Jeg som skrev denne rapporten for en stund siden. Ruskarrieren min slutter med den trippen og dette blir nok den siste tråden jeg lager på de rusmiddelrelaterte forumene. Skal fortelle litt om årsaken.

Helt siden jeg for første (og nå siste) gang trippet aleine på LSD fredag 30. januar så har jeg på en måte slitt litt med det faktum at jeg har hatt en opplevelse og så spennende tur, men ikke kunne fortelle det til de fleste av mine lokale venner. Det blir på en måte som å reise en tur til et fremmed land, oppleve masse, men at hele turen må holdes hemmelig og ikke fortelles til noen når man kommer hjem.

Resultatet av det har egentlig gjordt at jeg rett og slett har fortalt for mye til for mange og vært uforsiktig med innlegg på forum under mitt eget navn nesten i håp om at de skal finne ut, noe jeg opprinnelig på forhånd ikke hadde planlagt og det viste seg å lage problemer.

En av mine beste venner siden ungdomsskolen fant ut at jeg har prøvd LSD via min uforsiktighet på et forum, la sammen 2+2 og spurte meg rett ut på Fredag, og jeg svarte ærlig som jeg alltid gjør; Ja. Det som er saken er at søskenbarnet hans døde av et stoff hjertet hans ikke tålte for en stund tilbake og av den grunn er han naturligvis av en grunn jeg forstår veldig godt imot det å ta illegale stoffer for å ruse seg.

Han blokkerte meg på MSN og lot være å svare på meldinger på Lørdag og frem til i kveld hvor han hadde lest tripprapporten min.

Her gikk det egentlig opp for meg at å leve et vanlig liv sammen med gode og ordentlige venner samtidig som å leve et sideliv med eksperimentering med narkotiske stoffer ikke er mulig. Det å ha en så stor hemmelighet man ikke kan fortelle sine beste venner engang er ikke et liv jeg ønsker å leve med. Hvis noen har sett TV serien med seriemorderen Dexter så skjønner dere litt av situasjonen.

For å se det litt fra andres perspektiv så skjønner jeg godt at når man vokser opp i et samfunn hvor narkotika uansett hvilket stoff er veldig tabu og man blir lært opp fra starten av livet at det er ekstremt farlig, så nytter det ikke å komme å fortelle dem at det jeg gjør har jeg kontroll på og at dette ikke kommer til å skade meg. Og med det perspektivet de har på narkotika, så skjønner jeg også godt at de ikke vil ha noe å gjøre med personer som driver med det. Folk flest vet lite om de forskjellige stoffene så alt blir dratt under samme kam.

Så for å sette meg inn i kameraten min sitt perspektiv med det overnevnte pluss et søskenbarn som døde i sin eksperimentering med et ulovlig rusmiddel, så skjønner jeg godt at han ikke vil stå å se på at jeg risikerer å gå i samme fella og at han da velger å holde avstand for å ikke oppleve å miste noen igjen.

Så fra langt til kort, jeg har fått et valg; leve et vanlig liv og ha det gøy sammen med de gode gamle kameratene eller leve et liv for meg sjøl eller nye kamerater i et helt annet miljø for å fortsette mine eksperimenter med rusmidler. Da er egentlig valget ganske enkelt, selv om en tur på psykedeliske stoffer er morsomt og kan potensiellt være givende (dog også potensiellt ødeleggende), så velger jeg heller å droppe det, lar det bli med den ene turen jeg hadde på LSD og prøve å bevise at jeg fortsatt er verdt et vennskap med de vennene jeg har/hadde.

Grunnen til at jeg skriver her om dette er til dere som er som meg, som ønsker å prøve et illegalt rusmiddel eller allerede har gjordt det, men fortsatt ønsker å leve et normalt liv sammen med kameratene og familien dere har. Rusmidler er rett og slett ikke akseptert i dagens samfunn, og selv om dere er som meg og leser på alle mulige steder og finner all mulig informasjon om det dere prøver før dere begir dere kontrollert ut på noe, så vil dere aldri i verden klare å overbevise normale personer i dette samfunnet at det dere gjør er akseptabelt.

Med andre ord, dere er nødt til å leve et dobbeltliv ovenfor gamle venner, familie og jobb, kanskje ikke fullt så heftig som Dexter sitt, men sammenlignbart prinsipp. Dette har ikke jeg lyst til å gjøre, derfor tar jeg rett og slett det enkleste og sannsynligvis beste valget; Aldri et ulovlig rusmiddel igjen.


