Hei

Jeg har lest en del om psykedelia, men aldri prøvd noe sterkere enn cannabis selv. Dette er på grunn av flere faktorer jeg ikke skal gå videre inn på , men en av dem er selvfølgelig muligheten for skade på psyken, eller en ubehagelig tur. Har gjennom diverse kilder kommet over informasjon som peker mot at det ikke fantes "badtrips" før vissheten om å oppnå slike ble presentert. Det jeg prøver å si er at før det ble presentert informasjon om dårlige opplevelser med psykedeliske rusmidler, hadde ingen mennesker badtrips.

Jeg vet at dette gjerne blir litt snevert. Har lest bøker om tidlig utforskning av feltet som resulterte i kraftig psykose, men må her presisere at dette må dreie seg om en person med "normal" psyke, uten anlegg for psykisk sykdom.

Hvis dette skulle vise seg å "stemme" (det kan jo ikke bevises"), forestiller jeg meg at det kan være noe å fortelle seg selv. At en eventuell dårlig tur er forårsaket av vissheten om den. På en måte kan det jeg presenterer kanskje beskrives som en form for placebo. Ville jeg kunne få en dårlig tur på syre, hvis det ble presentert som et ufarlig rusmiddel?

Har filosofert litt over dette på egenhånd, og egentlig ikke villet ha svaret, men nå kjenner jeg en person som kun blir presentert for de positive effektene av psilocybin. Først følte jeg meg pliktig til å fortelle om risikoen, men kom så fram til at det kanskje er bedre å la det gå sin gang. Jeg ville i hvert fall slappet mye mer av hvis jeg var overbevist om at jeg hadde inntatt noe ufarlig. Det blir et slags etisk dilemma.

Kan dessverre ikke presentere kilder på problemstillingen min, men har lest om fenomenet ved i hvert fall to anledninger. Er også klar over at jeg generaliserer de psykedeliske rusmidlene en smule, men slik får det altså bli. Håper på utfyllende og dokumenterte svar

Du kan nok få en badtrip uavhengig av om du vet om det eller ikke. For folk flest så vil en badtrip være at en føler et stort ubehag under trippen, enten om årsaken er fysiske ting i omgivelsene rundt deg eller at det er rent psykisk. Det blir vel noe av det samme å si at man ikke blir skremt, med mindre man vet om konseptet å bli skremt. Eller at du ikke blir sint med mindre du vet om hva det vil si å bli sint.

Det er en interessant tanke uansett. Hvis man vet om de eventuelle "negative" effektene til et gitt psykedelika, kan muligens det være en trigger i seg selv til å utløse en badtrip. Andre er av den oppfatning av at det ikke finnes badtrips, men at en bare får en "åpenbaring" om seg selv som kan være ubehagelig. De tar dermed trippen som et tegn på at en har noe som må bearbeides.

En badtrip forsakes etter hva jeg har forstått av ett negativt tankemønster. Dette tankemønsteret kan oppstå fordi du er redd det kan oppstå; som er det du snakker om. Du har et veldig bra poeng med det du skriver.

Nå har jeg aldri testet noe psykadelika men tenker meg to forskjellige bad trips. En hvor du føler deg generelt dårlig, en ubehaglig tur. Men, en tur hvor angsten stikker fram pga ''faren'' ved stoffet og evt tanken på å ikke komme seg ut av turen er noe du hadde sneket deg forbi om du var overbevist om at dette var helt ufarlig.

Har vært igjennom en del tripper opp til nå og etter min mening er "badtripen" en del av trippen selv, med mindre det blir dominerende gjennom hele trippen. Har aldri hatt en trip uten negative tankebaner eller fysiske/psykiske smerter, men er man godt forberedt er det som regel fascisinerende og skremmende samtidig og man kan ofte få mye ut av det i etterkant. Tar det helt over skifter jeg simpelthen setting/musikk/whatever, men husk det kan være mye å lære av badtrips, om deg selv, livet og egentlig alt...

Badtripen eller de negative tankebanene er tross alt ett resultat av noe din psyke blir eksponert for og kan meget mulig være verdt å legge merke til/notere seg. Det kan fort lære deg skremmende mye, spesielt når det kommer til nye perspektiver på livet, deg selv, venner, samfunnet, verden osv...

Balance is key I guess...

Jaha ja? vel, det tilsier jo at verdens første badtrip ikke kunne oppstå, fordi ingen hadde hørt om det før..

De fleste psykiske sykdommer gjør seg gjeldene før du fyller 10 år..jeg tror jeg leste at adhd feks blir fremtredene v 7 års alder.

