Du må være registrert og logget inn for å kunne legge ut innlegg på freak.no
X
LOGG INN
... eller du kan registrere deg nå
Dette nettstedet er avhengig av annonseinntekter for å holde driften og videre utvikling igang. Vi liker ikke reklame heller, men alternativene er ikke mange. Vær snill å vurder å slå av annonseblokkering, eller å abonnere på en reklamefri utgave av nettstedet.
  18 2149
Hei.. søker litt råd og støtte på veien her.

Vel, kan vel innrømme det for meg selv.. Jeg har tryna virkelig på Tramadol.

Jeg har brukt Tramadol av og på i lengre periode, dvs flere år.

Gubben har konstatert brudd i ryggen og har fått utkrevet en del av det.
Han har fått vanlige 50mg og depo.
Men han tåler ikke depo, så de har vært liggende der.

Jeg har gått og forsynt meg av de, og det har vært noen runder der han har oppdaget at jeg har tatt alt.

Siste året har jeg fått tramadol selv av legen av å på pga vond hofte.
Oppå det har Gubben hatt 150mg depo stående.. Som jeg i tillegg har forsynt meg av.. *huff*

Vel. Nå greide jeg å gjøre det store å bestille en uke tidligere enn det jeg har gjort før, så jeg har liksom brukt 2 om dagen. Så matten viser at jeg nå bruker 3 50mg om dagen.
Fikk epost svar fra legen om jeg kunne ha fått en avhengighets problematikk (you dont say?) og vi burde ha en time for å diskutere veien videre..

Så nå er saken.. Jeg har brukt mye i det siste, gått med en deilig buss dagen lang i sommer.

Men nå er det slutt, siste depo tabletten gikk i går og jeg er helt tom.

Jeg prøvde å slutte av med en depo tab til slutt i forgårs, og tenkte det skulle vel bli en dag med svettetokter og litt ubehag..
Vel.. har det enda vært bare det.
På kvelden kom en vanvittig uro i kroppen/musklene.. nesten umulig å ligge i ro.. og der skulle jeg ligge sammen med Gubben..
Han har Nozenan liggende, så jeg tenkte.. vel kanskje det var hjelp i de. jo, jeg sovna etter å ha vært oppe ei time, men den formen jeg hadde dagen etter, fy faan. aldri mer.
Så jeg krøyp til korset.. og tok den siste tramadolen i går etterm.

Så her sitter jeg og kjenner angsten og uroa kommer krypende. I helvete har jeg gjort????

Gubben er en som virkelig forakter misbrukere, type "gi de ei kule, beste for de" holding.

Jeg er langt i fra ukjent med rus. Har fyra en del år og det har gått med noen linjer amf. Har en narkoman kompis som er i nabogården nå og da. Så det hender jeg fortsatt tar meg en blås når det passer.

Gubben jobber på sjøen, så han er borte 3 uker og hjemme 3 uker.
De gangene jeg har vært tom før, har jeg passet på at jeg har vært alene. Vært kipt, men har gått greit..
Nå er han vært hjemme lenge pga sykemelding pga ryggen hans.

Visste jo at denne dagen ville komme, men hadde tenkt det skulle bli da han dro ut igjen.

Nå tviler jeg virkelig kraftig på at denne gangen vil gå fint..

Så hvordan skal jeg klare å skjule hvor dårlig jeg kommer til å bli??
Vil jeg i det hele tatt bli i stand til det?
Har tenkt å innrømme ovenfor han hvor ille det står til med meg ang avhengigheten min.. men har bestandig greid å skyve det forran meg.
Er jo dritredd for å miste han.

Vi har ingen barn sammen, da jeg ikke er ikke kan få. Vi vurderer å være fosterforeldre, men vi har først tenkt avlastningshjem.

Jeg har AvPD (Unnvikende Personlighetsforstyrrelse), så angst og uro er jeg ikke ukjent med.

Tramadol har vært en guds gave til meg. Den har fungert som antidepresiva, uten å bli helt flat i stemningsleie, og fått meg ut av huset med masse fine turer med våre to labradorer som jeg elsker mest av alt.

Har jeg enda klart å holdt meg til de to 50mg tramadolene som jeg avtalte med legen..

