Hei!

Jeg er en kar på 24 år som datt ut ganske tidlig. Tok ikke skole seriøst, droppa ut tidlig, slet med å skaffe meg venner, aldri vært i noe jobb (utenom tiltak gjennom NAV), er rus avhengig og ufør.

Problemene mine startet for fullt iløpet av ungdomsskolen. Jeg var ikke tilstede siste halvåret av 10. klasse og droppa ut av VGS iløpet av 2 måneder. Har alltid vært preget av mye angst og mangel på mening.

Endte opp med at jeg brukte mye tid på rommet. Mye internett og data spill. Ble til slutt sendt til en institusjon når jeg var 15, og slapp ut igjen når jeg var 17.

Følte at livet var litt mer på plass etter alt det. Tok helsa mi seriøst, begynte å trene, sto opp og la meg til faste tider, sosialiserte mer, osv. Hadde mer kontroll på hverdagen. Begynte også å ruse meg på diverse ting i denne perioden, men vil ikke si at dette var noe særlig problem da.

Så ja, livet føltes bra ut da. Dette var i 2016. Siden da, så føles det ut som livet mitt bare har gått en vei, og det er nedover.

Ble totalt avhengig av amfetamin i 2018 og sliter fremdeles med det. Rus generelt tok bare mer og mer plass i livet mitt. Det tok lang tid før jeg innså det, men til slutt så var det alt jeg gleda meg til: ruse meg. Disiplin og selv kontroll forsvant sakte men sikkert. Ble slitsomt å rydde, lage mat, stå opp, alt ble bare pes. Så når jeg ikke ruser meg, så bruker jeg sånn og si all tiden min på PCen. Mye YouTube, Reddit, diverse forum, Discord, de typiske tingene. Spiser den samma enkle maten hver dag, og ofte så er det enten fryse pizza eller takeaway som blir middagen.

Har holdt på sånn nå i 4 år. Samme rutinen, dag inn og dag ut. Trenger vel ikke å si at det blir ganske deprimerende i lengden. Føler ikke at jeg lever lenger. Er helt fanget av data og rus avhengighet. Finner lite glede i hverdagen.

Kjenner at jeg har kommet til et veikryss nå. Ikke en gang rusen gleder jeg meg til lenger. Vil så gjerne gjøre noe annet for en gangs skyld, men så fort jeg skrur av PCen så føler jeg meg helt lost. Hva gjør man? Hvordan får man tiden til å gå? Ikke at jeg nyter tiden jeg bruker på PC heller, men det får nå hvertfall dagene til å gå litt kjappere.

Glemte å nevne benzo bruk. Har gått på etizolam daglig nå i rundt 1 år. Ikke noe gøy. Angående amfetamin, så er bruket mindre enn det var før. Får resept av legen, men den forsvinner innen 1-2 uker vanligvis. Har lovet meg selv å ikke kjøpe gate amfetamin for da går det helt ut av kontroll, har vært der før.

Hjelp?

- Avhengig av benzo
- Misbruker amfetamin resept
- Ingen hobbier
- Lite sosial omgang
- Null selv kontroll / disiplin
- Tar ikke vare på meg selv, alt føles for "slitsomt" ut

Noen som kjenner seg igjen i det her og har noen gode råd? Har null struktur på livet mitt og aner ikke hvor jeg skal begynne.

Hei Vlad,
Vi trenger alle en mening med det livet vi lever, det er bare ikke alltid vi er bevisste på det. En av de gode stedene å starte er å gjøre noe for andre, uten noen som helst forventning om å få noe tilbake (ikke engang glede). Fins det noe du kan engasjere deg i der du bor? Og det å gjøre det i en ånd av tjeneste. Da vil du også oppleve en høyere form for glede. Og så søker du videre derfra. Vi har en lavere dyrisk natur og en høyere åndelig natur. Det er ganske tydelig fra hva du skriver at du er lei det gamle fokuset ditt på din lavere natur.

Heisann. Nå har ikke jeg knekt gåten enda, men jeg er ganske klar over hvor problemet ligger og hvordan det kan bedres. Først og fremst så høres det ut for meg som om du har lite innhold i hverdagen din. Som etter den tiden du var på institusjon så var du jo ganske rutinert på mange områder i livet, og jeg vil tro det kom av at når du var innlagt så fikk du konstante tilbakemeldinger og ting å være med på sånn at du følte deg bedre og at du hadde en form for verdi.