Dette er det vanligste godt mulig noen har noe på lur som kan trigges frem

alle kan vell få psykiske problemer hvis du ser slik på det,om man bare gjør de "riktige"tingene med folk,men de han mener er nok de vanlige tilfellene som gjør seg gjeldene fra barndommen

Tror kommer først og fremst an på enkeltindividet og miljøet man oppholder seg i. Noen jeg kjenner har aldri opplevd en bad trip på syre, mens andre jeg kjenner har hatt "åpenbaringer" gjennom bad trips som har hjulpet dem senere i livet. Det er viktig å ikke trippe alene, og om man kommer inn på et negativt tankemønster bør man ha noen å snakke med.

Det umiddelbare bildet jeg får av å tenke rundt dette temaet er at jeg tror i det samfunnet vi lever i, er det større risiko for å oppleve en bad trip som du kaller det. Hvor tankemønstrene du har laget en dyp sti i, er vanskelig å bryte ut av, og kan oppleves veldig negativt. Veldig ofte ligger det en dype ubeviste grunner som maler det samme bilde hvor sjelen er en kraft, i deg selv, som du kansje har utelukket fra livet ditt fram til nå. Og da slår det deg som en slegge i hue, har jeg virkelig levd sånn som jeg har gjort? Den opplevelsen som river deg i håret, er på grunn av en uforberedt hendelse du ikke kan utelukke lengere. I bad trippens ånd er du pent nødt til å reflektere over fasedene, løgnene.. som spiller opp til dans. Her er det ingen vei tilbake. Kansje gjør det deg til et bedre menneske i ettertid også? Hvem vet?

Det er glorifisering av psykedeliske stoffer og andre rusmidler generelt som gjør temaet "bad trips" så overfladisk og gjør det til noe uproblematisk. En glorifisering er like ille som en som er helt imot. Særlig når det gjelder psykedeliske stoffer.

Om "bad trips" eller "en dårlig tur" er dårlig eller ikke kan også diskuteres. Alt er relativt. Men å ta en konklusjon basert på "positive" hendelser gir ett overfladisk bilde og vil ikke være en god løsning. Og ikke si noe i det hele tatt ville vært den dårligste. Særlig med psykedeliske stoffer. Å sende en person inn i en ny sinnstilstand uten noe som helst informasjon er ansvarsløst og forkastelig. Det er en rekke nye tankemønstre som dukker opp og mange spørsmål rundt de. Alle takler og tolker disse forskjellige.

Det er viktig å informere dem om hva som vil skje i forkant. At ting ikke vil være som de er til vanlig. At det kanskje er noe som ikke vil stemme helt, men en klarer ikke å sette ordet på det. At ting som skjer er normale ting, at du vil ikke dø, eller bli gæren og alt vil falle tilbake til sånn det var før. For dette er normale spørsmål noen stiller seg. En må være en god venn, åpne seg opp for de, la de stille spørsmål før og under turen, svare så godt du kan og være behjelpelig på det de lurer på. Kunnskapene man har bygget opp i forveien kan virke betryggende og hjelpe en videre på turen.

Dette mener jeg er viktig å si. Jeg husker godt min første gang på syre. Jeg hadde lest meg opp på ca 1 - 1.5 år. Men likevel kjenner en ikke til sinnstemningen før en sitter i klisteret. Ikke at det er en dårlig ting. Men jeg kom inn med så mange tanker og spørsmål, og de ble bare flere og flere når effekten kom. Hvis jeg hadde fått en forsikrelse på tingene over tror jeg at ting ville gått helt "perfekt". Ikke det at det gjorde det. Det var tider at jeg ble litt skremt og ikke viste hva jeg skulle gjøre, men det var også tider jeg ble livredd men likevel taklet det helt fint og brukte det veldig godt igjennom av turen. Hadde jeg bare blitt informert om også de "dårlige" aspektene i en tur kunne jeg brukt de på en annen måte, men jeg klandrer ingen. Uansett, så var det mange andre faktorer som bidro til utfallet (helheten var fantastisk!). Men det kan jeg ta i en triprapport en annen gang.

Konklusjonen er at en vil vite mest mulig før en starter, så en ikke setter seg fast. En ufullstendig tur er ikke godt. Det kan være doseringer, sinnstemning eller fysiske plager. Det er dermed godt å ha snakket om det i forveien, blitt opplyst om det og ha en støtteperson gjennom turen. De positive effektene personer du har snakket med forteller om kan godt være skremmende opplevelser, men som de har taklet på en helt annen måte og dermed fått noe bra ut av det. En opplyst person, er en forberedt person.