å være alene med ett barn med tanke på økonomi og velvære.
Jeg mener det at man kan ta abort såfremt det vil bli mer negativt ut av det enn positivt.. Det er jo en grunn til at folk tar abort også, det er ikke en lett avgjørelse for noen av partene.. Det burde hvertfall ikke være det.

Men poenget er jo at det ikke er noe vesentlig forskjell på de to påstandene her. "Jeg ville ikke tatt abort" fremtvinger jo spørsmålet "hvorfor ikke"? Jeg kunne da si "jeg synes det er galt" og da har vi jo kommet til den andre påstanden.

Det er nettopp derfor jeg trakk inn paraleller, fordi jeg ikke helt tror du forstår prinsippet i grunn.
Jeg synes det er galt å være utro men er for at folk får velge å være utro.
Jeg synes det er galt å ta abort, men er for at folk får velge a ta abort.
Hvorfor skulle det være et skille på metodikken vi bruker for å behandle disse to spørsmålene?

Ganske vanlig i USA, da isærs kristne liberale. Ta f.eks John Kerry:

"I don't like abortion. I believe life does begin at conception. But I can't take my Catholic belief, my article of faith, and legislate it on a Protestant or a Jew or an atheist...who doesn't share it. We have separation of church and state in the United States of America."

Ikkje om ein er "imot" abort da, det går under temaet nødprevensjon!!!
Men ja, skjønner godt kva du meiner ang. det innlegget

Hvor mange her har "tatt" abort? (for gutter blir det vel gjærne det å være ilag med ei jente som tar abort)

I mine øyne virker det som at de fleste som tar abort har gode grunner, ikke så mange som sier "jeg hadde sex i fylla, vil ikke ha det".. Mange av de som vil ha det, men ser pga livssituasjonen at det ikke er det lureste valge.

Si at jenta er 16-18 år gammel, enda ikke ferdi med en utdannelse, kanskje det er slutt med barnefaren, kanskje hun ikke en gang er sikker på hvem han er, se allefall for dere en sånn situasjon der medfører seg mer negative enn positive ting å sette ett barn til verden.
Da syns jeg at abort absolutt burde være ett alternativ! Er nokk veldig vanskelig å plassere seg selv i den situasjonen der man faktisk står i de skoene hvor alternativene dine er å begynne ditt liv som voksen lenge før du er klar for det, eller å bare dra til ett sykehus å spise to piller.

Jeg har selv vært med på det at jenta får to røde streker på hjemmegraviditetstest, med påfølgende samtale med lege som bekrefter mistanken om at hun er gravid. Man føler seg ikke høy i hatten da.. lett å spøke med gutta om at abort er jo ikke noe man tenker over, "nei få ho på sykehus å få bort greiern.." Er desværre ikke så lett mentalt i praksis. Hennes foreldre var av den veldig spesielle typen, så det hadde virkelig ikke blitt falt i god jord vist de fikk vite at hun hadde blitt å føde 3 måneder etter at hun var blitt 18. Hun var redd for hva foreldrene ville si og gjøre, jeg var redd for ansvaret det ville bli å medføre, var vel egentli redd for å ta smellen for det jeg hadde gjort.

Vi så abort som den fornuftige løsningen. Hun var mitt i skolegangen, jeg var mitt i lærlingetia. Begge bodde vi hjemme hos våre foreldre, med økonomi til knapt å ta vare på oss selv.


Nå når jeg ser tilbake på det angrer jeg som faen, tenker mye på hvordan den ungen kunne vært. 1 januar er en dato som i mine øyne ikke er nyttårsaften lenger, men den datoen mitt første barn egentli skulle blitt født.

Har vel vaset bort nokk av natten nå, enda så kort dette inlegget er så tok det lang tid å skrive det. Så for å svare på spørsmålet; Ja jeg er for abort, men det burde vært pålagt at de som skal bli foreldre må tenke seg om i en par dager, og gjerne få informasjon om hvordan hjelp de kan få både økonomisk og sossialt vist de velger å beholde barnet istedenfor å ta abort. For det er en ting jeg håper at jeg aldri må gjennom igjen, enda det ikke var jeg som måtte gjennom noe guffent!

Jeg er for at man skal sørge for at man ikke blir uønsket gravid i utgangspunktet. Der finnes en rekke prevensjoner å velge mellom. Er man moden nok til å ha sex, er man også moden nok til å skaffe seg og bruke prevensjon.

Har man av en eller annen grunn hatt sex hvor der ikke ble brukt prevensjon, kan man bruke angrepille for å hindre et uønsket svangerskap.

Hvis prevensjonen skulle vise seg å feile (ingen prevensjoner er 100% sikker, og de som er 99%, er det kun ved riktig bruk o.l.) og man blir gravid, synes jeg det er bedre at man tar abort (så tidlig som mulig) enn å bringe et uønsket barn til verden som man ikke har forutsetning for eller ønske om å gi en god oppvekst til. Å adoptere bort barnet er jo et alternativ, men er det ikke mange foreldreløse barn som allerede trenger foreldre? Dessuten er graviditet en stor risiko.

Det er farlig å ta abort, og det er farlig å være gravid og føde. Det er farlig for barn å ikke bli tatt vare på. Det må være forferdelig å være et uønsket barn - verre enn å bli abortert.

Å abortere kan gi både fysiske og psykiske skader på moren (og psykiske på faren også om han er involvert utenom selve "akten"). Dette er en avgjørelse som bør tenkes nøye igjennom både av moren, faren og familien og andre som står henne nær + evt. rådgivere/leger/helsesøstere. Til syvende og sist er det morens kropp, hennes ansvar og risiko, og hun bør ha siste ordet. Etter mye tenking og snakking og hjelp, kan ting endre seg, og svangerskapet bli ønsket, og en god oppvekst for barnet bli mulig.

Abort pga av at fosteret har downs syndrom el.l. eller er av feil kjønn el.l. synes jeg er avskyelig!

Personlig hadde jeg aldri klart - eller hatt lyst til - å abortere et liv jeg hadde laget.