Jeg har ikke fortalt legen hvordan de hjelper meg med psyken, det er jo HELT FEIL ifh til legestanden i Norge, enda jeg har lest masse om at de gjør nettopp det for mange.

Oppå dette så vil Gubben til en nieses bursdag i helga, dvs lørdag.. og jeg er redd for hundene mine, da vi skal være til hans far som er i Tronheims omr. og det er en veldig skummel infeksjon med mange hunder som har dødd som går nå.. Jeg vil ikke reise :-(

Men vurderer om jeg burde gå til legen for å få hjelp til abstinensene.. men da er det good bye til tramadol for alltid.. *pokker*

Formen min akkurat nå er rennende nese, noe svimmel og hodepine.

Håper noen har giddi å lest dette og kan komme med noen råd til meg.
ヽ༼ຈل͜ຈ༽ノ
Lima's Avatar
Hvis mengden hver dag fast har vært 3x50mg (Depo i ny og ne) så vil det her gå helt fint altså. Du vil få svake influensa symptomer og kanskje være varm\kald og svette. Mulig en dag eller to med løs mage. Men så vil det gå gradvis bedre ganske raskt, slapp og gidde-løs kan vare en stund. Det hjelper å presse seg ut på en liten tur i frisk luft da. Kan ljuge på deg influensa for gubben, er jo ganske likt.

Om du er helt bestemt på å slutte da? Gå fast mengde Tramadol i lang tid synes jeg også er vanskelig, kommer til et punkt der man har utviklet toleranse også må man øke litt for å føle seg "normal". Det er hvert fall min erfaring og jeg har brukt alt for mye Tramadol de siste 10 årene i forbindelse med diverse skader. Drar du til legen så får du helt sikkert hjelp, men plutselig er du tilbake med en avtale om bare 2 om dagen også har du samme problemet igjen om en måned eller 2

Ekstra tips ved slutt på tramadol er å bytte over til Paralgin Forte i noen dager. Så går man av ssri i noen dager for seg selv før man går av codein, så man slipper begge samtidig.
Føler med deg!! Tok min siste Tramadol depottablett i går kveld, og gruer meg vanvittig til alt er ute av blodet.. Har prøvd å slutte før, men det har dessverre vært for tungt. Har ikke stått på det så veldig lenge, men jeg blir fort avhengig, og akkurat nå forstår jeg ikke hva jeg har rotet meg bort i.
StoreHumla's Avatar
Trådstarter
Hei. Vel har ikke bare tatt kun 3x50.. Kan trygt si gjerne 3x50 pluss 1-2 150mg depo.. på rene 50mg dager, gjerne 6-8 stk om dagen
på rene depo dager er har det minst gått to om dagen og noen dager 3.
Siste dagenene før jeg prøvde å bestille mer av legen var 3 depo om dagen. Inntatt på ca 6-7 timer. Var en smule høy på kvelden kan en si.

Fikk vanvittige kriblinger i hendene forrige kveld, håper virkelig det ikke gjentar seg. Kan jo hende den ene depotabl jeg tok i går kanskje holder av den kriblinga.. x fingrene for det.

Nei, jeg har ingen lyst til å slutte. Vet ikke om jeg i hele tatt kan få de igjen av legen nå, siden jeg fikk et slikt svar på e-post.
Må innrømme at jeg har hatt skader som jeg har brukt som unnskyldning men i perioder ikke plager meg. Men bruker pga den psykiske virkningen. Gubben har noen tabletter igjen av PF, men da er han tom, å det vil jeg ikke at han skal bli. Når han har vond, så har han virkelig vondt.. han er av type viking.. her skal det ikke brukes noe hjelp før smerten er for stor, og ingenting hjelper.. har snakka meg blå til han om akkurat det der.

Sitat av Stephre Vis innlegg
akkurat nå forstår jeg ikke hva jeg har rotet meg bort i.
Vis hele sitatet...
Jepp!! Akkurat slik føler jeg meg jeg også. :-P


Og oppå dette så har jeg skikkelig kost meg med Agents of SHIELD på Canal Digital, kommet til slutten på første sesong, og så slutter de å ha det i innoholdet *gahhh* og ikke på Netflix heller *vrææl* Da blir det den tungvindte måten med å laste ned en og en episode hmf.
ja ja, noe må en sutre om.