Om dere har noe å tilføye av egne erfaringer om dette eller lignende situasjoner, så er jeg interessert i å høre.


Mvh Chris

Det er nok greiest at du ofrer rusmidler fremfor vennene dine. Rusmidler trenger du ikke, men hverdagen blir atskillig tøffere uten vennskap, eller i verste fall med dårlig vennskap og dermed syns jeg valget ditt var veloverveid. Synes for øvrig han kameraten din reagerte i overkant dramatisk, basert på din ene erfaring med rusmidler. Sånn hører ingen steds hjemme, ihvertfall ikke blant venner. Men jeg har opplevd lignende stigmatisering selv, men heldigvis har jeg hatt gode venner som ikke har delt samme oppfatning - trist at du skulle erfare sånnt etter en gangs bruk.

Det du skriver høres kanskje dumt ut, men er sant. De fleste blir lært opp fra de er små at narkotika er fyfy og må aldri drive med noe slikt, trist egentlig.
Ser meg selv i samme posisjon som deg, men jeg har forklart og prøvd å overbevise de jeg kjenner at det er forskjell på rusmisbruk og kun bruke litt psykedeliske stoffer iblant. "Heldig" for meg at faktisk mange av de jeg kjenner har prøvd hasj og speed o.l så de skjønner at folk er nyskjerrige.

For øyeblikket er det kun de aller nærmeste som vet jeg har en interesse for psykedeliske stoffer og de respekterer vel så si det nå. Kanskje om et par år så kan jeg dele det med resten av vennene mine.

Til ChrisThePsyko: Flott standpunkt du har tatt. Kan ikke annet enn å gratulere deg i ditt valg.

På en måte vil jeg gratulere deg, samtidig som jeg vet at det er mange som driver med psykadelika og trives med dette. Jeg velger å ta et standpunkt mot bruk av rusmidler. Samme hvor positive effektene måtte være under "kontrollerte forhold".
Jeg tror neppe dette er et valg du vil angre på senere.

Jeg svarer egentlig her i tråden på grunn av dine uttalelser metalmelt. Jeg har flere ganger hatt lyst til å skrive svar i tråder da det du skriver både interesserer meg og provoserer meg. Du er velartikulert, faktabasert og gir oss som ikke vet noe om dette og ikke har noe interesse av å prøve dette et litt mer nyansert bilde på dette.

Dog vil jeg gjerne påpeke at jeg syns at denne positive holdningen din til rusmidler (og da tenker jeg i hovedsak på psykedelika) er et tveegget sverd. Jeg er enig i at skal man først prøve dette, bør man gjøre det med best mulig informasjon tilgjengelig. Men jeg mener også at du skriver for liberalt om emnet.

Nå er det nok av de som skriver skremselspropaganda, og jeg mener du er i motsatt ende av skalaen. Jeg tolker det dit at du mener at de fleste baserer sin viten om dette på frykt og mangel på informasjon, der mener jeg du tar feil. Det er nok av tråder på nff til å underbygge argumenter mot bruk av disse midlene. Da syns jeg personlig du skulle være litt mer forsiktig med så positive holdninger uten nøktern fremstilling.

Jeg er også bekymret for din fremstilling av disse rusmidlene som "bevissthetsutforskende verktøy". Dette er tross alt rusmidler som ved "uriktig" bruk kan føre til store skader på et menneske. Et menneske som leser dine innlegg like ukritisk som du mener at flesteparten leser det du mener er propaganda, vil i mine øyne ta større skade av det enn om det ble skrevet litt mer nøkternt.

Jeg ser samtidig poenget med det du skriver, og jeg har vært bortpå lukkeknappen flere ganger fordi jeg var usikker på om jeg skulle skrive noe her i det hele tatt, da innlegget mitt i stor grad er en avsporing. Men jeg tar sjangsen likevel, og understreker igjen at jeg mener det er viktig med god informasjon begge veier.
Dette er på ingen måte ment som direkte personlig kritik av deg heller, og jeg håper ikke det blir oppfattet slik.

