Alkoholisme. Hvor går grensen fra å drikke for shits & giggles til alkoholiker? Lurer egentlig på fordi jeg selv tror kanskje jeg begynner å bli det;

Har drukker 9-10 ut av de siste 13 kvelder. Jeg husker ikke engang nøyaktig hvor mange ganger det er. Jeg bor sammen med folk som drikker konstant. Vennene mine drikker mye. Dama mi drikker mye. Hele omgangskretsen min drikker endel. (Og så det er sagt så henger jeg med «normale» folk, ingen som er hva man normalt ville trodd var alkiser eller noe slikt.)

Ikveld kom jeg hjem fra jobb klokken 24. To av de jeg bor med drakk, jeg joina opp til naboen, fikk på litt Bacardiiii, ble med ut på byen og ble full. Kan ikke huske hvor lenge det er siden jeg var så lite full som ikveld, men er fortsatt full. Skal jeg bli drita nå om dagen må jeg drikke _minst_ en kasse. Gjerne mer. Egentlig alltid mer, med mindre jeg drikker kjapt.

Jeg er 20 år, og føler egentlig at jeg har det veldig mye mindre morsomt når jeg ikke drikker. Ikveld hadde jeg det strålende, dansa med en jente, nach og shit, men vil ikke at det skal være sånn resten av livet liksom. Altså at jeg må drikke for å ha det fett. Er keen på å chillen med dama og se film, men det blir liksom litt rart når vi ikke drikker. I det hele tatt er jeg ganske oppgitt, men vet heller ikke hva jeg skal gjøre...

AA neste..?

Er du nervøs, så drikk mindre. Om ikke, så - faen, mann, du er 20 - det finnes knapt en bedre tid å være deltidsalkoholiker. Tenk på russetiden, da drikker man 100% av dagene.

De første to månedene av studenttiden min var alle fulle hele tiden også. Til slutt går man lei (som du tydeligvis har gjort), og så er et bare å stramme opp litt.

Læx!

Joa, men det er verre når de to første måndene har blitt til det første halve året og 2-3 månder til..

Nattens post er uansett skrevet i fylla. Tror jeg sletter den.

Du kan vel alltids prøve å kutte ned på eget forbruk i første omgang, men om problemet blir større er det kanskje en ide å oppsøke hjelp. Du er vel ikke alkoholiker, men om du i det hele tatt stiller spørsmålstegn ved om du kommer til å bli det, så er vel det advarsel nok? AA har blitt så tabubelagt, drit i det, oppsøk de, eller annen hjelp for den saks skyld, om du i det hele tatt er i tvil. Du burde vel ærlig talt prate med vennene dine om dette også.

Flytter forøvrig denne til "rusmidler".

Jeg vil ikke si at du er alkoholiker nei. Kanskje på vei til å bli en?
Men mitt råd er uansett, som sagt før i denne tråden, å kutte ned endel på forbruket.

Prøv å holde drikkingen til helger og ferier.

Lykke til

Du har ihvertfall kommet langt på veien med å stille deg et spørsmål om du har et problem eller ikke. De fleste nekter å innrømme at de har et problem.

Det at du syntes det er mye mindre morsomt når du ikke drikker er et ganske urovekkende tegn. Tenk heller at livet ikke er lagd for å ha det morsomt hele tiden. Du bør heller prøve å nyte alkoholen, istedenfor å hive nedpå for å bli mest mulig full. Og som alle andre sier: prøv å kutt ned på intaket, så vil du selv se hvordan det er. Bare pass på at du ikke kommer full på jobb f.eks. for da har du et problem.

En fin måte å "finne ut av ting" ville vel å ta en hvit uke, hvis det er HELT jævlig så er det på tide å gjøre noe drastisk?

-Nisse

Man regnes vel ikke som alkoholiker før man ikke lenger har kontroll over konsumet, og alkoholen er "nødvendig" for å klare seg gjennom hverdagen.

Drikker du mye på dagtid da, eller er det kun på kveldstid?

Vet det er lett å drikke mye når det er mange rundt deg som drar deg med. Men ikke alle som kan stoppe i tide... Spørsmålet er da:

Hvis de ikke hadde vert der, du hadde vert alene en kveld, hadde du drukket likevel?

Drikke alene for å kose seg er ikke så ille.
Drikke alene fordi du ikke har noe anna å finne på er ille :/