Føles som jeg har influensa akkurat nå ja.. får bare bruke det så godt som jeg kan.. tviler på det er lurt med en lengre kjøre tur i helga.
Sist endret av MeTheWall; 1 uke siden kl. 20:48. Grunn: Sitatfiks
Anonym bruker
"Vettskremt Fåvne"
Generert avatar for denne anonyme brukeren
For din egen og framtidas del vær ærlig med legen. Ja da får du ikke mer tramadol men det er den beste hjelpa du kan få, for du må holde deg vekk fra de. Jeg var bitter på min lege i noen år når hu ikke ville skrive ut mer til meg. Jeg hadde mye sterkere smerter som tidvis gjorde at jeg ikke klarte annet enn å ligge i senga å vri meg av smerter. Jeg ble deprimert og sur fordi jeg ikke fikk den pausen og løftet tramadolen ga meg mentalt, men i dag er jeg veldig takknemlig for det for legen gjorde det riktigste. Du kan banne på at om du fortsetter vil misbruket bare utvikle seg, og når du ikke får tramadol please ha selv disiplin nok til å ikke søke etter andre ting du føler du mååå ha heller. Du må ikke det. Gjør det til en konkurranse med deg selv å bevise for deg selv at du ikke skal synke så lavt, for om du fortsetter ødelegger det deg, forholdet ditt og framtida di.

Om du vil finne på en unnskyldning til mannen din kan du si du må ha blitt matforgifta eller fått et virus men det smarteste er å være ærlig med han også så han kan være en støttespiller her, selvom det nok fører til et krav om at du starter i en form for misbruksbehandling, NA, psykolog eller lignende. Et krav som kan føles nedslående men som også i likhet med å slutte og få legen som støttespiller, vil hjelpe deg langsiktig for å skape et godt og sterkt fundament for å holde deg unna i framtida.


Du greier det!!! Lykke til!
StoreHumla's Avatar
Trådstarter
Takk for et skikkelig svar��
Ja, jeg går veldig fram og tilbake på hva jeg skal gjøre.
Vet jo egentlig hva som er fornuftig, gå til legen og legge fram alt.
Men som en med AvPD er det å legge seg ut om dette til den nærmeste utrolig vanskelig. Er mester på å dukke hode i sanden. Er blitt ufør pga dette, så konfrontering er ikke min sterkeste side. Kjenner jeg får panikk bare på tanken.
Men jeg vet jeg må, for han vet godt hvor "godterpakken" står. Den står og roper "Jeg er TOM!" på meg nå.
Psykisk sett så har jeg ikke lyst på mer.
Har hatt mine runder med å fyre tett, og da å bli tom er rimelig tungt psykisk men ikke fysisk. Dette er omvent, ihvertfall inntill nå.
Her er middagen inntatt, og nå har uroa kommet med tunge hjerteslag og skvetten. Ingen kriblinger ennå, det får vise seg.
Har sagt jeg tror jeg har influensa til gubben.. jeg vet ikke om jeg har styrken akkurat nå å skuffe Gubben med hva jeg har gjort.. Ja.. Vet er egentlig bare en unnskyldning.. ����
Husk at det kan nok ta tid for deg å få til en "renere" livsstil (altså uten rus da). Men det første steget på stigen er det du har gjort her. Om du snubler i fremtiden, så er det bare en del av læringsprosessen. Fortsett prosessen, og vær realistisk. Da øker sjansen for at du klarer å holde deg 100% vekk i fremtiden. Vi er mennesker og vi er flinke til å lure oss selv. Prøv å lur deg selv til å holde deg unna. Gjør det til en morsom utfordring, og gulroten er at du gjør det for kjærligheten til den du er sammen med, og til deg selv. En klar psyke og sinn, frisk kropp og et godt forbilde for eventuelle (foster)barn, er en belønning som er verdt å ta dette grepet for. Å bli mer interessert på kjøkkenet er en fin motivator også, god mat og drikke er viktig for kropp og psyke.