Selv om jeg er uenig i mye av det som skrives på rusmiddelforumet, ser jeg samtidig nytten av å være informert begge veier før man prøver et rusmiddel. Noe det heldigvis er relativt godt mulig å bli ved å lese rusmiddelforumet på freakforum.

Det er nettopp på grunn av slike innlegg jeg var usikker på om jeg skulle svare her. Jeg er uansett ikke aktiv i rusmiddelforumet. Jeg håper du også tar til deg det at jeg mener det du skriver også er viktig når vi først har et medie som freakforum på nett.

Mulig innlegget mitt var hakket mer krasst enn det trengte å være siden det er et resultat av at jeg har lagt merke til dine tråder både på en negativ og positiv måte. Jeg håper også at du fortsetter å skriv slik du gjør siden jeg mener du har mye å bidra med. Innlegget du linker til er et eksempel på en post jeg tidligere har lagt merke til på en positiv måte. Jeg beklager herved om du føler deg støtt av noe jeg skrev. Du er en god ressurs for forumet, selv om jeg ikke alltid er enig i det du skriver.

Jeg føler meg ikke støtt. Jeg vet med meg selv hvorfor jeg kaster bort så mye tid på nFF, og det er ikke fordi jeg lærer så utrolig mye av å sitte her. Årsaken er ene og alene at jeg vet hvor viktig det er å dele de kunnskapene og erfaringene man sitter på, og så lenge jeg gidder og har tid så kommer jeg til å fortsett med det.

Men du behøver ikke å beklage noen ting. Din ærlige mening setter jeg pris på, selv om jeg oppfatter deler av den som kritikk. Jeg tar også til meg alt det andre du skriver. Det er jo utvilsomt en innebygget kulturkrasj her på forumet, og jeg forventer ikke at alle skal være like begeistret over min tilstedeværelse i enhver situasjon =)

Har selv vært borte i samme situasjon.
Kanskje må du, jeg og sikkert mange andre være flinkere til å vite til hvem og når vi skal dele vår informasjon om rusmidler.

I denne anledningen står jeg kansje mer på den siden din venn står på.
Har selv prøvd litt cannabis. Men gjør det ikke lenger på grunn av jobben.

I mitt tilfelle har jeg en kompis som driver på med litt forskjellige stoffer. Han har mistet mange av sine gamle venner på grunn av dette.
Når jeg fant ut at kompisen min hadde begynt med andre ting enn hasj så tok jeg ikke å blokket han på msn eller noe sånt.
Jeg sa bare rett ut at så lenge han holdt meg utenfor så skulle ikke jeg vær moraliserende.
Han er jo tross alt enn av mine bestevenner. Syns det blir for dumt å gi faen i han bare pga forskjellige interesser.

Har heldigvis aldri vært i den situasjonen som trådstarter er i, men blokkere deg på msn og ikke ville snakke med deg er etter min mening barnslig oppførsel. Slik jeg ser det; gode venner snakker og diskuterer forskjellige meninger med ønske om å forklare/forstå dems andre synspunkter bedre. Hvis din venn har så sterke meninger mot alternative rusmidler så er det såklart en dialog som må til. Jeg regner med at du som meg har lest mye om psykedelia og diverse rusmidler før du inntok LSD. Hvis du har gjort det, burde du sitte inne med en god del kunnskap som din venn helt sikkert ikke er i besittelse av og da er det din oppgave som en god venn å opplyse og berolige ham.

Det å bryte kontakt uten noen som helst form for kommunikasjon er et tegn på en dårlig venn. En VENN ville ha snakket med deg og forklart deg tydelig sitt standpunkt og gitt deg en sjanse til forklare hvorfor du tok steget til å innta psykedelia. Han burde i det minste være interessert.

Desto mer jeg leser om rusmidler blir jeg bare sikrere og sikrere på hva jeg driver med samt at jeg har kommet til den forståelse at hva jeg gjør er rett for meg.

Ikke at det skader å slutte med rusmidler heller da..

Selvfølgelig skader det deg ikke å slutte med det, på lik linje med at det heller ikke skader deg å slutte med fotball eller ishockey.

Jeg syntes du har tatt et riktig valg, som så mange andre her.

