Hvor troverdig og hvordan konsekvenser vil dette få for den som har kommet med påstandene dersom det blir funnet ut at de ikke er sanne?
Og hvorfor vil en arbeidsgiver ta påstanden på alvor om det er en som er kjent for å ha en turrents lignende tilstand når det kommer til ulike påstander?

Det er jo en sak som kan slå veldig negativt ut for begge parter, både anklager og anklaget.
Er derimot påstanden korrekt, at du f.eks har overgrepet deg mot yngre så er vel konsekvensene av dette noe en må leve med.

Jeg synes alt skal være lov å si så lenge det ikke er direkte truende, da går det som en trussel og er en terroriserende handling selv om det bare er ord.

Jeg har dessverre ikke hatt tid til å lese igjennom hele tråden, men jeg mener at man burde få si akkurat det man mener. Om jeg vil kalle en person en jævla neger, eller si at jeg er imot religion (sier ikke at dette er noe jeg ville ha sagt i virkeligheten), så burde jeg få lov til det. Men å direkte true en person med å for eksempel skade h*n, blir noe helt annet.

Dette med trusler er noe som stadig går igjen. En tanke som slår meg er, om enn noe kontroversiell, hvorfor lar vi oss skremme av dem?

Om en person virkelig vil fysisk skade noen, hva er poenget med å gi dem en heads-up? Det virker jo nesten høflig på en svært banal måte.

Om det så er tilfelle å bare skape frykt hos motparten, er vel den beste løsningen å ignorere trusselen? Evt komme med en hånlig comeback.

Hvorfor gi en slik manipulerende ytring oppmerksomhet i det hele tatt?

Først vil jeg gjerne si at jeg ikke mener restriksjonene på ytringsfriheten bør gjelde kontroversielle meninger, meninger som får "gro i det skjulte", men kun ytringer som på ett vis eller annet påvirker friheten til andre mennesker. Herunder trusler og oppfordring til vold. Man er selvsagt nødt til å være forsiktig når man skriver lovene rundt dette, men jeg mener Norge har truffet ganske godt. Jeg stusser over at grov rasisme faktisk er straffbart da, som Myox så fint påpekte, dette er en ikke-voldelig ytring. Jeg er også enig i at definisjonen av "trussel" må være snever nok til at den unngår unødvendig sensur.

Optimalt sett vier man ikke trusler en tanke, men for mange er ikke det et alternativ. Har du svak psyke, få ressurser eller andre problemer, er det plutselig ikke så lett å forholde seg til et (potensielt) fremmed menneske som har lyst å skade deg.
(Jeg gjetter at) Du lever i en boble. En trygg, typisk norsk boble. Du har et nettverk av mennesker rundt deg som kan assistere deg og gi deg trygghet. Slik er det ikke for alle.

Selvfølgelig, man kan melde i fra til politiet, men ettersom trusler er lovlig vil det gi lite utslag. En mellomting som ble nevnt ovenfor er et godt alternativ: Ingen ytringer i seg selv er ulovlige, men dersom ytringen involverer et løfte om ulovlig handling kan politiet involveres. I praksis akkurat det samme som å forby trusler. Bør også gjelde for oppfordring til vold i mine øyne.