Hei.

Har en rusavhengig bror og lurer på om noen her har noe forslag på hvordan jeg kan motivere han til å slutte å ruse seg?

Jeg vet, personen må ville det selv. Noe som ikke er tilfellet her. Men tenker kanskje noen har noe råd eller erfaringer de kanskje kunne ha delt?

Han er enda i starten av 20-årene. Jeg føler at det må være noe håp, men det forsvinner sakte men sikkert. Bruker mest amfetamin, men også noe benzo og hasj.

Følte vell aldri at han fant sin plass, før han kom over dette miljøet. "Jeg liker meg her, det er dette jeg er god på"

Føles som om jeg har mistet lillebroren min, og det er ufattelig tungt

Har opplevd dette selv med en storesøster som har var på kjøret i over 10år. Var som regel Amfetamin det gikk i. Var bare et barn når det begynte men har opplevd alt mulig sykt opp gjennom årene. Selvfølgelig prøvde familien min å skjerme meg for det mest mulig men desto eldre jeg ble desto mer så jeg. Var flere nær døden opplevelser og psykoser. Det eneste vi som familie kan gjøre i slike tilfeller er å støtte dem mest mulig. Vi kan ikke tvinge noen til å stoppe med det. Jeg vet det er utrolig vanskelig å se noen man er glad i gå gjennom dette. Men prøv å vær en god støttespiller for han. Han er fortsatt ganske ung så han har hele livet foran seg om han klarer å komme seg utav det. Du kan prøve å snakke med han om hvordan du føler det og at du alltid vil være der for han om det er noe.
Mange stopper ikke før de når bunnen.
Vet du grunnen til at han ruser seg? Du kan prøve å introdusere han for hobbyer. Etter min erfaring så hjelper det å fylle dagene med ting.
Ruser han seg hele tiden eller er det i perioder? Lykke til kompis. Ønsker deg/dere det beste.

Trist å høre, ikke så mye en kan motivere med hvis han mener han endelig har funnet sin greie i livet.

Men når man er så ung så kommer og går venner, noen får seg kjæreste og rus ikke er så intresangt lengre.

Får bare håpe han oppleve det, ting snur veldig fort i den alderen.

Har dere et nært søskenforhold? Kan kanskje prøve å henge mer sammen å finne på ting?

Signerer denne. I stedet for å motivere ham fra rus, så kan du kanskje motivere ham til noe annet. Han må ha et alternativ hvis han skal velge vekk rus.

Merker selv at jeg har rusa meg en god del mer etter korona. Ikke jobb, kan ikke gå ut, henger mindre med venner, ikke så lett å fylle dagene, og ting som det gjør andre ting du sliter med verre og. Jeg tror det er det som er tingen for mange "rusmisbrukere". Prøv å dra han med på ting. Ha forståelse for rusen, for fordømmelse hjelper ikke noen.

Helt enig med *pi og Halvfylt Fåvne.

Bedre å heller prøve å gjøre hyggelige ting som ikke er rus.
Kanskje som også kan presentere ham for sunnere miljøer?
Vet du om han har noen hobbyer eller interesser, eller ting han har lyst til å gjøre som du kunne tatt han med på - eller lagt opp til at fikk gjort?

Go-Kart
Grafitti
Sang
Slam-poesi
Standup
Kajakk
Klatring
Teater
Trike
Wrestling
Dans
Dungeons & Dragons
Dvergporno

Hva som helst liksom.

Hvis han ikke har noe han sier han har lyst til, kanskje du som kjenner vet om noe han hadde syntes vært kult å gjøre? Ideen er å finne noe som han liker å gjøre, vil gjøre, men som holder ham opptatt fra å ruse seg.

Vil også si at du som pårørende ikke alltid vil oppleve å kunne gjøre noe - eller som at det du gjør ikke hjelper. Det kan være veldig vondt, så håper også det går bra med deg. Du er veldig fin som bryr deg på den måten du gjør. Ta vare, og lykke til

Som flere skriver, det beste er rett og slett å henge med broren din og gjøre ting dere begge liker sammen, mens dere begge er klin edru.

Uten at du sier et ord om det, vil han underbevisst innse at man kan ha det fint uten rus. Dette vil ta tid, stå på.