Jeg har også lyst til å dele mitt synspunkt på noe som virker som en akseptert sannhet blant enkelte rusbrukere (eller hva de nå velger å kalle seg): Mange mener at så lenge man har et "nøkternt" og "konstruktivt" forhold til å utforske forskjellige stoffer, og klarer å ikke "la det gå ut over" andre, så er det greit. ( mye gåsetegn her )

I min mening er det visse faktorer som man ikke har kontroll over, og som man aldri kan få kontroll over. Eksempel: En bekjent som jeg har hatt mye til felles med og som potensielt kunne vært en god venn tok en overdose på et stoff han/hun trodde var et annet. Dette ledet til en nær døden opplevelse, som påvirket ikke bare vedkommende, men også mange andre venner og bekjente. Om han/hun hadde dødd, hadde det holdt relativt kort med argumentet "Det er bare ens egen business om man velger å prøve bevissthetsutforskende verktøy eller ei".

Dette var en person som jeg og flere andre regnet for å ha et veldig informert og nøkternt forhold til rusmidler, og jeg tror den dag i dag at det er et uhell som kunne hendt "den beste".

Et annet eksempel, som jeg ikke har opplevd, men som jeg regner som ikke alt for urealistisk, er om politiet eller noen andre innenfor miljøet vil ha noe å gjøre med en slik person, og du er en god venn. Da er du en potensiell "ressurs" for dem, og kan bli innblandet i en sak du helst ikke vil ha noe med å gjøre. Så uansett om man vil det eller ei vil rusbruk påvirke andre enn deg selv.

På grunn av dette har jeg dessverre måttet velge å ta større avstand til noen mennesker jeg ellers helst kunne vært gode venner med.

Hvis han/hun trodde det var et annet stoff, har han/hun mest sannsynlig ikke gjort nok research rundt stoffet han/hun opprinnelig trodde det var. Ergo det er hans/hennes egen feil at det nesten gikk galt......

Fallskjerm blir for usaklig. Jeg kunne gått med på om du hadde sammenliknet med en som hadde pistoler ulovlig, og valgte å dra ut i skogen og skyte med dem i ny og ne. Eller en som driver med ulovlig gateracing på motorsykkel eller i bil. I så fall - ja.



Innlegget ditt får litt for mye propagandafeeling over seg til at jeg føler jeg klarer å diskutere noe særlig konstruktivt rundt det, så jeg tenker jeg dropper ut av diskusjonen og lar det være med min anekdote, med mindre jeg får noen innspill som virker litt mer åpne for mitt syn, så det ikke føles som at jeg deler meningene mine med en vegg.

Nåja. Mentalmelt er veldig tydelig positiv til rusmidler, men han fremstiller synspunktene sine på et veldig nøytralt vis - han sier akkurat det han mener, men tar høyde for at andre er uenige. Å si at innleggene er propaganda (eller i det hele tatt minner om det) føler jeg blir feil, siden han helt klart er åpen for at rusmiddelbruk kan være skadelig.
Jeg tror alle kan være enige i at situasjonen til OP er trist, og med poster som Mentalmelt sine kan tidligere uopplyste mennesker bli mer klare over hva bruk av psykedelika innebærer. Med OPs bruk av psykedelika burde en sånn situasjon aldri oppstått (så vidt jeg forsto hadde han brukt LSD èn gang, og det hadde til og med gått bra).
Hvis Mentalmelts poster kan føre til at avholdsmennesker har et litt åpnere syn på andre menneskers rusbruk synes jeg det er flott. Som mange allerede har poengtert; en persons rusbruk bør ikke gå ut over andre, samtidig som en persons mangel på rusbruk ikke bør gå ut over noen.

Som Mentalmelt sier blir det litt for dumt å melde seg inn i en diskusjon på et diskusjonsforum, for så å melde seg ut med en gang noen er uenige. Hvis du ikke er enig kan du vel forklare hvorfor?

Mentalmelt: Ikke meningen å legge ord i munnen på deg, dette er bare min tolkning av postene dine.

Hei ChrisThePsyko

Ja gratulerer med ditt valg, du gjør helt sikkert rett osv osv..
Først av alt ikke misforstå meg, hvis du ønsker leve et liv uten ulovlige rusmidler så skal du gjøre det, men gjør det av de rette grunnene. Det at dine venner kutter deg ut pga av et valg du har gjort er ikke det, det valget skal du ta selv, mener nå hvertfall jeg.