Å få profesjonell samtalehjelp av egnet personell er ingen dårlig idé. Siden du har 3 uker alenetid da samboeren er på sjøen, så har du jo fin mulighet til å få til dette uten at han skal vite om det.

Du fortjener å ta dette grepet, du innrømmer alt og er ærlig mot deg selv. Bygg videre på det. Tenk 20 år frem i tid, hvis du klarer å ordne dette nå, så blir dette bare et blikk tilbake mot "tenk så nær kanten jeg var, og hvor flink jeg var som klarte å hente meg inn!". Det er også en psykologisk motivator.

Og ja, jeg tror nesten jeg ville holdt det skjult for typen. Du har jo fungert ellers, du har ikke oppført deg destruktivt. Da er det egentlig ikke noe å risikere et langvarig, stabilt og ærlig forhold for. Men dette må du finne ut av selv. Det er du som skal leve med alt sammen. Hvis du føler at det er et veldig ærlig forhold, og at du har tatt et valg om å slutte, så kan du jo være ærlig, og da bør typen tilgi deg. Men jeg ser du har skrevet at han er en type som misliker "misbrukere" (vet ikke om du fortjener å falle innenfor den kategorien jeg da men), men det kan jo påvirke hans dømmekraft litt. Jeg ville muligens ventet noen dager til jeg hadde blitt sikker på hva jeg valgte.
Sist endret av Nature Spirit; 1 uke siden kl. 19:49. Grunn: Automatisk sammenslåing med etterfølgende innlegg.
Åssen er formen din? Fått tenkt noe mer?
StoreHumla's Avatar
Trådstarter
Hei!
Da har det gått ett døgn og det har gått bedre enn frykta med formen.

Jeg gikk veldig fram og tilbake om hva jeg skulle gjøre. Fortelle Gubben eller ikke.

Men jeg skjønte etterhvert at jeg ikke var i psykisk form til å fronte dette akkurat i går.
Jeg har hatt mye generell angst i mitt liv pga AvPDen, men kun opplevd ett panikkanfall som ung. Det var mildt talt en ille opplevelse.
Har følt meg heldig at jeg ikke har opplevd det igjen.
Men da jeg følte panikken bygde seg opp bare han var i medisinskapet for å hente seg en paracet, så jeg at akkurat nå var det ikke bra å gjøre det.
Frykta rett og slett for en mental meltdown med panikkangst og hele greia.

Jeg er ikke en som lager drama, jeg er en som er som blir kald i kriser (div ulykker har vist meg det, har rettogslett for kjeft for at jeg har oppført meg så kald) Har hatt mine runder med et veldig dårlig og lite miljø der det gikk med en del makka i helgene, der det gikk ut på å kjøre hodet på alle. (Rørvik, say no more :-P )

Så jeg vet hvor mine grenser går, så jeg fant ut at DEN samtalen med Gubben skal jeg ta når jeg er har kommet i likevekt igjen.

Jeg sovna fint i går, ingen vanvittig kribling.. heldigvis!
Men våkna selvsagt etter 3 timer og ingen håp om å sovne igjen. Ble å sitte å se noen episoder av Agents of SHIELD.
Det ble morgen og Gubben sto opp.
Etterhvert kjente jeg mer og mer av influensa følelsen. Ståpels og svette/frysninger.
Men var i berg og dalbane med følelsene. Er bekymra ang. den dødelige smitten som er ute og går for hunder nå.
Vi bor 3.5 t kjøring unna Tr.heim. Var meningen at vi skulle til Malvik, som er rett utenfor Tr.heim for å feire Gubbens nieses 9 års burdag.
Men jeg flagga med influensa flagget.. og Gubben skjønner at jeg er i overkant bekymra for hundene våre, så vi har utsatt turen til neste helg. Må si jeg er glad for det nå.

Fikk heldigvis sovet en time på dagen, da det ble en 2 times kjøretur i kveld. (Gubben har ikke førerkort, han skal kjøre opp i vinter)
Det ble gave handling til niesen og butikk handling pluss ei times venting på sykehuset pga at Gubben var på MR for ryggen.

