Hei !

Etter å ha lest sider opp og ned, sett tv programmer og hørt med kjente og ukjente uten hell håper jeg nå det kansje er noen her som kan komme med et innspill eller to jeg ikke har tenkt på ennå!

Etter en tid med planlegging og sparing ble jeg enig med meg selv om å anskaffe meg en hund. Jeg var like åpen for både valp og voksen hund da jeg var veldig innstilt på at en del jobb ble det uansett. I Januar i år hentet jeg min lille Papillon tispe som netopp hadde bekket to år. Hun som overleverte kunne ikke si så mye sikkert om hva hun hadde opplevd tidligere, men nevnte noe om muligheter for mild mishandlig i den form at at datteren i familien muligens hadde vært litt for hardhendt. Likevel fikk jeg ikke høre om noen problemer og alt skulle visstnok være helt fint med hunden.

I begynnelsen var det litt knurring og bjeffing på både mennesker og hunder vi møtte ute på tur. Men ettersom hun så og si sluttet å gi fra seg lyd på mennesker rimelig raskt tenkte jeg automatisk at dette var en overgangsfase som kom til å komme seg etter hvert. Vel... jeg hadde helt feil!
Hver gang hun får øye på en annen hund i bånd (stor eller liten) får hun seg et helt vanvittig anfall. Hun hyler, bjeffer og skriker om hverandre mens hun løper i alle retninger på en gang. Det er helt umulig å få kontakt med hun fra første sekund hun ser dem og helt til dem er ute av synet igjen. Dette er ikke minst vanskelig om det er flere hunder på samme buss, t-bane etc.
Dette er utrolig vanskelig og jeg tenker flere tenker litt stygge tanker om meg som kommer gående med en hylende liten sak på slep (da det bokstavelig talt høres ut som jeg står å sparker henne alt jeg kan).

Av ting jeg har forsøkt kan jeg nevne navnerop, godbiter, distrahering, løfting, stoppet for å hilse, trukket meg unna, oversett hun..jah omtrent alle tips jeg har funnet er brukt.



Må også nevne at jeg bor i samme hus som en oppdretter med 12 hunder og ingen av disse gir noen reaksjon fra min så mitt ønske om å låne dem for å trene gikk i vasken da det var lek fra første stund. Vi bor litt utenfor byen med fine forholder for hund, så det er nermest umulig å ikke møte på noen ute på en tur.
Hjelp meg med forslag før jeg går på veggen her : ((

Første du burde finne ut er hva som trigger frykten, siden hun ikke frykter alle hunder så er det en spesiell lukt eller utseende som trigger henne. Kan godt være f.eks. farven, størrelsen eller lukten av kjønnet.
Prøv å få lånt en hundevant hund som er av typen hun er redd, så vis henne at ikke alle er farlige.

Er det hun har opplevet for ille kanskje hun aldri blir kvitt frykten og vil være nervøs helle livet

Åh tuusen takk for svar !
Ja jeg må innrømme at jeg ikke helt har klart å finne ut hva hun trigges av. De 12 hundene som er her møtte hun omtrent samtidig som meg og da var hun veldig stille og nervøs, og etter det har det bare ikke vært noe problem. Likevel er dette de ENESTE hundene jeg har opplevd hun ikke reagerer på. Vi møter ofte de samme hundene om og om igjen og begynner å bli rimelig godt kjent med hvem som kommer rundt neste sving.
Det er blandt annet en annen Papillon som er litt eldre her. Jeg har stoppet opp å snakket med damen som eier han flere ganger (på det meste i 15 minutter) og det lille dyret mitt er fortsatt like bråkete av seg. Etter hvert som hun skjønner vi ikke blir å gå videre med det første bryr hun seg omtrent ikke om hundene lengre, men bjeffer likevell alle veier som om det er noe veldig tydelig jeg burde ha sett for lenge siden.

Så foressten på noen youtube klipp for noen minutter siden hvor det var en sjæfer som bjeffet og da kom det så høy lyd ut av den lille at jeg faktisk trodde hun befant seg under stumpen min i sofan og ga seg ikke på 3 minutter..stakkars naboer

Du har jo fått deg en gneldre mopp og ikke en hund. Bytt den inn i en skikkelig hund som virker. Hadde ikke orket sånt spetakkel flere ganger om dagen.

Det var da litt av et svar frtoretang ;o
Jeg var veldig klar over at mindre hund lager mer lyd, og også at det i de fleste tilfeller er vanskelig å overta en voksen hund. Heldigvis bjeffer hun ikke når noen ringer på, kan sitte i vinduet å se på andre hunder utenfor og lager generelt ingen lyd ellers i hverdagen. Kun snakk om ute på tur (værre i bånd enn uten)

Altså det er flere faktorer som spiller inn.

Jeg overtok liten veskehund-mix som skulle avlives grunnet aggresivitet.

Problemet var at eier 1 brukt de viktige månedene på å sosialisere hunden, og eier 2 prioriterte så mye annet. I tillegg til å bli angrepet av andre hunder, så var han aggresiv mot nye mennesker.

Det tok ikke lange tiden å trene av han aggresiviteten mot mennesker. Bjeffinga er ikke helt borte, men det er varslingsbjeff.

Når det gjelder hunder så har han blitt noe bedre. Han går normaltsett greit ilag med tisper og enkelte hannhunder om de blir introdusert på en måte han er komfortabel med, men dersom vi møter på en hund på tur så går han rett i angrepsmodus.

Uansett, vil råde deg til å kontakte en hundetrener. Bruk litt tid på å finne riktig trener for deg, så skal du nok se at "problemene" løser seg.

Lykke til og gratulerer med nytt familiemedlem!

Har tenkt litt på diverse sosialiseringskurs, men har lagt vekk tanken rett og slett med hensyn til de andre som må holde ut med oss hehe Men en hundetrener hadde vel vært noe! Har søkt litt raskt rundt for å finne noen i området jeg kunne kontakte, men har ikke hatt noen hell foreløbig. Og takktakk for gratulasjonen, jeg er superførnøyd !

Og kan tenke meg det er like irriterende (om ikke værre??) og ha en som er redd for bilder. Det er jo ikke noe som er så forferdelig lett å holde seg unna til alle tider.

Til trådstarter:
https://www.facebook.com/norskhundehvisker?fref=ts
Han her har en del gode referanser og bor i Oslo. Ta en prat med han du

x'en min har en papillon, og den hater andre hunder. Grunnen til det var at den holdt på å bli spist 2 ganger av en shäfer på valpekurs.. Bikkja ble nok aldri den samme igjen etter det

mvh oddi