Sitat av
caperno
Nei, jeg anser det som avklart at straffeloven bestemmer hva som er ulovlig i utlandet, og at legemiddelloven ikke er gjeldende der.
Det har du selvfølgelig rett i, men selv om Legemiddelloven benyttes her hjemme når det er snakk om mindre mengder narkotika, så utelukker ikke det bruk av straffeloven, for eksempel dersom lovbruddet skjer i utlandet.
Straffeloven er temmelig klar på at nærmest en hver befatning med narkotika er ulovlig, men det er spesifikt
"den som ulovlig tilvirker, innfører, utfører, erverver, oppbevarer, sender eller overdrar" narkotika som nevnes.
All fornuft tilsier likevel at for å bruke narkotika, så må man enten lage den, kjøpe den, overdra den eller lignende, og den må nødvendigvis oppbevares før den brukes, slik at det er helt klart mulig å benytte straffeloven i de aller fleste narkotikasaker, og det er ingen minimumsgrenser på vekt, brukerdoser eller lignende, selv om det er rettspraksis for når Straffeloven avløser Legemiddelloven her hjemme i Norge.
Det er selvfølgelig ofte enklere å benytte den mer generelle Legemiddelloven som sier at all besittelse og bruk av ulovlige narkotiske stoffer er forbudt, men i utlandet er det ingenting i veien for å benytte straffeloven også for mindre narkotikalovbrudd.
Så er det slik at Straffelovens paragraf 12 sier hvilke paragrafer man kan straffes for i utlandet, den går som følger
For så vidt ikke annet er særlig bestemt, får norsk straffelov anvendelse på handlinger som er foretatt .. i utlandet av norsk statsborger eller noen i Norge hjemmehørende person når handlingen
a) hører blant de som omhandles i denne lov ...
kapittel 8, 9, 10, 11, 12, 14, 17, 18, 20, 23, 24, 25, 26 eller 33
eller §§ 135, 135 a, 140, 141, 142, 144, 145 annet ledd, 145 b, 169, 192 til 199, 202, 202 a, 203, 204 a, 222 til 225, 227 til 235, 238, 239, 242 til 245, 291, 292, 294 nr. 2, 317, 326 til 328, 330 siste ledd, 338, 342, 367 til 370, eller 423 ...
Legg merke til at Straffelovens paragraf 162 som er narkotikaparagrafen ikke nevnes, men denne paragrafen er en del av kapittel 14, og hele kapittel 14 hører innunder paragraf 12, dermed kan definitivt Straffeloven benyttes til å straffe Norske borgere for narkotikalovbrudd i utlandet, uansett omfang.
Så er det også en generell paragraf som går foran disse, og det er Straffelovens paragraf 5, som sier at :
Utenfor virkeområdet etter § 4 (generelt sett Kongeriket Norge) gjelder straffelovgivningen for handlinger foretatt
a) av en norsk statsborger,
b) av en person med bosted i Norge, eller
c) på vegne av et foretak registrert i Norge,
når handlingene:
1. er straffbare også etter loven i landet der de er foretatt
Det betyr at dersom det er regnet som et lovbrudd i Norge, og et lovbrudd i landet man oppholdt seg i når man utførte handlingen, så kan det automatisk straffes i Norge.
Det finnes få steder i verden det er lov med narkotika, særlig Cannabis.
Nederland er et godt eksempel, salg og bruk av Cannabis tolereres så fremt visse regler overholdes, men det er i prinsippet fremdeles ulovlig selv om det tolereres.
I USA er det i enkelte stater lov å kjøpe Cannabis til rekreasjonelt bruk, men det er fremdeles ulovlig i henhold til føderal lov, og kan derfor sannsynligvis også straffes i Norge.
Når det kommer til ransakelse er skjellig grunn til mistanke nok.
Det betyr at det må være en sannsynlighetsovervekt for at mistenkte har gjort de lovbruddene man mistenker vedkommende har gjort.
Det må med andre ord være mer sannsynlig at man har gjort noe ulovlig, enn at man ikke har gjort noe ulovlig.
Når politiet så har en tilståelse på narkotikalovbrudd i utlandet, som i følge det jeg har skrevet ovenfor helt klart ville vært straffbart i Norge, uavhengig av om politiet eller tollvesenet har valgt å gå videre med saken, eller i det hele tatt utstede forelegg, så har de all grunn til å mistenke at vedkommende også i Norge bruker narkotika.
Dette er helt krystallklart en skjellig grunn til mistanke om at det oppbevares narkotika, enten til eget bruk eller til omsetning, og det er mer enn nok for å ransake boligen.
Så heter det seg at en ransakelse som utføres uten vedkommendes skriftlige tillatelse kun kan gjøres med rettens kjennelse, men det er unntak, for eksempel dersom politiet forfølger noen på "fersk gjerning", eller dersom det er fare for opphold.
Dette defineres i Straffeprosesslovens paragraf 197, og svært ofte benyttes klausulen om det noe vage "fare for opphold" slik at politiet selv ved politijuristen kan ta avgjørelsen uten rettslig kjennelse.
I dette tilfellet hvor man har tilståelse og såpass god skjellig grunn til mistanke ville nok politiet uansett få tillatelse til ransaking av retten.
Dersom man blir arrestert og fengslet ville man høyst sannsynlig uansett blitt kledd naken, det samme under en eventuell soning, ofte ved hvert besøk osv.
Det er ingen menneskerett å være påkledd når politiet kommer på razzia, og intet brudd på menneskerettighetene heller, og du fikk lov til å kle på deg under politiets oppsyn, som er godt innenfor etter min mening.
I verste fall kun de "ransaket" også der hvor solen ikke skinner, og fremdeles vært godt innenfor.
Telefoner og datamaskiner hører selvfølgelig automatisk til en slik ransakelse, og dersom de har god nok grunn til husransakelse har de også god nok grunn til personlig ransaking og kan beslaglegge det du har i lommer og på din person.
Ikke en gang Politiets Sikkerhetstjeneste har lov til å installere spionvare, keyloggere og programmer som tar bilder regelmessig fra telefonen din, slik at det er lite sannsynlig, men den kan selvfølgelig være avlyttet, og det vil i tilfelle foregå gjennom operatør og vil ikke være noe du vil merke.
Sist endret av adeneo; 26. mars 2015 kl. 20:08.