Når man er ufør så har man jo ikke det helt store å gjøre om dagene, sånn at hodet får løpe avgårde akkurat som det føler for og dette er virkelig en ond sirkel. Jeg hadde selv en usikker fremtid i møte, hvor angsten var så sterk og PTSD symptomer gjorde til at jeg gikk konstant å ventet på døden - så jeg ruset meg en hel del for å mestre disse tingene. Dessverre ble dette etter noen år for hardt til å fortsette, så jeg bestemte meg for å hjelpe min far med firmaet hans sånn at jeg hadde gitt noe tilbake før døden kom og hentet meg - og sånn fikk jeg en av de viktigste lærdommene jeg har fått i mitt liv. I rundt 5-6 år gikk jeg på jobb som betongarbeider og snekker hvor jeg ikke tok i mot lønn men fikk penger fra NAV sånn at jeg hadde frihet til å være hjemme akkurat når jeg trengte det og jeg slapp å ha dårlig samvittighet for at jeg manglet kunnskap og erfaring i yrket.

Nå skulle det vise seg noe senere i livet at jeg faktisk hadde komplekse traumer og en dissosiativ lidelse liggende i bunn, så det var ganske forståelig at jeg faktisk sleit så mye som jeg gjorde - men det å tvinge seg på jobb nesten hver dag til tross av all den frykten og tankene som kom, det lærte meg hvordan jeg skal klare å mestre livet mitt videre. Jeg må ha en jobb eller noe annet å gå til som skaper innhold, og siden jeg har med meg et liv fylt med rus og traumer så tenkte jeg å melde meg inn i noen av de gruppene som organiserer møter osv for andre mennesker med lignende problematikk - sånn at erfaringene blir en støtte for andre fremfor å være en ballast for meg selv. Og på denne måten får jeg også en form for verdi tilbake.

Og det andre som du nevner trengs er jo hobbyer. Jeg bruker selv mye tid på PCen, for jeg elsker alle mulighetene der. Du kan jo f.eks prøve deg på programmering, sette opp linux og lære deg hvordan det fungerer eller kanskje grafisk design. Og hvis du skal gjøre noen av disse tingene så logg deg på IRC og koble til noen av de mange kanalene der som finnes sånn at du får et sosialt nettverk rundt deg hvor du kan spørre om ting du lurer på. Dette kan raskt utvikle seg til vennskap også, sånn at du føler litt tilhørighet etter hvert. Det kan nok bli mye bannskap hvis du skal lære deg relativt avanserte tema på egen hånd, men husk det at mange andre som har hatt sine problemer her i livet også har mestret det, så det burde ikke være umulig for deg heller. Og hvis PC og tekniske ting ikke er det helt store for deg så prøv deg på forskjellige ting du kanskje tror kan være gøy. Sykling f.eks er jo veldig morsomt samtidig som det er god trening - og med sykling så er det veldig sosialt hvor du kan sykle i grupper osv samtidig som syklister ofte slår av en prat når de møtes.

Jeg kunne ha fortsatt å nevnt hobbyer men det er jo så individuelt hva man liker, og jeg er ikke klar over hvilke begrensninger du har. Men hvis det er angst som er hovedgrunnen, så er det mulig å kjempe mot den - så prøv å finn deg en jobb eller en hobby som krever litt av deg sånn at du får utfordret den, og ikke gi opp selv om det ofte gjør skikkelig vondt. Det kan sikkert ta deg litt tid men etter hvert så vil du nok oppleve at gleden for det du gjør og menneskene du møter underveis veier opp for problemene du har med deg fra før - og kanskje vil du se at problemene dine letter eller forsvinner etter hvert også.

Videre kunne jeg sikkert sagt noe om behandling, men jeg mistenker at du har kunnskap om det meste sånt fra før så du får heller si fra hvis du vil at jeg skal nevne noe om det.

Uansett hva du gjør så vil jeg ønske deg lykke til. Det der er de beste rådene jeg kan gi deg akkurat nå hvert fall, for det var de tingene som hjalp meg mest. Men nå skal det sies at traumer kom til overflaten igjen sånn at jeg har blitt nødt til å unngå folk - og rusen tok igjen total kontroll. Men jeg er bestemt på å få behandling for min dissosiative lidelse sånn at jeg kommer meg tilbake til jobb og andre tidsfordriv som er sunne igjen - for ellers går jeg under. Kanskje en jobb som erfaringskonsulent eller noe annet på enden av det kan være noe? Det kunne jo passet for deg også, som har erfaringer med psykisk sykdom og behandling av denne. Uansett, skap innhold så er det helt utrolig hvor godt man kan få det.