Jeg må si at jeg ble ganske så provosert av posten din, nettopp pga det du skriver om venner som vender deg ryggen pga et valg du gjorde. Det er så mange fordommer i samfunnet generelt, og spesielt mot rusmidler, at jeg syntes rett og slett det ikke er akseptabelt.

Jeg har vært der selv, og det er sikkert mange med meg, som har fått føle fordommene til det jeg opfatter som uvitende og trangsynte mennesker (Tilgi meg denne generalisering). Jeg fortalte både om mitt syn på rusmidler og mitt bruk av rusmidler til familie og venner. Jeg TRODDE at både min familie og mine venner var relativt liberale, jeg skjønte jo at det nok kom til å bli litt styr, men at de skulle reagere som de gjorde hadde jeg ikke i min villeste fantasi forestilt meg. Det ble ramaskrik og nærmest snakk om psykolog og det som verre er. Jeg trodde knapt nok det jeg hørte, og det utøste en dyp konflikt som er der enda, men det var ikke snakk om at jeg kom til å forandre min mening for dems skyld. De kan være så uenig med meg de bare vil, og det respekterer jeg, men jeg kan ikke respektere at de krever at jeg forandrer mitt syn og mine valg, der er det nulltoleranse fra min side, hvis de ikke kan respektere meg for det så har vi ingen kontakt og sånn er det.

Det var det jeg ville si, håper ikke jeg spora for mye av, men jeg følte at jeg hadde opplevd noe lignende av det du har gjort og ville bare dele det. Jeg vil bare understreke at det er bra at du har valgt å ikke bruke rusmidler, og at jeg på ingen måte anbefaler eller oppforder til bruk av rusmidler. Jeg syntes ganske enkelt at det er et valg folk får ta selv, og andre mennesker har egentilg ikke noe som helst med det å gjøre.

Før en blir altfor provosert, er det viktig å skille litt på hvor langt i bruksmønsteret en person har kommet før det endelige synspunktet skal tre frem. For eksempel vil en som misbruker stoff daglig være av samme oppfatning som deg, men ha et større behov for utenforstående bidrag til å komme seg ut av en mulig negativ bruksmønster. Dessverre er det mange som er av den oppfatning at ved å stenge vedkommende ute, vil disse kanskje forstå alvoret i uvettig bruk. Disse er som regel ikke klar over at deres måte å reagere på, kan bidra til at bruksmønsteret forverrer seg.

Likevel er det ingen grunn for brukeren å ikke akseptere at det vekker bekymring blant foreldre og venner, siden disse naturlig nok har en generell oppfatning av stoff. Med dette i tankene, er det voksent å forstå den sterke reaksjonen, mer enn å la seg provosere av slikt! Det som tiden ofte viser, er at de som klarer å forholde seg til et normalt liv og et moderat bruk, har som regel vunnet aksept innad i familie og blant venner.

Jeg vil påstå det at å la seg provosere er en like stor overreaksjon, med tanke på at en bør være klar over hvilket risiko man tar ved å bruke stoff, som det er å støte ut en venn etter en gangs erfaring med et tilsynelatende ufarlig men uforutsigbart rusmiddel. En må være klar over at det er forbundet en viss risiko inne i bildet, som er grunnen til reaksjonene man møter fra familie og venner! Det oppstår ikke bare av seg selv, og som jeg nevnte tidligere, vil tiden vise seg om du vinner den generelle aksepten på bakgrunn av ditt bruksmønster.

Ja, det er en overreaksjon en møter som følge av sitt rusmisbruk eller -bruk fra ulike hold, men dette kan forandre seg til en forståelig reaksjon hvis det med tiden skulle vise seg at bruksmønsteret tar en alvorlig vending, du får en fysisk eller psykisk skade som følge av stoff, noen i ditt nærmiljø blir innblandet eller offer som følge av stoffmisbruk eller omstendigheter rundt stoff og andre negative erfaringer som alltid er en viss risiko forbundet med stoff - og som er det første dine nærmeste eller pårørende bekymrer seg for når de oppdager stoffbruk på en eller annen måte.

Så det er i bunn og grunn brukeren selv som avgjør hvilket følger han setter seg ut for, og der må overreaksjon føres opp på risiko-listen. Ellers har man, etter min mening, ikke reflektert grundig nok på hvilket risiko som er forbundet med stoff!