Måtte være veldig nøye på hvordan jeg gikk og hva jeg så på, ble kjempefort svimmel og råkvalm av svimmelheten. :-(
Har tatt noen ibux i løpet av dagen for å kanskje roe ned frysningene/svettetoktene. Vet ikke om det var noe hjelp.
Har heldigvis ikke følt meg slapp og kraftløs. Har nyst veldig og jeg er potte tett i nesen. Kjennes ut som jeg har bihulebetennelse.
Men type skikkelig dagenderpå følelse med nervene utapå huden om du skjønner. Skarpe lyder og lys får meg til å skikkelig skvette.

Ang natta som kommer nå så ønsker jeg meg virkelig på en full natts søvn.. kom på at jeg har har Zyrtec liggende. Jeg tar de nærmest kun når det er krise på våren pga jeg blir så innmari trøtt av de.
Tok 1.5 tabl da vi kom hjem. Håper at bivirkningen slår til og hjelper meg i natt. Jeg er utrolig avhengig av nok søvn. Ellers så er jeg humørsyk og elendig form.

Ang om jeg skal ta "jeg er blitt avhengig" samtalen med legen har jeg ikke greid å bestemme der heller.
Tror jeg må få tatt meg en litt lengre skog tur med hundene og skikkelig tenke på det.
Har jo ikke tenkt når jeg har gått på tramadol. Det er det jeg virkelig har nyta med tramadol, er fjellturene og skogsturene med hundene og følt at jeg har hatt et tonn av overskudd. Kunne gå og gå og gå. 8-9 timer uten problem. Uten den forbaskade Styggen på ryggen som forteller meg hvor feit og elendig jeg er.

Ser ut som jeg er nødt til å lære meg til å sette igjen Styggen på trappa hjemme når jeg går på tur.

Håper formen er bedre i morgen.. og berg og dalbanen begynner å bli litt roligere..



Leste nå først det siste du skrev NaturSpirit.
Om jeg i det heletatt burde fortelle til Gubben.

Den enkleste løsningen er jo å ikke fortelle. Problemet er at ligninga ikke går opp pga at jeg har jo spist opp pakken. Han har vel spist opp max et og halvt brett og resten har jeg forsynt meg med av en 100stk pakke. Pakken er helt tom.. Står der bak hans PF pakke og tikker høyere og høyere som en psykologisk bombe for meg. Vet at en dag vil han finne ut at pakken er tom.

Kan jo krysse fingrene for et mirakel, dvs innbrudd eller no :-P
Sist endret av StoreHumla; 1 uke siden kl. 23:18. Grunn: Automatisk sammenslåing med etterfølgende innlegg.
Ja det er vanskelig å mene hva du burde gjøre. Du burde helst hatt støtteapparat på plass i form av faste samtaler med psykolog og terapeut. Jeg skriver ikke det for å stigmatisere deg, men for at jeg vil du skal ha et psykologisk støttenettverk hvis det skulle gå galt med samboeren, noe vi prøver å unngå. Forholdet betyr mye for deg, regner jeg jo med.

Jeg pleier å rådgi folk til å vente til de er sikre med å fortelle om slike viktige ting, selv om det kan virke som et tillitsbrudd for partneren når tiden går. For hvis du er klar for å fortelle det, så håndterer du motpartens reaksjon bedre. Hvis du forteller det når du egentlig ikke er klar, så takler du en mulig negativ reaksjon dårligere, og det kan sitte i lenge, psykologisk. Hvis du har samlet litt krefter og som du skriver, er i likevekt, så tåler du en mulig negativ reaksjon bedre. Og hvis det blir en støttende og positiv reaksjon, så er du mer mottagelig for den også.

Dette du skriver om at du fikk panikkanfall da du var yngre, er noe du burde få prata med fastlegen om. Det kan være psykologiske ting du bør få prata om. Du behøver ikke nevne medikamentbruk i første omgang.

Det er vanskelig for meg å mene mye mer, for jeg har ingen erfaring med medikamentene du nevner. Får bare gitt moralsk støtte og veiledning basert på egen livserfaring.

