Jeg skjønner godt hva du mener, eneste jeg poengterte med pirkingen min var at det er betydelig forskjeller mellom syndrom og sykdom, til tross for mange likheter. Avhengighet representerer et begrep som tar sikte på et bredt spekter av symptomer, som ikke oppstår likt hos alle individer som beklageligvis faller under definisjonen avhengig.
Det viser seg i form av psykisk og fysisk avhengighet blant annet. Her er det mange likheter hva symptomer angår, men allikevel oppleves disse betydelig forskjellig fra person til person, avhengighetsform til avhengighetsform.
Et eksempel er en cannabisavhengig kontra metadonavhengig. Disse representerer henholdsvis psykisk og fysisk avhengige. Der begge opplever uregelmessig intens svetting fra tid til annen, er det helt klart en forskjell fra disse symptomene som skiller den psykiske fra den fysiske.
Hvorav den psykiske opplever disse symptomene som et intens ønske om å innta mer av stoffet cannabis, kan den fysiske bare ved en så liten kraftanstrengelse som en gåtur ned gata oppleve at skjorta hans blir klissblaut av den minimale anstrengelsen.
Hadde avhengighet vært en sykdom ville nødvendigvis begge ha de samme symptomene uavhengig av stofftype. Dette var bare et eksempel på symptomer som opptrer likt, men viser betydelige forskjeller - noe avhengighet faktisk er! Den opptrer likt hos individene, men viser betydelige forskjeller i opplevelse og erfaring!
Med andre ord kan du si at hadde dette vært en sykdom skulle alle hatt de samme symptomene, og de skulle opptredd likt. Avhengige kan ha forskjellige symptomer som hver for seg eller i grupper av symptomer, er nok til å omfatte individet som avhengig. Dette er kjennetegnet for et syndrom, forenklet forklart.
Videre vil jeg også konstantere at det er en sannhet med modifikasjoner hva uhelbredelig per din definisjon er, i den form at du viser til å "aldri kunne bruke noen form for rus". Modifikasjonene i denne sannheten kan igjen vises til medisinsk behandling av rusavhengige som for eksempel heroin-misbrukeren, i dette tilfelle en dobbeltdiagnose klient.
I og med at det fins en diagnose til i tillegg til rusavhengighet, så må klienten gjennomgå en forsvarlig behandling tilpasset individuelt, kall det gjerne en individuell plan, selvom ip er å forstås korrekt av en annen betydning. Den heroin-avhengige er ferdig med sin nedtrappingsprogram, har kommet tilbake til det rusfrie livet men har behov for medisinsk oppfølging av preperater som kan fremkalle rus, herav kan vi tenke oss benzodiazepiner.
Denne gruppen klienter vil i så fall, etter din definisjon som uhelbredelig, måtte tilbakefalle på grunn av at han inntar benzodiazepiner i en medisinsk behandling, eller oppfølging om du vil, hvilket ikke alltid er tilfelle. Vitenskapelig sett kan du si at så lenge det fins et tilfelle som motviser denne påstanden, kan ikke påstanden være korrekt.
Din påstand er at syndromet er uhelbredelig, hvilket er feil bruk av begrep, og din definisjon deretter er påvist ikke holdbar fakta, av den grunnen at skulle slik definisjon holde mål, ville det vært totalt uforsvarlig å behandle klienter med slike medikamenter. Siden det er opp til legens vurdering å avgjøre slike forhold, anser jeg det som en sannhet med modifikasjoner.
Det som derimot er sant, er at tilbakefallsprosenten til de som eventuelt rører rus igjen etter å ha blitt helbredet fra sin avhengighet, er stor. Dette er tilbakefall, noe som kan hende i nært sagt alle typer lidelser, sykdom og syndromer, der begrepet omhandler det faktum at du går tilbake til belastningen eller episoden som disse utgjør.
Men for at du skal få tilbakefall er du nødvendigvis blitt behandlet, gått igjennom en remisjon til fullstendig remisjon eller helbredet. Flere begrep som nært sagt forteller det samme.
