Sitat av
Anonym bruker
Cipralex funker veldig bra mot sosialangst + mye mer. Jeg har brukt det for sjenerell angst, men merker at jeg slapper mye mer av sosialt også når jeg bruker denne medesinen. Er et ssri preparat, antidepressiva.
Det er gjerne det første legen gir deg hvis du kommer for å søke hjelp for angst og depresjon.
Det funker kjempe bra og har hjelpt meg masse.
Minus er at dette er noe du må bruke hver dag, og fungerer gjerne ikke før etter en mnd bruk.
Er en helt fin medesin å ta hvis en ønsker pause fra angst og uro...og opplevd selv at etter å ha sluttet så er en ganske frisk =) Har få bivirkninger,. verd å prøve hvis din sosialangst hindrer deg mye i livet ditt.
Hold deg unna benzo, men hvis du får det av legen så bruk det forsiktig. Peace & Love
Får du virkelig få bivirkninger av Cipralex? Ikke no forandra sexdrive, personlighet eller rutiner i livet? Vet det påvirker folk forskjellig og jeg er ikke så anti som hele det innlegget her ble seendes ut etter hvert. Men min erfaring var ikke bare positiv. 50\50 maks
Cipralex gjorde meg nesten helt samvittighetsløs. Skal ikke påstå at den "forandra personligheta mi", men den fremheva muligens noen veldig negative sider som helst burde vært holdt i sjakk. Kunne være urimelig slem mot folk jeg var glad i og deretter sette meg i min relative tilfredshet og drive med mine greier i timesvis uten å tenke mer på de. Uten Cipralex bygger det seg opp en gnagende følelse som jeg antar er dårlig samvittighet, og jeg får ikke fokusert på det jeg driver med eller noe glede ut av noen ting. Til slutt må jeg ta meg i nakken og gå å be om unnskyldning, rydde opp det jeg har ødelagt, trøste noen eller bære et eller annet.
Cipralex kan absolutt hjelpe folk ut av de tyngste depresjonene der tilværelsen ligner Edward Nortons hjemmeliv i de første ti minuttene av Fight Club.
Men jeg syntes fortsatt mange leger er veldig kjappe med å skrive ut SSRIer til unge folk og hvem som helst siden det ikke har noe avhengighetspotensiale eller gateverdi\status osv. Det har vel ganske heftige effekter på viktige systemer i hjernen som styrer fryktelig mye av det vi gjør.
Escitalopram kan i min erfaring forandre en person sakte, og på et så grunnleggende nivå at man ikke alltid merker at prioritereringene forandres. Ofte kan det være gode rutiner, et slags tupp i ræva og selvsikkerhet, bra for å komme seg ut av grøfta og stable seg på bena. Men det er også mye potensielle alvorlige negative bivirkninger. De vil kanskje ikke syntes i arbeidsprestasjoner, på CVen eller på rullebladet ditt, men å opprettholde sosiale relasjoner kan havne så langt ned på lista at du risikerer å ende opp med å bytte en form for depresjon med en annen. Ensomhet er ikke bra for depresjon. Men er en ensomhet der man føler seg tilfreds med det bedre, eller verre enn en ensomhet der man føler fortvilelse på grunn av det?
Har det liggende langt bak i skapet i tilfelle jeg skulle havne i ei lang grøft, men prøver helst andre alternativer uten å gå i de vanlige fellene. Sover heller vekk en uke på tolvon og atarax hvis dagene er bare ræva. Det optimale hadde nok vært lære å leve med seg selv. Reising, erfaringer, psykiatere. Ta et år eller halvt i et fremmed land, det kan gi mye mestringsfølelse. Du er garantert awkward og stikker deg ut der uansett. Kan man lære seg å innfinne seg med det og innse at det er ikke verdens undergang; da kan du slappa. Prøve å ta det med seg videre
sorry for repeterende wall of text, one of those days
Sist endret av Bothrops; 5. oktober 2021 kl. 04:45.
Grunn: Automatisk sammenslåing med etterfølgende innlegg.