Du er flink til å skrive. Dette er en sterk ressurs. Å skrive ned tankene dine i en bok eller på notisblokk på pc, kan være en veldig bra ting for psyken. Å skrive litt om hvordan du vil ordlegge deg hvis du skal ta samtalen og slike ting. Lage en livsstrategi osv.

Du må gjerne fortsette å skrive her også, jeg svarer hvis jeg har overskudd og tid! Kanskje noen med mer erfaring med medikamenter enn meg svarer også.
Har lest en god del tråder i det siste om folk som slutter på Tramadol. Skjønner ikke helt greia for å være helt ærlig.

Jeg gikk selv på tramadol i nesten 2 år og slutta cold turkey. Merka det litt de første 2 dagene, men det var ikke værre enn å ta seg en løpetur for å tenke på noe annet. Folk reagerer forskjellig, men tramadol er ikke akkurat heroin. Mye sitter nok i hue, få tankene på rett plass så går dette helt fint

Håper det orner seg! Og jeg sier det igjen, aktivitet og riktig mentalitet er veien å gå. Sitte for seg selv og klage over hvor kjipt det er tar deg ingen vei(ikke at du gjør det, just saying)
Sist endret av UkjentPerson; 1 uke siden kl. 04:19.
For meg er Tramadol-seponering verre enn heroin og subutex, verre enn morfin.
Eneste jeg synes er verre er bensodiazepiner.

Men, alle reagerer forskjellige -som typen ovenfor meg.

Hvis du overhodetaget skal kunne dolje dette fra gubben din, ma du ha benso og Lyrica.
Synes Lyrica tar bort mest av seponeringssymptomene.

Men tross det kommer du nok ma som shit, og det klarer man sjeldent att dolje fra en som kjenner en.

Alternativet er og fikse en Subutex/Suboxone, og trappe ned.
Risken er dock VELDIG stor att du bare bytter ut beroende till Subutex da.
Anonym bruker
"Troende Svarthå"
Generert avatar for denne anonyme brukeren
Sitat av UkjentPerson Vis innlegg
Har lest en god del tråder i det siste om folk som slutter på Tramadol. Skjønner ikke helt greia for å være helt ærlig.

Jeg gikk selv på tramadol i nesten 2 år og slutta cold turkey. Merka det litt de første 2 dagene, men det var ikke værre enn å ta seg en løpetur for å tenke på noe annet. Folk reagerer forskjellig, men tramadol er ikke akkurat heroin. Mye sitter nok i hue, få tankene på rett plass så går dette helt fint
Vis hele sitatet...
Som du sier så er det veldig store forskjeller fra person til person, men en vesentlig faktor er at mange av de som skal slutte på tramadol faktisk begynte pga. kroniske smerter. Når de slutter så må de altså deale med smertene i tillegg til tramadol-slutt, for min egen del så er det ikke savnet av tramadol-rusen som er tungt, det er savnet etter noe som fjerner smertene noen timer om dagen.
Er ikke uvanlig med rusmisbruk mtp AvPD.

Pass på litt ekstra, Humla

Tvi tvi
StoreHumla's Avatar
Trådstarter
Zyrtecen fungerte fint forrige natt, våkna i 2-3 med uro, men var ybertrøtt så jeg sovna igjen fint.
Våkna i fin tid, men var rimelig trett enda. Kom seg etterhvert.

Men den influensa følelsen vil ikke gi slipp, føles ikke bedre... heller verre. Ble heldigvis greit vær på ettermiddagen, så jeg så råa for å gå en tur med hundene. Tok med Sopp-posen (dvs en badebag av netting) og soppkniven med meg for å kikke litt etter steinsopp. Ble ikke noe fangst da jeg kikka etter steinsopp. Kantarell har jeg mer enn nok av i fryseren akkurat nå.

Men psykisk ble det ikke bra.. når det gikk opp for meg at en liten jævla pille med tramadol kan få vekk all fysiske ubehaget jeg hadde.
Bedre ble det ikke da en tanke kom opp.. nabokjerringa, dvs mora til min narkomane venn, er en tramadol depo spiser. Kompisen min fikk for seg en gang jeg var på besøk hos de, at han skulle se etter hva hun hadde på rommet av piller.. og fant masse tom esker stua bort i et skap.. der datoene tydelig viste at her var det overforbruk.
Kjerringa og karen var borte for helga, de er ofte borte med bobilen. Det gikk opp for meg at jeg visste hvor reservenøkkelen var, i den svære garasjen som de har.