Behandlet er, hvis vi bruker begrepet sykdom, blitt "reparert" og i den grad det lar seg mulig gjøre, tilbake til den friske tilstanden. Remisjon betyr at den er redusert i volum, eller at symptomene har avtatt, hvorav fullstendig remisjon viser til at sykdommen ikke lenger lar seg påvise hos vedkommende. Helbredet betyr at sykdommen ikke lenger lar seg påvise i den grad det kan vise til frisk hos vedkommende.
Avhengighet er påvist det faktum at den kan helbredes, og ikke ligger latent inne hos vedkommende som opplever dette syndromet, på det viset at en person godt kan innta en annen form for rus enn hva de slet med, uten at det fremkaller tilbakefall av symptomer. Eksempelvis er ex-cannabisbrukeren som tar seg en øl en gang iblant, ex-amfetaminbrukeren som røyker seg en sigg, eller ex-heroinbrukeren som medisineres jevnlig eller ved behov av preperater under benzodiazepin-gruppen.
Det er derimot et velkjent faktum at rører de som har gjennomgått en avhengighetsepisode rusmidler som omfatter deres problem, eller andre områder som omfatter deres tidligere problem, så er tilbakefall til nye episoder stort! Hvor lenge disse episodene varer er derimot avhengig av hvor lang tid det tar å behandle episodene til remisjon, fullstendig remisjon eller helbredet.
Hvis du hadde problemer med alkohol, vil hver gang etter at du er blitt helbredet og omgås nye runder med alkohol, inneha den risikoen at du får et tilbakefall av avhengighetssyndromet. Dette gjelder i samme grad f.eks, røykere og deres omfatning av sigaretter etter helbredet status, og spillavhengige med deres omgang av spillemaskiner der innsats er påkrevd, etter fullstendig remisjon.
Jeg skjønner godt hva du mener, og selvsagt er det slik at folk tilhørende et felleskap som na har slik syn på rusmidler, men det er allikevel deres egen forståelse og formulering av avhengighet som ligger til grunn for en slik uttalelse. Den deler nødvendigvis ikke andres forståelse av begrepet, og i følge kanskje den faglige vurderingen, noe jeg ikke bastant kan påstå, er det muligens feil formulert til tross for at innholdet er nært sagt riktig.
Begrepsdefinisjonen er pirking, helt klart - men formuleringsvalget er definitivt ifølge meg, ikke riktig. At tilstanden varer evig ut er helt feil, til tross for at fullstendig remisjon er påvist. Det er ikke sånn at sykdommen som du kaller det, ligger latent i deg så lenge du lever, med unntak av det gjeldende rusmidlet du i første omgang fikk problemer med. Det er ennå ikke påvist slike fakta som du presenterer, men det er gjennom erfaring påvist høy tilbakefallsprosent!
Alle er kapable til å bli avhengige hvis forholdene ligger til rette, det betyr ikke at vi alle er syke. De som har opplevd en avhengighet av diverse, vil selvsagt også være under tilbakefallsrisikoen uten å måtte påkalle seg en definisjon av å være inaktiv avhengig. Har aldri hørt det begrepet der før, og anser det som en definisjon tilpasset et na-felleskap. De som ikke lenger er avhengige er friske, det er min definisjon - og med frisk mener jeg at de ikke lenger lider under symptomer av syndromet. Da har de gjennomgått en fullstendig remisjon, som er tett nært helbredet.
Du lærer ikke å leve med avhengighet, du lærer å komme deg ut av avhengighetsyklusen. Skulle jeg lært meg å leve med avhengighet, ville jeg lært meg å ruse meg konstant, som i dette tilfellet rusavhengighet består av, og det er ikke poenget med et na-felleskap. Et na-felleskap sikter mot fullstendig remisjon hos deres tilhørere, og forhindre via deling av erfaringer et tilbakefall! Jeg har vært på na-møter jeg også, så jeg vet godt hva deres intensjoner er - og de er prisverdige.
Dessuten, med mindre boka er skrevet av deres egne tilhørerere, kan jeg ikke se hvordan det bryter anonymitetsprinsippet ved å dele tittelen på boka med oss andre. Men jeg respekterer selvsagt dette prinsippet, og lar være med å etterlyse det videre.