Derfor er det liten vits i å la seg provosere, men heller bruke tiden fremover til å vinne den aksepten som skal til for at en stoffbruker, uansett stoff-relasjon, skal fortjene fra sitt nærmiljø på bakgrunn av generell oppfatning vedrørende stoff i samfunnet. Med andre ord ligger bevisbyrden på deg, ikke omvendt. Første skritt til å vinne aksept, er å ikke la seg provosere av slike reaksjoner, men finne en løsning eller kompromiss. Om det er moderasjon, holde det skjult, finne andre venner med mer liberal holdning eller å slutte helt vil være avhengig av den situasjonen en selv befinner seg i og omstendighetene rundt. Å la seg provosere hjelper ihvertfall ikke på situasjonen, det medfører som du selv erfarer - en dyp konflikt.

Jeg råder deg til å finne en annen løsning. Dette har du i bunn og grunn valgt selv, og burde ha visst før du begynte med stoff! Hvis ikke, er jeg usikker på om du var voksen nok til å prøve stoff i utgangspunktet. Jeg snakker av erfaring, så det må legges til grunn for denne refleksjonen - ikke som noe udiskutabelt, så har jeg opplyst om det!

Vennen din er det som er feil med dagens samfunn. Denne ekstreme stigmaen og utfrysningen som ofte kommer med rusmidler, som driver folk lengre mot stupet enn de fleste stoffer er i stand til å gjøre.

Grunnen til at mange taler for legalisering er nøyaktig for å få bort denne stigmaen som kommer med "ulovlig farlig narkotika", ikke for å få varedeklarasjon eller å gjøre det enklere å få tak i varer. Om en legalisering vil føre til dette vil vel bare tiden vise. Forhåpentligvis.

Har forresten forståelse for valget ditt. Har vært i noe ála din situasjon før, dog ikke med nære venner.

Hadde det skjedd med meg så hadde jeg nokk blitt både sint og skuffet over vennen som regarete slik. Beklager men han høres ikke ut som en bra person som reagerer slikt. Mange av oss kjenner folk som har død p.g.a. narkotika relaterte komplikasjoner, men vi har forståelse for at alle tilfeller er forskjellige. Jeg synes personlig at det er best å være relativt ærlig om det. At du velger å ha et rusfritt liv er både fornuftigt og modent, men ikke pga at du føler deg presset av dine omgivelser, venner etc. Det virker som det er du som har moralsk rett til å blokere han på msn!

Gode venner er definitivt mer verdt enn psykadelika, men så kommer jo spørsmålet om man kan definere en som ikke vil snakke med en lenger pga. fordommer som en god venn.

Selv du har gjort riktig valg her (i følge min mening) burde kameraten din definitivt gitt deg en sjanse å fortelle og forklare ham litt om din nye "hobby" før han lot fordommer ta overhånd. LSD er vel å regne som et svært trygt rusmiddel med tanke på overdose og lignende, med bare 2 registrerte dødsfall i følge Erowid.
http://www.erowid.org/ask/ask.php?ID=220

I hovedsak ligger vel potensielle faremomenter ved LSD bruk på det psykiske plan. (kan ikke skryte på meg å være noen ekspert på dette, så correct me if I'm wrong)

Personlig har jeg vært/er i en lignende situasjon der flesparten av mine nærmeste omgivelser ikke vet om mine reiser innen psykadelikaen. Kun et fåtall gode venner som har kunnskaper om det ;-)

Uansett, lykke til videre! =)

Vet jo ikke noe om hvordan type venn dette var og hvor mye de hadde snakket om dette på forhånd, og hva slags toff den andre personen tok.
men at vennen hans blokket han på msn synes jeg var dumt ja, men en forståelig rekasjon, i hvertfall en stund, når det dukker opp noe ukjent og skremmende så er det jo i menneskets natur og trekek seg unna, og det ser det også ut som vennen din har gjort, gi han tid og han kommer nok til å snakke emd deg, om dette er en ekte venn, om ikke så ser du jo hvor du har han hen.




Og til den jeg quoter: >Det å snakke om morlask rett her synes jeg bare blir for dumt, trådstarter har tross alt tatt ett ulovlig stoff, som vennen har antakelig både lite kunnskap om og forbinder med vonde minner, og i en sorg pg frustrasjosnprosess så ser jeg det også fra hans synspunkt som valgte å blokkere.