Til å begynne med trenger det ikke være mer avansert enn å lage taco sammen og se en film.

Og legg lista lavt. Blir han stressa av å lage taco, la det gå. Kast de brente lefsene og skru på filmen mens dere spiser kjøttdeig, løk og noe mais liksom.

Om du har noe interesse for fysisk aktivitet, kan du kanskje få han med på et treningssenter. Ganske rusaktig følelser når du ser resultater på kroppen .

Hey er mye mulig å motivere noen til behandling men da må man også se og vite hvor langt personen har kommet inn i det.

Eks en som har drevet på kansje i ett eller 2 år og da røyker litt og tar litt annet innemellom bare kan nok lettere bli motivert en en som har drevet mange år på alt.

Jeg har selv vært i behandling 1 år og for min del og mange andre sin del som jeg skjenner må man komme helt i bunn.
Det var først når jeg mistet kontakt med familie, mistet hunden min og holdt på å miste leiligheten jeg skjønte at det var på tide med forandring.

Men det som er lurt å ha for den som bruker er ruskonsulent og psykolog i SMP de hjelper deg med å se hva som er lurt og ruskonsulenten kommer hjem til personen for å se og snakke med deg. For dere rundt som er pårørende er det veldig lurt å ha noen andre å prate med i samme situasjon noe man finner grupper på nette osv for. Masse lykke til ��. Bare å sende pm vis du lurer på mer

https://www.youtube.com/watch?v=PY9D...ab_channel=TED

Denne videoen forklarer alt jeg har lyst til å skrive.

Svaret er nei. Man kan aldri få noen til å slutte med rus eller skjerpe seg med mindre de vil det selv. Motivasjonen må komme fra dems eget indre, og det er ikke nok å ville slutte, man må ville det nok å slutte så nok at man også er bestemt på å stå i mot russug, gamle vaner, abstinenser, kjedsomheten og rastløsheten som rammer når man slutter, angsten, følelsen av å miste seg selv og føle seg utrygg på den man er rusfri ++++

Det er selvutslettende å stå på for å forsøke å motivere noen til noe de ikke vil nok selv til å være motiverte nok på egenhånd til å slutte. I værstefall ødelegger det deg psykisk og fysisk og du får fremtiden din nedbrutt og ødelagt mens personen fortsetter som før og alt slitet ditt til ingen nytte var..

"You cant help someone, change someone or beg someone, unless they want to help themselves"

Hvis han er hooked så treffer han rock bottom en dag og innser alt.

Den dagen må du være der hvis du bryr deg.

Akkurat nå er han opptatt med å ta drugs, skaffe drugs og reperarere.

Kødder ikke når jeg sier jeg kunne dødd for å fortsette å gjøre "min ting" mens jeg var på kjøret.

Ingen kompisers advarsler betydde noe. Mammas tårer gjorde meg bare kvalm, pappa sin distansering var helt ok og brødrene mine sine øyne var bare stress og fuckoff liksom.

Mitt tips? Vær tilgjengelig men skjerm deg selv sånn du ikke ender opp med å hate han og ikke gidder å hjelpe dagen han vil ha hjelp.

Colakork treffer spikeren rett på hodet mtp det jeg hadde tenkt til å skrive.

Som mange andre er inne på her: Så fremt vedkommede ikke ønsker dette selv, så er det ingenting som kan få han til å slutte.
Kjærligheten til rusen er sterkere enn noen andre former for kjærlighet han kan oppleve, noengang.
Og det er ikke før hatet til rusen blir sterkere enn kjærligheten, at det er mulig å få igjennom en endring.

Felles med mange som ruser seg, er en traumatisert oppvekst på ett eller annet nivå. Å gripe tak i dette og bearbeide det kan være en vei til målet. Ofte er det psykolog i en eller annen form som må til, så å bistå med slike tjenester kan kanskje hjelpe? (Selv om psykolog er hatet av mange).
Men igjen så må det være vilje til å komme seg ut av dette.

Tenker også at det kan være litt voldsomt å få han ut av alt. Start i første omgang med amf og evt benzo. Så får hasjen komme når kontrollen er litt mer på plass.