"Hun har sikkert en del liggende hjemme.. " *facepalm*

Slo det fra meg da jeg la meg i går.

Men våkna i natt i 2 tiden, etter å ha sovet i 2.5 timer.. hadde ikke tatt noe å hjelpe meg med søvnen, da jeg mente at det kom sikkert til å gå bra med å få en full natt søvn.
Jo da.. våkna og kjente uroa bare økte og økte. Bedre ble det ikke da tanken jeg hadde fått tidligere på dagen kom tilbake for full styrke.
Ble til at jeg måtte stå opp. For jo rundt som en rotorlampe i senga.

Prøvde å kikke litt mer av Agents of Shield. Men måtte gi opp.
Angstskalaen var på 7 av 10 der jeg trava rundt i stua. Måte en tok en tur ut på verandaen, der jeg så himmelen var fullstendig dekt av stjerner.. helt utrolig klart vær.
Men der sto nabohuset også. Er masse skygge i områdene rundt nabohuset, og vi bor i ei lita bygd.

Dette er ikke morsomt å innrømme, men jeg gikk bort til garasjen til naboen og fant nøkkelen.

Men da jeg så den hengende, slo meg at nei, det her gjør jeg IKKE.

Om jeg gjorde dette, så kom jeg til å få døyvet ubehaget, men når jeg blir tom igjen, så va da? Da har jeg skyldfølelsen i tillegg å sloss med. Og paranoiaen over om hun ville kunne finne ut at det er noe borte.

Så jeg rusla hjem igjen, og er glad for det.

Jeg hadde tatt en Zyrtec nesten med det samme jeg sto opp, men kjente ingenting av den etter en time. Så da gjorde jeg det supersmarte og tok en Nozinan. *3xfacepalm*

Ble endelig trett etter en time til og krøp i seng i halv 6 tia..

Kom meg opp halv 12. i dag.
Har vært i skikkelig elendig form i hele dag. Mente formen kom til å bedre seg utover dagen, men det det har blitt værre.

Jeg har brukt i perioder der jeg får lite søvn, å ha en slags humming i hodet, type høres ut som det står en lastebil og går utenfor huset. Men som jeg sier til Gubben, at når jeg hører at lastebilen står på verandaen, da MÅ jeg ta hensyn og få nok søvn.

Men nå høres og kjennes ut som jeg står i en foss.. :-(

Om dette er like ille i morgen og, så må jeg få hjelp..

Ser at Gubben starter å bli bekymra for meg. Han spør om hvorfor jeg ikke får sove. Svarer at jeg har uro, noe han gjerne vil at jeg kan fortelle grunnen til. Vil så gjerne fortelle men, jeg må få bli meg selv først. Er langt i fra det akkurat nå.

@Nature Spirit Jeg har hatt en del med psykiske helsevesenet å gjøre fra før. Men ble etter en 14dagers innleggelse på poliklinikk, ble jeg endelig utredet og fikk diagnosen AvPD. Det passet som hånd i hanske for meg. Dessverre ble jeg lovet gull og grønne skoger etter innleggelsen, men det ble ikke fulgt opp. Jeg prøvde å snakke med legen jeg hadde om at jeg ville ha hjelp for AvPD, altså få hjelp mot diagnosen, ikke en klapp på skuldra som jeg har fått før av psykisk sykepleiere. I stedet fikk jeg time til på rus poloklinikken (for jeg var så dum og fortelle hva jeg hadde vært borti før) og en håpløs psyk sykepleier som alltid var syk. Så jeg gav opp. :-(
Dessverre så har jeg ikke godt forhold til fastlegen jeg har nå.. vel. hun bryr seg ikke så veldig kan en si.
Tusen takk for at du mener jeg skiver godt.. hehe jeg gikk ut videregående med så vidt ståkarakter kan en si, så det var et kjempe koplemang :-)

@UkjentPerson ja, det har gått veldig fint før når jeg har vært tom. Har vel styra med dette i 4 år snar.
Men problemet er at jeg har sist veldig mye siste mnd, og det meste siste 14dagene. Så da ble bråstoppen type ohh shit.
Jeg trodde ikke dette kom til å bli så ille.. type dårlig i to dager toppen.. men det på 3 døgnet nå, og jeg føler meg verre nå enn noen gang før.
Har tatt cold turky på Sobril og Apodorm samtidig etter en periode med overforbruk, det var ingenting i forhold til dette. Ble bare nummen i huden og dårlig med søvn, det var det hele da.