Syns dette blir veldig selvmotsigende da enhver har sine egne oppfatninger om hva som er ute å kjøre, og kanskje også vennen hans da føles at de ikke har noe felles lenger?

Så hvis du føler at kompisen din har gjort en uansvarlig ting så har dere plutselig ikke noe til felles lengre?
Give me a break..

Det er ikke som om han daglig og rutinemessig puttet heroin i frokostblandingen sin. Han prøvde LSD én gang, og hvis kompisen hans synes det er så forferdelig langt ute å kjøre basert på det lille han vet om LSD, så får han for pokker ta ansvar og snakke med vennen sin på en ordentlig måte slik som venner skal og bør.

Ser nå at måten jeg formulerte meg på var dårlig.
Det jeg mente å si var at siden stoff fortsatt er stigmatisert, og da især LSD og andre psykedelika så er det da på en måte lettere å ikke ønske å ha noe med en annen person å gjøre.
Det er jo selvfølgelig galt, men det må jo også sees fra den andres synspunkt. ja greit nok, han har vært en elendig venn, sneversynt og handlet overilt, men vi vet jo heller ikke i dag om han har tatt opp igjen kontakten med sin engangsLSD spisende venn.

OT: humra forresten godt for meg selv av den med heroin i frokostblandinga.

Det vitner jo faktisk om at venn til trådstarter er særdeles uvitende om hva rusmidler er. Godt mulig han putter psykedelika inn i samme bås som heroin og skyte speed - noe som etter min mening er fullstendig tullete.

EN tur på LSD kan etter min mening gi innsikt og stimulere til å leve et renere og bedre liv.

Etter min mening er det tydelig at trådstarters venn har alle pigger ute - og ikke har peiling på hva han snakker om. Synes det virker rart at man ikke kan kommunisere med noen en kaller ens venn - men at trådstarter er blitt dømt nord og ned fra en som etter all sannsynlighet ikke har peiling på hva han snakker om.

At trådstarter nå ønsker å leve et rusfritt liv uten hverken alkohol eller andre typer stimuli er noe jeg har respekt for. Det er ikke et MUST å innta psykedelika eller andre rusmidler (selv om jeg faktisk mener at hvis man aldri har prøvd psykedelika så har man gått glipp av noe som kan vise seg svært fruktbart her i livet). Men at han gjør det grunnet et "venn" som ikke evner å lytte eller kommunisere på en fornuftig måte synes jeg høres rart ut. Jeg synes dette vitner om at trådstarters venn har lite respekt og egentlig vitner reaksjonsmønsteret hans om noe som jeg ikke ville kalt "venn" i det hele tatt.

Syns det var utrolig bra skrevet ! Vil gjerne tilføye at ethvert individ må ta sitt eget valg, og om man lykkes med et dobbelt-liv må du bare selv avgjøre om det er et riktig valg eller ikke. Vil jo helsemessig anbefale alle å gjøre som Psyko-chris i bunn og grunn, men alt får være opp til enhver.

Mennesker og følelser... det er ikke spesielt rasjonelt, og idét man kommer opp i en situasjon som skaper ubehag og redsel så er det en del som reagerer med å trekke seg unna. Én ting er å være en god venn, en annen ting er å sette seg selv i en situasjon hvor man (tror man) risikerer å få det helt grusomt selv. Ja, man burde skaffe seg informasjon, og ja, man burde selvfølgelig prate sammen, men når det eneste som dukker opp i hodet er bildet av de døde vennene dine, så er det antageligvis ikke så freagins lett å bare være en god venn. Å kalle noen fordomsfulle er litt lettere enn å opptre riktig i en situasjon som fremkaller utelukkende forferdelige minner.

Hvor lett det er for oss å kalle vedkommende fordommsfull er vel ikke så veldig relevant uansett. Det er jo generelt sett lett å skrive hva som helst på et anonymt forum.

Men det er ihvertfal lettere å handle nærmest instinktivt uten å reflektere noe rundt handlingene sine enn det er å beholde fokus og tenke rasjonelt før man handler, ingen tvil om det. Og det er heller ikke spesielt vanskelig å sette seg inn i vedkommendes enkle slutninger og tankerekker.

Det er imidlertid ikke noe mindre kritikkverdig fordi det går ann å sette seg inn i det, og fordi det er mer lettvint og mindre gjennomtenkt..