@travaxa Ja, må innrømme at jeg gjerne skulle ha hatt noe sobril eller helst noe sterkere akkurat nå. Er ukjent med Lyrica. Men vet at det er mange som går på det. Jeg vil unngå det for enhver pris, for en går opp i vekt med de. Men for kort tids bruk er det vel greit.

@Anonym bruker Jepp, det var en grunn til at jeg fikk utskrevet tramadol i utgangspunktet. Og den er der fortsatt.
Jeg er slankeoperert, og er helt avhengig av å være fysisk aktiv for å ikke gå opp i vekt igjen. Sliter med ei hofte som krangler veldig med mye gåing. Kjenner den godt nå da jeg har klippet plena i kveld. Dvs vi har ei svær naturplen, med en del ujevnheter og bioklipper uten selvgåer :-P Håper hofta ikke blir for ille i natt.

@Tilbaketrukket. Ja, det er en stor sjanse for å bli avhengig av ting som AvPDer :-( I tillegg som slankeoperert er det jo enda større sjanse..


Er mer eller mindre et sutre innlegg dette i kveld.

x fingrene for en full natt søvn.
Anonym bruker
"Arg Kynokefal"
Generert avatar for denne anonyme brukeren
Hvordan er tramadol-rusen?
Anonym bruker
"Arg Kynokefal"
Generert avatar for denne anonyme brukeren
Og endrer rusen seg fra de første gangene du tok det, til du slutta?
StoreHumla's Avatar
Trådstarter
Ang rus, sjekk https://freak.no/forum/showthread.php?t=312486

Om rusen har endret seg?

Nei, kan ikke si det. Jeg er av de som får energi av den, noe jeg merka fra første gangen.
Gubben gav meg en natt jeg ikke fikk sove pga smerter. Etter 15 min var det full fest i senga, og Gubben angra bittert for jeg måtte ha noen å skravle med
Trist å lese du ikke fikk oppfølging da, og når du var motivert for det også, altså du var inne i systemet. Hvor lenge siden var dette? Kanskje du kunne prøve å ta det opp igjen? Jeg ønsker virkelig ikke at du skal føle deg så dårlig som du beskriver av og til her. Og det er vel ganske tydelig at det er medikamentene du tar som fører til det.

Altså, det kan jo hende du kan ha godt av noen medikamenter. Men at du bruker selv uten samråd med noen faglige og menneskelige kompetente, det kan jo gå bra, men risikoen øker for at det går verre også.

Fint å lese du kan fungere da, gå i skævven på sopptur og sånt! Har gjort det samme selv i år, allerede funnet en del kantarell. Det er en sopp-gruppe på facebook som heter "Vi som liker sopp", masse flinke folk der og mange som deler -mye- rart!

Og ja, jeg mener fremdeles du bør være forsiktig med å fortelle samboer om bruken. Han er nok en stor psykologisk støtte for deg tenker jeg. Så jeg ville ikke risikert å miste det nå, selv om etikken kan diskuteres, han -burde- jo få vite om det for å ta sine egne valg. Men dette er fine grenser som jeg ikke vil sette meg herre over. Dette må du avgjøre selv, og jeg vil bare at ting skal gå så bra som overhodet mulig for alle parter. Som jeg skrev, hvis du kommer deg gjennom denne perioden over tid, og klarer å trappe ned bruken, eller får råd av fagperson på jevn basis, så blir denne perioden bare en liten "dump" i veien som begge i forholdet klarer å tåle. Når man tar det opp -når- man står i det, blir det alltid dramatisert.

Så, så lenge du fungerer, tikker og går, så ville jeg vært stille om det ja.